Hvis Gud har en organisasjon, hva består den av?
1. Hvilken holdning inntar enkelte i dag til uttrykket «Guds organisasjon», og hvorfor?
I VÅR så intellektuelle tidsalder er det merkelig nok mange som har begynt å tvile på at Gud har en organisasjon. Noen nøler med eller frykter for å bruke uttrykket «Guds organisasjon» fordi de har lagt merke til at ordet «organisasjon» ikke forekommer i deres bibeloversettelse i forbindelse med Gud eller kanskje ikke forekommer i den i det hele tatt.
2. a) Kan det i betraktning av det som sies i Romerne 13: 1, 2, med rette hevdes at regjeringene i kristenheten utgjør Guds synlige organisasjon? b) Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til Jehovas vitner, som siden 1922 er blitt organisert med tanke på oppfyllelsen av Matteus 24: 14?
2 Ingen som er fornuftig, vil hevde at vår tids i høy grad organiserte regjeringer, kristenhetens regjeringer innbefattet, utgjør Guds organisasjon eller er en del av den. Ingen kan peke på at det forholder seg slik, ikke engang ved å anvende apostelen Paulus’ ord i Romerne 13: 1, 2: «Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning.» Samtidig har Jehovas vitner, spesielt siden året 1922, vært organisert på en effektiv måte med tanke på å oppfylle Jesu profeti i Matteus 24: 14: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Hvor plasserer dette dem så i forhold til Gud, hærskarenes Jehova? Utgjør de bare en menneskelaget organisasjon som Gud kan bruke, hvis han velger å gjøre det, eller utgjør de den synlige, jordiske delen av Guds organisasjon? La kjensgjerningene tale for seg selv!
3, 4. a) Hva kan sies om det budskap som er blitt forkynt av kristenheten i de forløpne århundrer, sammenlignet med det «evangelium» som er blitt forkynt av Jehovas vitner siden 1914? b) Hva er det som har gjort det mulig å utføre denne forkynnelsen under forfølgelse og motstand, og hva viser Åpenbaringen 14: 6, 7?
3 La enhver som er oppriktig, sammenligne den form for forkynnelse av evangeliet om Riket som er blitt utført av de religiøse systemer i kristenheten i alle de forløpne århundrer, med den form for forkynnelse som er blitt utført av Jehovas vitner etter at den første verdenskrig endte i 1918. Det er ikke den samme slags forkynnelse. Det Jehovas vitner forkynner, er virkelig et «evangelium» eller «godt budskap», et budskap om at Guds himmelske rike ble opprettet ved at Guds Sønn, Jesus Kristus, ble innsatt på tronen da folkeslagenes tid endte i 1914. (Luk. 21: 24) Det verdensomfattende vitnesbyrd angående dette som er blitt avlagt under hard motstand og forfølgelse verden over, kunne ikke ha blitt avlagt uten hjelp av Guds ånd, som overvinner alt. Det er verken menneskers eller Satan Djevelens ånd som står bak det. Det er blitt avlagt ved Guds hellige englers hjelp, slik det blir vist i Åpenbaringen 14: 6, 7:
4 «Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!’»
5. a) Hvilken organisator er det som bør fryktes nå i denne avgjørelsens tid? b) Hvilket møte i himmelen ble forstyrret av en fiende, som også er en organisator, ifølge Job, kapitlene 1 og 2?
5 Den som bør fryktes nå i denne tiden da hver enkelt må treffe en avgjørelse, er således Skaperen, universets store Organisator. I Jobs bok får vi noen glimt av hans himmelske familie av engler, himmelske sønner. Han som har organisert den verdslige tingenes ordning etter vannflommen på Noahs tid, Satan Djevelen, tilhørte en gang denne familien. I Job 1: 6, 7 blir han fremstilt som en som blander seg opp i familieanliggender, for vi leser der: «Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for [Jehova]; blant dem var også Satan. ’Hvor kommer du fra?’ spurte [Jehova]. ’Jeg har streifet omkring på jorden,’ svarte Satan.» I Job 2: 1, 2 blir et lignende bilde malt av et senere møte hvor Guds sønner i de usynlige himler var samlet.
6. a) Hva viser det at det ble holdt et slikt møte for «Guds sønner» i himmelen hvor Jehova Gud presiderte? b) Hvordan ble disse «Guds sønner» oppmuntret ved det eksempel Job satte?
6 Hva viser disse to møtene hvor Jehova Guds sønner var samlet, og hvordan ville det være passende å omtale dem som utgjør denne familiegruppen? Hvilket eller hvilke passende ord dukker opp i sinnet? Vi overlater til leseren å besvare disse spørsmålene. Disse sammenkomstene var formelle møter hvor Gud med rette presiderte. Det forhold at Satan hadde adgang til disse møtene, betyr ikke at han fortsatt ble betraktet som en av «Guds sønner» og fremdeles tilhørte Guds himmelske familie. Nettopp betegnelsen «Satan» viser at han ikke gjorde det, for dette navnet betyr «motstander». Han hadde derfor ingen god hensikt med å streife omkring på jorden som en ånd som var usynlig for menneskene. Han var imot enhver som forsøkte å bevare sin ulastelighet overfor Gud. Med Guds tillatelse gjorde han den rettferdige, gudfryktige mannen Job i landet Us til skyteskive for sine angrep. Men han mislyktes i sitt usle forsøk på å bringe Jehova Guds universelle overherredømme i vanry overfor menneskene på jorden og englene i himmelen. Jobs trofaste eksempel viste seg å være til stor oppmuntring for Jehovas himmelske familie av engler, åndelige sønner.
7. Hvilken familie fikk Adam og Eva ikke lenger tilhøre på grunn av sin ulydighet, og hvor mange skapninger fra åndeverdenen fikk i oppdrag å holde vakt ved hagen?
7 Satan trodde kanskje at han ville gå av med seieren, slik som han gjorde i forbindelse med det første menneske på jorden, Adam, Guds sønn. Mot slutten av den sjette skapelsesdag, da det ennå ikke fantes noe menneske på jorden, sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!» Gud brukte ikke her det personlige pronomenet «vi» i betydningen «jeg», som om han snakket til seg selv. Han snakket til minst én person som han ønsket å bringe inn i skapelsesakten. (1. Mos. 1: 26) Ingen som er fordomsfri, vil benekte at dette krevde samarbeid i himmelen. Dessverre gjorde de to første menneskene, Adam og Eva, felles sak med den åndepersonen som stod bak den synlige slangen og fikk den til å omtale Gud som en løgner. På grunn av sin ulydighet mot Gud fikk de ikke lenger lov til å tilhøre Guds universelle familie av barn, og de ble jaget ut av Edens hage. «Og øst for hagen satte han [Gud] kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre» inne i hagen. (1. Mos. 3: 24) Det var i hvert fall to kjeruber. Disse kjerubene tilhørte Guds himmelske familie, og de hadde fått myndighet til å materialisere seg og vise seg for menneskene.
8. Hva viser dette, og hvordan blir dette ytterligere bekreftet av Job 38: 6, 7?
8 Det er således tydelig at det allerede på dette tidlige tidspunkt i menneskenes historie fantes andre som tilhørte Guds himmelske familie. Da Jehova Gud stilte noen spørsmål i forbindelse med jordens grunnleggelse, sa han derfor: «Hvor ble dens sokler senket ned, og hvem la ned dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» — Job 38: 6, 7.
9. Hvilke himmelske skapninger blir nevnt i Salmene, i Jesaja 6: 2 og i Daniels profeti?
9 Salme 80: 2 og 99: 1 sier at Jehova «troner over kjerubene». Dette uttrykket henspiller tydeligvis på den hellige paktkisten som stod i Det aller helligste i templet i Jerusalem. Oppå kisten var det nemlig to kjeruber av gull med vingene utbredt mot hverandre, og rett over dem var Shekinahlyset, som representerte Jehova Guds nærvær i templet. I et mirakuløst syn av templets indre så profeten Jesaja Jehova, som satt på tronen og ble tjent av åndeskapninger som blir kalt serafer. (Jesaja, kapittel 6) I tillegg til kjerubene og serafene finnes det de vanlige englene, som blant annet blir omtalt i den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen. Vi må heller ikke overse eller glemme den åndeskapningen som blir kalt Mikael. Han blir omtalt som «en av de fremste høvdingene» og «høvding over dere», det vil si over Daniels folk. (Dan. 10: 13, 20; 12: 1) Judas 9 omtaler ham derfor som «overengelen Mikael».
10. Hvorfor ville det være nødvendig å opprettholde orden ved det rettsmøtet som blir beskrevet i Daniel 7: 1—10?
10 I beskrivelsen av et spesielt syn som profeten Daniel fikk av den himmelske herlighet, sier han: «Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen [tusen ganger tusen, EN] tjente ham, ti tusen, ja, titusener [ti tusen ganger ti tusen, EN] stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» (Dan. 7: 9, 10) Ved dette rettsmøtet i himmelen var det nødvendig at orden ble opprettholdt, spesielt i betraktning av at 10 000 x 10 000 tjente Dommeren.
11. Hva sier Salme 103: 19—21 i tråd med det foregående og hva blir Jehova gjentatte ganger kalt fra og med 1. Samuelsbok 1: 3?
11 I tråd med dette sies det i Salme 103: 19—21: «[Jehova] har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt. Lov [Jehova], dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. Lov [Jehova], alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør det han vil!» Det er derfor på sin plass at universets Overherre fra og med 1. Samuelsbok 1: 3 gjentatte ganger blir omtalt som «Allhærs Gud» eller «hærskarenes Jehova» (NW). — Jak. 5: 4.
12. Hva viser det forhold at det finnes skapninger med ulike titler eller betegnelser, ja, hærer blant Guds himmelske hærskarer?
12 Hvilken slutning kan vi så trekke av alle de foregående henvisningene til Bibelen? Hva viser det forhold at Guds himmelske hærskarer innbefatter en overengel, høvdinger, kjeruber, serafer, engler og hærer — skapninger som innehar ulike stillinger og samarbeider på en fullkommen, harmonisk måte, og som fullt ut underordner seg under den gamle av dager, Jehova Gud? Det viser at alle Guds himmelske hærskarer er organisert. Alle disse himmelske hærskarer utgjør Guds organisasjon. Ja, Gud har virkelig en organisasjon. Det hebraiske ordet for «organisasjon» er histadruthʹ og det greske orgánosis.
«KVINNEN» I HIMMELEN
13. a) Hvordan berørte Adams og Evas synd Guds organisasjon? b) Hvilke ord som slangen ikke kunne forstå, rettet Gud tilsynelatende til den?
13 Da Adam og Eva syndet mot Gud, berørte det hans universelle organisasjon, som de utgjorde den jordiske, synlige delen av. De opphørte å være medlemmer av den familie som han, Skaperen, er den himmelske Far til. De gjorde felles sak med den åndeskapningen som stod bak den løgnaktige slangen. Den bokstavelige slangen kunne ikke forstå hva Gud mente da han tilsynelatende sa til den: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» — 1. Mos. 3: 14, 15.
14. Hvorfor kan ikke Guds ord til slangen anvendes bokstavelig, og hva slags slange og kvinne må det være tale om?
14 Hva ville disse ordene bety hvis vi skulle ta dem bokstavelig? At det skulle eksistere et dødelig hat mellom den bokstavelige slangen og den bokstavelige kvinnen. Det ville også bety at det skulle komme til å herske et uforsonlig fiendskap mellom Evas ætt eller avkom og slangens avkom, og at denne slangen ville leve til Eva fikk avkom. Videre ville denne «ætt» bli hogd i den bokstavelige hælen av slangen, og den sårede ’ætten’ ville i sin tur knuse slangens hode, tydeligvis ved å slå den i hjel. Men hvilken trøst eller hvilke velsignelser vil det bringe hele menneskeheten? Det er tydelig at det ikke er fornuftig å tro at denne profetien skal forstås bokstavelig. En slik bokstavelig forklaring fører til så mange vanskeligheter at enhver likevektig person som studerer Bibelen, må innrømme at Guds ord i 1. Mosebok 3: 14, 15 må ha en symbolsk betydning. Slangen som stilte Eva det besnærende spørsmålet, må derfor symbolisere noe større, og «kvinnen» som er nevnt i denne forbindelse, må være en symbolsk kvinne.
15. Hvorfor behøver vi ikke å gjette oss til hvem den symbolske slange er, og hvor gammel må den nå være i betraktning av at den blir omtalt som den «opprinnelige slange»?
15 Behøver vi så å gjette oss til hvem den symbolske slangen er? Nei! Bibelen forklarer det selv for oss. I Åpenbaringen 12: 9 omtaler den denne mystiske slangen som «den store drake», «den gamle [opprinnelige, NW] slange, han som kalles djevelen og Satan». Han var opprinnelig den symbolske slange, og i år 96 e. Kr., omkring den tiden da apostelen Johannes skrev Åpenbaringsboken, var Satan Djevelen som den symbolske slange over 4100 år gammel. Nå, da synet i Åpenbaringen er i ferd med å gå i oppfyllelse, er denne «gamle slange» eller «opprinnelige slange» (NW) omkring 6000 år gammel, noe som betyr at den har levd lenger enn noen bokstavelig slange noensinne har levd. Johannes 8: 44 sier at «han er en løgner og løgnens far».
16. a) Hvem blir i Åpenbaringen, kapittel 12, fremstilt som fiender av hverandre, men hva blir likevel født? b) Hvor og hvorfor må den symbolske mor bli beskyttet mens hun får åndelig næring?
16 Ettersom Eva, som Satan Djevelen løy for ved å bruke slangen, ikke var den «kvinnen» som blir omtalt i 1. Mosebok 3: 15, kan vi spørre hvem denne kvinnen så er. Igjen hjelper Åpenbaringsboken oss til å få en rett forståelse. Kapittel 12 beskriver en konfrontasjon mellom Satan Djevelen og en «kvinne» som fra hodet til føttene er kledd i lyset fra solen, månen og 12 stjerner. Sunn fornuft sier oss at dette må være en symbolsk kvinne i himmelen, for ingen av englene blir omtalt som kvinner. Hun er fruktsommelig, og lik en forsluken drake venter Satan Djevelen på å sluke barnet når hun har født det. Men den himmelske Far til dette avkommet følger nøye med i det som skjer, og hindrer Satan i å gjøre barnet noe. Da barnet, som er et guttebarn, er blitt født, blir det derfor «rykket opp til Gud, til hans trone», slik at det derfra kan «styre alle folkeslag med jernstav». (Åp. 12: 1—5) Denne kongelige fødsel gjør ikke slutt på fiendskapet mellom Satan og denne symbolske kvinnen, for hun må få åndelig næring og bli beskyttet av Gud mot Satan. En krig i himmelen følger nå.
17. Fikk den «opprinnelige slange» sitt hode knust som følge av krigen i himmelen, og hvordan berørte utfallet av denne krigen menneskene på jorden og havet?
17 Overengelen Mikael leder styrkene til «Allhærs Gud» eller «hærskarenes Jehova». Med disse himmelske hærstyrkene kjemper Mikael til støtte for ’kvinnens’ nyfødte barn, som er innsatt på tronen. Satan, den «opprinnelige slange», skal snart få sitt hode knust, og han og hans demoner eller onde engler lider nederlag. De blir kastet ut av himmelen og ned til jorden. Men Satan får ikke dermed hodet knust, for han er fremdeles i høyeste grad levende. Det er derfor ikke noe å undres over at det lyder en røst fra himmelen som sier: «Ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åp. 12: 7—12.
18. Hva betydde den seier Mikael og hans hærstyrker vant for ’vår Guds rike’, og hvem kunne derfor glede seg?
18 Ettersom overengelen Mikael og de engler som er sammen med ham, vinner seier og det kongelige «barnet» ikke blir fjernet fra sin himmelske trone ved Guds side, er det på sin plass at denne kunngjøringen lyder fra himmelen: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. . . . Derfor skal dere juble, himler!»
19. Hvem er den «kvinnen» som er mor til ’guttebarnet’, et bilde på? Begrunn svaret.
19 Det er tydelig at ’guttebarnet’ som blir nevnt i Åpenbaringen 12: 5, er symbolsk. Alt som blir sagt i forbindelse med det, viser at det er et bilde, ikke på en enkelt person, men på Guds rike med Guds Sønn, Jesus Kristus, som konge. Det er Sønnen som har fått myndighet til å styre alle folkeslag med jernstav, til å knuse dem i den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. (Åp. 16: 14—16) Akkurat som «barnet» ikke er en enkelt person, er heller ikke dets mor, «kvinnen» i himmelen, en enkelt person. Ettersom denne symbolske kvinnen ble fruktsommelig ved Gud, sin ektemann, må hun være et bilde på Guds åndelige organisasjon. Denne organisasjonen skaffer til veie det himmelske rikes medlemmer, ikke bare den herliggjorte Jesus Kristus, som her blir fremstilt som overengelen Mikael, men også hans åndelige ’brødre’, som også er Guds åndelige organisasjons ’brødre’. — Åp. 12: 10, 11.
20. Hvordan viser Åpenbaringen 12: 17 at det fremdeles finnes noen av Guds åndelige organisasjons ’brødre’ på jorden?
20 Det finnes fremdeles en levning av disse åndelige ’brødre’ på vår ulykkelige jord. Åpenbaringen 12: 17 sier derfor: «Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.» Som en del av Guds ’kvinnes’ ætt har de håp om å bli delaktige i Riket.