Lær barna dine å elske Jehova

«Min sønn, har du visdom i hjertet, blir jeg også inderlig glad.» — Ordspråkene 23: 15

1. Hvilken spesiell glede kan foreldre ha, og hva krever det av dem?

FOR en glede det er å se små barn vokse opp og bli modne tjenere for Gud! Det er en trinnvis utvikling. Deres nysgjerrighet blir vakt, de tilegner seg kunnskap og visse ferdigheter, tar standpunkt for den kristne sannhet, når fram til modenhet, innvier seg til Gud og blir trofaste tjenere for ham. Hvordan kan dere foreldre hjelpe deres barn til å ta disse skrittene? Det er innlysende at det er noe som krever anstrengelser. Apostelen Paulus spurte: «Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?» Og hvordan kan de høre hvis det ikke er noen som underviser dem? — Romerne 10: 14.

2. Hvordan kan vi hjelpe barna til å verdsette det Jehova gjør for dem?

² Små barn er fulle av undring. En sommerfugl, en fugl, en blomst, et gresstrå, himmelen, en stjerne — alle slike ting vekker deres interesse. Hvilke gode muligheter gir ikke dette oss for å snakke med dem om Skaperen og alle de grunnene vi har til å takke ham! Salmisten skrev: «Det er godt å takke Jehova.» (Salme 92: 2, NW) Du kan takke ham for naturens undere, for de nødvendige materielle ting og for sannheten i hans Ord. Barna vil legge merke til den takknemlighet du legger for dagen, og aldri glemme den. — Salme 8: 4, 5; 19: 2; Romerne 1: 20; 5. Mosebok 8: 10; Ordspråkene 22: 6.

3. Hva er en fin måte å undervise barna på? Nevn eksempler.

³ Barn elsker å høre fortellinger. Gud er klar over det. Han har latt mange fortellinger fra det virkelige liv bli nedskrevet i Bibelen. Disse fortellingene kan hjelpe selv svært små barn til å lære Guds veier å kjenne. De kan for eksempel lære dem at de må ha tro, slik Abraham hadde, at vi må stole på Gud, slik Josva og Kaleb gjorde, at vi må adlyde Gud mens vi er unge, slik Samuel og Timoteus gjorde, og at vi må stå fast i troen, slik Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego gjorde.a

4. Hvilke eksempler har vi på barn som har lært Guds veier å kjenne, både i vår tid og i bibelsk tid?

⁴ Barn lærer raskt. De lærer reklametekster og mange andre ting som du noen ganger skulle ønske de aldri hadde hørt. Hvor mye viktigere er det ikke å hjelpe dem til å lære Gud og hans veier å kjenne! Mange har gitt uttrykk for forundring over de fine kommentarene barn kan komme med på kristne møter, og at de kan være med på den teokratiske tjenesteskolen i ung alder. Slike barn er levende eksempler på hvor verdifulle Bibelens ord om å lære opp barna er. Israelittiske foreldre skulle undervise barna sine til stadighet, og selv «de små» (NW) skulle være med når folket kom sammen for å høre Guds lov bli lest opp. Barna skulle ’høre og lære å frykte Jehova sin Gud’. — 5. Mosebok 31: 12, 13; 6: 5—9.

5, 6. Hvordan kan du hjelpe barna dine til å lære Guds veier å kjenne?

⁵ Du vet kanskje mye om Guds Ord, men det betyr ikke nødvendigvis at barna dine gjør det. De får ikke kunnskapen i arv. Det er opp til dere foreldre å lære barna om Gud og hans vidunderlige hensikter. Legg tingene fram for barna på en måte som appellerer til dem, slik at de får lyst til å lære.

⁶ Forstår barna dine Bibelens læresetninger? Har de lært Bibelens prinsipper for livsførsel? Har du et regelmessig bibelstudium med dem? De er kanskje nokså små. Har du studert Lytt til den store Lærer med dem? Den redegjør for 46 emner i et språk som selv små barn kan forstå. Hvis du har gjort det og barna er blitt større, har du da studert Ungdomstiden — benytt den på beste måte med dem? Den inneholder viktige opplysninger som hjelper de unge til å møte livets problemer. Bibelen sier at den unge Timoteus hadde lært om dette «fra den spede barndom av». Jakobs ord om å holde ’en fart som høvet for barna’ da de var på vei til Se’ir, viser hvor viktig det er å ta hensyn til det stadium barna befinner seg på. Når dere studerer sammen, bør det foregå på et nivå som passer for dem, og du må også ta alderen i betraktning når du skal avgjøre hvor lenge dere skal holde på. — 2. Timoteus 3: 15, NW; 1. Mosebok 33: 14.

Sannhetens kraft

7, 8. a) Hvorfor er det så viktig å kjenne sannheten? b) Hvordan kan foreldre hjelpe barna til å sette pris på kristne møter?

⁷ Guds sannhet er en mektig kraft. Den kan forandre voksne menneskers tanker og personlighet. Bibelen sier: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og . . . bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn.» (Efeserne 4: 22—24; Kolosserne 3: 9, 10, NW) Ettersom den kristne sannhet har en slik kraft, kan den beskytte barna dine. Det hender om og om igjen at ungdommer gir uttrykk for at de er takknemlige for de anstrengelser foreldrene gjorde seg for å ta dem med på møter hvor Guds Ord blir drøftet, enten barna selv hadde lyst til å være med eller ikke. En tenåring sa: «I begynnelsen hadde jeg egentlig ikke lyst til å gå. Jeg forstod ikke noe særlig av det som foregikk. Men så ble jeg veldig begeistret da jeg plutselig fant ut at jeg lærte om Bibelen!»

⁸ Mange foreldre forbereder seg sammen med barna før møtet, slik at barna bedre forstår det som blir sagt. Andre oppfordrer barna til å huske noen punkter fra møtet, og så snakker de om dem på veien hjem. Vi kan tenke oss at israelittiske familier hadde mange slike samtaler når de hadde vært i Jerusalem for å tilbe og var på vei hjem. — 5. Mosebok 31: 10—13; Lukas 2: 41, 42.

Tjenesten for Gud

9, 10. Hvordan kan du hjelpe barna til å finne glede i den kristne tjeneste?

⁹ Når det gjelder det å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet, kan barna kanskje ha omtrent samme syn på tjenesten for Gud som Jeremia hadde: «Å, Herre [Jehova], jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Det er derfor viktig å lære dem opp trinn for trinn. Alt etter hvor gamle de er, og hvilke fremskritt de har gjort, kan de få ringe på dørklokken, levere en innbydelsesseddel, lese et skriftsted, tilby bibelske publikasjoner i hjem i nabolaget og kanskje til og med lede bibelstudier. — Jeremia 1: 6, 7.

¹⁰ Den innstilling du selv har, vil ha stor innvirkning på barna. En ung forkynner sier: «Mor finner virkelig glede i tjenesten. Hver gang hun kommer hjem, har hun noe hyggelig å fortelle.» Når barna får ekstra plikter i hjemmet for at moren skal kunne bruke en måned som pioner (heltidsforkynner), føler de at de har en andel i det hun gjør, og ser fram til å få slike privilegier selv. En 21-åring sier: «Far og mor gav alltid uttrykk for at det å være pioner var det beste en kunne være i livet.» En annen ungdom sa: «Jeg husker ikke en eneste gang da pionertjenesten ikke ble holdt fram som et mål.» Tjenesten for Jehova kan gi de unge stor glede og føre til at de får mange hyggelige opplevelser, for Jehova er «den lykkelige Gud», og Kristus Jesus er «den lykkelige og eneste makthaver». — 1. Timoteus 1: 11; 6: 15, NW.

Verdsettelse

11—13. Hvilke fordeler har barn av sanne kristne når det gjelder a) frykt for framtiden? b) frykt for døden?

¹¹ Det er viktig å forvisse seg om at barna setter pris på de goder de har, goder som andre kanskje ikke har.

¹² De har for eksempel trygghet. De unge i vår tid snakker om verdensproblemene på skolen og ser dem på fjernsyn. De snakker om forurensning, atomkrig og en mulig ødeleggelse av alt liv på jorden. Unge vitner har i motsetning til dem en følelse av trygghet. De vet at Gud ikke vil la det gå så langt, men at han snart kommer til å «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18.

¹³ Mange av vennene deres er redd for døden. En 13-åring sa: «Det virker ikke riktig at vi bare skal vokse opp med utsikt til å dø.» Dine barn vet at Bibelen sier at de døde «vet slett ingen ting», og at «det [er] forbi med deres planer» når de er døde. De døde kan derfor ikke pines. Dine barn vet også at Bibelen gir løfte om liv — at den sier at mange som nå ligger i gravene, skal «komme fram», for det skal være en ’oppstandelse på den siste dag’. De kan lese disse oppmuntrende uttalelsene i Bibelen, i Forkynneren 9: 5, 10; Salme 146: 4; Johannes 5: 28, 29 og Johannes 11: 11—25.

14. Hvorfor bør det være viktig for barna å ha sannheten?

¹⁴ Er barna dine klar over hvor viktig sannheten er? Et ungt vitne sa: «Det som gjorde at jeg følte meg tiltrukket av sannheten, er at den er nettopp det — sannheten. Jeg måtte alltid ha en forklaring på tingene. Jeg spurte alltid: Hvorfor? Bibelens budskap er helt klart; en kan virkelig holde fast ved det.» Jesus sa: «Sannheten skal gjøre dere fri.» Sannheten har frigjort tusener, ikke bare fra religiøs trelldom, men også fra narkotika, umoral, faren for å pådra seg kjønnssykdommer, overtro, falske læresetninger og de bekymringer og problemer som preger denne onde verden. — Johannes 8: 32.

15. Hva bør både foreldre og barn bli ansporet til av de sannheter som kommer til uttrykk i a) 1. Johannes 4: 9, 10? b) 2. Peter 3: 13?

¹⁵ Har du lært barna dine om Guds kjærlighet og barmhjertighet? Forstår de hva det betydde for Gud å sende sin Sønn til jorden som en løsepenge? (1. Johannes 4: 9, 10; Romerne 8: 38, 39) Setter de pris på håpet om evig liv i et jordisk paradis? (2. Peter 3: 13) Din verdsettelse av slike velsignelser vil oppmuntre barna til å øke sin verdsettelse. Bibelen sier at foreldrene må frykte Gud og holde hans bud for at det alltid skal «gå godt for dem og deres barn». — 5. Mosebok 5: 29.

16. Hva bør barna bli hjulpet til å innse med hensyn til den verdi Guds Ord har i familien?

¹⁶ Er barna dine klar over hva kunnskapen fra Guds Ord har gjort for familien? Barna har kanskje skolekamerater som på grunn av skilsmisse har flere mødre eller fedre. Har dere en forent familie hvor foreldrene har forpliktet seg til å leve sammen hele livet? Forstår da barna at dette er i samsvar med Bibelens prinsipper? (Hebreerne 13: 4) Er de klar over at de prinsippene Bibelen inneholder, hjelper dem til å få noe som mange unge aldri har fått, nemlig trygghet, kameratskap, følelsen av å høre til et sted, en mening med livet, veiledning og følelsen av å utrette noe og være noe verd?

17, 18. Hvordan kan barna se at Guds Ord er verdifullt for dem a) i familier som er splittet i religiøs henseende? b) i hjem uten en far eller en mor?

¹⁷ Men du tenker kanskje: «Min familie er splittet — min mann (eller kone) følger ikke slike prinsipper.» Det betyr ikke at ikke du kan følge dem. Bibelen sier at ektemenn som ikke er troende, kan «bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel». Hvis ditt gode eksempel kan gjøre inntrykk på din ikke-troende ektefelle, tenk da på hvilken virkning det kan ha på barna at du trofast følger Bibelens prinsipper! — 1. Peter 3: 1, 2.

¹⁸ Du er kanskje en enslig far eller mor. Hvis det er tilfelle, bør du erkjenne problemet overfor barna. Dere kan støtte hverandre. Gjør dem oppmerksom på forskjellen mellom dere og andre familier i samme situasjon. Hvor heldige er ikke de, som bor i et hjem hvor drukkenskap, alkoholisme, utukt og andre kjødets gjerninger ikke får innpass! — 1. Korinter 6: 9, 10; Galaterne S: 19—21.

Sunn og gagnlig virksomhet

19, 20. a) Hvordan kan foreldre dekke barnas behov for kommunikasjon og selskapelig samvær? b) Hvilke resultater kan det gi?

¹⁹ Barn trenger å leke. Et av de eksempler Bibelen nevner på de lykkelige forhold som rådde da templet i Jerusalem ble gjenoppbygd, var at «torgene i byen skal fylles av gutter og jenter som leker der». (Sakarja 8: 5) Barn har også behov for at du gir dem av din tid. Det er bare når du tilbringer tid sammen med dem og lar dem snakke og virkelig hører på det de har å si, at det kan være kommunikasjon mellom dere. Det er bare på den måten du kan få kjennskap til deres problemer og kan hjelpe dem. Kristne barn feirer ikke visse helligdager som er av hedensk opprinnelse, men foreldrene arrangerer ofte andre ting for dem — utflukter, selskapelige sammenkomster eller lignende. Fra tid til annen i løpet av året får barna gaver. Noen familier steller i stand noe ekstra når besteforeldrene kommer på besøk. Foreldrene oppmuntrer barna til å søke omgang med andre unge kristne. Hvis familien bor isolert, kan barna ha pennevenner som de kan treffe på kristne stevner.

²⁰ Én far spør ofte barna sine: «Føler dere at dere har gått glipp av noe på grunn av deres tro?» De svarer: «Absolutt ikke!» En ung kristen som sammenlignet sitt liv med sine skolekameraters liv, sa: «Det eneste jeg har ’gått glipp av’, er en mengde problemer.»

Hjelp utenfra

21. Hvordan kan andre hjelpe til, selv om opplæringen av barna er foreldrenes ansvar?

²¹ Det er vårt ansvar å undervise barna våre. Bibelen viser at faren skal ta ledelsen, og at moren skal hjelpe til. Den sier: «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» (Ordspråkene 1: 8; Efeserne 6: 4) Men det betyr ikke at andre ikke kan hjelpe til. Menigheten er som en familie, og det hender stadig at modne voksne forteller om den spesielle hjelp noen i menigheten gav dem da de var unge. Nidkjære vitner husker med glede hvordan noen tok dem med ut i den kristne tjeneste for mange år siden. De unge setter virkelig pris på at de eldre viser dem interesse på denne måten og hjelper dem til å holde seg på den rette vei. — Ordspråkene 13: 20.

Ditt eget eksempel

22. Hvilken betydning har foreldrenes eksempel?

²² Det er viktig at barna er klar over at du ser hen til Gud for å få veiledning, og at du har gjort Guds Ord til en del av deg selv — at du virkelig tror på det og følger det i ditt liv. (Salme 143: 10) De ser hvilken holdning du har. Hvis du betrakter det som et ork å gå på møtene, kritiserer de eldste og andre i menigheten og bare motvillig deltar i tjenesten for Jehova, er det stor sannsynlighet for at barna dine vil følge ditt dårlige eksempel. Men hvis du betrakter de teokratiske arrangementene som velsignelser fra Jehova, er det sannsynlig at barna vil betrakte dem på samme måte. Å oppdra barn består ikke først og fremst i å gjøre noen få, store ting, men snarere i å gjøre en mengde små ting. Hvis du gjør de små tingene riktig hver dag, vil du sannsynligvis også kunne ta hånd om de store tingene som måtte oppstå. — Lukas 16: 10; Matteus 25: 21.

23. Hvordan kan dine forventninger innvirke på barna?

²³ Det er viktig at barna dine er klar over at de har en helt spesiell plass i ditt hjerte. De bør få vite at du virkelig er glad i dem, og at du vil bli skuffet hvis de ikke lever i samsvar med gudgitte prinsipper. Salomo skrev: «Min sønn, har du visdom i hjertet, blir jeg også inderlig glad.» Og: «Den rettferdiges far kan sannelig juble.» (Ordspråkene 23: 15, 24) Men sett at barna dine begynner å opptre uavhengig når de vokser til — at de gjør noe som du har drøftet med dem, og som de vet er galt i Guds øyne. Vær ikke for snar til å gi opp eller til å slutte å prøve å hjelpe dem. Husk at de også er ufullkomne, og at de kanskje er inne i en svært vanskelig overgangsperiode. Selv om du er skuffet, bør du fortsette å vise dem på en bestemt og tydelig måte at det er best for dem å følge Guds prinsipper, samtidig som du viser at du forstår dem. — Jakob 3: 2.

24. Hva kan foreldrene håpe å oppnå hvis de oppdrar barna i samsvar med gudgitte prinsipper?

²⁴ Det er en stor glede å se barn vokse opp og bli kjekke unge menn og kvinner, og se dem påta seg ansvar og anvende det vi har prøvd å lære dem. Vi sier det samme til våre barn som Paulus sa til den unge Timoteus: «Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av.» (2. Timoteus 2: 15) Da vil vi kunne si om våre kjødelige barn, som også er blitt våre åndelige barn: «Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.» — 3. Johannes 4.

[Fotnote]

Husker du disse punktene?

□ Hvorfor bør vi være trofaste når det gjelder å lære barna våre om Gud og hans sannhet?

□ Hvordan kan du gjøre kristne møter interessante for barna?

□ Hvordan vil vi som kjærlige foreldre gi barna en trinnvis opplæring i tjenesten for Gud?

□ Hvilke velsignelser ønsker vi å forvisse oss om at de verdsetter?

[Ramme på side 27]

Barn trenger å få veiledning og irettesettelse og bli pålagt restriksjoner. Bibelen sier: «Dumhet hører unggutten til.» (Ordspråkene 22: 15) Men når foreldrene er så interessert i barna at de pålegger dem restriksjoner og sørger for at barna forstår dem og overholder dem, kan barna føle seg trygge — de vet at foreldrene ikke vil la dem gjøre noe som kan skade dem.

[Bilde på sidene 28 og 29]

Etter hvert som et barn modnes i fysisk henseende . . . kan foreldrene lede dets åndelige utvikling