Vi kan være lykkelige, selv om vi lever i en lovløs og ukjærlig verden
«Salig [lykkelig, NW] er den som er hel i sin ferd og følger [Jehovas] lov.» — SALME 119: 1
1, 2. a) Hvem er kilden til sann lykke, og hvor lenge er det mulig å erfare en slik lykke? b) Hva bør den første delen av Bergprekenen kalles istedenfor «saligprisningene», og hvorfor?
SANN lykke skriver seg fra menneskenes Skaper. Han er «den lykkelige Gud», som gir oss et godt budskap. (1. Timoteus 1: 11, NW) Han gir menneskene mulighet til å leve evig i lykke her på jorden. Hvis de bringer sitt liv i samsvar med hans forskrifter, kan de være lykkelige allerede nå. — Salme 119: 26, 33.
2 For 1900 år siden holdt Jesus Kristus, ’den lykkelige Guds’ Sønn, en tale som er blitt kalt Bergprekenen. Ifølge Matteus 5: 1—12 begynte denne talen med det som kalles «saligprisningene». Men ifølge gresk, det språk som disippelen Matteus’ beretning om Jesu Kristi jordiske liv ble oversatt til, bør de heller kalles «lykkeligprisningene». Og i Matteus’ beretning på hebraisk er det hebraiske ordet for «lykkelig» brukt.
3. a) Oppfylte han som skrev Salme 119, vilkårene for å erfare den spesielle lykke som Jesus Kristus beskrev? Forklar. b) Beskriv hvordan salmisten betraktet lovpakten, som Moses var mellommann for.
3 En mann som oppfylte vilkårene for å erfare en slik lykke som den jødiske Messias, Jesus Kristus, talte om, var den jøden som under inspirasjon skrev Salme 119, den lengste salmen i Bibelen. I samsvar med de grunnene Jesus Kristus oppgav for å kunne være lykkelig, var salmisten klar over sitt åndelige behov. Og han sørget, var mild, hungret og tørstet etter rettferdighet, var barmhjertig, ble hånt og forfulgt, ble løyet på og snakket vondt om på alle vis. (Se Matteus 5: 3, 5, NW.) Han skrev denne salmen flere hundre år før vår tidsregning, mens Israels folk fremdeles var under lovpakten, som Moses var mellommann for, og som var blitt inngått mellom Jehova Gud og folket ved Sinai berg i 1513 f.Kr. Salmisten fant ingen feil ved lovpakten, og det med rette, for den var gitt av Gud. Han visste godt at de hedenske nasjonene som bodde omkring Israels land, ikke hadde noe som kunne sammenlignes med denne guddommelige loven. Han syntes den var svært opplysende, for i versene 105 og 130 sa han: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt.»
4. a) Hva slags rekkefølge kommer versene i Salme 119 i, og hvordan er det til hjelp for en? b) Hvem var Jesus et eksempel for når han siterte «Salmenes bok»?
4 For å gjøre det lettere å huske salmen lot salmisten alle de åtte verselinjene i hver av de 22 strofene begynne med den samme hebraiske bokstaven og lot strofene komme i alfabetisk rekkefølge. Det vil si at alle verselinjene i den første strofen begynner med den første hebraiske bokstaven, Aleph. Alle linjene i den andre strofen begynner med den andre hebraiske bokstaven, Beth. Slik fortsetter det gjennom alle de 22 strofene, som svarer til de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet. Ettersom det er åtte verselinjer i hver av de 22 strofene, inneholder salmen til sammen 176 vers. Når Jesus Kristus underviste, siterte han «Salmenes bok». (Lukas 20: 42; 24: 44) Hans disipler fulgte hans eksempel. — Apostlenes gjerninger 1: 20; 13: 33; 1. Korinter 14: 26; Efeserne 5: 19; Kolosserne 3: 16; Hebreerne 4: 7; Jakob 5: 13, NW.
5. Hvem tenkte salmisten sannsynligvis på da han skrev de første versene i Salme 119?
5 Salmisten skrev uten tvil ut fra egen erfaring da han åpnet Salme 119 med ordene: «Salig [lykkelig, NW] er den som er hel i sin ferd og følger [Jehovas] lov. Salige [lykkelige, NW] er de som holder hans lovbud og . . . vandrer på hans veier. Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye. Å, om mine fottrinn ble faste, så jeg kunne holde dine forskrifter. Jeg skal ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud. Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer å kjenne dine rettferdige dommer. Dine forskrifter vil jeg holde, du må ikke rent forlate meg!» — Salme 119: 1—8.
6. a) Hvordan blir nøkkelordene understreket i denne salmen? b) Hva studerte salmisten, og hvordan fremgår det av salmen?
6 I denne første strofen på åtte verselinjer legger vi merke til nøkkelordene lov, lovbud, påbud, forskrifter, bud og dommer. I alle de 176 versene understreker salmisten disse ordene. I denne salmen bruker han ifølge den vanlige norske oversettelsen ordet «lov» 24 ganger, «lovbud» 22 ganger, «påbud» 20 ganger, «forskrifter» 23 ganger, «bud» 23 ganger og «dom», «dommer» eller «dommene» 18 ganger. Disse ordene forbinder en kanskje med rettsspråk, men det er ikke noe som tyder på at salmisten var advokat, jurist eller dommer, selv om han stadig gjentok disse ordene. Det han var mest opptatt av, var å studere Jehovas skrevne Ord. Det fremgår av at han brukte uttrykkene «dine ord» og «ditt ord» 36 ganger. Hvis han var Israels konge, måtte han følge Guds befaling om å lage sin egen avskrift av den loven Jehova hadde gitt da han inngikk pakten med Israel. Han skulle studere den og følge den. (5. Mosebok 17: 14—18; se vers 18 i NW.) Salmisten syntes ikke det var kjedelig å studere Jehovas lov nøye. Han lengtet etter hjelp til å holde loven. (Salme 119: 40, 131, 174) Gjør vi også det?
7. a) Hvordan kan det være til gagn for oss å kjenne og følge Guds lov? b) Hva er toraen, og hva er de kristne underlagt?
7 Når vi ser på de internasjonale og nasjonale lovene som er laget av de landene som «løgnens far», Satan Djevelen, er den usynlige hersker over, og sammenligner dem med Jehovas lov, kan vi si med salmisten: «Din lov er sannhet. . . . [Jehova], du er nær, alle dine bud er sannhet.» (Johannes 8: 44; Salme 119: 142, 151) Så hvis vi ’følger Jehovas lov’, blir vi i likhet med salmisten beskyttet slik at vi ikke følger verdens gale handlemåte, noe som ville være til skade for oss både i fysisk og åndelig forstand. Det fører til at vi blir lykkelige. (Salme 119: 1) Det fører til at vi oppnår Guds velsignelse og godkjennelse. Det berører vårt hjerte, slik det blir antydet i Salme 119: 97, 126, 127. Salmisten var underlagt den mosaiske lovpakt, som inneholdt toraen, loven. Den bestod av mange hundre enkelte lover. Jehovas salvede vitner i dag er underlagt den nye pakt (som Jesus Kristus er mellommann for) med en «lov» som billedlig talt er skrevet «i deres hjerte». (Jeremia 31: 31—34) Ved å studere de kristne greske skrifter får de kjennskap til den nye pakts «lov» og dens bud.
8. a) Har denne lovløse verden lyse utsikter? b) Hvordan beskrev salmisten hvor bekymret han var fordi jødene ikke hadde holdt Guds lov? c) Hvordan ble Jesu profeti om det utro Jerusalem oppfylt, og hva innvarsler det for kristenheten?
8 Den tid er nær da den rettmessige Lovgiver, Jehova, skal gå til handling mot denne lovløse verden. Den har dystre utsikter. Salmisten, som elsket Guds lov, gråt på grunn av den situasjonen som hadde oppstått. (Salme 119: 136) Noen få dager før Jesus Kristus led en grusom martyrdød, gråt han over Jerusalem, som fulgte overleveringene, men brøt loven. (Lukas 19: 41) Trettisju år etter at jødene var blitt så store lovbrytere at de fikk hedningene til å drepe den uskyldige Messias, Jesus Kristus, grep Jehova inn. (Salme 119: 126) De sørgelige ting som Jesus Kristus hadde forutsett, rammet byen i år 70 e.Kr. Det som skjedde med Jerusalem og det jødiske folk som den hersket over, er et forbilde på noe større som går i oppfyllelse i dag. Kristenheten, som også bryter Guds lov, er det gamle Jerusalems motbilde, men den er mye større enn fortidens Jerusalem og Israels folk. Jehova vil på sin egen måte inngi verdens politiske herskere i hjertet å vende seg mot all organisert religion i verden, deriblant kristenheten, som uriktig hevder at den er Kristi rike. — Åpenbaringen, kapittel 17.
9. a) Beskriv motsetningen mellom kristenhetens urette handlemåte og Jehovas vitners holdning og livsførsel. b) Hvilket eksempel følger vi? c) Hvorfor forkaster Kristus kristenheten i dag?
9 Brøt ikke de to verdenskrigene ut i kristenheten, og ble ikke disse blodige konfliktene støttet av dens presteskap? De som bryter loven i Guds nye pakt, som inneholder påbudet om å vise broderkjærlighet, står i skarp motsetning til Jehovas vitner. Disse bestreber seg på å følge salmistens eksempel. Han sa: «Jeg hater og avskyr løgn, og jeg elsker din lov.» (Salme 119: 163) Salmisten ønsket å holde loven av hele sitt hjerte. Han gav uttrykk for hvordan han mislikte en halvhjertet, lunken holdning ved å si: «De halvhjertete har jeg hatet, men din lov har jeg elsket.» (Salme 119: 113, NW) Det er slik Jesus Kristus betrakter kristenheten i dag, for den ligner menigheten i det gamle Laodikea. Han kan med rette si til kristenheten: «Du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.» (Åpenbaringen 3: 16) Vi kan ikke elske den lovløse, ukjærlige verden og samtidig elske Kristus. Vi kan ikke sitte på gjerdet. Det må være ekte kjærlighet til Gud som får oss til å adlyde ham. Jehova kunne aldri inspirere en som helhjertet tjente ham, til å si noe mindre kraftfullt enn dette: «Jeg har min glede i dine bud, og jeg elsker dem.» — Salme 119: 47.
10. a) Hva må vi være glad i, slik salmisten var? b) Hva kunne salmisten ha gjort på grunn av den nød han led, men hva gjorde han? Hvordan berører det oss?
10 Hvis vi har vår glede i Jehovas lov, blir vi frelst. Salmisten erkjente dette da han sa: «Hvis ikke din lov var min lyst og glede, gikk jeg til grunne i min nød.» (Salme 119: 92) Hans nød eller sorg skyldtes ikke en eller annen dødelig sykdom. Han led fordi de frekke eller overmodige (i forholdet til Gud) hatet og forfulgte ham. Hvis han ikke hadde elsket Guds lov så høyt som han gjorde, hadde han gitt etter for disse israelittenes press og handlet i strid med Jehovas vilje. For et fint eksempel salmisten er for oss! Nå i avslutningen på tingenes ordning blir vi utsatt for press fra en verden hvor lovløsheten er så stor at kjærligheten er blitt kald hos de fleste. — Matteus 24: 3, 12.
11. Hvordan kan vi oppnå frelse, og hvordan betrakter vi derfor menneskenes planer?
11 Vi må følge Guds lov for å kunne vente å oppnå frelse og evig liv. Vi lengter etter frelsen, etter å komme inn i Guds nye ordning med nye himler og en ny jord. I slutten av Salme 119, i vers 174, kommer denne tanken fram. Der står det: «Jeg lengter etter din frelse, [Jehova], din lov er min lyst og glede.» Vi forkaster derfor de planer og tiltak som mennesker har tenkt å gjennomføre for å frelse denne lovløse og ukjærlige verden.
Lovlydige under forfølgelse
12. a) Hvem er det som forfølger «kvinnen» og hennes «ætt», og hvorfor? b) Hvordan er forfølgerne blitt irettesatt?
12 Det ble forutsagt at Jehovas vitner skulle bli forfulgt i verdensomfattende målestokk i de siste dager for denne døende, gamle tingenes ordning, som er under den symbolske draken, Satan Djevelens, undertrykkende styre. Åpenbaringen 12: 17 viser hvem Djevelen retter sine angrep mot: «Fylt av raseri mot kvinnen [Jehovas hustrulignende organisasjon] gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt [foruten det nyopprettede riket], mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.» De som i første rekke forfølger dem, er de som våger å fare vill fra de bud Gud vil at vi skal holde nå i de siste dager for drakens usynlige tingenes ordning på jorden. Gjennom det budskap om Riket som Jehovas vitner har forkynt verden over, har Jehova truet eller irettesatt disse forbannede, slik Salme 119: 21 (EN) sier: «Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.» De trofaste, som blir spottet og rakket ned på av slike overmodige mennesker, befinner seg i en helt annen situasjon. De kan si som salmisten: «De frekke spotter meg stadig, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.» — Salme 119: 51.
13. a) Hvordan går det hvis en følger Guds lov, selv om det blir lagt onde planer mot en? b) Hvordan er dette blitt vist i vår tid?
13 Når de frekke og overmodige forfølgerne ser at Jehovas vitner fortsetter å holde den lov Jehova vil at alle skal holde i vår tid, forsøker de å felle disse lovlydige vitnene. Salmisten opplevde det samme. Han sa: «De frekke som ikke holder din lov, graver fallgraver for meg.» (Salme 119: 85) Når disse overmodige intrigemakerne blir gjort til skamme, blir det ikke bare åpenbart hvilken urett handlemåte de har fulgt. Noe som er langt viktigere, er at Jehova blir rettferdiggjort som den sanne Gud. Salmisten kunne derfor uten å være ondskapsfull si: «La de frekke bli til skamme, de som lyver på meg og gjør meg urett. Jeg grunder på dine påbud.» (Salme 119: 78) Jehova sørger for at til og med forfølgelse tjener til det gode, og at forfølgerne egentlig ikke vinner noe på å være uredelige. Han besvarer bønnen i Salme 119: 122: «Gå god for din tjener, så det går ham vel. La ikke de frekke underkue meg!» Under Benito Mussolini og Adolf Hitlers diktaturer ble Jehovas vitner truet med massehenrettelse, men fordi de ikke glemte sin Guds lov og bud, inntok de et fast standpunkt, og mange av dem overlevde. De kan si som salmisten i Salme 119: 60, 61: «Jeg dryger ikke, men skynder meg med å holde dine bud. De gudløses snarer [reip, NW] slynger seg om meg, men jeg har ikke glemt din lov.» Den allmektige Gud er i stand til å bryte de bånd i form av restriksjoner Jehovas vitners fiender har lagt på dem. Dermed gjør han det mulig for sine tjenere å utføre det arbeid han hadde bestemt at de skulle utføre nå i avslutningen på tingenes ordning.
14. a) Hva har Jehovas vitner i likhet med salmisten opplevd, og hva har deres fiender oppnådd? b) Hvem kan glede seg over at de lider, og hvorfor?
14 Ifølge ordene i Salme 119: 84, 86, 161 ble salmisten utsatt for hard forfølgelse, og den kom til og med fra hans egne landsmenn. Jehovas vitner er blitt forfulgt i land hvor deres arbeid er forbudt, både i og utenfor kristenheten. Men fiendens hensikt med sin skjendige, urettmessige forfølgelse har slått feil! Til fiendens forbauselse blir Jehovas vitner, som ’følger Jehovas lov’ og hans «lovbud», ansporet til å glede seg over å lide for Jehova Guds og Kristi skyld. De blir minnet om det Jesus Kristus sa i sine lykkeligprisninger: «Salige [lykkelige, NW] er dere fattige, for Guds rike er deres. Salige [lykkelige, NW] er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt — for Menneskesønnens skyld! Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen. Det samme gjorde jo fedrene med profetene [deriblant salmisten].» (Salme 119: 1, 2; Lukas 6: 20, 22, 23) Jehovas forfulgte vitner gleder seg sammen med Jehova og fortsetter å «gjøre loven stor og herlig». — Jesaja 42: 21.
Dra nytte av Salme 119
□ Hvordan er Salme 119 oppbygd, og hvorfor?
□ Hvilke ord gjentok salmisten flere ganger?
□ Hvordan betrakter vi Guds lov i motsetning til kristenheten?
□ Hva bør de kristne elske, selv om de blir forfulgt?
[Bilde på side 16]
Salmisten forstod at det kan bringe lykke å kjenne og anvende Guds ord
[Bilde på side 18]
Mange Jehovas vitner forble trofaste under nazistenes forfølgelse og overlevde. De kunne med glede si: «Jeg har ikke glemt din lov»