’La din framgang bli åpenbar’

 1. Hva viser apostelen Paulus’ ord til Timoteus angående hvorvidt en åndelig moden kristen kan gjøre framskritt?

NÅR en hengiven tjener for Jehova Gud har oppnådd kristen modenhet, betyr ikke det at han ikke kan fortsette å gjøre framskritt. Det var til en moden kristen, nemlig Timoteus, at apostelen Paulus skrev: «Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen, på læren . . . Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle!» — 1 Tim. 4: 13—15.

 2. Hvordan framgår det av et menneskes normale livsløp at modenhet ikke vil si slutten på all framgang?

² At modenhet ikke vil si at det blir slutt på all framgang, framgår tydelig av det vi legger merke til i et normalt livsløp. Blir ikke en gift mann med familie betraktet som moden? Men kan han ikke likevel fortsette å oppnå større visdom etter hvert som han tar seg av sine forpliktelser som voksen? Kan han ikke lære av sine feil og av andres gode og dårlige resultater? Jo, naturligvis! Han kan også søke råd og veiledning hos sin far og andre eldre menn fordi han er klar over at de har større erfaring og visdom.

 3. Hvordan kan modne kristne fortsette å gjøre framskritt?

³ Slik er det også med modne kristne. I og med at de studerer Guds Ord og lever etter det, fortsetter de å vokse i kunnskap, verdsettelse og dømmekraft. De blir flinkere til å framelske en god ånd blant familiens medlemmer og til å øve en god påvirkning på andre mennesker. Modne kristne kan også lære av hverandre, for de har ulike åndelige egenskaper. Én er kanskje særdeles kunnskapsrik. En annen utmerker seg kanskje på grunn av sin vennlighet eller tålmodighet. En tredje viser kanskje spesielt god dømmekraft eller skjønnsomhet når det oppstår problemer. En fjerde er kanskje ualminnelig gavmild eller gjestfri. En femte har kanskje usedvanlig god lederevne.

 4. Hvilke tre sider av saken bør vi tenke over i betraktning av at modne kristne kan fortsette å gjøre framskritt?

⁴ Etter som det er muligheter for at en kan gjøre framskritt når det gjelder forskjellige trekk ved den kristne livsførsel, gjør en moden tjener for Jehova Gud klokt i å ta seg tid til å tenke over om han fortsetter å gjøre framskritt. Det er tre sider av saken vi kan tenke over: 1) det å tilegne seg større kunnskap, forståelse og visdom, 2) det å frambringe mer av Guds ånds frukter og 3) det å innfri sine forpliktelser som et familiemedlem.

Større kunnskap, forståelse og visdom

 5. Hvordan kan vi finne ut om vi vokser i kunnskap, forståelse og visdom?

⁵ Spør deg selv: Blir min glede over å lese og studere Bibelen større etter hvert som årene går? Blir Bibelen stadig klarere og mer meningsfylt for meg? Følger jeg dens formaninger bedre i mitt liv? Hvis du kan svare bekreftende på disse spørsmålene, vokser du i kunnskap, forståelse og visdom. Men hva kan du gjøre hvis det er liten framgang å spore?

 6. Hva kan vi gjøre for at det vi leser i Guds Ord, skal påvirke vårt hjerte til å reagere med verdsettelse?

⁶ Da bør du målbevisst bestrebe deg på å fylle ditt sinn og hjerte med den visdom som finnes i Guds Ord. Uansett hvilke framskritt vi har gjort, kan vi ikke fortsette å gå framover bare ved å lese Bibelen og bibelske publikasjoner, selv om det skjer regelmessig. Bibelens veiledning må nå hjertet, det vil si, hjertet må bli beveget til å reagere med verdsettelse. Da først vil vi bli tilskyndt til å handle forstandig. (Sl. 119: 11) Det er derfor påkrevd med ettertanke, å tenke over hvilken virkning det vi leser og studerer, bør ha på vårt liv, og hvorfor det bør ha en slik virkning. Når du leser og studerer, kan du grunne på slike spørsmål som dette: Hva hjelper dette stoffet meg til å forstå angående Jehova Gud? Bestreber jeg meg på å bli formet etter hans personlighet eller hans synsmåte eller handlemåte slik dette blir åpenbart i det avsnitt av Bibelen som jeg leser? Avslører det bibelske stoffet en svakhet hos meg? Hva kan jeg gjøre for å overvinne denne svakheten?

 7. Hvordan bidrar kristne møter til å oppgløde oss «til kjærlighet og gode gjerninger»?

⁷ Noe annet som øker vårt kunnskapsforråd, utdyper vår forståelse og påvirker oss til å handle forstandig, er det å overvære møter og følge oppmerksomt med. Kristne møter tjener til å oppgløde oss «til kjærlighet og gode gjerninger». (Heb. 10: 24, 25) De kommentarer og taler vi får høre der, kan stimulere vårt hjerte til å fortsette å vise kjærlighet til Gud ved å bringe vårt liv mer og mer i samsvar med hans Ord. Det vi hører, kan styrke vår beslutning om å gjøre framskritt når det gjelder å la en selvoppofrende kjærlighet komme fullstendig til uttrykk overfor våre medtroende, overfor vår familie og overfor andre mennesker. På grunn av det vi hører, blir vi kanskje av og til oppmerksom på at våre gjerninger i en bestemt henseende ikke er helt «gode». (Matt. 5: 16; Tit. 3: 8) Dette gir oss anledning til å rette oss etter den veiledningen vi har fått, og handle forstandig.

 8. Hvordan kan det at vi forbereder oss til møtene hjelpe oss til å gjøre framskritt og være en kilde til oppmuntring for andre?

⁸ Det vi selv gjør for å forberede oss til møtene, kan også hjelpe oss til å gjøre framskritt. Det bibelske stoffet blir bedre innprentet i vårt sinn og hjerte når vi gjennomgår det på forhånd og deretter hører det repetert på møtene. Når vi er forberedt, kan vi lettere legge merke til detaljene og kontrollere om vi fikk tak i de enkelte punkter i stoffet da vi arbeidet med det for oss selv. Ved at vi forbereder oss, blir også våre kommentarer mer meningsfylte. Vi blir bedre i stand til å bruke våre egne ord og ikke bare lese utdrag av det som står på trykk, uten at vi egentlig har gjort noe helhjertet forsøk på å forstå betydningen av det. (Ordspr. 15: 28) På den måten kan vi bli en større kilde til oppmuntring for andre, for når våre uttalelser kommer fra hjertet, vil de appellere sterkere til dem som hører på oss.

 9. Hvorfor vil det at vi ber Jehova om å få hjelp av hans ånd, bidra til at vi gjør framskritt?

⁹ Bønn spiller også en vesentlig rolle i forbindelse med framgang. Jesus Kristus sa: «Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» (Luk. 11: 13) Det er ved hjelp av denne ånd at Jehova Gud setter oss i stand til å forstå hans Ord og bruke det riktig. Den hellige ånd tjener som en påminner og en lærer. Som en påminner hjelper den oss til å huske bibelske prinsipper som vi kjenner, og som en lærer hjelper den oss til å forstå deres rette anvendelse. Når vi står overfor problemer eller må treffe viktige avgjørelser, kan vi derfor be Jehova Gud om hjelp. Hans ånd vil da hjelpe oss til å huske det vi trenger å vite, og hindre oss i å fare vill ved å hjelpe oss til å se hvilken handlemåte som er den rette i lys av det vi er blitt minnet om. Dette er i samsvar med det Jesus sa til sine disipler: «Talsmannen [hjelperen, NW], den Hellige Ånd, . . . han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» — Joh. 14: 26.

10. Hvordan kan våre bønner om tilgivelse for synder hjelpe oss til å gjøre framskritt åndelig sett?

¹⁰ Fordi vi er ufullkomne, trenger vi å be om Guds tilgivelse for våre synder. Apostelen Johannes ga sine medtroende denne veiledning: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1 Joh. 1: 9) Når vi i våre bønner nevner direkte hvordan vi har forgått oss, understreker dette overfor oss selv alvoret ved det vi har gjort. Dette kan tjene til å styrke oss i vår beslutning om å forbedre oss, idet vi søker hjelp fra Guds ånd til å overvinne våre svakheter. På den måten blir vi hjulpet til å handle forstandig.

11. Hva kan våre bønner vise angående vår åndelige framgang og vårt forhold til Jehova?

¹¹ Den måten vi uttrykker oss på i bønn til Jehova Gud, kan vise om vi gjør framskritt når det gjelder å forstå Guds Ord og anvende det i vårt liv. Hvordan er det med dine bønner? Er de blitt mer meningsfylte? Vitner de om at du har kjærlig omtanke for dine medmennesker? Dreier de seg om bestemte ting? Vitner de om at du har stor hengivenhet for din himmelske Far? Føler du trang til å vende deg til ham i bønn og gi uttrykk for din takknemlighet for hans kjærlige godhet? Hvis vi står i et nært forhold til Jehova, vil det være en glede for oss å tre fram for ham i bønn. Den veiledning han gir som svar på våre bønner, vil da være meget tydelig for oss. Vi vil ikke på noen måte føle oss hemmet når vi ber til ham, av frykt for at han ikke vil høre på oss fordi han etter vår mening nærer uvilje mot oss. En inderlig kjærlighet til Jehova driver bort den slags frykt. Det var dette apostelen Johannes ville ha fram da han skrev: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg [utgjør en hindring, NW]; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» — Joh 4: 18.

Frambring mer av åndens frukt

12. Hvilken gagnlig virkning vil det ha på oss at vi lar oss lede av Guds visdom og ånd?

¹² Når vi lar oss lede av Guds visdom slik den kommer til uttrykk i hans Ord, og følger hans ånds veiledning, vil vår ånd eller framherskende innstilling få oss til å bringe vårt liv mer og mer i harmoni med Guds norm for hellighet eller renhet. Det vil oppstå et ønske hos oss om å etterligne hans fine egenskaper — hans kjærlighet, rettferdighet, visdom, barmhjertighet og lojalitet. Den gode og gagnlige virkning av den opplæring og tukt vi får ved å studere Bibelen privat og i menigheten, vil andre kunne se i vår holdning, i vår tale og i våre gjerninger. Selv om vårt falne kjøds syndige tilbøyeligheter skulle tilskynde oss til å gå i en gal retning, vil vår ånd eller framherskende innstilling virke sammen med Guds ånd og holde våre kjødelige lyster i sjakk. Som apostelen Paulus sa i sitt brev til galaterne: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.» — Gal. 5: 16, 17.

13. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv for å finne ut om vi gjør framskritt når det gjelder å legge gudlignende egenskaper for dagen?

¹³ Hva oppdager du når du betrakter ditt liv som kristen på en objektiv måte? Konstaterer du at denne gagnlige kraft eller framherskende innstilling virker i deg i langt høyere grad enn den gang du bare var et åndelig «spebarn»? Kan dine medkristne se din framgang når det gjelder å legge åndens frukt for dagen, og da særlig når det gjelder å la en selvoppofrende kjærlighet komme til uttrykk? Tyder din daglige livsførsel på at det finner sted framgang i ditt liv? Hva ser folk hos deg — i ditt hjem, på din verdslige arbeidplass, blant dine naboer, i ditt samkvem med andre? Er ditt eksempel til ære for Jehova som følge av at du viser godhet, ærlighet, mildhet og avholdenhet eller selvkontroll? Fortsetter du å gjøre framskritt i denne henseende? — Gal. 5: 22—26.

Framgang som familie betraktet

14. Hvilket ønske angående åndelig framgang bør vi ha som kristne familier betraktet?

¹⁴ Som hengivne tjenere for Jehova Gud bør vi som familiegrupper betraktet skille oss ut fra menneskeverdenen. Er det tilfelle med din familie? Er alle i familien klar over sine gudgitte forpliktelser? Gjør de stadig framskritt med hensyn til å oppfylle de guddommelige krav som gjelder dem personlig?

15. Hvilket viktig ansvar har faren fått, og hvis eksempel bør en kristen far følge når han innfrir sine forpliktelser?

¹⁵ Er du en far? I så fall har du det viktige ansvar å utøve det rette lederskap. (1 Kor. 11: 3) Hvordan utøver du ditt lederskap? Følger du stadig bedre det eksempel som ble satt av Jesus Kristus, han som er hode for den kristne menighet? Etterligner du ham? — Ef. 5: 25—29.

16. Hvordan viste Jesus oppriktig interesse for sine disiplers åndelige ve og vel?

¹⁶ Jesus Kristus var oppriktig interessert i sine disiplers åndelige ve og vel. Ikke engang når de var sene til å oppfatte et punkt, mistet han tålmodigheten. Han tok seg tid til å forklare tingene for dem og sørget for at de virkelig forsto hans lære. (Matt. 16: 6—12; Joh. 16: 16—30) Da de stadig hadde problemer med å få det rette syn på seg selv, pekte Jesus om og om igjen på nødvendigheten av å tjene andre i ydmykhet. (Mark. 9: 33—37; 10: 42—44; Luk. 22: 24—27) Den siste kvelden han var sammen med dem, understreket han dette ved å gi dem anskuelsesundervisning — han vasket deres føtter. (Joh. 13: 14, 15) Jesus tok også hensyn til deres begrensninger og ga dem ikke flere opplysninger enn de kunne fatte. — Joh. 16: 4, 12.

17. Hvilke spørsmål kan en kristen far stille seg selv for å forvisse seg om at han følger Jesu eksempel når han sørger for sin familie i åndelig henseende?

¹⁷ Følger du som far Jesu eksempel når du studerer Bibelen med din familie? Forvisser du deg om at familiemedlemmene virkelig forstår det du lærer dem? Tar du hensyn til deres begrensninger, ved at du passer på at du ikke krever for mye? Når du merker at de har en urett innstilling og begår urette handlinger, gjør du det da klart for dem hvorfor det er galt, og hvorfor de bør ønske å forandre seg? Står du fast for det som er rett, og tukter du dem i kjærlighet?

18. a) Hvordan viste Jesus at han interesserte seg for sine disiplers fysiske velbefinnende? b) Hvordan kan en kristen far følge Jesu eksempel i denne forbindelse?

¹⁸ Jesus Kristus hadde omsorg for sine disiplers fysiske velbefinnende. Da apostlene kom tilbake til Jesus fra en forkynnelsesreise og avla rapport om sin virksomhet, sa han til dem: «Kom nå I med meg avsides til et øde sted og hvil eder litt ut!» (Mark. 6: 31) Er du som familieoverhode likeledes oppmerksom på din kones og dine barns behov? Behandler du din hustru som det «svakere kar» ved at du tar hensyn til hennes fysiske og biologiske begrensninger? (1 Pet. 3: 7) Sørger du for at din familie får tid til å koble av fra de daglige gjøremål?

19. I hvilke andre henseender kan en kristen far kontrollere om han følger Jesu eksempel når det gjelder å vise selvoppofrende kjærlighet?

¹⁹ Jesus Kristus ofret villig sitt liv som et uttrykk for den dype kjærlighet han nærte til sine disipler. (Joh. 15: 13) Legger du for dagen en slik kjærlighet overfor din kone og dine barn? Er du villig til å sette dine personlige ønsker til side for å glede din familie? Viser du at du elsker din hustru, ved å tillegge hennes stilling i hjemmet ære og verdighet og ikke gjøre narr av hennes svakheter, nedvurdere henne eller på andre måter få henne til å føle seg liten og ynkverdig? Bestreber du deg på å få hvert enkelt medlem av familien til å føle seg ønsket, verdsatt og nødvendig? Tar du deg tid til å høre på de enkelte familiemedlemmer og finne ut hva de mener om forskjellige spørsmål, og tar du hensyn til deres synspunkter når du treffer avgjørelser?

20. Hva kan en kristen far lære av Jesu måte å lede den kristne menighet på?

²⁰ Jesus utøver ikke sitt lederskap i den kristne menighet på en hard og dominerende måte. Han gir ikke de enkelte medlemmer en lang rekke innviklede regler, men lar dem handle i samsvar med sin samvittighet. Etterligner du Jesus ved å appellere til din families kjærlighet til sannheten og ved å passe på at du ikke bare gjennomtvinger dine krav ved å bruke din myndighet?

21. Hvordan kan en kristen hustru vise at hun virkelig underordner seg under sin mann?

²¹ Bibelen gir følgende veiledning til hustruer: «Underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren!» (Kol. 3: 18) Hvis du er en hustru, støtter du da din manns avgjørelser? Retter du deg også etter avgjørelser som du ikke liker, og motstår du fristelsen til å benytte din kvinnelige innflytelse for å få din vilje? En hustru som virkelig underordner seg under sin mann, kjenner hans holdning og tenkemåte. Hun tar seg derfor av familiens anliggender på en måte som ikke strider mot hennes manns følelser. Hvis hun ikke er sikker på hvordan han ser på et bestemt foretagende eller en større anskaffelse, gjør hun ikke overmodig slik som hun selv synes, men rådfører seg med ham og unngår derved problemer. Hun prøver til enhver tid å oppfylle sine hustruelige forpliktelser på en måte som hennes mann vil være fornøyd med, og som ikke vil gi ham grunn til å finne feil.

22. Hvilke velsignelser får en kristen hustru som underordner seg under sin mann?

²² En hustru som underordner seg under sin mann, oppnår en ærefull og verdig stilling i familien. Ordspråkene 31: 11, 28 sier om en dyktig hustru: «Hennes manns hjerte liter på henne, . . . Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig; hennes mann står opp og roser henne.» Hennes mann har tillit til at hun ikke vil handle uforstandig og bringe familiens velferd i fare. Når en ektemann som etterligner Kristus, vet at hans kone ikke med overlegg vil ignorere hans synspunkter, vil han aldri synes at han er nødt til å overvåke hennes handlinger så strengt at hun ikke føler seg fri til å vise initiativ. Dette gjør det lettere for hustruen å ta seg av sine forpliktelser og fører til større lykke for hele familien. Gjør du som hustru stadig framskritt når det gjelder å bli kjent med din manns synsmåter og legge dette til grunn for dine avgjørelser i forbindelse med familiens anliggender?

23. Hvordan kan en kristen hustrus framgang ses av hennes valg av klær og smykker?

²³ Bibelen kommer også med veiledning til hustruer i spørsmålet om smykker og klær. «Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd.» (1 Pet. 3: 3, 4; se også Ordspråkene 31: 30.) Dette betyr ikke at en kvinne ikke skal ofre noen oppmerksomhet på sitt ytre. Nei, Bibelen formaner kvinnene til å «pryde seg i ordentlige klær, med beskjedenhet og et sunt sinn». (1 Tim. 2: 9, NW) Det de bør legge vekt på, er imidlertid hjertets egenskaper, og deres antrekk og frisyre bør gjenspeile den fine egenskapen beskjedenhet. Har du som hustru gjort framskritt i denne henseende? Kan du si at du ikke er så opptatt av moteluner som du engang var? Er du mer tilbøyelig til å velge moderate klær? Har du gjort framskritt når det gjelder å forskjønne deg selv ved å legge for dagen den «saktmodige og stille ånd», det vil si, en framherskende følelse av ro og likevekt selv under ugunstige forhold?

24. I hvilke henseender kan barn gjøre framskritt?

²⁴ Vi tenker ikke vanligvis på barn som modne kristne, men de kan også ha åpenbar framgang når det gjelder åndelige verdier. Det kommer en tid i barnas liv da det ventes at de skal vokse fra barnslige meninger og handlinger. På grunnlag av sin egen erfaring sa apostelen Paulus: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1 Kor. 13: 11) Du som er barn, legger du gradvis av det barnslige? Påtar du deg forpliktelser hjemme, og hjelper du til med det du kan, for å lette byrdene for dine foreldre? Er du våken for anledninger til å gjøre noe? Eller må du fremdeles bli bedt flere ganger om å hjelpe til med noe, for så bare å gjøre det halvhjertet? Viser du initiativ med hensyn til å bygge deg opp åndelig sett? Sørger du selv for at du leser Bibelen og bibelske publikasjoner og forbereder deg til menighetens møter? Viser den måten du bruker tiden på, at du tror at «den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt»? (1 Tim. 4: 8) Erkjenner du at det er rett at du viser lydighet mot dine foreldre, og at dette er en av de viktigste måter du kan behage Gud på? — Ef. 6: 1; Kol. 3: 20.

25. Hvordan kan barn vise at de gjør framskritt, ved å være lydig mot foreldrene sine?

²⁵ Å være lydig mot sine foreldre innebærer ikke bare å gjøre det de sier, men også å rette seg etter det en vet vil kaste et gunstig lys over familien. Det innebærer virkelig at du i samsvar med Guds vilje retter deg etter din fars og mors bestemmelser og veiledning. Du kan spørre deg selv: Når jeg ikke er hjemme, vitner da min ferd om at jeg kommer fra et kristent hjem? Er min åndelige framgang åpenbar ved at jeg er veloppdragen og viser respekt for eldre mennesker og slike som har myndighet, og står jeg fast for det som er rett — på skolen, i nabolaget og andre steder? Samarbeider jeg med mine kristne foreldre i mitt valg av klær og hårfasong? Eller vil jeg helst følge usømmelige og ytterliggående moteluner og prøve å presse mine foreldre til å anta mitt syn på tingene?

26. Hva bør andre kunne se når vi bestreber oss for å gjøre framskritt?

²⁶ Enten du er enslig eller tilhører en familie, og enten du har oppnådd kristen modenhet eller streber etter å nå dette mål, bør det være tydelig at du gjør framskritt når det gjelder å la deg lede av den ånd eller framherskende kraft som tilskynder deg til å gjøre Guds vilje. Andre bør kunne se at du ved å holde deg til Guds Ord er blitt en bedre mann eller kvinne, en bedre hustru og mor, en bedre ektemann og far, en bedre sønn eller datter. Et kristent hjem bør være et hjem hvor det rår lykke, fred og kjærlighet, og ikke forekommer krangel eller skriking. Det bør være ordentlig, rent og velstelt. Er ditt hjem slik? Hvis vår åndelige vekst ikke gir seg praktiske utslag i vår livsførsel, har vår forkynnelse liten betydning. Vår religion, vår tilbedelse, blir stort sett bedømt etter de resultater den frambringer hos oss selv og i vårt daglige liv. — Kol. 3: 8—14.