«Guds Israel» og enden på «hedningefolkenes tider»
1, 2. a) Hvilken situasjon innenfor Jerusalems murer i vår tid viser at Jehova ikke har gjenopptatt verdensherredømmet gjennom denne byen? b) Men hvilken annen by med samme navn kommer inn i bildet?
I DESEMBER 1917, midt under den annen verdenskrig, tok britiske styrker under general Allenby det jordiske Jerusalem fra de muhammedanske tyrkerne. Kjødelige jøder over hele jorden jublet over dette. Men den dag i dag står den muhammedanske helligdommen på Moria-fjellet innenfor Jerusalems murer, noe som utelukker at det kan bli bygd noe tempel for jødisk tilbedelse på det sted hvor kong Salomos tempel en gang lå. Det er nok så at den Gud som templet ble bygd til av kong Davids sønn, ikke utøver verdensherredømmet ved sitt messianske rike gjennom det jordiske Jerusalem nå etter at «hedningefolkenes tider» har endt. Men hva med det andre Jerusalem? Hvilket Jerusalem? Det Jerusalem som det tales om i det inspirerte brevet som ble skrevet til Messias’, Jesu, disipler i den romerske provinsen Galatia. Dette brevet ble skrevet noen år etter at Jesus hadde forutsagt at den gjenoppbygde byen Jerusalem skulle bli ødelagt, noe som skjedde i år 70. Der, i Galaterne, kapittel 4, versene 25, 26, leser vi:
2 «Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar [den hebraiske patriarken Abrahams trellkvinne] svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn [sine innbyggere og undersåtter]. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt [i likhet med Abrahams frie hustru, Sara], og det er vår mor.»
3, 4. a) Hvem anerkjente Paulus og de kristne i Galatia på hans tid som sin åndelige «mor»? b) På hvilken måte hadde Israels folk vært en del av Guds universelle organisasjon?
3 Han som skrev disse ordene, var den omvendte jøden Saulus fra Tarsus, som ble en utvalgt apostel av Messias, Jesus. «Det nåværende Jerusalem», som han skrev om, ble utelukket fra Guds organisasjon, akkurat som Hagar ble utelukket fra Abrahams hus, og denne byen ble ødelagt i år 70. Paulus anerkjente ikke lenger dette jordiske Jerusalem som sin åndelige mor. Han anerkjente «det Jerusalem som er der oppe», det vil si det himmelske Jerusalem, som sin åndelige mor. Sammen med disse kristne i Galatia var Paulus et av ’hennes barn’.
4 Da Gud ved Sinai-fjellet knyttet Israels folk til seg i et spesielt forhold ved hjelp av lovpakten, som ble inngått med Moses som mellommann, kom dette folket til å utgjøre den synlige delen av Jehovas universelle organisasjon. Det tilhørte denne organisasjonen, akkurat som trellkvinnen Hagar tilhørte Sara, Abrahams første hustru. Sara var et bilde på «det Jerusalem som er der oppe». Det frembringer det lovte avkom.
5. Hvorfra ville Jehova utøve verdensherredømmet etter at «hedningefolkenes tider» hadde endt? Hvilket spørsmål ville tiden nå være inne til å besvare, og på hvilken måte?
5 I betraktning av dette forstår vi at det ville være i forhold til dette «Jerusalem som er der oppe» at Jehova Gud ville begynne å utøve sitt verdensherredømme når «hedningefolkenes tider» endte i krigsåret 1914. Da var tiden inne til at han ved å gå til handling ville besvare det spørsmålet som kong David stilte under inspirasjon i Salme 2: 1—6:
«Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og hans salvede [Messias]: ’La oss sprenge deres lenker og kaste reipene av oss!’ Han som troner i himmelen, ler, [Jehova] spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, med brennende harme skremmer han dem: ’Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.’» — Se også Apostlenes gjerninger 4: 24—26.
6. a) Hvorfor var innsettelsen av den messianske konge da «hedningefolkenes tider» endte, usynlig for herskerne på jorden? b) Hva var de verdslige herskerne opptatt med til tross for det budskap som var blitt forkynt i lang tid?
6 Ja, da «hedningefolkenes tider» endte i 1914, var det passende at Jehova oppfylte disse profetiske ordene, som ble skrevet av kong David i Salme 110: 1, 2: «[Jehova] sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» Den messianske konge ble innsatt på det himmelske Sion-fjellet og var følgelig usynlig for kongene og de høye embetsmennene i regjeringene på jorden. Til tross for at Selskapet Vakttårnets publikasjoner i flere tiår hadde kunngjort at «hedningefolkenes tider» skulle ende i 1914, var disse jordiske herskerne besluttet på å motsette seg at den himmelske Messias overtok verdensherredømmet. De fortsatte å gjøre de mest grundige forberedelser med tanke på en internasjonal krig. Da året 1914 kom, så likevel alt fredelig ut. Men så, den 28. juli, lå plutselig nasjonene i krig med hverandre.
7. Hvilket forhold kom Messias i til jorden da han ble innsatt som konge i 1914? Begrunn svaret.
7 Det at Messias ble innsatt som konge ved Jehovas høyre hånd i nettopp dette året, avmerket begynnelsen på hans usynlige nærvær med hensyn til jorden. Det var nå passende at han som konge over jorden vendte sin oppmerksomhet mot sitt jordiske område, som var okkupert av hans fiender, fiender som var aspiranter til verdensherredømmet. ’Hans mektige kongestav’ ble rakt ut fra «det Jerusalem som er der oppe» mot jorden. På Jehovas befaling begynte han å ’herske blant sine fiender’ nede på jorden. Det var også ned på jorden han kastet Djevelen og hans engler da de ble fjernet fra himmelen. — Åpenbaringen 12: 7—17.
8. Hvilket ’tegn’ bad Jesu apostler ham om, og hvilken tilstand skulle nasjonene ifølge Salme 2: 1 være i når dette tegnet viste seg?
8 Det «tegnet» som Messias, Jesus, sa skulle vise at hans usynlige «nærvær» hadde begynt, kunne iakttas da «hedningefolkenes tider» endte i 1914. Kort tid før Jesus led martyrdøden, sa apostlene til ham: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW; se også The Emphasised Bible av J. Rotherham, The Emphatic Diaglott av Benjamin Wilson og Youngs Literal Translation.) Ifølge Salme 2: 1 skulle folkeslagene være i opprør når Guds tid var inne til å innsette Messias, Jesus, som konge i det himmelske Jerusalem eller Sion.
9. a) Fikk apostlene i det første århundre oppleve en trengsel som det aldri skulle være maken til? b) Hva slags oppfyllelse var det de var vitne til, i samsvar med Jesu ord i Matteus 24: 7—15?
9 Hvorvidt Jesus hadde Salme 2: 1 og også Salme 110: 1—4 i tankene da han besvarte apostlenes spørsmål, vet vi ikke. I alle tilfelle stemmer det han svarte, overens med de profetiene som ble uttalt av kong David. Ja, de har fått en langt tydeligere oppfyllelse siden 1914 enn den oppfyllelse de fikk i løpet av de 37 årene som gikk fra apostlene stilte spørsmålet, og til Jerusalem ble ødelagt av romerske hærstyrker i år 70. Denne forferdelige ulykken som kom over jødene, har ikke fortsatt å være en ulykke uten sidestykke. Den var for eksempel ikke verre enn den massakren som Hitlers nazistiske styre iverksatte mot jødene før og under den annen verdenskrig, og som ifølge meldingene førte til at seks millioner jøder mistet livet. Jerusalems ødeleggelse var ikke «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matteus 24: 21, EN) Det apostlene var vitne til fram til slutten av det første århundre, var en miniatyroppfyllelse av Jesu profeti. De var vitne til hungersnød, jordskjelv, farsotter, kriger og forfølgelse og til at «det nåværende Jerusalem» ble ødelagt. Dette var ikke noe de behøvde å jamre seg over, for det himmelske Jerusalem stod fortsatt.
10. Hvilken konklusjon må vi trekke når vi ser den større oppfyllelsen av Jesu profeti?
10 Det som skjedde den gang, utgjorde ikke et sammensatt ’tegn’ som var et bevis for hans «nærvær» og for at «avslutningen på tingenes ordning» hadde begynt. For at det skulle vise seg at Jesu profeti var sann, måtte hans ord derfor få en større oppfyllelse senere, på den tid da de siste medlemmene av hans «lille hjord» av Rikets arvinger levde på jorden. (Lukas 12: 32) Den måtte få sin oppfyllelse etter at «hedningefolkenes tider» endte, og fram til nå. Når vi betrakter verdenshistorien fra det året i lys av Bibelens profetier, må vi bli overbevist om at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW; Markus 13: 4) Denne overbevisningen blir underbygd av oppfyllelsen av Åpenbaringen 6: 3—17, som ble skrevet over 25 år etter Jerusalems ødeleggelse, og som forteller om de kjente fire rytterne.
11. Hva kan de gjenlevende av «menigheten av de førstefødte» huske fra tiden under og etter den første verdenskrig, og hva kan sies om oppfyllelsen av Jesu profeti i det første århundre sammenlignet med disse begivenhetene i vår tid?
11 Noen av de resterende medlemmene av «menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen» er fremdeles i live i dag, og de kan godt huske spanskesyken. (Hebreerne 12: 23) Denne fryktelige pesten hjemsøkte jorden henimot slutten av den første verdenskrig som en av de forutsagte farsottene, og den krevde flere millioner menneskeliv enn den første verdenskrig gjorde i de over fire årene den varte. De av levningen eller resten som fortsatt er i live, husker også hvordan de kristne bibelstudenter som bestrebet seg på å unngå å pådra seg blodskyld, ble forfulgt. De husker hvordan denne forfølgelsen nådde klimaks i og med at presidenten (48 år gammel), kassereren (54 år gammel) og seks andre medlemmer av staben ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor ble kastet i fengsel på grunnlag av anklager som senere ble trukket tilbake i retten i 1919. I den forbindelse ble en del av Selskapets litteratur forbudt i Canada og Amerikas forente stater og ble ikke frigitt før etter den første verdenskrig. Når vi tar alle ting i betraktning, blekner det som hendte på apostlenes tid i det første århundre som en oppfyllelse av Jesu profeti, hva betydning angår, sammenlignet med de parallelle begivenheter som fant sted i verdensomfattende målestokk i 1914—1918.
«Guds Israel» legger lydighet for dagen
12. a) Hvilken forfølgelse nevnte Jesus som svar på spørsmålet om hva som skulle være «tegnet» på hans nærvær, og hvem var de første som ble forfulgt? b) Hvem har erstattet «Israel etter kjødet»?
12 Da Jesus besvarte spørsmålet om «tegnet» på sitt usynlige «nærvær», nevnte han ikke noe om at «Israel etter kjødet» skulle bli forfulgt. (1. Korinter 10: 18, EN) Han forutsa at hans disipler skulle bli forfulgt, og de første av dem var naturligvis kjødelige, omskårne jøder og proselytter. Men i og med oppfyllelsen av profetien i Joel 3: 1, 2 fra pinsedagen av i år 33 kom hans disipler til å utgjøre et nytt Israel, et åndelig Israel. (Apostlenes gjerninger 1: 6 til 2: 42) Omkring midten av det første århundre skrev den omvendte jøden apostelen Paulus til de kristne i Galatia og sa til dem: «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» (Galaterne 4: 26) Og i slutten av sitt brev skrev han: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Fred og miskunn være med dem som følger denne rettesnor, og over Guds Israel!» — Galaterne 6: 15, 16.
13. Hvilket fremtredende trekk ved «tegnet» på «avslutningen på tingenes ordning» ønsker resten og dens medarbeidere å ha en andel i, og hva har det inntil nå ført til?
13 Hvilken handlemåte bør så de som utgjør resten av dette «Guds Israel», nå i lydighet følge når de ser «tegnet» på «avslutningen på tingenes ordning»? De bør følge en handlemåte som gjør at de får del i oppfyllelsen av det enestående trekk ved tegnet som Jesus forutsa med disse ordene: «Men det er den som har holdt ut [forfølgelse] inntil enden [gresk: telos], som skal bli frelst. Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene [goyim], og så skal enden [telos] komme.» (Matteus 24: 13, 14; Markus 13: 9, 10, NW) I det året som fulgte etter den første verdenskrig, begynte de gjenlevende av resten av «Guds Israel» lydig å utføre denne profetiske befalingen. Som et resultat av dette blir «dette gode budskap om riket» i dag forkynt av resten av de åndelige israelitter og deres medvitner for Jehova i 205 land og på cirka 190 språk. Alt dette er blitt utrettet trass i forfølgelsen og den annen verdenskrig.
14. Hva har de gjort kjent ved dette vitnesbyrdet, og hva kan ytterligere nevnes i denne forbindelse?
14 Ved dette kraftige vitnesbyrdet om det opprettede Riket er hedningene, goyim, «nasjonene», blitt gjort kjent med at deres «tider», deres «sju tider» da de nedtrådte Jerusalem, endte om høsten i 1914. (Lukas 21: 24, NTM) Det Jerusalem det her dreier seg om, er ikke det jordiske Jerusalem i Midtøsten, men det himmelske Jerusalem, for det var der, i himmelen, Jehova Gud innsatte sin Messias, sin salvede Sønn, Jesus, da «hedningefolkenes tider» utløp i 1914. «Den hellige by» som nasjonene, hedningene, ifølge Åpenbaringen 11: 1, 2 skulle tråkke «under fot i 42 måneder», var følgelig ikke «det himmelske Jerusalem», hvor Messias, Jesus, har hersket siden 1914. (Hebreerne 12: 22) Nei, det var resten av «Guds Israel» som ble nedtrådt i 42 månemåneder eller i tre og et halvt måneår ved den forfølgelse som fant sted under den første verdenskrig. Men da bibelstudentene holdt sitt annet stevne i Cedar Point i Ohio i USA, sommeren 1922, hadde de fullt ut gjenvunnet sin åndelige helse. Forfølgelsen av resten under den første verdenskrig var således en del av «tegnet» som skulle vise at Jesus var nærværende i sitt rike fra 1914, i «det Jerusalem som er der oppe», og som ikke blir nedtrådt. — Matteus 24: 3, 9—13.
15. Hva gikk resten og dens medarbeidere da som aldri før i gang med, og har de siden da latt seg bli nedtrådt?
15 Resten av «Guds Israel» gikk da som aldri før i gang med å ’forkynne Kongen og Riket’. Dens medlemmer har ikke lenger åndelig talt ligget nedtrådt av hedningene. — Åpenbaringen 11: 7—15.
16. Hvilken konge har siden 1914 hersket blant sine fiender, og hva vil om kort tid finne sted?
16 Siden «hedningefolkenes tider» endte i 1914, har det funnet sted en enestående forandring i og med at kongen Jesus Kristus siden da har vært innsatt på tronen i det himmelske Jerusalem og hersket blant sine jordiske fiender. Om kort tid, etter at vitnesbyrdet om Riket er blitt avlagt blant alle nasjoner, vil enden på «avslutningen på tingenes ordning» komme. De fiendtlige hedningene eller nasjonene vil bli hogd ned som et vintre som er nedtynget av frukt. Deretter vil han kaste dem i «Guds vredes store vinpresse», og der vil de bli tråkket på, slik som de fortjener. Selve deres livsblod vil bli presset ut av dem. (Åpenbaringen 14: 18—20) «Han skal styre [nasjonene] med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredes-vin, av Guds, Den Allmektiges harme.» — Åpenbaringen 19: 15.
17. Hvilken lignelse nevnte Jesus til slutt i sin profeti angående «tegnet», og hvordan blir det gjort godt mot kongens åndelige «brødre»?
17 Jesu profetiske lignelse om sauene og geitene skulle også bli oppfylt som en del av «tegnet» på hans usynlige «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW; 25: 31—46) I samsvar med det som er blitt forutsagt, har nå millioner gitt akt på vitnesbyrdet om Riket som er blitt avlagt av resten av «Guds Israel». De har reagert på rette måte og vist sin verdsettelse av det de har hørt. Disse «sauene» i lignelsen gjør godt mot selv den minste av den regjerende Kongens, Jesu Kristi, åndelige «brødre». «Sauene» samarbeider med disse hans «brødre» og utfører mesteparten av den forutsagte forkynnelse av «dette gode budskap om riket» jorden over til et endelig vitnesbyrd.
18. Hvilket «rike» ønsker de symbolske sauene å ta i eie, og hvem vil oppfordre dem til å gjøre det?
18 Disse «sauene» ønsker å ’ta det rike i eie som er gjort i stand til dem fra verdens grunnvoll ble lagt’. (Matteus 25: 34) Den regjerende «Menneskesønnen» vil oppfordre dem til å gjøre dette idet de går inn i den ’store trengsel’ med utsikt til å bli beskyttet av Gud og få overleve. Dette vil være i samsvar med Jesu avsluttende ord i lignelsen: «Og disse [de symbolske geitene, som unnlater å gjøre godt mot Kristi «brødre»] skal gå bort til evig avskjærelse [i døden], men de rettferdige til evig liv.» (Matteus 25: 46, NW) De vil være det «kjød» som vil bli frelst gjennom «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». På grunn av Guds ’utvalgte’ (resten av «Guds Israel») vil dagene i denne den største av alle trengsler som har vært på jorden, bli forkortet. — Matteus 24: 21, 22, EN.
19. Hva vil de som tilhører den ’store skare’ komme ut av, og hva vil de gjøre med Rikets område, som de vil få komme inn på?
19 Den ’store skare’ av velvillige mennesker vil på den måten ’komme ut av den store trengsel’ og inn på den rensede jord, som Kongen, Jesus Kristus, hersker over. (Åpenbaringen 7: 9—14) Helt fra begynnelsen av den nye tingenes ordning vil de ha en andel i å forvandle Rikets område til det jordiske paradis som det var Skaperens hensikt at det skulle være da han gav sitt guddommelige oppdrag til Adam og Eva, hele menneskehetens foreldre. — 1. Mosebok 1: 27—31; 2: 5—9.
20. Hva gjør disse velvillige menneskene sammen med resten i mellomtiden? Hva mister de ikke troen på, og hva vil de gjøre like til «enden»?
20 Disse rettferdige menneskene venter som nevnt på å få høre den regjerende «Menneskesønnen» i himmelsk herlighet si til dem: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» I mellomtiden fortsetter de å arbeide skulder ved skulder med resten av «Guds Israel». (Matteus 25: 34) I likhet med de åndelige israelitter mister de ikke troen på betydningen av det forhold at «hedningefolkenes tider» endte i 1914. De er ikke blinde for det strålende «tegnet» på Messias’, Kongen Jesu, «nærvær». De setter sin tjeneste høyt som hans jordiske undersåtter og går med glede framover idet de forkynner «dette gode budskap om riket» jorden over nå når «enden» hurtig nærmer seg. — Matteus 24: 14, NW.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hva er oppfyllelsen av alle trekkene ved det forutsagte «tegnet» et bevis for?
□ Hvilken virksomhet deltar «Guds Israel» og deres medarbeidere i?
□ Hva er «den hellige by» som ble tråkket «under fot i 42 måneder», og hvilket «Jerusalem» ble ikke nedtråkket?
□ Hva vil skje med henholdsvis de symbolske sauene og de symbolske geitene når de er endelig skilt fra hverandre?
[Bilde på side 20]
Hvilke synlige kjensgjerninger skulle ifølge det Jesus sa til sine etterfølgere, vise at «hedningefolkenes tider» hadde endt?