Som dugg fra Gud og som en løve blant nasjoner

 1. Hvem var herskeren over dette åndelige folk som ble født i 1919, og hvordan henledet Vagt-Taarnet oppmerksomheten på dette?

HVEM var herskeren over dette åndelige folk som ble født i 1919 for å utføre en gjerning på jorden i etterkrigsårene? Det var ikke presidenten for The Watch Tower Bible & Tract Society, selv om levningen av det åndelige Israel har benyttet og fremdeles benytter seg av og samarbeider med dette selskap. Herskeren fra Betlehem, den innsatte Konge Jesus Kristus, var dette folks himmelske, usynlige Konge. Bladet Watch Tower for 15. september 1919 rettet følgende ord til sine innvigde lesere i artikkelen «Forkynnelsen av budskapet om Riket», side 281 (side 176 i Vagt-Taarnet for november 1919):

Du er en ambassadør for kongers Konge og herrers Herre som på denne verdige måte forkynner for folket den kommende gylne tidsalder, vår Herres og Mesters herlige rike, som sanne kristne har håpet på og bedt om i mange hundre år.

 2. Hva hadde levningen i 1919 nok beviser for i forbindelse med Jesus Kristus, og hvordan var dens befrielse i det året et motbilde til den jødiske levnings befrielse i 537 f. Kr.?

² Den åndelige levning som overlevde den første verdenskrig, hadde både i og med Bibelens tidsregning og oppfyllelsen av Bibelens profetier beviser for at Jesus Kristus hadde kommet tilbake, som han hadde lovt, og at han var usynlig nærværende i sin herlighet etter at Jehova Gud hadde innsatt ham på tronen som Konge i 1914. Jesus var den som Jehova Gud hadde benyttet til å befri levningen fra babylonisk fangenskap i 1919, akkurat som han hadde benyttet perserkongen Kyros den store til å befri den trofaste jødiske levning fra fangenskapet i Babylon i 537 f. Kr. — Es. 44: 26 til 45: 7.

 3. Hvordan kan Herren Jesus Kristus bli sammenlignet med David i sin måte å røkte sin frigjorte levning av får på?

³ Den himmelske Hersker fra Betlehem, Herren Jesus Kristus, begynte på en kjærlig måte å røkte sin befridde levning av innvigde etterfølgere, slik David pleide å røkte sin hjord som gutt i Betlehem. Jesus handler i samsvar med de ordene han uttalte da han var på jorden: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine får, og mine får kjenner meg.» (Joh. 10: 14, NW) Han vokter sine får på jorden med kongelig verdighet og med kraft. Mika 5: 3, 4 omtaler med følgende ord den hyrdegjerning han skal utføre som Hersker: «Og han skal stå [stå fram, NW] og vokte sin hjord i [Jehovas] kraft, i [Jehovas], sin Guds navns høyhet; og de skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender. Og han skal være fred.»

 4. Hvem berører den hyrdegjerning han begynte med i 1914, og med hvilken styrke utfører han den?

⁴ I 1914 sto Jesus Kristus fram som Konge, og hans annet nærvær, hans usynlige nærvær i ånden, begynte hva hans jordiske herskeområde angår. Han gikk i gang med en hyrdegjerning som berørte både hans lille hjord av forfulgte etterfølgere på jorden og de nasjoner som forfølger dem, og som åndelig talt slår ham med en stav på kinnbeinet. (Mika 4: 14) Disse nasjoner som forkaster ham som Konge, og som forsøker å gjøre ende på levningen som forkynner om hans rike, må han ødelegge. Åpenbaringen 12: 5 (NW) sier derfor angående fødselen av Riket som han er Guds salvede Hersker i: «Og hun [Guds himmelske organisasjon] fødte en sønn, et guttebarn, som skal gjete alle nasjonene med en jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og til hans trone.» Det at han gjeter alle nasjonene med en jernstav, innebærer at han vil sønderslå og knuse dem som om de var leirkar. (Sl. 2: 8, 9; Åpb. 2: 26, 27) Dette krever styrke, og Herskeren fra Betlehem har styrke fra Jehova, om hvem det sies: «Styrke hører Gud til.» (Sl. 62: 12) Med den samme styrke vokter han sin lille hjord, sin trofaste levning på jorden.

 5. Hvorfor vokter han fårene i en annens navn?

⁵ Han er klar over at fårene egentlig ikke tilhører ham, selv om han ga sitt liv for dem som en god hyrde. De tilhører hans himmelske Far. Det er grunnen til at profetien sier at Herskeren fra Betlehem vokter fårene «i [Jehovas], sin Guds navns høyhet». Han vokter fårene i deres virkelige Eiers, Jehova Guds, navn. Kunne han tjene i et bedre navn? Navnet Jehova er det største og mest opphøyde navn i universet. Navnet Jesus Kristus kommer nest etter navnet Jehova, den høyeste Guds navn.

 6. Hvor sitter hans får i ro, og hva betyr det for dem at de er i denne Hyrdes varetekt?

⁶ Herskeren fra Betlehem er derfor i kongelig tjeneste hos den Høyeste i himmel og på jord. For en verdighet! For et ansvar! Det er derfor ikke overraskende at Mika 5: 3 sier om hans får: «Og de skal sitte i ro,» i motsetning til de fiendtlige nasjoner. De skal aldri mer bli rykket opp fra det «land» som de har blitt ført tilbake til etter sitt babyloniske fangenskap, det land hvor de befinner seg i et fredelig og harmonisk familieforhold til Jehova Gud. I dette åndelige land blir de røktet av hans Hersker fra Betlehem, Jesus Kristus, som av en hyrde. Dette betyr at de får den rette åndelige føde, at de finner beskyttelse, og at de i trofasthet blir ledet til å tjene Gud.

 7. Hva innebærer det at denne Hyrde og Hersker skal «være stor like til jordens ender»?

⁷ Uansett hvor på jorden de enkelte medlemmer av den gjenopprettede levning av åndelige får måtte finnes, blir de voktet av den gode hyrde, Herskeren fra Betlehem. Dette framgår av følgende ord: «For nå skal han være stor like til jordens ender.» Han har handlet på oppfordring av Jehova selv i Salme 2: 8, og Jehova har gitt ham jordens ender til eie. Alle de fiendtlige nasjoner forsøker å holde fast på sin nasjonale suverenitet og vil ikke anerkjenne Jehovas universelle suverenitet. Om kort tid vil de bli nødt til å vike plassen for Hyrden og Herskeren fra Betlehem. Da skal hans rike være som et stort fjell som fyller hele jorden. Under hans rike skal alle får-lignende mennesker leve for evig i fred på jorden.

 8. Hva slags fred siktes det til i Mika 5: 4, hvor det står: «Og han skal være fred»?

⁸ I kraft av det menneskelige offer som Herskeren fra det større brødhus frambar for 1900 år siden, skaper han fred mellom Gud og mennesker. (Rom. 5: 1; Ef. 2: 14) Når det i Mika 5: 4 blir profetert: «Og han skal være fred», tales det imidlertid om en annen slags fred, nemlig om den fred og velstand som skal bli bevart trass i et voldsomt angrep fra fienden. På Mikas tid, i det åttende århundre f. Kr., var det Assyria, som lå i den nordlige delen av den mesopotamiske dal, som var den aggressive verdensmakt som truet Israel fra nord.

 9, 10. Hvordan stormet den assyriske verdensmakt fram som en løve mot Israel og dets hovedstad Samaria og mot Judas hovedstad Jerusalem, men hvordan ble assyreren drevet tilbake til sin løvehule?

⁹ På Mikas tid ødela den assyriske verdensmakt tistammeriket Israel med dets hovedstad Samaria. Dette fant sted i 740 f. Kr. I 732 f. Kr., i det 14. år av regjeringstiden til kong Esekias, som satt på Davids trone, truet den hovmodige assyrerkongen Sankerib med å innta og ødelegge den hellige byen Jerusalem. Sankerib dro ut fra sin hovedstad, Ninive, og fór som en rasende løve gjennom Midt-Østen. Men den bønn som ble bedt av kong Esekias, som satt på «Jehovas trone» som hans representant, ble besvart ved at en Jehovas engel på en natt slo i hjel 185 000 mann i assyreren Sankeribs leir og drev ham selv tilbake til hans løvehule, Ninive, hvor han senere ble myrdet. I Mika 5: 4, 5 blir den assyriske angriper fra nord brukt som et bilde på en lignende angriper som framstår i vår tid. Det står der:

¹⁰ «Og han [Herskeren fra Betlehem] skal være fred; når Assur [assyreren, NW] kommer inn i vårt land, og når han trer inn i våre palasser, så reiser vi mot ham sju hyrder, ja åtte menneskefyrster, og de skal herje [gjete, NW] Assurs land med sverd og Nimrods land i dets porter; og han skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han trer inn på våre enemerker.»

11. a) Hvordan blir den som den assyriske angriper tjener, omtalt av Esekiel? b) Hvem har spilt rollen som «Nordens konge» etter den annen verdenskrig, og hvem spilte denne rollen før krigen?

¹¹ Den assyriske angriper i fortiden var en Satan Djevelens tjener. I Esekiels profeti, kapitlene 38 og 39, blir Satan Djevelen profetisk omtalt som den rovgjerrige, aggressive Gog av Magog, som likeledes kommer fra det ytterste Norden. Satan Djevelen er usynlig. Han er den onde ånd som er «denne verdens fyrste», «denne verdens gud». (Joh. 12: 31; 2 Kor. 4: 4) Satan Djevelen er i dag i første rekke representert på jorden ved den aggressive, totalitære blokk av nasjoner som i Daniels profeti, kapittel 11, blir framstilt som «Nordens konge». Siden den annen verdenskrig har den aggressive kommunistblokk med Sovjetunionen i spissen spilt rollen som den profetiske «Nordens konge». Ved sin gudløshet, sitt maktbegjær og sitt diktaturstyre truer den ikke bare kristenheten, men også, og i særlig grad, Jehovas levning av det åndelige Israel (eller Jakob) og alle dens medarbeidere. Før den annen verdenskrig spilte den nazi-fascistiske blokk av nasjoner rollen som «Nordens konge», og denne blokk støttet den romersk-katolske del av kristenheten og gjenopprettelsen av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Men også i denne nazi-fascistiske forkledning drev «Nordens konge» en ondsinnet kamp mot Jehovas vitner innenfor sitt herskeområde og forsøkte å ødelegge dem.

12. Hvordan handlet «Nordens konge» før krigen i likhet med assyreren som trengte seg inn i Jehovas folks land?

¹² I likhet med den assyriske angriper som i fortiden trengte seg inn på Jehovas folks område, trengte også vår tids «Nordens konge» seg inn på Jehovas folks område etter at Hitler hadde kommet til makten i Tyskland i januar 1933. På den tiden var det ikke mange får-lignende mennesker som var knyttet til den åndelige levning, som da i nesten to år hadde vært kjent som Jehovas vitner. Samtidig med at Hitler kom til makten, begynte også Katolsk aksjon å føre en heftig kamp mot Jehovas vitner, særlig i Amerika, hvor Selskapet Vakttårnet har sitt hovedkontor, men denne gangen trakk ikke levningen av Jehovas salvede vitner seg tilbake slik den hadde gjort under den første verdenskrig.

Sju hyrder, åtte fyrster

13. På hvilken måte stilte levningen opp «sju hyrder» imot den assyriske angriper?

¹³ Mika sa at levningen skulle ta offensiven mot Gog av Magogs, Satan Djevelens, politisk-religiøse tjenere. Siden 1919 har Jehova satt synlige hyrder over sitt folk, åndelige hyrder, i hvis varetekt han har betrodd sin hjord av innvigde får. Levningen av det åndelige Israel ga således ikke etter for de djevelske angrep den ble utsatt for av vår tids assyriske angriper, men den stilte tvert imot «sju hyrder» opp imot ham. Dette betydde det fulle antall av levningens åndelige hyrder, ettersom tallet sju i Bibelen betegner fullkommenhet, fullstendighet, særlig i åndelig henseende. Under sammenstøttet mellom de motstridende parter mistet mange av Jehovas vitner livet.

14. Hvordan viser Mikas profeti at det ikke skulle bli færre av dem som levningen stilte opp i kampen mot den assyriske angriper?

¹⁴ Kampen fortsatte å rase mot den totalitære angriper, som til å begynne med viste seg å komme fra den nazi-fascistiske leir og Katolsk aksjon. Gikk tallet av den grunn ned på dem som var stilt opp imot den totalitære angriper for å bevare den rene tilbedelse av Jehova og drive angriperen tilbake til hans eget land? Nei, sier Mikas profeti. Jehovas levning ville stille opp noe som til og med var bedre enn «sju hyrder», nemlig «åtte menneskefyrster», og det i tillegg til at Herskeren fra Betlehem, Jesus Kristus, er usynlig nærværende og utfører en hyrdegjerning blant levningen i sin Gud Jehovas navn. Mikas profeti forsterker således tallet «sju» ved at den like etterpå benytter det høyere tallet «åtte» for å vise at det ikke skulle være noen nedgang, men at det tvert imot skulle være et betydelig antall hyrder eller fyrster som skulle ta ledelsen. — Se til sammenligning Predikeren 11: 2.

15. Hvilken forandring med hensyn til hvem som representerte «Nordens konge», bevirket den annen verdenskrig, og hva gjorde levningen for å avverge denne konges angrep på den rene, teokratiske tilbedelse av Gud?

¹⁵ Kampen mot vår tids assyriske angriper, som står under ledelse av den usynlige Gog av Magog, har fortsatt etter den annen verdenskrigs slutt i 1945. I denne krigen ble «Nordens konge», som da opptrådte i nazi-fascistisk forkledning, beseiret, men Katolsk aksjon eksisterer fremdeles og er også i dag forbundet med «Nordens konge». I sin kamp mot Jehovas åndelige levning har Katolsk aksjon siden den annen verdenskrigs slutt ved sin side «Nordens konge» i en ny forkledning, nemlig «Nordens konge» representert ved den totalitære, kommunistiske verdens makthavere. I kampen mot disse stilte levningen opp modige, åndelige hyrder, åndelige fyrster over Guds får, og lot dem gå til handling for å avverge angrepene på den rene, teokratiske tilbedelse av Jehova og forkynnelsen av Rikets budskap.

16. Hvordan har disse gjetet det symbolske Assyria, Nimrods land, med sverd i dets porter?

¹⁶ Har de så gjetet vår tids «Assurs land» eller det symbolske «Nimrods land», som Assyria også ble kalt, med sverd «i dets porter»? Ja, de har gjort det med «Åndens sverd, som er Guds ord», Bibelen. (Ef. 6: 17) De lar seg like lite skremme av den totalitære, kommunistiske «Nordens konge» som de lot seg skremme av sammenslutningen mellom nazistene, fascistene og Katolsk aksjon. Etter den annen verdenskrig var Jehovas vitner virksomme i 69 land. Siden da har de utvidet sin virksomhet, slik at de nå utfører den i 185 land. Ja, deres virksomhet og organisasjon fortsetter til og med å utvide seg i landene bak jernteppet og i andre diktaturstater, og de svinger det sverd-lignende Guds Ord på over 150 språk.

17. Hvorfor og med hvilken innstilling må kampen fremdeles fortsette?

¹⁷ Vår tids assyrer har ennå ikke foretatt sitt endelige angrep. Kampen må fremdeles fortsette uten tanke på nederlag, men i full forvissning om at seieren er sikker. Det sverd-lignende Guds Ord må bli utbredt enda mer. Det altomfattende angrep fra den sataniske Gog av Magog har ennå ikke funnet sted. I dette angrepet vil Gog benytte seg av vår tids assyriske angriper og oppby all sin kraft mot dem som urokkelig står fast for Herskeren fra Betlehem, den rettmessige Hersker over hele jorden, og som derfor fryktløst forkynner det gode budskap om Guds opprettede rike.

18. Når vil Herskeren fra Betlehem sørge for den endelige befrielse?

¹⁸ Herskeren fra Betlehem har allerede sørget for mange enestående befrielser for dem som tilber hans Gud Jehova. Den største og endelige befrielse hører imidlertid framtiden til. Den vil komme når vår tids assyrer slutter seg til Gog av Magog i hans endelige, altomfattende angrep på organisasjonen av Jehovas tilbedere med alle sine krefter, både de synlige og de usynlige. Da vil det ikke gå denne assyrer bedre enn det gikk den selvsikre Sankerib i fortiden.

19. Hvem foruten den assyriske angriper vil Herskeren fra Betlehem beseire, og hvordan?

¹⁹ Fra sin himmelske kampstilling vil Herskeren fra Betlehem beseire den assyriske angriper og alle hans horder i Harmageddon-slaget, i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», ja, ikke bare det, men han skal også binde de usynlige krefter som står bak den assyriske angriper, nemlig Satan Djevelen og alle hans demoner. Han skal kaste dem i avgrunnen hvor de skal være i en dødlignende uvirksomhet og hjelpeløs tilstand i de 1000 år hans velsignede styre over menneskeheten varer.

Forsterkninger

20, 21. a) Konsentrerer levningen seg bare om å angripe de totalitære makters forsvarsverker? b) Når blir så det Mika 5: 6 sier om duggen, oppfylt?

²⁰ Fram til da konsentrerer ikke levningen av det åndelige Israel (eller Jakob) seg bare om å angripe forsvarsverkene til de totalitære makter, som i sin ondskap forsøker å utrydde den rene tilbedelse av Jehova på jorden. Ifølge det oppdrag den har fått av sin Gud, utfører den det mest oppbyggende arbeid som man kan ta del i på jorden i vår tid.

²¹ Etter at Mika har vist hvordan levningen med hell klarer å stå imot fiendens angrep og drive ham tilbake til hans eget land, sier han videre: «Og Jakobsa rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra [Jehova], som en regnskur på urter, som ikke bier på noen og ikke venter på menneskenes barn.» (Mika 5: 6) Det er ikke slik man tidligere trodde, nemlig at denne profeti først blir oppfylt på levningen av det åndelige Israel (eller Jakob) i den rettferdige, nye verden etter at den har overlevd Harmageddon-slaget.b Den blir oppfylt nå og er blitt oppfylt siden levningen ble befridd i 1919.

22. Hvorfor er det på sin plass å bruke ordet «dugg» når man tenker på Israels land i fortiden?

²² Israels land i fortiden var meget avhengig av duggen og regnet fra Jehova. Regnet falt i løpet av vintertiden, fra oktober til mars, så det falt altså både høstregn og vårregn. (Joel 2: 23; Jak. 5: 7) Fra april til september falt det ikke noe regn. Landet ville da ha vært fullstendig tørt og vegetasjonen aldeles avsvidd hvis det ikke hadde vært for duggen som det falt så rikelig av i de kjølige nettene. Det dannet seg dugg som gjennomvætet vegetasjonen i april og mai og også i august og september. Det berettes ikke noe om hvorvidt det falt dugg i juni og juli.

23. Hvilke skriftsteder viser at det falt rikelig med dugg?

²³ Duggen tjente således til at avlingen ble berget, noe som igjen førte til at menneskene kunne oppholde livet, og til at det ble velstand og trivsel i et typisk jordbruksland. Det falt så rikelig med dugg at da dommeren Gideon engang la noe avklippet ull på jorden om natten for å prøve Jehova Gud, duggens Skaper, gikk det slik at morgenen etter «krystet han ut dugg av den, en skål full av vann». (Dom. 6: 38) Da Piken Sulamits elskede, hyrden, kom om natten for å besøke henne, sa han: «Mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.» — Høys. 5: 2; 6: 13.

24. a) Hva ble vist ved at det ikke kom, og at det kom dugg over Israels land? b) I hvilken forstand skulle således levningen av det åndelige Israel være som dugg fra Jehova?

²⁴ Da Gud forbannet Israels land på kong Akabs tid, sa profeten Elias: «Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.» (1 Kong. 17: 1) Da Jehova forbannet landet fordi dets innbyggere ikke gjenoppbygde hans tempel i Jerusalem, sa han til dem: «Derfor har himmelen lukket seg over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake. Og jeg har kalt tørke hit over landet.» (Hag. 1: 10, 11) Da han lovte å velsigne levningen for dens gjenoppbygging av templet, sa han: «Jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg.» (Sak. 8: 12) Han er på en måte regnets «far» og den som «har avlet duggens dråper». (Job 38: 28) Da Mika forutsa at levningen av det åndelige Israel (eller Jakob) skulle være som dugg fra Jehova, mente han derfor at den i en tid med konstant hete skulle være til en velsignelse fra Gud for menneskene.

25, 26. a) Hvordan er dette en het tid for nasjonene og hvem er det som blir forfrisket i denne tiden? b) Hvordan lar levningen symbolsk dugg falle på dem, og hvordan er den forskjellig fra vår tids kampmidler?

²⁵ Dette er en het tid for nasjonene i verden, ikke fordi det er som om de til stadighet førte en «varm krig», men fordi de er utsatt for heten fra den fordømmelse og vrede Jehova lar komme over dem på grunn av den motstand mot hans rike under Kristus som de legger for dagen ved å hate og forfølge hans vitner. Det er derfor bare de mennesker som tar imot det budskap om Riket som nå blir forkynt, og som ser hen til Riket som menneskenes eneste håp, som blir forfrisket gjennom den åndelige levning. De betrakter levningen som en velsignelsens dugg fra Jehova Gud.

²⁶ Levningen lar Guds sannhet falle på dem som mild dugg. Det er slik som profeten Moses sa: «Som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer; som byger på urter og gress! For [Jehovas] navn vil jeg forkynne.» (5 Mos. 32: 2, 3) Hvor forfriskende dette er for mennesker som tørster etter Guds gunst og rike! Hvor livgivende det er, for denne dugg er i virkeligheten «livets ord». (Fil. 2: 16) Det er ikke noe dødbringende nedfall av en atom- eller vannstoffbombeeksplosjon eller virkningen av giftgasser og bakteriologiske våpen. Denne livgivende dugg fra Gud er det som skaper den gode og liflige tilstand av broderlig enhet og fred. «Det er,» sier Salme 133: 3, «som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har [Jehova] satt velsignelsen, liv inntil evig tid.»

27. Hvordan reagerer disse menneskene, og hva blir de selv og i hvor stor utstrekning?

²⁷ De fårlignende mennesker som i takknemlighet anerkjenner den åndelige levning som «dugg fra [Jehova]», blir gjenopplivet. De får stilt sin tørst etter sannhet, rettferdighet og en fullkommen regjering. De innvier seg til Jehova Gud, duggens og regnets store Skaper. De slutter seg til «Jakobs rest» i å utbre «livets ord» til andre. Ved å gjøre det blir de som duggdråper for andre som tørster rundt om på jorden. Ettersom det er en «stor skare» uten tall av får-lignende mennesker som gjør dette, blir de like talløse som duggdråpene. — 2 Sam. 17: 11, 12.

28. Hvordan er de dermed med på å oppfylle Salme 110: 3?

²⁸ Ved at de slutter seg til den åndelige levning i hundretusenvis, er de blitt som forsterkninger for den i kunngjøringen av Riket. De møter like villig fram som levningen på denne dag da Jehovas innsatte Konge hersker midt iblant sine fiender. Dette blir vakkert beskrevet i Salme 110: 3, hvor det sies til Jehovas Konge: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød [det vil si i så stort antall].»

29. a) Hvor lenge må dette livgivende arbeid fortsette, og hvordan? b) Hvilken egenskap trenger vi å legge for dagen for å kunne utføre dette arbeid, og når vil vi i særlig grad trenge den?

²⁹ Inntil heten av Jehovas vrede blir så sterk at den går over til flammende ild i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» og fortærer alle fiendene av hans rike ved Kristus, må dette forfriskende, livgivende arbeid med å utbre «livets ord» fortsette. Inntil den tiden må vi fortsette å innby menneskene til den symbolske «elv med livsens vann», idet vi sier: «Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» (Åpb. 22: 17) Men en må legge mot for dagen hvis en i vår tid skal kunne utføre det arbeid som resulterer i at Guds vredes hete ikke rammer får-lignende mennesker som omvender seg, et arbeid som blir møtt med hat og motstand av alle nasjoner. La oss huske at dette er den salvede Konges veldes dag. Han står nå ansikt til ansikt med nasjonenes hærer som blir samlet sammen og ledet av Gog av Magog, Satan Djevelen, til den slagmark som kalles Harmageddon. (Åpb. 16: 14, 16) Det endelige angrep fra vår tids assyrer under Gog av Magog vil bli satt i gang så snart den allmektige Gud tillater det. Da vil vår tro og hengivenhet bli satt på den alvorligste prøve. Vi må allerede nå vise mot, men hva vil vi gjøre når den tiden kommer? Da vil vi fullt ut vise at vi har mot.

30. Hvordan gir Mika 5: 7, 8 oss en forsikring om at vi da vil legge mot for dagen?

³⁰ Mika 5: 7, 8 gir oss følgende forsikring: «Og Jakobs [eller Israels] rest skal være blant hedningefolkene [nasjonene, NW], midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant fårehjorder, som trår ned og sønderriver hvor den farer fram, og det er ingen som redder. Høy være din hånd over dine motstandere! Måtte alle dine fiender [og alle dine fiender skal, NW] bli utryddet!»

31. a) Hvordan er Herskeren fra Betlehem fullt på høyde med den løve-lignende, assyriske angriper? b) Hvordan har Jehovas folk siden 1919 vært som en løve blant nasjonene, og hva må vårt hjerte aldri bli i framtiden?

³¹ Vår tids totalitære ’assyrer’ kommer fra løvenes hovedstad, som fortidens Ninive forbilledlig ble omtalt som. (Nah. 2: 11, 12) Vår Leder er derimot Herskeren fra Betlehem, som er en større Konge enn David, som, da han var en gjetergutt, med Jehovas hjelp slo i hjel en løve. (1 Sam. 17: 34—37) Han er «løven av Juda stamme, Davids rotskudd», og han kjenner ikke til frykt. (Åpb. 5: 5) Siden 1919 har medlemmene av det åndelige Israels levning eller «rest» vært som en løve blant nasjonene. De har fryktløst adlydt den befaling Jehova har gitt gjennom Kristus, og har forkynt ’dette evangelium om Guds opprettede rike over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag’. De har ikke latt seg skremme av det hat, den motstand og den forfølgelse som de er blitt utsatt for både av den profetiske «Nordens konge» og av «Sydens konge». (Dan. 11: 40—45) De mange hundretusener av deres innvigde, døpte medarbeidere av alle nasjoner, stammer, folk og tunger er ved Jehovas ånd også modige og fryktløse som løver. Måtte vårt hjerte aldri i framtiden bli lammet av frykt på grunn av våre rovlystne fienders manøvrer og overmakt.

32. a) Hvem vil Jehovas dag vekke frykt hos? b) Hva er det som ifølge Mika 5: 8 får oss til å gå på, og hva vil vi i stadig større grad bli under vår frammarsj?

³² Jehovas store dag, som nå hurtig nærmer seg, vil vekke frykt utelukkende hos våre fiender, for Jehova skal la sin domsfullbyrdelse, sin ødeleggelse, ramme dem og ikke oss. Jehova vil i triumf løfte sin hånd høyt over sine motstandere, og alle hans fiender skal bli utryddet. Dette betyr at da skal også den fryktløse levning og dens medarbeidere seierrikt løfte sin hånd høyt over sine motstandere. Alle deres fiender skal da bli utryddet. Seieren er i sikte, og dette får oss til å gå på og under ledelse av «løven av Juda stamme» utføre den Rikets tjeneste som fremdeles gjenstår for oss å utføre blant alle nasjoner. «Følg meg,» sier han. Når vi følger ham, vil vi stadig bli flere, ja, så tallrike som duggdråper, og være en forfriskende velsignelse fra Jehova Gud blant mange folk, en velsignelse som vil hjelpe dem til å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye verden.

[Fotnoter]