Konstruksjonstegninger som gjør evig liv mulig
ET NYFØDT barns kropp inneholder over en billion ørsmå, levende celler. Enkelte vitenskapsmenn tror at disse cellene inneholder instrukser som skulle kunne gjøre det mulig for menneskene å oppnå evig liv. De bygger sin oppfatning på cellenes enestående konstruksjonstegninger, som inneholder direktiver for reproduksjon og vedlikehold.
Alle de forskjellige slags celler som finnes i et individs kropp, har vokst fram fra en enkelt celle, som representerte dette individ da det ble unnfanget. Kjernen i denne celle inneholdt den konstruksjonstegning som ledet veksten. Etter hvert som hver celle i kroppen ble dannet, fikk den en nøyaktig kopi av denne konstruksjonstegning. Denne konstruksjonstegning blir vanligvis omtalt som DNA, som er en betegnelse for deoksyribosenukleinsyre.
Det enestående DNA
Genene er bærere av arveanleggene. Det finnes titusenvis av gener i hver enkelt celle. Den viktigste delen av hver gen er den delen som kalles DNA. DNA er et tvinnet, trådlignende molekyl som kan sammenlignes med en snodd taustige.
De to sidene på stigen er bygd opp av fosfat og en type sukker som kalles deoksyribose. De er bundet sammen av stigens tverrstykker eller trinn, som består av millioner av basepar.
Antallet av tverrstykker eller baser kommer opp i millioner. Det finnes imidlertid bare to typer. De to typene er 1) adenin sammen med tymin og 2) cytosin sammen med guanin. Det er den rekkefølge disse parene, som forbinder de to sidene på taustigen, forekommer i, som bestemmer konstruksjonstegningen eller den genetiske kode.
Byggearbeidet utføres etter konstruksjonstegningen
Fra unnfangelsen av gir konstruksjonstegningen instrukser med hensyn til delingen og oppbyggingen av cellene. Cellene øker stadig i antall inntil et barn er dannet. Etter at barnet er født, fortsetter celledelingen inntil det har nådd voksen alder. Deretter fortsetter prosessen, i et langsommere tempo, idet celler som har dødd, blir erstattet.
DNA kopierer seg selv på en bemerkelsesverdig måte. Dette begynner når stigen deler seg i to. Til hver side av den er den ene halvdel av hvert av de millioner av basepar koblet.
Som en slags løse deler blir ytterligere adenin, tymin, guanin og cytosin, som dannes i cellenes kjerne, trukket til hver av de to atskilte sidene på stigen. Det halve paret av hver kjemisk base som blir igjen på hver side, forbinder seg med den rette, tilsvarende base (og ingen annen) inntil to nye snodde stiger er blitt dannet. Disse to er nøyaktig lik den opprinnelige stige. De blir hovedbestanddelene i hver kjerne i de to cellene som erstatter den opprinnelige celle.
Menneskenes forståelse av denne prosessen er langtfra fullstendig. En vet for eksempel at hver celle i kroppen inneholder den samme konstruksjonstegning. Men likevel er ikke alle cellene like. Det finnes en forbausende mengde forskjellige celler. Det finnes beinceller, nerveceller, lungeceller, muskelceller og blodceller, for å nevne noen. Hvordan kan én konstruksjonstegning tolkes på så mange forskjellige måter? Hvorfor er ikke alle celler nøyaktig lik den opprinnelige celle? Det er spørsmål som vitenskapsmennene fremdeles ikke vet svaret på.
Cellene opptrer dessuten ikke i uformelige grupper. De er organisert i strukturer med særskilte funksjoner. Noen utgjør skjelettet, andre nervesystemet og atter andre øynene, ørene, hjertet, lungene, magen og huden.
Det er tydelig at DNA er en forbausende konstruksjonstegning for oppbyggingen av kroppen. Det muliggjør dannelsen av celler, både i forbindelse med vekst og i forbindelse med at de som dør, erstattes. Dets egenskaper er av en slik art at en journalist ble tilskyndt til å skrive: «Tanken [om evig liv] er på ingen måte urimelig.»
Aldringsprosessen
Dannelsen av nye celler skulle teoretisk kunne holde kroppen i live for bestandig. Selv hjernecellene, som ifølge det som er blitt hevdet, ikke skulle kunne erstattes etter at barndommen er passert, skal, etter det enkelte nå tror, kunne fornye seg selv nesten daglig ved hjelp av en prosess som blir beskrevet som «konstant hurtigvekst». En autoritet på området, Paul A. Weiss, har framsatt den tanke at selv om de ikke deler seg i det voksne menneske, produserer de stadig «reservedeler» og fornyer på den måten seg selv.
Kroppen kan således frambringe celler og andre nødvendige stoffer for en vedvarende foryngelsesprosess. Likevel viker de faste muskler, den bløte hud, den smidighet og de sunne organer som hører ungdommen til, uvegerlig plassen for slappe muskler, en læraktig hud, stive ledd og sviktende organer når en person kommer opp i årene. Hva er grunnen til det?
Vekttap og sviktende åndsevner, som blir en følge av at kroppen eldes, tilskrives det forhold at stadig flere celler dør. Til slutt kan ikke kroppen erstatte alle de celler som dør, slik som den gjorde i yngre alder. Men hvorfor kan den ikke det? De biologer som studerer cellene, kjenner ganske enkelt ikke svaret på det spørsmålet.
Enkelte har framkastet den tanke at DNA-konstruksjonstegningen i cellen er som en datamaskin med et «program» for liv, men at programmet så tar slutt. Andre vitenskapsmenn tror at den stadige celledelingen resulterer i at det oppstår «kopieringsfeil». De sammenligner dette med en vedvarende rekopiering av en vakker melodi. Til slutt vil opptaket bli så dårlig at melodien er helt ugjenkjennelig. Noen tenker seg at cellene med tiden forgifter seg selv. Andre sier at kroppen glemmer hva den skulle gjøre, og begår selvmord ved å avvise sine egne celler på samme måte som den ville avvise et transplantert organ.
Eksperimenter har ikke gitt noe svar
De mange forskjellige teorier som finnes, er ofte en følge av alle de eksperimenter som er blitt gjort i forbindelse med aldringsprosessen. Noen av de best kjente er de som ble foretatt av Alexis Carrel. Det sies at Carrel holdt celler fra uutklekte kyllinger i live i kulturer i over 30 år.
Leonard Hayflick viste imidlertid i en artikkel i Scientific American for mars 1968 at disse eksperimentene ikke ble utført på rette måte. Det næringsstoff Carrel brukte, skal ha inneholdt levende kyllingceller som erstattet hans opprinnelige koloni av celler i stedet for å nære den. Slike kulturer døde alltid ut når en passet på at det ikke fantes levende celler i den næring de fikk. Disse forsøkene ga i alle tilfelle ikke noe svar på hvorfor menneskene eldes og dør.
Enkelte forsøk viste at stoffer i cellene fra gamle dyr hemmet produksjonen av protein. Cellene i unge dyr inneholder imidlertid ikke disse stoffene. Ettersom produksjonen av proteiner er av avgjørende betydning for livet, mente en at denne oppdagelsen kanskje kunne hjelpe en til å forstå hva som er årsaken til at menneskene eldes. Men kan den det? Hvorfor eldes menneskene? Hva kan gjøres ved det? Det finnes ikke noe pålitelig svar på disse spørsmålene.
Under andre forsøk ble hud fra mus holdt i live dobbelt så lenge som en mus normalt lever. Hvordan klarte en det? Ved å overføre hud fra én levende mus til en annen. Dette så ut til å vise at de enkelte celler i musehuden kunne leve lenger enn den musen som de var tatt fra. Men løser dette det problem som aldringsprosessen utgjør? Nei, det viser bare at cellene skulle kunne leve lenger. De dør imidlertid til slutt. Og disse eksperimentene ble utført på kunstig måte; de representerer ikke livet slik det virkelig er.
Faktum er at ingen slike teorier eller eksperimenter tilveiebringer noen virkelig løsning på problemet. Enten problemet skyldes en «kopieringsfeil» i DNA, forgiftning av cellene eller noe annet, blir vi likevel gamle og dør. Uansett hvilke teorier som blir framsatt, eller hvilke eksperimenter som blir foretatt, lever menneskene bare cirka 70—80 år, slik som Bibelen sier. (Sl. 90: 10) Ikke noe av det som er blitt gjort på det vitenskapelige eller medisinske område, har forandret denne grunnleggende sannhet.
Hva grunnen enn kan være, blir den enestående DNA-konstruksjonstegningen ikke nå programmert slik at en fullkommen likevekt i cellene blir opprettholdt. Når en person blir eldre, blir de celler som blir utslitt og dør, ikke alltid erstattet med nye ved celledeling. Degenerasjon og døden blir derfor følgen.
Den som kjenner svaret på spørsmålet
En datamaskin kan bli reprogrammert. Menneskets DNA trenger på lignende måte å bli reprogrammert, slik at mennesket kan leve evig. Hvis DNA kunne bli reprogrammert, slik at den rette balanse kunne bli opprettholdt ved utskiftingen og fornyelsen av cellene, ville mennesket kunne leve evig.
Men hvem ville kunne gjøre noe slikt? Det sier seg selv at ingen mennesker, hvor intelligente de enn måtte være, vet så mye om menneskets konstruksjonstegninger. Og det er nytteløst å håpe på at døende, ufullkomne mennesker en dag vil finne en måte å fjerne døden på. Bare Han som skapte livet og ga menneskene DNA, vet tilstrekkelig om det til å kunne reprogrammere det, slik at menneskene kan leve evig.
Menneskets Skaper, Jehova Gud, vet alt om den enestående konstruksjonstegning som DNA utgjør. Det er rimelig at han gjør det. Det var han som laget den og fikk den til å virke. Salmisten, som skrev under inspirasjon av Guds mektige, hellige ånd, sa med Skaperen i tankene: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; . . . Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, . . . Dine øyne så meg da jeg bare var en fosterspire, og i din bok var alle dens deler nedtegnet, med hensyn til de dager da de ble dannet.» — Sl. 139: 14—16, vers 16 fra NW.
Skaperen inntar ikke en negativ holdning til spørsmålet om evig liv. I sitt eget Ord sier han gjentatte ganger at menneskene med sikkerhet vil oppnå evig liv. I Romerne 6: 23 sies det for eksempel: «Guds nådegave er evig liv.» Og Salme 37: 29 sier: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.»
Skaperen av DNA har således lovt at menneskene en gang skal få leve evig på jorden. Det var det som var Guds hensikt da han skapte mennesket. Han utstyrte menneskekroppen slik at den skulle kunne leve evig. Hvis menneskene hadde fortsatt å være trofaste mot sin Skaper, ville de ha kunnet leve evig.
Men de gjorde ikke det. De to første menneskene brøt Guds lov og mistet derved mulighetene til å leve evig. De ble fordervet, ufullkomne. (5 Mos. 32: 5) Deres kropp mistet evnen til på en fullkommen måte å opprettholde utskiftingen av cellene. Nøyaktig hvordan dette skjedde, akkurat hvilke tekniske ting som kom inn i bildet, sier ikke Bibelen noe om. Men i og med at de gjorde opprør, ble deres kropp «programmert» slik at de døde. De kunne ikke oppnå evig liv.
Alle Adams etterkommere arvet det samme «program». Vi er alle Adams etterkommere. Det er grunnen til at vi alle dør. Som Romerne 5: 12 sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker.» Vi arvet døden, akkurat som vi arver visse fysiske egenskaper.
En annen konstruksjonstegning
Jehova har truffet en foranstaltning som gjør det mulig for menneskene å oppnå evig liv. Du kan også oppnå evig liv hvis du virkelig ønsker det.
Hva er det som må til? For det første må en studere Guds Ord, Bibelen. De hellige skrifter kan også betraktes som en konstruksjonstegning, en konstruksjonstegning som viser hvordan menneskene kan oppnå liv. I dem finner vi Guds nøyaktige instrukser som fører til evig liv. Hvis vi nøye undersøker disse instruksene og så følger dem, kan vi være forvisset om at Jehova vil gi oss evig liv i sin nye ordning.
Det er ikke uberettiget å ha en slik tillit. Jehova har satt en grense for hvor lenge vi kan leve nå, og han kan fjerne denne grense. Vitenskapsmennene vet ikke hvordan de skal få de forskjellige delene i kroppen din til å leve evig. Men det gjør Jehova. Alle dens deler er nedtegnet i hans «bok». Døden er ikke noe mysterium for Skaperen av det forbausende DNA. Han vet nøyaktig hva årsaken er til at menneskene eldes og dør, og han vet også nøyaktig hva som skal til for at den prosessen skal stanse. Han vet hva som må til for at det skal bli fullkommen likevekt i utskiftingen av cellene.
Jehova har gitt oss løfte om at det vil komme en tid da ærlige og oppriktige mennesker vil få leve for evig på jorden. Håpet om evig liv er derfor ikke et tomt håp. Det er ikke bygd på en løgn, for det er Gud selv som har gitt løfte om at menneskene skal oppnå evig liv, og Gud kan ikke lyve. — Tit. 1: 2; Heb. 6: 18.
Bibelen kan nå bli din personlige konstruksjonstegning som gjør det mulig for deg å oppnå evig liv. Studer den. Sett din lit til dens løfter og Guds makt, som den forteller om. (Joh. 17: 3; Ordspr. 2: 1—5, 21, 22) Husk alltid at menneskene bare kan studere den levende celle. Men det er Jehova som har skapt den. Det er bare han som kan lede oppbyggingen av cellene på en slik måte at vi kan leve for bestandig i hans nye ordning.