Vær «sunne i troen»
«Gamle menn skal være . . . sunne i troen.» — Tit. 2: 2.
1. Hva kan tro sammenlignes med? Men hvor mye tro trenger en Guds tjener?
TROEN er av så stor betydning for ens åndelige tilstand at den til en viss grad kan sammenlignes med et sporelement, et mineral som er av livsviktig betydning. Mennesker, dyr og planter har behov for små mengder av slike mineraler som kobolt, kobber og sink for å kunne opprettholde de normale funksjoner og bevare en god helse. Kobolt er for eksempel nødvendig for å beskytte en mot ondartet anemi. En daglig dose på så lite som to milliondels gram vitamin B12, som inneholder kobolt, vil beskytte en mot denne blodsykdommen. Mindre enn denne dose vil ikke være tilstrekkelig. På lignende måte er tro (så vel som dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet) viktig for den kristnes åndelige helse og liv. (2 Pet. 1: 5—7, NW) For en kristen er det naturligvis ikke nok bare å ha litt tro. Det er sant at for mye av et bestemt sporelement kan framkalle sykdommer hos mennesker og dyr. Men en kan aldri ha for mye tro på Gud. Det å framelske og ha en stor tro, en sterk og sunn tro, på Jehova er meget viktig for en Guds tjener.
2, 3. Hvordan kan de kristne være «sunne i troen»?
2 Den kristne apostelen Paulus skrev til Titus: «Men tal du det som sømmer seg for den sunne lære, at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodet.» (Tit. 2: 1, 2) Det er viktig ikke bare for eldre kristne, men for alle kristne å være «sunne i troen», for «uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham». — Heb. 11: 6.
3 Men hvordan kan en kristen fortsette å være ’sunn i troen’? Noe av det som er nødvendig, er: 1) Å studere Guds Ord regelmessig, 2) å være vedholdende i bønn til Jehova, 3) å være regelmessig til stede på de kristne møter og 4) å fortsette å gjøre gudfryktige gjerninger som beviser at en har tro.
Din tro og Guds Ord
4. Ved hjelp av hva framelsker og bevarer en kristen troen?
4 De sporelementer som en må ha for å kunne bevare helsen og livet, får en vanligvis i tilstrekkelige mengder ved å spise variert bokstavelig føde. På lignende måte kan tro, som er av livsviktig betydning for en kristen, for en stor del framelskes og bevares ved at en tilegner seg variert åndelig føde. Overfor grekerne i Lystra beskrev Paulus og Barnabas den levende Gud som han som ’gir regn og fruktbare tider fra himmelen, og metter våre hjerter med føde og glede’. (Ap. gj. 14: 14—17) Jehova er imidlertid også den som skaffer til veie åndelig føde. Jesus Kristus sa derfor med rette: «Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» — Matt. 4: 4; 5 Mos. 8: 3.
5, 6. a) Hvilken forbindelse var det mellom Guds Ord og Josvas tro? b) Hvordan kan du øke din tro?
5 Jehova ga israelittene mange seirer i Kana’ans land, hvor de kjempet under Josvas ledelse. (Jos. 12: 7—24) Men Josva var ikke en militær leder som siterte skriftene ved visse offentlige anledninger for å oppnå en bestemt virkning. Han studerte Guds Ord, og dette ga ham åndelig innsikt og hjalp ham til å bli en mann som hadde tro på Jehova. Han la seg Guds formaning på hjertet: «Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre etter hele den lov som Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke av fra den, hverken til høyre eller til venstre, så du kan gå viselig fram i alt det du tar deg fore! Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» — Jos. 1: 7, 8.
6 Det var viktig for Josva å grunne på Guds krav og påbud «dag og natt». Burde ikke du også ordne dine anliggender slik at du regelmessig får tid til å lese og studere Guds Ord? Jo, det burde du. Hvis du gjør det og anvender Bibelens veiledning i ditt liv, vil du øke din tro. Da vil du også «gå viselig fram». Din åndelige helse og ditt liv er dessuten avhengig av at du studerer Bibelen og anvender dens veiledning. Paulus ga Timoteus følgende formaning: «Ha til forbilde de sunne ord som du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus.» — 2 Tim. 1: 13.
Din tro og bønn
7. Hva gjorde David da han ble forfulgt, og hvorfor gjorde han det?
7 David var en mann som hadde tro, men han forsøkte ikke å stå alene. Han vendte seg regelmessig til Jehova i bønn. Da han ble forfulgt, forsøkte han ikke å slå sine fiender ved hjelp av sin egen kløkt eller å overvinne dem i egen kraft. Han så i stedet hen til Jehova for å få hjelp. I en av sine salmer uttrykker han seg for eksempel slik: «Jeg roper til deg, [Jehova]! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri meg fra mine forfølgere, for de er meg for sterke! Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn!» (Sl. 142: 6—8) David ba Jehova om hjelp. Han ba om å bli utfridd, ikke av selviske grunner, men fordi han ønsket å love Jehovas navn. Jehova hører når innvigde mennesker ber slike bønner til ham. Hvor viktig er det ikke da at Guds tjenere i vår tid er «vedholdende i bønnen»! — Rom. 12: 12.
8. a) Passer det seg for kristne å be om å få tro? b) Hva kan du gjøre, hvis du ikke i bokstavelig forstand kan hjelpe medtroende som blir forfulgt?
8 Det passer seg for kristne å be om å få tro. Troen er en av Guds ånds frukter, og de kristne kan med rette be Jehova om å få hans ånd slik den blir tilkjennegitt ved tro. (Luk. 11: 13; Gal. 5: 22) Apostlene sa til Herren Jesus Kristus: «Øk vår tro!» (Luk. 17: 5) De var klar over at de trengte større tro. De kristne i vår tid kan også oppriktig be om det samme som apostlene ba om. De kan også be om at deres medtjenere for Jehova må bevare en sunn og varig tro. Noen av deres medtroende som bor på et annet sted, blir kanskje utsatt for hard forfølgelse, noe som gjør at deres tro blir satt på en stor prøve. Du kan ikke i bokstavelig forstand komme disse til hjelp, men du kan hjelpe dem ved å be om at deres tro ikke må svikte. Jesus ba for Simon Peter, slik det framgår av hans ord: «Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte, og når du en gang omvender deg, da styrk dine brødre!» — Luk. 22: 31, 32.
9. Hva kan du dessuten gjøre for å hjelpe dine medtilbedere av Gud til å bevare en sterk tro?
9 Disse ordene av Jesus viser at foruten å be om at ens medtroende må bevare troen, bør en hvis det er mulig, oppmuntre dem og derved styrke dem i åndelig henseende. Paulus lengtet etter å være sammen med sine kristne brødre og søstre i Roma og sa: «Jeg lenges etter å se eder, så jeg kunne la eder få del med meg i noen åndelig nådegave, for at I kunne styrkes, det vil si at jeg hos eder kunne vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.» (Rom. 1: 11, 12) De kristne kan derfor be om at Jehova må styrke deres medtilbedere, slik at de kan være sterke i troen. De kan dessuten bygge hverandre opp i åndelig henseende ved å snakke sammen om ting som viser deres egen tro. De kristne møter gir de kristne en utmerket anledning til å komme sammen og oppmuntre hverandre.
Din tro og de kristne møter
10. Hvilken forbindelse er det mellom tro og kristne møter?
10 Det er viktig for menneskekroppen at den får den riktige ernæring. Når en regelmessig tar til seg nærende føde, får en i seg de sporelementer som hjelper en til å bevare helsen. Når en regelmessig er til stede på og tar del i de kristne møtene og andre åndelige festmåltider som Gud tilveiebringer, styrker en sin tro. En behager derved Gud og vil ha den nødvendige tro når ens ulastelighet overfor Jehova blir satt på prøve.
11. Må de kristne ha en urokkelig tro? Begrunn svaret.
11 Paulus viste at Jesus Kristus ved å dø trofast åpnet veien til himmelsk liv for sine salvede etterfølgere. Men for å oppnå himmelsk liv må de «tre fram med sanndru hjerte i troens fulle visshet», og de blir formant til å ’holde uryggelig fast ved bekjennelsen av sitt håp’, «for han er trofast som ga løftet». (Heb. 10: 19—23) De kristne vet at det Gud lover i sitt Ord, er sikkert. De er ikke som tvesinnete og ustø mennesker, som ikke får noe av Jehova. (Jak. 1: 5—8) De husker at Abraham ’ikke vaklet av mangel på tro’, men var «fullt viss på at det [Gud] hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre», nemlig å gjøre den gamle patriarken til «mange folks far». — Rom. 4: 16—22, vers 20 fra NW.
12, 13. a) Hvorfor har de kristne stort behov for å komme regelmessig sammen? b) Hvilken virkning hadde det at de første kristne kom sammen, på deres tro? c) Hvilken annen god virkning har det på Guds tjenere at de ikke forsømmer å komme sammen?
12 På de kristne møtene kan en gi uttrykk for sin tro, komme med en offentlig kunngjøring av den, og hjelpe andre. I vår tid, da gudløsheten blir mer og mer utbredt, har de kristne stort behov for å komme regelmessig sammen og hjelpe hverandre slik at de kan unngå å falle fra troen. Paulus skrev: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25, NW) Tertullianus sa at når de første kristne kom sammen, styrket de sin tro: «Vi møtes for å lese Guds bøker . . . vi nærer vår tro med disse hellige ord, vi styrker vårt håp og vår overbevisning.» — Apology, XXXIX, 3.
13 Israelittene hadde tre åndelig oppbyggende, nasjonale høytider i året. (2 Mos. 23: 14—17; 5 Mos. 16: 16) En av disse høytidene var løvsalenes høytid, og hvert sjuende år (i sabbatsåret) kom voksne og barn sammen til denne høytiden og hørte Guds lov bli opplest. (5 Mos. 31: 10—13) På denne tiden av året (i den sjuende jødiske måned) leste presten Esras og hans medhjelpere ved en anledning som er spesielt nevnt, opp Jehovas lov og forklarte den for en forsamling av menn og kvinner og «alle som kunne forstå hva de hørte». Resultatet av dette var at folket, som nettopp hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon, gledet seg storlig fordi de forsto det de hørte. På det tidspunkt feiret de en meget glederik løvsalenes høytid. (Nehemias, kapittel 8) Jehovas tjenere som i dag er til stede på de kristne møter og ved stevner, mottar også ved disse anledningene mye åndelig veiledning som de kan glede seg over, særlig hvis de anvender den i sitt liv.
14. Nevn hvordan de kristne møter hjelper en til å fortsette å være ’sunn i troen’.
14 De kristne møter bygger opp troen på Jehova og hjelper en til å være ’sunn i troen’. De er oppmuntrende, og de styrker en person i åndelig henseende. I det gamle Antiokia i Syria trøstet Judas og Silas «brødrene med mange ord og styrket dem». (Ap. gj. 15: 30—32) På de kristne møter blir de kristne hjulpet til å tilegne seg ’tro uten hykleri’, den samme slags tro som Timoteus og hans mor Eunike og hans mormor Lois i sin tid tilegnet seg på lignende møter. (2 Tim. 1: 5, NW) På de kristne møter blir det for en stor del gitt veiledning som hjelper de kristne til å bli «sunne i troen» og fortsette å være det, for på disse møtene taler den kristne tilsynsmann om ting som har å gjøre med «den sunne lære». — Tit. 2: 1; 1: 5, 9.
15. Hva kan skje hvis en person som en gang hadde en nøyaktig kunnskap om sannheten, forsømmer de kristne møter?
15 Mens det at en regelmessig er til stede på de kristne møter, vil hjelpe en til å fortsette å være ’sunn i troen’, vil det at en stadig, forsettlig og uten grunn er borte fra disse møtene, svekke troen, og det kan bli det første skritt som fører til at en mister troen og til og med gjør seg skyldig i å synde mot den hellige ånd, en synd som det ikke finnes tilgivelse for. (Matt. 12: 31, 32) Mennesker som en gang har hatt en nøyaktig kunnskap om Guds sannhet, men som synder med vilje, fornekter Guds Sønn; de tramper på ham. Etter at Paulus hadde oppfordret de kristne til ikke å forsømme å komme sammen, sa han: «For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.» Apostelen sa også: «Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord; hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånt nådens Ånd?» (Heb. 10: 26—29; 5 Mos. 19: 15) Løp derfor ikke den risiko å miste din tro og fornekte Guds Sønn, noe som vil føre til evig ødeleggelse. Verdsett de kristne møter og vær regelmessig til stede på dem, idet du forstår den viktige rolle de spiller med hensyn til å holde deg ’sunn i troen’.
Din tro og dine gjerninger
16. Hvilken forbindelse er det mellom tro og gjerninger? Nevn eksempler på dette.
16 Musklene i menneskekroppen må ha næring og få mosjon hvis de ikke skal svinne inn. Troen må også ha næring og få «mosjon» hvis ikke den i åndelig forstand skal svinne inn. Jakob understreket tydelig nødvendigheten av å vise sin tro ved gudfryktige gjerninger. Han skrev: «Liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» (Jak. 2: 26) Dette er ikke de gjerninger som var knyttet til den loven Jehova ga israelittene, men det er de gjerninger som viser at en person har tro. (Gal. 2: 15, 16) Abraham viste at han hadde tro, ettersom han var villig til å frambære sin sønn Isak som et offer. Abrahams tro «virket sammen med hans gjerninger, og troen ble fullkommen ved gjerningene». Det at Abraham trodde Gud, ble regnet ham til rettferdighet, og denne patriarken ble kalt «Guds venn». Rahab, som skjulte de israelittiske speiderne, hadde også gjerninger som viste hennes tro, og hun ble erklært rettferdig ved disse gjerningene. — Jak. 2: 18—25; Josva, kapittel 2.
17. Ved hvilke gjerninger kan du vise at du er sunn i troen’?
17 Men ved hvilke gjerninger kan du vise at du er ’sunn i troen’? Det finnes mange slike gjerninger. Du viser at du har en sunn tro, når du godtar Jehovas avgjørelser og retter deg etter hans lover og prinsipper. Når du for eksempel retter deg etter ordene i Esaias 2: 4 om å smi sverd om til hakker, når du avholder deg fra å spise blod eller ta imot blodoverføring (Ap. gj. 15: 28, 29), når du holder fast ved Guds normer for kjønnsmoral og andre former for moral (1 Kor. 6: 18; Sl. 15: 1—5; Heb. 13: 18), når du bevarer din kristne nøytralitet hva verdens anliggender angår (Joh. 17: 16) — ja, når du godtar og villig handler i samsvar med det Jehova sier i sitt inspirerte Ord. (Sl. 119: 105) Du viser også at du er ’sunn i troen’, når du er til stede på de kristne møter og tar del i dem. (Sl. 26: 12) Og du viser tydelig at du har en sunn tro, når du regelmessig forkynner det gode budskap om Guds opprettede, himmelske rike fra hus til hus og ved andre anledninger. — Matt. 24: 14; 28: 19, 20.
18. Er det mulig å vokse i troen?
18 Viser du din tro på Gud ved slike gjerninger? Er det mulig for deg å øke din tro? Kunne du ha en sunnere tro? Hvis det er tilfelle, så fortvil ikke. Det er nok så at denne onde tingenes ordning bare har en meget kort tid igjen (1 Kor. 7: 29—31), men det er ennå en begrenset tid til å vokse i troen før denne tingenes ordning blir ødelagt. Jo større anstrengelser du gjør deg for å framelske og vise din tro, jo mer vil din tro vokse. — 2 Tess. 1: 3.
19. Hva slags gjerninger vil sann tro på Jehova få en til å unngå?
19 Det finnes både rette og onde gjerninger. Du viser din tro ved å gjøre rette gjerninger. En slik sann tro på Jehova vil hjelpe deg til å unngå å gjøre onde gjerninger. Vi lever i en alvorlig tid. Det er derfor ikke en tid da en bør gjøre urette, onde gjerninger. For 1900 år siden sa Paulus at tiden var inne til å våkne opp av søvne, «for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen». Deretter fortsatte han med å si: «Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, men ikle eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!» (Rom. 13: 11—14) La oss derfor holde oss borte fra det falne kjøds gjerninger og i stedet framelske Guds ånds frukt og således fortsette å være «sunne i troen». — Gal. 5: 19—26.
Viker du tilbake av mangel på tro?
20. Hva er nødvendig hvis en skal kunne fortsette å være en kristen?
20 Det er nødvendig å holde seg våken hvis en skal kunne bli stående som et kristent vitne for Jehova. En kristen kan ikke tillate seg å vike tilbake av mangel på tro, for det kan til slutt føre til at han begår en overlagt synd og må ta de alvorlige følger av dette. Paulus sa advarende: «Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.» — Heb. 10: 30, 31.
21, 22. a) Hvilke vanskeligheter kan Jesu Kristi etterfølgere vente å få? b) Hva bør forfølgelse aldri få de kristne til å gjøre, og hvorfor ikke?
21 For å kunne fortsette å være ’sunn i troen’ vil det være godt for deg å minnes din første kjærlighet til Guds sannhet. Hvor høyt verdsatte du ikke den nye frihet fra falske religiøse og andre urette oppfatninger! (Joh. 8: 32) Glem aldri denne første kjærlighet! Du kan naturligvis vente å møte motstand, ja, til og med å bli utsatt for voldsom forfølgelse, for Jesus Kristus sa at hans etterfølgere ville komme ut for slike ting. (Matt. 10: 34—36; Joh. 15: 18—20) Men la ikke slike ting ødelegge din kjærlighet til Guds sannhet og din tro på Jehova. Tenk over hva du allerede har utholdt som en kristen, og vær også klar over at den trengsel du kanskje nå lider, er midlertidig. Når den er over, kan du se tilbake, og du vil forstå at din utholdenhet førte til at du oppnådde Guds godkjennelse, noe du vil kunne glede deg over. — Heb. 10: 32—34.
22 Mist aldri din kristne frimodighet til å forkynne det gode budskap om Guds rike på grunn av forfølgelse, for denne frimodighet har «en stor belønning i vente». Paulus sa også: «For dere har behov for utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan motta oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget liten stund’, og ’han som kommer, vil komme og ikke dryge’.» (Heb. 10: 35—37, NW) Jesu Kristi annet nærvær har vært en realitet siden opprettelsen av Guds himmelske rike i 1914. Mange mennesker som har vist utholdenhet og tro på Gud, vil snart kunne glede seg over å få leve i Guds nye ordning, slik Bibelen gir løfte om. — Joh. 17: 3.
23, 24. a) Hvorfor bør en ikke vike det minste tilbake av mangel på tro? b) Hvilken innstilling har Jehova til den rettferdige og til den som viker tilbake?
23 Unngå derfor å vike det minste tilbake av mangel på tro. Det begynner ofte med at en nesten umerkelig viker tilbake for kristne privilegier og forpliktelser. Det er særlig farlig fordi det kommer så snikende. Det kan for eksempel begynne med at en av og til uten grunn blir borte fra kristne møter, og til slutt blir det en vane å være borte fra disse møtene. Vær derfor på vakt! Bare det å være tilknyttet en menighet av Jehovas vitner vil ikke føre til frelse. Det som kreves, er at en viser en oppriktig tro. (Rom. 10: 10) David sa: «[Jehova] vokter de trofaste.» (Sl. 31: 24) For å oppnå Guds gunst og beskyttelse og få evig liv må de kristne med utholdenhet løpe det løp som fører til livet, idet de ser hen til sitt store eksempel, Jesus Kristus, ’slik at de ikke går trett og blir motløse i sine sjeler’. — Heb. 12: 1—3.
24 Vik derfor ikke tilbake, men fortsett å være «sunne i troen». Paulus skrev angående Jehovas innstilling til de rettferdige og til dem som viker tilbake: «’Men min rettferdige skal leve på grunn av tro,’ og ’hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham’. Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» — Heb. 10: 38, 39, NW.
25, 26. a) Hvilke forbausende ting vil snart inntreffe? b) Hva er nå tiden inne til å gjøre med din tro? c) Hva fører en urokkelig, sunn tro til?
25 Babylon den store, den falske religions verdensrike, vil meget snart bli ødelagt. (Åpb. 17: 16—18: 8) De kristne vil deretter ikke komme til å vente lenge på «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, da «kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige» og andre som motsetter seg Guds rike, forgjeves vil søke å skjule seg for «hans [Jehova Guds] åsyn som sitter på tronen, og for Lammets [Jesu Kristi] vrede». De onde vil da bli slått i sin håpløse kamp mot «kongers konge og herrers herre», Jesus Kristus, som rir på den symbolske, hvite hesten og vinner en evig seier over dem. (Åpb. 16: 14, 16; 6: 15—17; 19: 11—21) Dernest, uten opphold, vil Satan Djevelen og hans demoner bli kastet i avgrunnen. — Åpb. 20: 1—3.
26 Ja, i nær framtid vil det komme til å inntreffe forbausende ting. Nå er tiden derfor inne til å dra full nytte av de muligheter du har til å tilegne deg en sterk tro. Rust deg med tanke på kommende trosprøver og vær fast bestemt på å fortsette å være ’sunn i troen’ trass i vanskeligheter eller ugunstige omstendigheter. Gled deg i Jehova, slik Habakuk gjorde. Han sa i en bønn: «Fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. Men jeg vil fryde meg i [Jehova], jeg vil juble i min frelses Gud. [Jehova], Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar meg skride fram over mine høyder.» (Hab. 3: 17—19) Ja, en slik urokkelig, sunn tro vil bringe deg evig liv, som er en gave fra den trofaste Gud, Jehova. — 1 Tim. 6: 11, 12; Ef. 2: 8; 5 Mos. 32: 4.
[Bilde på side 444]
Josvas framgang var avhengig av at han regelmessig leste Guds Ord. Bør ikke du gjøre det samme hvis du skal være ’sunn i troen’?
[Bilde på side 445]
David viste tro ved å be til Jehova. Er du vedholdende i bønnen?
[Bilde på side 446]
Det at en regelmessig tar del i kristne møter, hjelper en til å være ’sunn i troen’
[Bilde på side 448]
Ettersom troen er død uten gjerninger, viser en at en har en sunn tro, ved å kunngjøre det gode budskap fra hus til hus