er meget opplysende, ikke bare for katolikker, men også for protestanter og jøder, å sammenligne oversettelsene til anerkjente romersk-katolske lærde i vårt århundre. Crampon-oversettelsen av hele Bibelen fra grunnspråkene hebraisk og gresk kom i 1904 ut på fransk. Den begynner med å la Jakob og hans sønner si «de dødes oppholdssted»,b og på tolv steder derfra og til og med Job 14: 13 gjengir Crampon-oversettelsen ordet med «de dødes oppholdssted». Men på alle de andre 53 steder hvor ordet forekommer, gjengir Crampon det med schéol, forat det skal svare til det hebraiske. Hva vil et fornuftig tenkende menneske slutte seg til av dette? Med rette bare én ting, nemlig at det hebraiske ordet Sheol betyr «de dødes oppholdssted», uten å antyde noe om pine eller glede på dette stedet.

⁹ I 1942 ble en utgave av Torres Amats spanske oversettelse utgitt gjennom kardinal Copello av Buenos Aires, Argentina. På 41 steder gjengir denne spanske utgaven Sheol med «inferno»,c og 16 ganger med «graven». På de øvrige 8 stedene brukes «gravlegging, døden, å dø eller dypet». Men denne Torres Amat oversettelsen kommer med en temmelig vidtgående innrømmelse av hva «inferno» virkelig betyr når den inne i selve teksten i fire vers sier «inferno eller graven»d og i et vers «inferno eller døden».e Hvem som helst som bruker den forstand Gud har gitt ham, vil av dette trekke den slutning at inferno, som betyr helvete, simpelthen er graven eller dødstilstanden. Vi har bekreftelser på dette som er av nyere dato. I 1944 ble det i Madrid i Spania utgitt en spansk oversettelse av hele Bibelen av Nacar og Colunga, romersk-katolske geistlige. I Esaias 28: 18 viser denne Nácar-Coluhga oversettelsen hva det opprinnelige hebraiske ordet er ved å transskribere det «Seol». På 3 steder gjengir den det med «inferno», men på 49 andre steder med «graven», og på de øvrige 12 stedene med «avgrunnen, de dødes oppholdssted, Averno eller skjød». Det må bare være deres religiøse tradisjoner som har holdt disse oversetterne fra å oversette det hebraiske ordet med enten «Seol» eller «graven» på alle de 65 stedene.

¹⁰ Enda senere, i 1947, ble den spanske oversettelse av hele Bibelen utgitt i Madrid av en jesuitt, J. M. Bover, og dr. F. Cantera. Denne oversettelsen er mer konsekvent, for den transskriberer det hebraiske ordet 63 ganger som «seol», og de andre to stedenef oversetter den det med «infierno». På det stedet hvor «seol» forekommer første gang (1 Mosebok 37: 35) har den som forklaring en fotnote om ordet, der det står: «De dødes område.»g Bortsett fra disse to versene svarer denne spanske Bover-Cantera oversettelsen til Amerikansk standard oversettelse, som på alle de 65 stedene transskriberer Sheol fra hebraisk til engelsk, forat leseren bare skal legge den ene betydning i ordet.

¹¹ Når vi sammenligner alle de omtalte romersk-katolske autoriteter, Douay, Det katolske brorskap, Crampon, Torres Amat-Copello, Nácar-Colunga og Bover-Cantera, så er bevismengden overveldende og burde overbevise om at «helvete» eller «inferno» betyr menneskenes felles grav, tilstanden i graven, når det er oversatt fra det hebraiske ordet Sheol. Dette forklarer hvorfor vi finner mange stederh der en eller flere oversettelser vil bruke «Sheol», mens en annen eller flere andre vil bruke «inferno» og «graven», «døden» eller «de dødes oppholdssted». Men kommer de romersk-katolske geistlige til å gjøre den katolske befolkning oppmerksom på kjensgjerninger som disse når de adlyder pavens påbud og preker om «helvete»? Nei! De vil tvert om fortsette å bruke usannhetene om «helvete» som et skremmemiddel for å få «gode katolikker» eller flere katolikker.

Helvete tømmes

 1. De hebreere som skrev Bibelen, hva forsto de med rette med Sheol?

DE HEBREERE som brukte ordet Sheol i Bibelens beretning, visste hva de mente med det. Deres språk viser at de ikke knyttet noen tanke hverken om pine eller glede til det stedet de mente. I virkeligheten utelukket de all følelse og virksomhet fra det. De satte det alltid i forbindelse med døden og de døde, ikke med livet og de levende. Selve betydningen av ordet på det opprinnelige hebraiske språk viser at Sheol betegner tilstanden i graven eller menneskenes dødstilstand. Sheol betyr bokstavelig enten «hvilested» eller et «hult sted». Begge betydninger gir en god beskrivelse av graven, for en grav er vanligvis et sted som blir hult ut i jorden for å ta imot det døde legemet, og Job 3: 17 sier: «Der har de ugudelige holdt opp å rase, og der hviler de trette.»

 2. Hvordan ble Sheol gjengitt på gresk, latin, engelsk og tysk?

² Den første oversettelse av Skriften, fra hebraisk til gresk, var kjent som Septuaginta, og for Sheol brukte denne oversettelsen det greske ordet «Hades». Den enkle bokstavelige betydning av «Hades» er «det usette sted». De døde som ligger i graven, befinner seg i det usette sted eller i den usette tilstand. Hades er det ord som ble brukt av Jesu disipler i de kristne greske skrifter, som er alminnelig kjent som «Det nye testamente». I tidens løp ble den hellige skrift oversatt til latin, og da ble Sheol oversatt med det latinske ordet «infernus». Dets bokstavelige betydning er «det lavere sted eller det som ligger nedenunder, eller det underjordiske». Det er der de døde er som ligger i gravene. Da William Tyndale utførte sin oversettelse til engelsk i årene fra 1525 til 1536, brukte han ordet «hell» [helvete], og de senere engelske oversettere har fulgt hans eksempel inntil nå i det siste. Tyndale oversatte Bibelen til det engelske språk som ble talt for over fire hundre år siden. Vi siterer ham, fra Matteus 11: 23: «And thou Capernaum which art lift vp vnto heven, shalt be brought doune to hell.» Vi må derfor huske at «hell» er et gammelengelsk ord. Det kommer fra det angelsaksiske ordet helan, som betydde «å skjule». Da tyskerne for fire hundre år siden lagde oversettelser av Bibelen, brukte de ordet Helle eller Hölle, som ligger meget nær opptil det tyske ordet «Höhle», som betyr «en hule». (Det norske ordet «helvete» oppsto da katolisismen ble innført i Norge. Stavelsen hel i dette ordet ble tatt fra den nordiske gudelæren, og er tydelig beslektet med de gamle germanske ordene som her er nevnt.) Vi ser derfor at i alle disse oversettelsene så vel som på Bibelens opprinnelige språk beskrev de ordene som er brukt, menneskehetens felles grav, og i seg selv inneholdt ikke ordene noen tanke om pine eller glede, ingen følelse eller bevissthet i det hele tatt.

BRUKEN AV ORDET «SHEOL»

 3. Hvordan sies det om helvete at det er et sted man kan skjule seg, og hvorfor?

³ Bibelens menn, som hadde en riktig forståelse av hva det var, talte om det som et sted hvor man kunne skjule seg. Derfor hører vi Job rope følgende til Gud da han ble plaget i hendene på Djevelen: «Hvem vil innrømme meg dette, at du måtte beskytte meg i helvete, og skjule meg til din vrede går over, og sette meg en tid da du vil huske meg?» (Job 14: 13, Douay) Hvis nå Djevelen var nede i helvete, der man i alminnelighet forestiller seg at han er, så ville Job neppe be om å bli skjult der, for han led allerede fryktelig på grunn av Djevelen. Men Job visste at Sheol var graven, og han kunne derfor fornuftig nok be om å få dø og komme dit i samsvar med Guds vilje. Om de onde som prøver å unnslippe den guddommelige vrede, sier Jehova Gud: «Selv om de graver seg ned i helvete, skal min hånd hente dem derfra; selv om de klatrer opp til himmelen, skal jeg bringe dem ned derfra.» (Amos 9: 2, Aut. eng. overs.) Religionslederne sier vanligvis at helvete er det motsatte av himmelen, men Gud sa naturligvis ikke at de onde skulle prøve å klatre opp til himmelen der Han og englene er, når de nettopp ville komme vekk fra ham. Hvis Sheol var et sted som hadde en avdeling hvor de onde ble pint i ild, ville slike mennesker neppe ha lyst til å skjule seg der. Det ville være å komme fra asken til ilden.

 4. Hvordan oppdeler religionslederne helvete? Hvilket faktum overser de?

⁴ Bibelen sier om både de gode og de onde at de kommer til Sheol. På grunn av det lærer religionslederne med sine hedenske idéer om de to klassers skjebne at Sheol er delt i to store avdelinger, et sted for de gode, som de uten grunnlag i Bibelen kaller «limbus» eller «Paradis», og et sted for de onde, som de feilaktig anvender ordet «Gehenna» på, et brennende sted. Ett faktum overser de: At Guds ord viser at hele menneskeslekten som er født fra Adam, er ufullkomne og syndige i Guds øyne, og at alle derfor er fordømt foran ham. «Syndens lønn er døden,» og alle betaler denne lønnen. Av den grunn kommer alle til det samme sted når de dør. For «alle har syndet og fattes Guds ære». (Rom. 6: 23, Aut. eng. overs.; 3: 23) Før Jesus Kristus døde som et gjenløsningsoffer og ble oppreist og steg opp til himmelen med verdien av sitt offer, var det ikke mulig for noen mennesker å bli rettferdiggjort ved tro på hans livsblod. Det var derfor ikke noen urettferdighet at alle som døde før Kristus fór opp til himmelen, kom til ett og samme sted, Sheol, den felles grav. Da kunne alle bli gjenløst fra det samme stedet ved Messias’ ene offer.

 5. Når ble helvete til? Hvem er kommet dit fra da av?

⁵ Når ble Sheol til? (Sheol blir oversatt «helvete» i mange oversettelser. I den norske reviderte oversettelse av 1930 er både Sheol og Hades oversatt «dødsriket».) Så vidt beretningen viser, ble Sheol til da det første vitne for Jehova Gud, nemlig Abel, ble drept av sin bror Kain og hans blod ropte til Gud fra jorden. Vi vet ikke om Kain begrov Abels lik. (1 Mos. 4: 8—11) Ikke desto mindre ville hans lik komme til Bibelens helvete, dødsrike eller Sheol når det smuldret opp og vendte tilbake til det støv menneskeheten er lagd av. Det som gjorde Gud oppmerksom på mordet, var ikke at Abel ropte til Gud fra et ubibelsk sted kalt «limbus» eller «Paradis». Paradiset var da fremdeles på jorden, og kjerubene og det luende sverd som vendte seg hit og dit, var fremdeles øst i paradiset for å hindre mennesket fra å komme inn der igjen og finne livsens tre og leve til evig tid. (1 Mos. 3: 24; 4: 16) Det var Abels blod, som jorden hadde åpnet sin munn for å ta imot, som krevde guddommelig hevn. Fra da av er alle menn og kvinner som har dødd eller er blitt drept, og som kommer inn under den foranstaltning som Messias’ gjenløsningsoffer er, gått til det samme sted som Abel, til Sheol. (Pred. 3: 19—21) Patriarken Jakob trodde ikke at hans elskede sønn Josef hadde vært ond, så han, faren, måtte sørge ved tanken på at Josef var kommet til Sheol, der han skulle møte ham i sin grå alderdom. — 1 Mos. 37: 35; 42: 38; 44: 29, 31.

 6. Hvorfor sies det om Sheol at det aldri blir mett, at det utvidet seg og at det er dypt?

⁶ Det er derfor meget tydelig at Sheol, «helvete» eller «dødsriket» ikke ble skapt av Jehova Gud som et rike Djevelen skulle herske over, for selv de som er trofaste mot den høyeste Gud kommer