«Vær ikke bekymret for noe»
«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» — Fil. 4: 6, NW.
1. Av hvilke bibelske grunner kan vi si at Jehova er «fredens Gud»?
JEHOVA er «fredens Gud». (Fil. 4: 9) Han er ikke plaget av bekymring, uro eller frykt. Ikke noe — ikke engang de ondes skammelige gjerninger — kan berøve Gud sinnsroen eller få ham til å miste likevekten. Det er alltid fullkommen likevekt mellom hans egenskaper. Jehova handler for eksempel i kjærlighet og «lar sin sol gå opp over onde og gode». (Matt. 5: 44, 45; 1. Joh. 4: 8) Han viker aldri av fra sin rettferdighet. (1. Mos. 18: 25) Guds uforlignelige visdom setter ham i stand til å ’se enden fra begynnelsen’ og til å mestre enhver situasjon. Hans grenseløse makt, som aldri blir utøvd på en uansvarlig måte, gjør også at hans rettferdige vilje alltid blir fullført. — Job 12: 13; Jes. 40: 26; 46: 9, 10, EN.
2. Hvordan bør Jehova betraktes av sine tilbedere?
2 Hvordan bør denne uforlignelige «fredens Gud» betraktes av dem som utgjør hans universelle familie av tilbedere? (Jevnfør Efeserne 3: 14, 15, NW.) De som priser Jehova, har all grunn til å bevare roen, i betraktning av at deres himmelske Far er på høyde med enhver situasjon. De kan føle virkelig trygghet i sitt forhold til ham.
Helt uten bekymringer?
3. Hvorfor er det ikke overraskende at Jehovas tjenere til en viss grad har bekymringer?
3 Det betyr naturligvis ikke at de som «elsker [Jehova]», er helt uten bekymringer. (Sal. 97: 10) De har arvet ufullkomne tilbøyeligheter fra Adam, og de må leve sammen med andre syndige etterkommere av det første menneske. (1. Kong. 8: 46; Rom. 5: 12) De har mange problemer i livet, og alle ufullkomne mennesker «lever kort og fylles av uro». (Job 14: 1; Sal. 90: 10) Det er derfor ikke overraskende at Jehovas tjenere også har visse bekymringer.
4. Hvilke skriftsteder viser hvorfor gudfryktige mennesker ikke kan være helt og holdent fri for bekymringer?
4 Guds tjenere kan for eksempel bli utsatt for et følelsesmessig press. Esaus hetittiske hustruer ble således «til hjertesorg» for hans gudfryktige foreldre, Isak og Rebekka. (1. Mos. 26: 34, 35) Sykdom er til en viss grad årsak til bekymring blant Guds tjenere i dag, noe det også må ha vært for slike trofaste kristne som Timoteus og Trofimus. (1. Tim. 5: 23; 2. Tim. 4: 20) I likhet med den «uskyldige Lot» er de som lovpriser Jehova i vår tid, bekymret på grunn av den umoralske handlemåte lovløse mennesker følger. (2. Pet. 2: 7) Til sine tider må hengivne tjenere for Jehova klare seg med lite, noe som naturligvis gir grunn til mer enn vanlig bekymring. (Fil. 4: 12) Og i likhet med apostelen Paulus er mange kristne menn i vår tid bekymret for sine medtroende. (2. Kor. 11: 28, NW) Når vi til dette legger alle de forskjellige problemer gudfryktige mennesker som enkeltpersoner kan ha, kan vi lett se at de ikke kan være helt uten bekymringer.
5. a) Hvilken spesiell hjelp har Jehovas folk når det gjelder å overvinne bekymringer? b) Hva står ordet «fred» for, slik det blir brukt i Bibelen?
5 Men Jehovas tjenere får guddommelig hjelp når de har bekymringer — en verdifull hjelp som den som mangler åndelighet, ikke får. (Jevnfør Judas 17—21.) Jehova er ikke bare «fredens Gud, men han er også «den Gud som gir fred». (Rom. 15: 33, NW) I Bibelen betyr «fred» mye mer enn at det ikke er strid. Det er et ord som står for ’velferd, lykke, velstand og alt som er godt’. (1. Mos. 41: 16, King James Version; Mark. 5: 34; Luk. 1: 79) Det sier seg selv at det å være i besittelse av en slik omfattende fred vil gjøre det lettere å overvinne eller å redusere livets bekymringer.
6. Hva må vi gjøre hvis vi ønsker å oppnå og bevare den gudgitte fred?
6 Men for å oppnå og bevare denne gudgitte fred må en person ha dyp kjærlighet til Jehova og hans Ord. Dette innbefatter å elske Gud, holde hans bud, tro på hans Sønns, Jesu Kristi, navn og vise kjærlighet mot andre. (1. Joh. 3: 19—24; 5: 2—4) For å kunne holde Guds bud må vi naturligvis ha kjennskap til dem. Dette krever at vi daglig studerer Bibelen. (Jos. 1: 8) Jo mer tid vi bruker til å studere Jehovas Ord, desto mer vil vi utvilsomt «lengte» etter det. Dette vil så gi oss større fred i hjerte og sinn. — 1. Pet. 2: 1—3.
En kjærlig Far som gjør storverk
7. Hvordan berører økt kunnskap fra Guds Ord vårt forhold til Gud, og hvordan kan en slik kunnskap befri oss for bekymringer?
7 Når vår kunnskap fra Guds Ord øker, vil det føre til at vi blir enda nærere knyttet til den Høyeste, forutsatt at vi legger en barnlig ydmykhet for dagen og har et oppriktig ønske om å tilegne oss «visdommen ovenfra». (Jak. 3: 17, 18) Vi vil bli slått av den kjensgjerning at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mos. 34: 6) Vi vil i høyere grad forstå at han er «god og tilgir gjerne». (Sal. 86: 5) Ettersom vi er ufullkomne og syndige, vil vi komme til å snuble på veien, men vi har denne forsikringen: «Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» (Sal. 103: 13, 14) Hvordan fjerner ikke dette bekymringer som ellers ville knuse oss, fra vårt hjerte og sinn! Og den foranstaltning med en gjenløsning som Jehova har truffet ved sin elskede Sønn «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv», er en kjærlighetsgjerning som er så stor at vi mennesker ikke kan fatte det! — Joh. 3: 16; 1. Tim. 2: 5, 6.
8, 9. a) Hvilke skriftsteder viser hvordan Jehova er en Gud som gjør «storverk»? b) Hvordan vil du på bakgrunn av det Gud har gjort tidligere, bevise at hans folk kan vente å få hans hjelp i forbindelse med livets bekymringer?
8 Vår himmelske Far er også en Gud som gjør «storverk». (Sal. 106: 1, 2; 145: 4, 11, 12) Da Moses bønnfalt Gud om hans gunst, kunne han si: «[Jehova] vår Gud, du har fra første stund latt din tjener se din storhet og din sterke hånd. Finnes det i himmelen og på jorden en gud som kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?» (5. Mos. 3: 23, 24) Moses kunne huske hvordan Jehova ved sin store makt hadde utfridd sitt folk fra trelldommen i Egypt og ledet dem tørrskodd gjennom Rødehavet. (2. Mos. 12: 29—42; 14: 5—31) Profeten hadde også sett Jehovas gjerninger da han lot israelittene vinne seier over amorittene og deres konger, Sihon og Og. Ettersom Jehova kjempet for israelittene, hadde Moses tillit til at Gud ville omstyrte andre fienders riker og gi sitt folk det lovte land. (5. Mos. 3: 1—22) Ja, og Gud gjorde nettopp det, for han er en Gud som holder sine løfter. (Jos. 23: 1—5) Hvordan bør så de som «elsker [Jehova]», føle det når de tenker over Guds pålitelighet og det han har gjort for å utfri sine tjenere? Har hans folk i vår tid grunn til å nære alvorlige bekymringer? Nei, på ingen måte, for Jehova er trofast, og han ’vet å utfri de gudfryktige av prøvelser’. — 2. Pet. 2: 5—9.
9 De gjerninger Gud gjør til gagn for dem som er fullt ut hengitt til ham, består naturligvis ikke bare i at han utfrir dem. Ikke desto mindre viser slike gjerninger at «Jehova [ikke vil] svikte sitt folk». (Sal. 94: 14, NW) Vi kan derfor ha tillit til at han vil hjelpe dem til å klare livets bekymringer.
’La deres anmodninger bli gjort kjent for Gud’
10. Hvordan kan vi ifølge apostelen Paulus’ ord i Filipperne 4: 6, 7 styrke vårt forhold til «fredens Gud»?
10 Regelmessig studium av Guds Ord vil føre til at en ærlig person kommer i et nærere forhold til Jehova. Det samme vil det å meditere over den himmelske Fars kjærlige handlemåte og de storverk han har gjort til gagn for dem som trofast tjener ham. Men det finnes også en annen måte å styrke båndene mellom oss og «fredens Gud» på. Den kristne apostelen Paulus understreket dette for sine medtroende da han kom med denne oppfordringen: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» Dette resulterer i en gudgitt ro som overgår menneskelig forstand. — Fil. 4: 6, 7, NW.
11. Hvilke bibelske eksempler kan du trekke fram for å bevise at Jehova er en Gud som «hører bønner»?
11 Lenge før Paulus skrev disse ordene, hadde Jehova vist seg å være en kjærlig, pålitelig Gud som «hører bønner». (Sal. 65: 3) Hans tilbedere kunne kaste sine forskjellige bekymringer på ham i tillit til at deres anmodninger ville bli hørt. La oss belyse dette med noen eksempler: Den bønn Abrahams tjener Elieser bad da han ble sendt av sted for å finne en hustru til sin herres sønn, Isak, ble besvart. (1. Mos. 15: 2; 24: 10—27, 62—67) Den ufruktbare Hanna ’bad lenge’ med tårer og fikk en sønn, Samuel, som hun i sin takknemlighet ’gav tilbake til Jehova for hele hans levetid’. (1. Sam. 1: 4—28) Den dødssyke kong Hiskia gråt høyt idet han bad til Jehova, og ble helbredet. (2. Kong. 20: 1—11) Nehemja fastet og bad i flere dager, og i et kritisk øyeblikk bad han en stille bønn til «himmelens Gud», og det gledebringende resultatet var at han fikk kongens tillatelse til å gjenoppbygge byen Jerusalem, som lå i ruiner. (Neh. 1: 1 til 2: 8) Den trofaste Anna utførte hellig tjeneste i templet natt og dag «i faste og bønn» og ble belønnet med å få være til stede da barnet Jesus ble brakt dit. (Luk. 2: 36—38) Den siste natten Kristus levde på jorden, bad han til Jehova og ble styrket av sin himmelske Far, slik at han kunne drikke det «beger» han skulle drikke. — Matt. 26: 36—47.
12. Hvorfor kan Jehovas tjenere tillitsfullt be til ham når de er bekymret?
12 Tenk også over de mange andre bønner som står nedskrevet i Bibelen, bønner som er et uttrykk for lovprisning og takksigelse, eller hvor den som ber, kommer med en bekjennelse. Spør så deg selv: Bør ikke også Jehovas tjenere i vår tid vende seg til ham i bønn enten de er lykkelige, takknemlige, nedtrykt eller bekymret? Jo, det bør de, og de bør ha tillit til at deres himmelske Far hører deres ydmyke, oppriktige bønner.
13. Hvorfor kunne apostelen Paulus oppfordre sine medkristne til ikke å være bekymret for noe»?
13 Like før apostelen Paulus rådet sine medkristne til å la sine anmodninger bli gjort kjent for Gud, sa han: «Vær ikke bekymret for noe!» (Fil. 4: 6) Han gjentok her det råd Jesus kom med da han sa: «Vær ikke bekymret» og «dere [skal] ikke være bekymret for hva dere skal si». (Matt. 6: 25; Mark. 13: 11) Apostelen visste at den himmelske Far ville sørge for sine tilbedere, og at de ville få Jehovas hellige ånds hjelp når de gjorde noe som hadde Guds godkjennelse.
14. Hva er «anmodninger»?
14 Når vi som i dag lever et gudfryktig liv, er klar over at Jehova er den som «hører bønner», kan vi tillitsfullt gi akt på Paulus’ formaning: «Men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud.» Våre bønner er ofte «anmodninger». Det betyr at vi ber om spesielle eller bestemte ting. Elieser og Hanna var blant de trofaste mennesker som bad om bestemte ting, og som ble hørt av Gud, og Jesus viste at det er riktig å be Gud om spesielle ting. Han sa for eksempel at hans disipler skulle rette denne bønnen til Faderen: «Gi oss hver dag vårt daglige brød.» — Luk. 11: 2, 3.
15. a) Hva sikter «påkallelse» til? b) Hva lærer Hebreerne 5: 7 oss om Jesu Kristi bønner?
15 En kan komme til å nære store bekymringer på grunn av mange ting, og til sine tider kan dette gjøre det nødvendig med «påkallelse». Dette uttrykket legger vekt på behovet og den ydmyke, oppriktige bønnfallelse. I slike tilfelle dreier det seg ikke bare om å tilbe Gud ved å framsi en generell bønn. Til sine tider er det nødvendig både med anmodninger og påkallelser. Vi leser for eksempel om Kristus: «I sitt kjøds dager frembar Kristus med høye nødrop og tårer påkallelser og anmodninger til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» (Hebr. 5: 7, NW) Jesus erkjente de behov som virkelig var til stede, og bønnfalt og påkalte oppriktig sin Far. Han kom dessuten med anmodninger til Jehova, idet han bad om bestemte ting. — Joh. 17: 9, 10, 15—21.
16. Hvordan kan en kristen bli berørt når hans bønner blir besvart?
16 Når en kristens bestemte bønner blir oppfylt, og når hans oppriktige begjæringer blir besvart, vet han at Jehova er med ham. Det at en person på den måten blir klar over at Gud hjelper ham, kan få ham til å si som Job gjorde etter at han hadde utholdt en prøve: «Før hadde jeg bare hørt om deg [Jehova Gud], men nå har jeg sett deg med egne øyne.» (Job 42: 5) I likhet med Job kan vi med forstandens, troens og verdsettelsens øyne betrakte Jehovas handlinger med oss og ’se’ ham slik vi aldri har sett ham før. Hvilken fred i hjerte og sinn bringer ikke et slikt nært forhold til vår himmelske Far!
«Sammen med takksigelse»
17. Hvorfor bør vi takke Gud i bønn?
17 Paulus oppfordret sine medtroende til å la sine anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse «sammen med takksigelse». (Fil. 4: 6, NW) Vi har virkelig mange grunner til å takke og prise den Høyeste. (1. Krøn. 29: 10—13) Jesus satte et godt eksempel for sine etterfølgere da han takket for maten, og da han takket for emblemene ved Herrens aftensmåltid, brødet og vinen. (Matt. 15: 36; 26: 26, 27; Luk. 22: 19, 20) I tillegg til at vi på lignende måte gir uttrykk for vår takknemlighet overfor Gud, bør vi «gi takk til Jehova» for hans «under for menneskene», for hans «rettferdige dommer» og for mye, mye mer. (Sal. 33: 2—5, vers 2 fra NW; 92: 2, 3; 100: 4, 5; 107: 1, 8, 15, 21, 31; 119: 62) Hvor berettiget er det ikke dessuten å takke Gud for hans enestående sannhetsord! Og hvor takknemlige bør vi ikke være for hans Sønns offer, som har gjort det mulig for oss å bli forsont med ham! — Rom. 5: 6—11.
18. Hvorfor har vi ingen grunn til å bli overveldet av bekymringer hvis vi trofast gjør Guds vilje?
18 De som «elsker [Jehova]», kan også takke ham fordi han sørger for dem på alle måter. Apostelen Peter skrev: «Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet. 5: 6, 7) Både Peter og Paulus oppfordrer således sine medtroende til ikke å være bekymret for noe, men kaste alle sine sorger på Jehova. Og hvor berettiget er ikke denne veiledningen! Det finnes absolutt ikke noe som ikke den Høyeste kan gjøre til gagn for dem som av hele sitt hjerte er hengitt til ham. (Mark. 10: 27; 12: 29, 30) Hva Gud enn tillater, kan de troende utholde det fordi de makter ’alt i ham som gjør dem sterke’. (Fil. 4: 13; 1. Kor. 10: 13) Salmisten David sa med god grunn: «Legg din vei i [Jehovas] hånd, stol på ham, så griper han inn.» (Sal. 37: 5) Ja, når vi trofast gjør Guds vilje, er det ingen grunn til at vi skulle bli grepet av panikk og bli overveldet av bekymringer. Vi har i stedet god grunn til å føle en indre fred midt i alle vanskelighetene og problemene. Men hvor stor er denne freden?