Den Gud som skal innføre en ny ordning, gir påminnelser og påbud
«Jeg har fulgt dine påbud og dine påminnelser, for alle mine veier er for ditt åsyn.» — SALME 119: 168, NW.
1. På hvilke måter gjør påminnelser Jehovas folk lykkelige?
GUDS rettferdige, nye orning er nær! Jehovas vitner, som elsker Guds rettferdige lov, trenger å få påminnelser fra hans Ord og gjennom hans organisasjon i denne avgjørende tiden. Fordi de tar slike påminnelser fra Gud alvorlig, er de lykkelige. Slike påminnelser ansporer dem til å søke ham, og det fører til lykke. Det er mer presist å oversette det hebraiske ordet ‘edothʹ med «påminnelser» enn med «vitnesbyrd» (martyría, ifølge den greske oversettelsen Septuaginta) eller «lovbud» (som den vanlige norske oversettelsen gjør). Dette ordet viser at Jehova minner oss om hans lov, hans påbud, forskrifter, bud og bestemmelser når det er nødvendig. Han lar oss ikke glemme dem helt. Hvis vi ikke blir irritert over slike påminnelser, men følger dem, blir vi lykkelige.
2. På hvilket grunnlag kunne han som skrev Salme 119, komme med så mange påminnelser?
2 Hvis salmisten skrev så sent som i det femte århundre før Kristus, hadde han alle de hebraiske skrifter fra 1. Mosebok til Malaki for hånden. Den femte boken, 5. Mosebok, kalles også Deuteronomium (ifølge den greske oversettelsen Septuaginta), som betyr «den andre loven». Innholdet i denne boken ble tydeligvis i første rekke betraktet som en forklaring til den lovpakten som Jehova hadde inngått med Israel med profeten Moses som mellommann. Femte Mosebok skulle derfor inneholde påminnelser, og alle de andre bøkene i Bibelen inneholder også Guds påminnelser til oss.
3. a) Hva minner sitatene fra de hebraiske skrifter oss om? b) Hvordan kan vi erfare en enda større lykke enn det salmisten gjorde?
3 De mange hundre sitatene i de kristne greske skrifter fra de hebraiske skrifter minner oss ikke bare om hva Jehova lærte sitt folk under lovpakten, men også om hans storslåtte hensikt med den kristne menighet og den gjenløste menneskehet. De som i dag er disipler av Jesus Kristus, den større Moses, har flere påminnelser fra Jehovas Gud enn salmisten hadde, og hvis de trofast følger dem, skulle de bli enda lykkeligere enn det salmisten var. Når de søker Jehovas påminnelser ved å studere Bibelen, søker de virkelig Jehova av hele sitt hjerte.
4. Hvordan kan vi etterligne salmisten ved å ha det rette syn på Guds påminnelser, istedenfor å ergre oss over dem?
4 Når det er noe som gir oss god veiledning og hindrer oss i å dele skjebne med de onde, er dette noe vi bør verdsette. Salmisten verdsatte Guds påminnelser. (Salme 119: 24, 119, 167, NW) Jehovas vitner i dag blir heller ikke irritert når Gud gjennom deres bibelstudium eller sin organisasjon minner dem om ting som har med hans lov å gjøre. De holder lojalt fast ved hans påminnelser. «Jeg holder fast ved dine lovbud [påminnelser, NW]. [Jehova], la meg ikke bli til skamme!» — Salme 119: 31.
5. a) Hvilken hensikt tjener påminnelsene fra Guds Ord og hans organisasjon? b) Hvordan kan vi vise at vi setter Jehovas påminnelser like høyt som det salmisten gjorde?
5 Gud gir ikke sine vitner disse påminnelsene for å la vitnene bli til skamme, men for å hjelpe dem til ikke å følge en skammelig handlemåte. De ønsker å rette sin hengivenhet mot ting som for alltid vil være til vinning for dem. De ber derfor som salmisten: «Bøy mitt hjerte til dine lovbud [påminnelser, NW] og ikke til ussel vinning!» (Salme 119: 36) Det er ikke noe rart at vi ikke ønsker å miste disse varige godene ved å forsømme vårt studium av Bibelen eller ved å unnlate å komme regelmessig sammen med Jehovas innviede folk. (Salme 119: 111, NW) Fordi Jehovas vitner elsker Gud av hele sin sjel, studerer de og kommer sammen. Selv om det skulle bety at de blir strengt irettesatt, er de glad for at Jehova leder dem ved sine påminnelser, slik at de ikke viker av fra den rette vei og for alltid går fortapt: «Når jeg vandrer etter dine lovbud [påminnelser, NW], er jeg glad som om jeg hadde all rikdom.» — Salme 119: 14.
6. Hvordan har Jehovas vitner bestrebet seg på å være ærlige mot seg selv overfor Gud?
6 Jehovas vitner er blitt skarpt kritisert og også fornektet av mange fordi de har begått feil, men de har vært ærlige mot seg selv overfor sin Gud. De ønsker å gå på den vei som hans bok med påminnelser stikker ut for dem. Deres historie i nyere tid viser at de har handlet akkurat slik som salmisten i gammel tid gjorde: «Jeg har grundet på min ferd og vendt meg til dine lovbud [påminnelser, NW].» (Salme 119: 59) De har måttet gjøre dette for å kunne be Gud om å holde dem i live, slik at de har kunnet fortsette å utføre det arbeid han har pålagt dem, til tross for motstand fra blodtørstige fiender. (Salme 119: 88, NW) De innser at de er Guds slaver fordi de har innviet seg til ham gjennom Jesus Kristus, og at de trenger å få den rette forståelsen av det som står i hans skrevne Ord. De sier derfor: «Jeg er din tjener; gi meg innsikt, så jeg kan skjønne dine lovbud [påminnelser, NW]!» — Salme 119: 125.
7. Hvilke grunner har Guds tjenere til å være takknemlige, og hva har de bedt om?
7 Guds tjenere synes at det som Gud har åpenbart gjennom sitt Ord siden den første verdenskrig endte i 1918, er underfullt, og de ønsker derfor å gjøre det de har fått lære gjennom disse åpenbaringene. (Salme 119: 129, NW) Jehova har med full rett gitt oss disse påminnelsene og pålagt oss å følge dem. Vi er glad for å erkjenne dette i bønn, slik salmisten gjorde: «Du gav dine lovbud [påminnelser, NW] i rettferd og i din store trofasthet.» (Salme 119: 138) La oss takke en slik lojal Gud!
8. I hvilken forstand er ens evige liv avhengig av at en forstår og følger Guds påminnelser?
8 Jehovas vitner er klar over at om de skal få evig liv i Guds rettferdige, nye tingenes ordning, er de nødt til å forstå det han må gjøre dem oppmerksom på, og så være forstandige nok til å adlyde ham. (Salme 119: 114) Fordi de lever i en fiendtlig verden, har de måttet be Gud, som hører bønner, om å redde dem ut av de mest truende situasjoner, og det er særlig tilfellet nå som alle nasjoner blir samlet til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 13—16) De har hatt god grunn til å be: «Jeg roper til deg. Frels meg, så vil jeg holde dine lovbud [følge dine påminnelser, NW]!» — Salme 119: 146.
9. Hvilken forsikring har vi om at Guds påminnelser vil fortsette å være tilgjengelige?
9 Selv om det er 1900 år siden Bibelens 66 bøker med alle Jehova Guds skrevne påminnelser ble fullført, er disse påminnelsene tilgjengelige i dag, og det vil de bestandig være. Det som står i Salme 119: 152, som er rettet til Gud, viser seg å være sant: «Av dine lovbud [påminnelser, NW] har jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig.» Jehovas påminnelser inneholder virkelig mye kunnskap, og derfor begynte bladet Vakttårnet å bli utgitt på engelsk i juli 1879. Nå som dette bladet er blitt trykt i 105 år, blir det fremdeles distribuert, og det blir gjort i verdensomfattende målestokk på 102 språk. Selv om Jehovas vitners fiender skulle få lov til å stanse distribueringen av dette bladet, vil de aldri bli i stand til å sette en stopper for Bibelen, som inneholder Jehovas påminnelser. Påminnelsene hviler på et evig grunnlag.
Vi må holde påbudene fra vår Overordnede
10. Hvordan viser Salme 119 hvor viktige Guds «påbud» er?
10 Etter at salmisten i de to første versene har omtalt den lykke en erfarer når en følger Jehovas lov og holder hans lovbud eller følger hans påminnelser, sier han: «De . . . gjør [ikke] urett, men vandrer på hans veier. Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.» (Salme 119: 3, 4) I denne salmen bruker skribenten ordet «påbud» 20 ganger. Det viser at han tenkte mye på dem.
11. a) Hvorfor var salmisten nøye med hvordan han oppførte seg, slik det blir antydet i Salme 119: 168 (NW)? b) Hva ligger det i ordet «påbud»?
11 Salmisten forteller hva han syntes om disse guddommelige «påbud», og hva han gjorde med dem. Han var et godt eksempel for oss i dag, for han var klar over at Gud iakttok hvordan han levde, og at han måtte være nøye med hvordan han oppførte seg under Jehovas lovpakt. Han sa med god grunn: «Jeg har fulgt dine påbud og dine påminnelser, for alle mine veier er for ditt åsyn.» (Salme 119: 168, NW) Påminnelser stimulerer hukommelsen, men påbud er direktiver som en overordnet gir til en underordnet. Det er retningslinjer for hva en tjener, slave, arbeider eller soldat skal gjøre, og for hvordan han kan gjøre det på en pliktoppfyllende måte. Ordet påbud er sterkere enn forskrifter, og det hebraiske ordet som det er oversatt fra, piqudimʹ, betyr «befalinger; instrukser». Syntes salmisten at disse guddommelige påbudene var tyngende eller usmakelige, siden de som holdt dem, ble gjenstand for falske anklager og ble rakket ned på? Hør hva han sier: «Se, jeg elsker dine påbud! [Jehova], du som er trofast, hold meg i live!» — Salme 119: 159, 169.
12, 13. a) Hvordan hjalp salmistens eksempel Guds tjenere til å utholde prøvelser under og etter den første verdenskrig? b) Hvilke påbud fulgte den salvede rest, selv om den ble ’svertet med løgn’?
12 For et fint eksempel salmisten er for de sanne kristne, som er tilknyttet Jehovas synlige organisasjon midt i denne lovløse, ukjærlige verden! Å følge hans eksempel har vist seg å bringe gode resultater. Fordi de sanne kristne er omgitt av så mange av sin Guds fiender, føler de det på samme måte som salmisten, som syntes han var en «gjest» eller «fremmed». (Salme 119: 19, 54) Men de synes ikke det er noe som kan måle seg med Guds forskrifter for rett oppførsel. Det var så vidt de overlevde den første verdenskrig. I krigsårene fra 1914 til 1918 var fiendene ute etter dem som ledet arbeidet i Jehovas synlige organisasjon, for at de fortere skulle kunne tilintetgjøre hans folk. De gikk til og med så langt at de uten grunn fengslet presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap og andre menn som hadde ansvarsfulle stillinger ved Selskapets hovedkontor. Situasjonen blir treffende beskrevet i Salme 119: 69: «De frekke har svertet meg med løgn, men jeg holder helhjertet dine påbud.» De må lyde den Høyeste Gud, sin Overordnede, mer enn mennesker, som befinner seg her nede på Guds fotskammel.
13 Da fiendene til dem som holdt Guds påbud, tilsynelatende lyktes i sine angrep mot dem da den første verdenskrig nådde sin klimaks, trodde de at de holdt på å gjøre ende på Guds lydige og innviede folk. Guds folk kunne derfor si: «De har nesten gjort ende på meg her i landet, men jeg svikter ikke dine påbud.» (Salme 119: 87) Universets Overherre hindret de frekke og overmodige fiendene i å gjennomføre sine svikefulle planer.
14. Hvorfor kunne den salvede rest uttale ordene i Salme 119: 45?
14 Da Guds tjenere var blitt utfridd etter at krigen var slutt, følte de behov for å sette seg inn i Guds påbud som aldri før for å finne ut hva hans hensikt var at de skulle gjøre i den uventede fredstiden. De kunne si det som står i Salme 119: 45: «La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!»
Nå og i framtiden
15. a) Hvilke ord i Salme 119 har Guds folk gjort til sine egne? b) Hva har de konsentrert seg om siden 1919?
15 Nå som Jehovas vitners arbeid for Riket også er nådd ut til jordens ender, har de fått mange flere fiender. Men det skremmer dem ikke, slik at de glemmer Guds forskrifter. De fortsetter besluttsomt å følge dem. (Salme 119: 93, 94) Når de hører Guds Ord, deriblant hans uttrykkelige påbud, er de ikke glemsomme hørere, men de gjør det han sier de skal gjøre. Hva kan de derfor si uten å skryte og dermed gi ære til Jehova? Dette: «Jeg skjønner mer enn de gamle, for jeg følger dine påbud.» (Salme 119: 100, 104) Fra etterkrigsåret 1919 av har de ikke brydd seg om nasjonenes planer og avtaler. Uten å bøye av har de forkynt Guds rike med Kristus som konge som menneskehetens eneste håp, istedenfor Folkeforbundet og dets nåværende etterfølger, De forente nasjoner. Ja, de «skjønner» mye!
16. Hva er vi overbevist om, selv om andre prøver å presse oss til å gjøre det som er galt?
16 Når Guds Ord sier til oss som lever nå mens De forente nasjoner eksisterer, at vi ikke skal elske verden og det som er i den, er dette to guddommelige påbud som vi må følge. Vi må betrakte dem som rette, og det gjør vi, for de er det! Vi samtykker i Salme 119: 128 (EN): «Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.» Fordi vi inntar et slikt fast standpunkt, ser verdslige mennesker kanskje ned på oss, men det som teller, er hvordan Gud betrakter oss, og derfor vil vi ikke glemme hans forskrifter. — Salme 119: 141.
17. Hvordan er framtidsutsiktene, og hvordan vil Jehova beskytte sitt folk når motstanderne angriper dem?
17 I over 60 år er det blitt forkynt at Guds rike med Kristus som konge er menneskehetens eneste håp, men selv om denne forkynnelsen hele tiden er blitt intensivert, har ikke de som planlegger verdens anliggender, tatt den alvorlig. Nå blir hele menneskeheten truet med å bli tilintetgjort i en atomkrig. Dessuten blir flere og flere forbitret på grunn av antireligiøst hat. Når alle former for falsk religion er blitt ødelagt, vil Guds fiender måtte ha å gjøre med Jehovas vitner. Når de irreligiøse motstanderne av Guds rike angriper de overlevende Jehovas vitner, vil vitnene trenge overmenneskelig hjelp som aldri før. De må bli dekket av den beskyttende skygge av en allmektig hånd, Guds hånd. De vil ha grunn til å be om at Guds hånd må hjelpe dem, slik det også fremgår av Salme 119: 173: «Kom meg til hjelp med din hånd, for jeg har valgt dine påbud.» Under disse forholdene, som virkelig blir en utfordring, vil ikke Jehovas hånd være for kort til å frelse dem som gudfryktig følger hans påbud. — Jesaja 50: 2.
18. a) Hvorfor er det viktig å holde seg til de rette for å kunne overleve enden for denne tingenes ordning? b) Hva vil vi hele tiden tenke på, ettersom vi vet hvordan de som frykter Jehova, vil bli belønnet?
18 Vi nærmer oss nå den katastrofale enden for denne lovløse og ukjærlige tingenes ordning og slutten på det arbeidet som består i å skille mennesker av alle nasjoner fra hverandre, slik en hyrde skiller sauene fra geitene. Hvem ønsker vi å bli regnet blant? Blant dem som er som geiter, og som for evig vil bli avskåret fra livet, eller blant dem som er som sauer og elsker Jehova Gud? (Matteus 25: 31—46) Det er aldri for tidlig å velge å holde seg til de rette. Det er nå vi må treffe det valg som salmisten traff. Han sa til den Høyeste: «Jeg holder meg til alle som frykter deg, og som følger dine påbud.» (Salme 119: 63) Vi vet hvordan det vil gå med dem som frykter Jehova Gud, og vi ønsker å få del i den samme belønning. Det fører til stor tilfredshet og gleder Jehova. Fordi vi elsker ham, tenker vi hele tiden på å behage ham ved å gjøre det han krever av oss. Salmisten uttrykte på en god måte det vi har bestemt oss for. Han sa: «Jeg vil grunde på dine påbud og tenke på dine stier.» — Salme 119: 15.
19. Hvilket vidunderlig arbeid blir utført nå?
19 Etter at den første verdenskrig endte i 1918, har den Høyeste Gud utført et vidunderlig arbeid midt i en verden som har øvd motstand. Han har latt sine vitner forkynne «evangeliet om riket . . . i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag» fordi «enden» for denne flere tusen år gamle tingenes ordning er nær. (Matteus 24: 14) Vi ønsker å samarbeide med ham. Vi ønsker å gjøre hans vilje, og derfor ber vi ham få oss til å gjøre hans vilje. Vi ber fremdeles den oppriktige bønnen i Salme 119: 27: «La meg skjønne den vei dine påbud viser! Jeg vil grunde på dine under.»
20. Hvilken underfull gjerning skal Gud gjøre? Hva vil de som blir holdt i live, si om Guds påbud?
20 Gud skal gjøre en av sine mest underfulle gjerninger når han bevarer sine trofaste og lojale vitner gjennom den kommende enden for denne tingenes ordning og inn i den nye ordning. (2. Peter 3: 13) Det vil være rettferdig av ham å bevare dem når denne syke tingenes ordning dør. Han vil besvare den inspirerte bønnen de ber: «Se, jeg lengter etter dine påbud, hold meg i live ved din rettferd!» (Salme 119: 40) La dette bli din bønn. Når den største trengsel i verdens historie er over og du er kommet trygt gjennom portalene til den nye og rettferdige tingenes ordning, vil du i oppriktighet bli ansporet til å si: «Aldri glemmer jeg dine påbud, for ved dem har du holdt meg i live.» — Salme 119: 93.
Repetisjonsspørsmål
□ Hvilke «påminnelser» fra Gud er tilgjengelige for deg?
□ Hvordan kan du dra nytte av Guds påminnelser?
□ Hva er Jehovas «påbud»?
□ Hvorfor bør du ønske å følge dem?
[Bilde på side 22]
Guds tjenere har nå flere «påminnelser» enn noensinne
[Bilde på side 24]
Har du valgt å ’holde deg til de «sauene» som følger Guds påbud’?