hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet! La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» Husk at det vil få de ulykkeligste følger for en hvis man ikke lenger får noen hjelp fra Jehovas organisasjon.

24. Hvem vil vi alltid gå til for å få hjelp? Hvorfor?

²⁴ Når du er motløs og har så mange problemer å stri med at du ikke føler deg i stand til å oppgløde dine brødre og hjelpe dem slik at de kan vinne livet, vil du bli styrket ved å ha dette klart for deg: «Min hjelp kommer fra [Jehova], himmelens og jordens skaper. Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. [Jehova] er din vokter, [Jehova] er din skygge ved din høyre hånd.» (Sl. 121: 2—5) Vær derfor våkne! Vær aktive vitner og oppglød og hjelp andre slik at de kan vinne det virkelige liv! Lær dem å se hen til Jehova, for han sover aldri!

Er religion en privatsak?

Hvorfor vil mange helst unngå å snakke om religion? Er det virkelig et altfor ømtålig emne?

«RELIGION er noe jeg ikke vil snakke om, det mener jeg er en privatsak,» sier mange når man kommer inn på religion eller på Bibelen. Andre blir direkte fornærmet hvis man vil snakke med dem om religion. «Min religion er en hjertesak for meg,» sier de, «jeg vil ikke snakke om den, og jeg må si at jeg er fortørnet over at De kan være så påtrengende.» Religion er imidlertid noe som har med vårt liv å gjøre, og derfor burde alle rettsindige mennesker være villige til å undersøke hva Bibelen har å si om dette spørsmålet.

Det er riktig nok at religion slik den ble forkynt av Jesus, er noe man selv må ta stilling til og bli overbevist om. Jesu Kristi apostel sa: «For med hjertet tror man til rettferdighet.» (Rom. 10: 10, NW) Siden hjertet blir nevnt i denne forbindelse, må det bety at man må ha en personlig overbevisning. Det at religion på den måten er en personlig sak, betyr imidlertid ikke at det er noe man bør tie med og ikke drøfte med andre. Det betyr snarere at hvis man står tilsluttet en religion bare fordi ens familie gjør det, eller av noen annen grunn bekjenner seg til en religion uten å ha noen indre overbevisning, da har man ikke den sanne religion, Bibelens religion. Den krever at man skaffer seg en personlig overbevisning ved et personlig studium av Bibelen, og at man deretter foretar en personlig innvielse av sitt liv til den allmektige Gud.

Noen sier kanskje: «Jeg har min religion i mitt hjerte, og Gud kjenner mitt hjerte, så hvorfor skulle jeg da snakke om den?» Jo, man bør gjøre det fordi det å ha troen i hjertet, bare er begynnelsen. En tro som ikke kommer lenger enn til hjertet, har i det hele tatt ikke noe med kristendom å gjøre. Da Kristi apostel sa at «med hjertet tror man til rettferdighet», mente han ikke at det er alt som forlanges, for han gikk videre og viste