«Glem ikke alle hans velgjerninger»

 1. Hva sier Salme 103: 3—5 om Jehova Guds barmhjertighet?

DET du nå bør gjøre, er derfor å etterligne kong David, en av Jehova Guds sanne tilbedere. Han sa: «Min sjel, lov [Jehova] og glem ikke alle hans velgjerninger!» (Sl. 103: 2) David, som var en mann etter Guds hjerte, ønsket ikke å glemme noe av det Gud hadde gjort for ham. Hva var noen av de ting Jehova gjorde for ham? David omtalte ham som «han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer, han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet, han som metter din sjel med det som godt er». (Sl. 103: 3—5) David var fullt ut klar over hvilken stilling han var i, for han sa: «Jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sl. 51: 7) Han visste at han gjorde feil, men han vendte seg til Gud i bønn og ba om tilgivelse. Han hadde full tillit til at Jehova ville tilgi ham, for han vendte seg bort fra den urette handlemåte som han hadde fulgt, og gjorde det som var rett. David ville ikke glemme den som forlot ham alle hans misgjerninger.

 2, 3. a) Hva er det som gjør det mulig for oss å bli helbredet for våre sykdommer? b) Hvilke velsignelser ser vi fram til å få del i, og hvordan bekreftet Jesus at vi kan gjøre det?

² David kunne ikke glemme den Gud som leger alle menneskenes sykdommer. Mennesket er dannet på en enestående måte. David var klar over dette. Han satte pris på at han kunne se, høre, tale, føle og lukte. Han ønsket å bruke disse evner på en forstandig måte. Han var interessert i sitt hjertes og sine nyrers tilstand. (Sl. 26: 2; 7: 10) Når han ble syk, ville han vite at sykdom var noe han hadde arvet sammen med Adams synd. Men hvordan kunne han bli frisk igjen? Vi sier gjerne: «Ta godt vare på deg selv.» David ville uten tvil også ta godt vare på seg selv når han ble syk. Han ville holde sengen, holde seg varm og kanskje drikke litt saft av et eller annet slag som ville gjøre ham godt. Kanskje fikk han et eller annet godt råd av legene på hans tid. Hvilke råd gir de fleste leger i vår tid folk som er syke? «Hold sengen.» «Hvil mer.» «Ta ferie.» «Sørg for å få mer mosjon.» «Trekk dype åndedrag.» Men hva er det som gjør at vi kan bli friske igjen? Jo, det er vårt legeme. Jehova Gud dannet det slik at det er i stand til å helbrede seg selv. Det er vår egen kropp som sørger for at vi friskner til. (Sl. 30: 3; 103: 5) Vi bør i likhet med David ikke glemme den ’som leger alle våre sykdommer’. Og hvilken storslagen tid vil det ikke bli når døden ikke lenger har noen makt over menneskene! Guds Ord sier at når de nye himler og den nye jord er blitt fullt ut opprettet, «skal [Gud] tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». — Åpb. 21: 4.

³ David kunne ikke glemme ham ’som ville forløse hans liv fra graven’. David visste at menneskenes livstid var 70 år og «når der er megen styrke», kanskje 80 år. (Sl. 90: 10) Så kommer døden, og ens sjel går ned i graven. I likhet med Job hadde David en fast tro på de dødes oppstandelse. Job trodde at Gud ville sette ham et tidsmål og så huske ham. (Job 14: 13) Jesus Kristus viste at et slikt håp var berettiget, da han sa: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» (Joh. 5: 28, 29) Ettersom David trodde på oppstandelsen, kunne han ikke glemme Gud, som ville forløse hans liv fra graven. Kan du glemme Gud?

 4. På hvilke måter var David et eksempel på en som ikke glemte Jehovas velgjerninger?

⁴ David kunne heller ikke glemme Gud ’som kronet ham med miskunnhet og barmhjertighet’. David levde et interessant liv. Som gutt var han en god hyrde som voktet sin fars får. Mens han fremdeles var ganske ung, ble han salvet av profeten Samuel til å være konge over Israel. Han bevarte en ydmyk innstilling og prøvde aldri å tilrane seg kong Sauls trone. David visste at Gud hadde salvet Saul, og trass i at han ble forfulgt av Saul, ventet han på at Jehova skulle foreta en forandring. Israels rike hadde framgang og vekst under kong Davids styre, og Jehova lot David planlegge byggingen av hans sønns, Salomos, store tempel og samle sammen materialer til det. Det var også stunder da David var nedtrykt og full av sorg. Han gjorde feil fra tid til annen, men han satte sin lit til sin Guds, Jehovas, miskunnhet og barmhjertighet. Er ditt liv også ’kronet med miskunnhet og barmhjertighet’? Gir du akt på Davids formaning om ikke å glemme Jehovas velgjerninger?

 5. Hva har Jehova skaffet til veie for å hjelpe dem som elsker ham, til ikke å glemme?

⁵ Vi kan være forvisset om at Jehova Gud ikke vil glemme. Selv om vi kanskje kommer til å glemme, kommer han aldri til å gjøre det. For at vi ikke skal glemme, må vi stadig repetere, lese og lytte til det Gud sier i sitt hellige Ord. Det er av største betydning for vårt liv! Alle kristne mennesker som har tilegnet seg nøyaktig kunnskap om sannheten og innvigd sitt liv til å gjøre Guds vilje, og som er blitt døpt i vann, må fortsette å studere Bibelen. Når de har studert Guds skrevne dommer, vil de bli i stand til å skille mellom rett og galt. Bibelen framholder på en tydelig måte de rette prinsipper og den rette vei, som menneskene bør gå på. Men til og med kristne som har tjent Gud trofast i mange år, kan glemme ham hvis de slutter å studere hans Ord. Noen ønsker å glemme Gud, og de er brennemerket i sin samvittighet. — 1 Tim. 4: 2.

 6. Hvordan kan Salme 50: 16—18 sies å få sin anvendelse i vår tid, og hvorfor har ikke kristenhetens religionssamfunn vært til hjelp for folk?

⁶ Han som skrev Salme 50, sier: «Men til den ugudelige sier Gud; Hva har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn? Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.» (Sl. 50: 16—18) Mange mennesker hevder at de er kristne, men har de virkelig noen rett til å representere Jehova Gud? Hvis de mener at de er delaktige i den nye pakt med Gud, hva er da grunnen til at de hater Guds tukt og kaster hans ord bak seg? Mange millioner mennesker og deres hyklerske prester i kristenhetens religiøse organisasjoner har i virkeligheten kastet Guds ord bak seg. De har vist at de ikke vil ha noe mer med Guds Ord å gjøre, men likevel kaller de seg kristne. De vet like godt som alle andre at en ikke må stjele, at gifte mennesker ikke må begå ekteskapsbrudd, og at ugifte mennesker ikke må drive utukt. Men salmistens ord beskriver på en treffende måte hvordan de handler: ’Når de ser en tyv, er de gjerne med ham.’ De skulle ønske at de kunne stjele uten å bli tatt. Har du ikke lagt merke til at alle falske religiøse organisasjoner ser gjennom fingrene med at mange av deres medlemmer begår umoralske handlinger? De som begår slike handlinger, blir ikke refset eller utstøtt av den religiøse organisasjon de tilhører. De fortsetter å være «gode» medlemmer og stå i et godt forhold til kristenhetens religiøse organisasjoner. Hvor mange ganger har du ikke lest i avisen om noen som gifter seg for tredje, fjerde og femte gang mens deres tidligere ektefeller fremdeles er i live? For slike mennesker er ekteskapet ikke annet enn legalisert ekteskapsbrudd. I mange katolske land er det umulig å få skilsmisse på noe som helst grunnlag, og mange lever derfor sammen med en annen enn sin ektefelle, men fortsetter likevel å stå i et godt forhold til de religiøse systemer de tilhører. De har i sannhet kastet Guds Ord bak seg. Det er ikke noe merkelig at den falske religions verdensrike kalles «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden». (Åpb. 17: 5) Ønsker du å tilhøre et slikt religiøst system?

 7, 8. Hva er det de som glemmer Gud, overser når det gjelder Guds syn på umoral og umoralske mennesker?

⁷ Salmisten sier videre til dem som glemmer Gud: «Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.» (Sl. 50: 19) Det er vanlig at folk lyver. De fleste mennesker betrakter løgn som noe som ikke gjør noen skade. Det er her moralens sammenbrudd begynner. Den religiøse, politiske og kommersielle ordnings umoral er forferdelig. God moral finnes praktisk talt ikke lenger. Det store flertall av menneskene i kristenheten, og sannsynligvis også det store flertall av de mennesker som bekjenner seg til andre trosretninger, tror at Gud ikke ser hva som foregår, og at han ikke er interessert i det heller. Jehova gir i sitt skrevne Ord uttrykk for sitt syn på tingene, og en dag vil han gi uttrykk for sitt syn ved å gå til handling. Han sier i Salme 50: «Du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne. Legg merke til dette, I som glemmer Gud, for at jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!» — Sl. 50: 21, 22.

⁸ Du sier kanskje at «det finnes ikke noen Gud», og at «Gud er død». Evolusjonistene sier at de har bevist at det ikke finnes noen Gud, men det forandrer ingenting. Jehova taler tydelig gjennom sitt Ord til de umoralske og dem som «glemmer Gud», og advarer dem om at han kommer til å sønderrive dem. Uansett hvor mye de kommer til å hyle og skrike i Harmageddon-krigen, på Guds, den allmektiges, store dag, kommer det ikke til å være noen som redder dem. Da vil Jehova sette tingene i rette skikk, til velsignelse for dem som elsker rettferdighet.

Takksigelse

 9. Hvordan beskriver salmisten en som ikke glemmer Gud?

⁹ Du er kanskje en av dem som virkelig elsker Gud og holder hans bud og ikke har glemt hans Ord. Til dem sier han gjennom salmisten: «Den som ofrer takksigelse, ærer meg, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.» (Sl. 50: 23) Går du den rette vei sammen med de tusenvis av mennesker som hver dag ofrer takksigelse til Jehova? Fortsett å ære Jehova ved å forkynne fra hus til hus og oppmuntre folk som elsker rettferdighet, til å studere hans Ord. Når du går den rette vei, vil du bidra til at en enda større skare mennesker vil synge Guds pris dag og natt og få skue hans frelse.

10, 11. Hvordan kan en som ikke glemmer Gud, være til hjelp for andre?

¹⁰ Det beste en kan gjøre for ikke å glemme Gud, er å tenke på ham til stadighet. Sett deg inn i hva han vil ha gjort, og gjør det. Jehova sier gjennom salmisten: «Lytt, mitt folk, til min lære, bøy eders ører til min munns ord!» (Sl. 78: 1) Er det noen hjelp i å gjøre det? Vil det være til gagn for noe? Er det noe en kan oppnå ved å gjøre det? Ja, er det virkelig anstrengelsene verdt å bøye sine ører og lytte til det Gud sier, og så gjøre det? Ja, i høy grad! Det vil ikke bare være til gagn for deg personlig å bøye dine ører til Jehovas munns ord. Salmisten sier: «For at den kommende slekt, de barn som skulle fødes, kunne kjenne dem, kunne stå fram og fortelle dem for sine barn og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.» — Sl. 78: 6, 7.

¹¹ Hvor mange mennesker i kristenheten er det som virkelig ønsker at deres barn skal «sette sitt håp til Gud»? For at du skal kunne gi dine barn et slikt håp, må du selv lære om Jehova og «ikke glemme Guds gjerninger». Hvordan kan dine barn vite noe om Gud hvis ikke du holder Guds bud og lærer dine barn å holde dem?

12. Hvem er det som er forpliktet til å undervise barna i Guds bud, og hvorfor?

¹² Jehova Gud er menneskenes Skaper. Han vet bedre enn noen annen hvordan vi bør leve. Vår tids pedagoger og vitenskapsmenn tror at de vet bedre enn han hvordan barn bør undervises og oppdras. Det er imidlertid foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse, og foreldre som tror på Guds Ord og holder Guds bud, vil ikke overlate oppdragelsen av barna til staten. Israelittene fikk befaling om å lære sine barn de ting de så og hørte, og innprente sanne og rettferdige prinsipper i barnas sinn. Staten gjør ikke det. For hvert år som går, er det færre mennesker som lærer sine barn hva Bibelen sier. Alle som hevder at de er sanne kristne, burde si: «På dine befalinger vil jeg grunne og tenke på dine stier. I dine forskrifter forlyster jeg meg [har jeg min glede, UGT], jeg glemmer ikke ditt ord.» (Sl. 119: 15, 16) Har du grunnet på hva Jehovas forskrifter går ut på? Ønsker du å lære Guds befalinger og regler for oppførsel å kjenne? De fleste mennesker erkjenner at det må være lov og orden i samfunnet, og setter seg inn i landets lover. De lover som Jehova har sørget for å få nedskrevet, er imidlertid av langt større betydning. De har å gjøre med vårt og våre barns evige liv. Vi må finne glede i Jehovas forskrifter og ikke glemme hans Ord, Bibelen. Lær dine barn Jehovas forskrifter.

13. Hvordan viser Jehovas vitner at de er interessert i det Jehova har å si?

¹³ Jehovas vitner er meget interessert i det Jehova Gud har å si. De kommer sammen på fem ukentlige møter for å studere Bibelen. Det betyr ikke at de etter hvert vil komme til å huske alle skriftsteder og bli i stand til å sitere hele Bibelen utenat vers for vers, men ved å lese Bibelen regelmessig vil de bli klar over hvordan Jehova ønsker at menneskene skal leve, og bli kjent med hans sanne og rettferdige prinsipper. De lærer hvordan de bør oppføre seg overfor andre, for eksempel sine barn og sine naboer, og spesielt hvordan deres forhold til Gud bør være.

14. Hvorfor er det viktig å vite hva Jehova vil at menneskene skal gjøre?

¹⁴ Det er svært viktig at de kristne er kjent med Jehovas vilje, for hver og en må avgjøre om han vil følge en rett eller en gal handlemåte. Jehova tvinger ikke noen. Hvorvidt vi vil få leve i framtiden, avhenger av hvilken handlemåte vi følger. Vi må derfor ikke glemme Guds lov. Vi må være i stand til å skille mellom rett og galt. Vi har tillit til at Jehova finner behag i de offer vi frivillig frambærer med vår munn når vi taler om sannheten. Vi må til alle tider være sterkt interessert i at Jehova Gud skal lære oss sine dommer. Det er ikke vi som skal være dommere og avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. Det er Gud som avgjør det. Vi må rette oss etter hans dommer hvis vi ønsker at det skal gå oss godt. Det lønner seg å gjøre det som er rett. De kristne ønsker at Jehova Gud skal si hvilken vei som er den rette. De må så selv avgjøre om de vil gå på den. Ingen andre kan treffe en slik avgjørelse for dem, for hver og en er personlig ansvarlig overfor Gud, livets giver.

15. Hvordan gikk det til at Adam og Eva gjorde opprør i Eden?

¹⁵ Vi husker hvordan Adams og Evas liv kom i fare. Jehova hadde sagt til mannen: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 16, 17) Gud gjorde det ikke vanskelig for Adam da han skapte ham og satte ham i paradiset i Edens hage. Han kunne fritt ete av alle trærne i hagen — og det kan ha vært tusenvis av trær der — så nær som ett tre, som han i hvert fall på det daværende tidspunkt ikke måtte spise av. Da Gud hadde skapt Adam, skapte han en medhjelp for ham, Eva. Han så at det ikke var godt for mennesket å være alene. Da Adam fikk se Eva, som var blitt skapt av et av hans ribbein, utbrøt han: «Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» (1 Mos. 2: 23) Adam gjorde Eva kjent med det Gud hadde sagt direkte til ham om at han ikke måtte ete av treet til kunnskap om godt og ondt. Men en dag talte Satan til kvinnen gjennom en slange og sa: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen? Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen; men om frukten på det tre som er midt i hagen, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» — 1 Mos. 3: 1—5.

Vårt liv avhenger av at vi treffer en rett avgjørelse

16, 17. Hvilken handlemåte valgte Adam og Eva å følge i stedet for å lytte til Guds bud, og hva førte det til?

¹⁶ Vi vet hvordan det gikk i Edens hage. Vi finner beretningen i tredje kapittel i 1 Mosebok. Eva spiste av treets frukt fordi hun ønsket å være den som kunne avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. Hun ønsket å bli lik Gud. Hun valgte å handle i strid med Jehovas forskrifter. Hun ønsket ikke å lytte til Jehova Guds lov, og Jehova grep ikke inn og hindret henne i å spise av frukten, for da han skapte Adam og Eva, ga han dem en fri vilje. De måtte selv avgjøre hvilken handlemåte de skulle følge. De kunne bruke sitt liv på den måten de hadde lyst til, og måtte så høste det de sådde. Jehova ga dem gode råd med hensyn til hvordan de kunne leve i samsvar med hans vilje, men han tvang dem ikke til å gjøre hans vilje. De kunne handle i strid med den hvis de ønsket å gjøre det. Han nektet dem ikke å spise av et bestemt tre, men, som han sa til Adam, ville de komme til å dø hvis de valgte å være ulydige mot hans lov.

¹⁷ Det var følgelig Adam og Eva som traff avgjørelsen. Som skapninger med en fri vilje brukte de sitt liv på den måten de ønsket. De førte døden over seg selv og over hele den menneskelige familie. — Rom. 5: 12.

18. Hvilket valg står alle mennesker overfor, ettersom de alle har en fri vilje?

1⁸ Det at Adam handlet slik han gjorde, førte ikke til noen forandring med hensyn til menneskenes frihet til selv å treffe sine avgjørelser. Alle mennesker er skapninger med en fri vilje og kan bruke sitt liv på den måten de ønsker. De kan sette seg inn i Guds lov og holde den, men de kan også velge å bryte den. Det forstandige vil imidlertid være å lytte til den allvise Guds Ord og leve i samsvar med det. Hvorfor ikke følge det eksempel som ble satt av salmisten, som sa: «Jeg glemmer ikke ditt ord»?

19. Hvordan rettferdiggjør kristenheten urett oppførsel, og hva har Gud gjort for å hjelpe menneskene til å vandre på den rette vei?

¹⁹ Adam og Eva glemte snart Guds lov da Satan begynte å tale. De skjøv Guds ord til side og spiste av den forbudte frukt. Vil du behandle Guds lover på en lignende måte? Du har den samme frihet til å treffe avgjørelser som Adam og Eva hadde i Edens hage. Spørsmålet er: Vil du treffe dine avgjørelser uten å rådføre deg med Guds lov? Millioner av mennesker gjør det. Når vi betrakter den umoral som gjør seg gjeldende verden over, ser vi tydelig hva resultatet er blitt. Du sier kanskje: «Det er ikke noe rart at de er slik.» Men disse menneskene fortsetter å støtte opp om kristenheten, som ikke lenger underviser i Guds lover om ekteskapsbrudd, utukt og homoseksualitet, og som ikke har noen innvendinger mot løsaktig oppførsel. Kristenheten prøver kanskje å rettferdiggjøre sine handlinger ved å si: «Disse byene kan ikke følges i vår tid.» Det var i virkeligheten det samme Satan sa til Eva. Menneskene i vår tid har følgelig kastet De ti bud og alle de andre av Guds lover bak seg. De vil ha sin frihet og gå hvor de vil, og de ønsker ikke å se noen veivisere. Men veiviserne står der, enten de liker det eller ikke! Guds lover er der for å hjelpe menneskene. Vil du følge disse lovene og leve i samsvar med dem? Du kan gjøre det hvis du ønsker det. Det er ditt liv det gjelder. Ja, ditt liv er i fare.

20. a) Hva skjer i verden i vår tid, og hva kommer det til å føre til? b) Hvilken handlemåte vil de kristne følge som en kontrast til den handlemåte verdens mennesker følger?

²⁰ De verdslige styremakter lager lover for at det skal være en viss ro og orden blant folk. Se hvordan det går når skolebarn gjør opprør, foreldre gjør opprør, arbeidere gjør opprør og hele folk gjør opprør! Alle urolighetene i verden er en følge av at folk roper: «Vi liker ikke loven!» Hva kommer disse verdensomfattende urolighetene til å føre til? Jo, de kommer til å føre til det som Bibelen kaller Harmageddon. (Åpb. 16: 16) Det er grunnen til at de sanne kristne, som gir akt på Guds lov og ikke glemmer den, kan glede seg. På grunn av det de ser, vet de at vi lever i de «siste dager» av denne onde tingenes ordning. Ettersom de har lest Bibelen, kan de si til sine kristne brødre: «Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Luk. 21: 28, NW) De vet at det må og vil komme en stor forandring, og de ber til Gud: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Jehovas vitner tror at denne bønnen vil bli besvart, og det er grunnen til at de fortsetter å forkynne at himlenes rike har kommet nær. Lytt til dem og glem ikke!

21. Hvordan kan det råd som ble gitt i Ordspråkene 3: 1, 2, være til hjelp for de kristne både nå og i framtiden?

²¹ Ettersom ditt liv er i fare, bør du gi akt på følgende råd i Ordspråkene 3: 1, 2: «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål.» Hvis Adam hadde lyttet til Guds lov og levd i samsvar med den, ville han ha levd den dag i dag. Ifølge Bibelens kronologi ville han ha vært nesten 6000 år gammel. Kommer den enkeltes liv fremdeles til å avhenge av hvilken avgjørelse den enkelte selv treffer, når Guds rike hersker uten noen rivaler, de døde blir oppreist og det tusenårige styre ender? Ja, når Kristi Jesu tusenårige styre er til ende, kommer menneskene til å bli prøvd, for Åpenbaringen 20: 7—10 viser at Satan skal løses av sitt fengsel og gå ut for å forføre folkene. Hver enkelt kan så velge mellom å følge Satan Djevelen og å adlyde Guds lover. De som adlyder Guds lover angående menneskenes oppførsel etter de tusen år, vil oppnå evig liv. De som velger å følge Satan Djevelen, vil dø sammen med ham når han blir kastet i ildsjøen, den annen død. Hvis en ønsker å oppnå «langt liv og mange leveår og fred», må en derfor lytte til det Gud sier, og gjøre det. Jehova er livets giver, og han er i stand til å forlenge ditt liv. Hvis du stoler på Jehova og ikke glemmer hans lover, vil du oppnå «langt liv og mange leveår».

22. a) Hvorfor ble Guds Ord nedskrevet og hva er vi derfor forpliktet til? b) Hvordan kan vi ha personlig gagn av Guds Ord?

²² Hør hva vismannen sier: «Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord!» (Ordspr. 4: 5) Noen mennesker tror at de vet alt det Gud har å si, når de har lest i Bibelen noen få år. Det er imidlertid ikke riktig. Jo eldre vi blir, desto mer kunnskap tilegner vi oss, og desto større visdom oppnår vi. Vi får således en bedre forståelse. Gud hadde en bestemt hensikt med at han lot sitt Ord, Bibelen, bli nedskrevet. Det ble nedskrevet «til lærdom» for oss. (Rom. 15: 4) Vi bør derfor fortsette å lese og studere Bibelen. Etter hvert som vi øker vår kunnskap, kan vi bedre forstå de sanne og rettferdige prinsipper. En kristen som har tatt lærdom av det Bibelen sier, kan holde ut og bevare sin ulastelighet når han møter vanskeligheter og blir forfulgt. Guds Ord styrker ham til å være en forkynner av Riket og kanskje til å være misjonær eller pioner eller områdetjener eller seksjonstjener et eller annet sted i Jehovas synlige organisasjon. Gud legger merke til hva trofaste kristne gjør. Paulus var klar over dette, og han skrev derfor: «For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige. Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» — Heb. 6: 10—12.

[Bilde på side 132]

Hjelper du dine barn til å huske det Gud har gjort?