Bevar en ren organisasjon av talere

 1. Hvilke uønskede individer har kommet inn i menigheten, som forutsagt av Judas, og hvordan kommer det til å gå med dem?

MANGE mennesker har sluttet seg til Jehovas vitner og blandet seg med dem, og vi har trodd at de har vært oppriktige på grunn av deres oppslutning om oss og deres handlemåte. Men det har kommet til enkelte som vi ikke ønsker. Grunnen er at de er selviske. De har ingen kjærlighet til Gud eller til sin neste. De er fremdeles av den gamle verden, og de tror at den gamle verdens skikker kan innføres i den nye verdens samfunn. Jehova vil ikke tillate dette. Judas skrev: «Jeg [fant] det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å kjempe hardt for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige. Min grunn er at det har sneket seg inn visse mennesker, som for lenge siden er blitt utpekt av Skriftene til den dom som er beskrevet nedenfor, ugudelige mennesker, som bruker vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus.» (Jud. 3, 4, NW) Det er denne slags mennesker vi må være forsiktige for. De er hyklere! Deres filosofi eller tenkemåte hører ikke hjemme i den nye verdens samfunn. Bare de som er hengitt til å velsigne Jehova kommer til å vinne liv. Judas fortsetter med å si: «Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, be i den hellige ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!» (Jud. 20, 21) De som følger den rette løpebane, vil bli velsignet. De som står imot og er urene, kommer til å miste alt, selv livet.

 2, 3. Etter som det skal tales om Jehovas gjerninger, hvordan kan man da tale om det han gjorde i Jeriko, og ved hvilken handlemåte kom en uønsket israelitt inn i bildet?

² I denne forbindelse er det skrevet: «Menneskene skal tale om det veldige ved dine forferdelige gjerninger; og jeg skal erklære din storhet.» (Sl. 145: 6, AS) Som en av Jehovas forferdelige gjerninger kan vi for eksempel nevne ødeleggelsen av byen Jeriko. For en veldig og forferdelig gjerning! Jehova Gud hadde lovt å føre sitt folk inn i landet som fløt med melk og honning, og han gjorde det og forsikret dem om at han skulle vinne deres slag for dem. Deretter fortalte han dem hvordan Jeriko skulle bli ødelagt. Du kan lese beretningen i Bibelen, i Josva 6: 1—26. Jehova Gud overvåket hvert skritt hans folk tok, og de gjorde som Jehova befalte. De gjorde sin del, og Jehova gjorde sin. Murene falt. Du sier med rette at det var et mirakel. Da murene hadde falt, var Jehova fremdeles interessert i sitt utvalgte folk. Han ønsket at de skulle fortsette å være rene og lydige.

³ Men så kom den selviske Akan inn i bildet. (Jos. 7: 1—26) Hele Israels folk må ha skjelvet etterat Akan ble avslørt, for utpekingen av den selviske viste Jehova Guds veldige makt og hans årvåkenhet. Akan ble tyv. I israelittenes øyne virket han ren utvendig, men han var ikke ren, for han var skitten innvendig. Hans filosofi var at man måtte være selvisk for å kunne bestå, og ikke at man måtte ha kjærlighet, tilbe Jehova Gud eller følge Hans befalinger. Nei, han trodde han visste bedre enn å utføre Jehovas organisasjonsinstrukser. Josva, den som var utvalgt til å føre Jehovas folk, talte på vegne av Jehova Gud da han fortalte folket hvordan de skulle marsjere, når og hvor, og hva de skulle gjøre. Men Akan marsjerte ikke fordi han elsket det. Nei, han var interessert i hva han kunne få ut av det. Hans hjerte ble drevet av begjær.

 4, 5. Hva skjedde med Akan? Og hva tilkjennega metoden han ble utpekt på, angående Jehova?

⁴ Hva ble følgen av at Akan var uren og en skitten ting i Israel, Jehovas utvalgte folk? «Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og hans døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det opp i Akor-dalen. Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! I dag skal [Jehova] føre ulykke over deg! Og hele Israel stenet ham, og de oppbrente dem med ild og stenet dem.» — Jos. 7: 24, 25.

⁵ Folket må ha undret seg over hvordan Jehova lot nettet snøre seg sammen om Akan da han først pekte ut hans stamme, deretter hans ætt, hans hus og ned til selve mannen og hans eget telt, og der fant de kappen og gullet, de ting han hadde stjålet fra byen Jeriko. Jehova Gud overvåket sannelig sin organisasjon. Han iakttok dem da de marsjerte omkring Jeriko, han iakttok murene da de falt, og han iakttok sitt folk da de gikk inn i byen for å ta ut derfra de tingene de skulle føre til Jehova. Han så den selviske Akan som ikke hadde noen kjærlighet til Gud eller sine brødre. Husk at også du nå lever under den samme levende Gud Jehovas øyne og mektige hånd, og ikke under livløse guder av sten, tre eller metall, som ikke kan se!

 6. Hvilken advarsel og hvilket sunt råd må alle som elsker Jehovas organisasjon, nå villig gi akt på for å unngå Akans skjebne?

⁶ Det kan forekomme enkelte hvis livssyn er basert på selviskhet og som ikke vil rense seg innvendig, som ikke vil forandre sin tankegang. Noen av disse kommer inn i Jehovas organisasjon. Vær ikke en av dem, for Jehova ser hva som foregår. Han kan gripe direkte inn der og kaste deg ut så fort at det vil ta en viss tid før du oppdager hva det egentlig er som har hendt deg så plutselig og så raskt. Men så lenge du alvorlig og oppriktig stoler på Jehova, holder deg i en våken tilstand i hans organisasjon, retter deg etter hans Ord og adlyder Jehovas bud, vil også hans ånd og hans velsignelse være din lykkelige lodd. Men bryt hans bud, og du vil ikke nyte hans gunst, men motta hans straffedommer. Jesus sa: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» (Joh. 14: 15) Du ser at hele Jehova Guds organisasjon er basert på kjærlighet, ikke på selviskhet og urenhet. En og annen gang tenker kanskje noen at man kan slippe ustraffet fra et eller annet i Jehovas organisasjon. Hvis det er noe som ikke er i samsvar med Guds bud, er det imidlertid uråd å slippe ustraffet fra det. Det vil gå galt, akkurat som det gjorde med Akan.

 7. Hvordan tjener Ananias’ død som en ytterligere advarsel for oss, og hvordan bør sanne medlemmer av den nye verdens samfunn unngå å dø på den måten?

⁷ Tenk på Ananias. I tilfellet med ham har vi et annet eksempel på Jehova Guds storhet, hans mektige gjerninger og hans hellige ånds makt. Ananias prøvde å gjøre en løgn til en del av sitt liv. Fordi han løy, fordi han ga seg utseende av å gjøre noe stort og vakkert, men i virkeligheten stjal fra Jehovas organisasjon, falt han død om. (Ap. gj. 5: 1—6) Denne hendelsen advarer oss: Lyv aldri for Jehova. Forsøk aldri å handle selvisk med hans rettferdige organisasjon. Før aldri uærlighet eller urenhet inn i Jehova Guds menighet. Det er selviskhet. Den lykkelige handlemåte en virkelig kristen følger, er denne: «Hver dag vil jeg velsigne deg, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.» (Sl. 145: 2, CB) Dette er hva alle vi som har kommet inn i Jehovas nye verdens samfunn, må gjøre. Prøv ikke å spolere Jehovas rikes og hans organisasjons herlighet ved å gjøre noe i likhet med Akan eller Ananias. Jehovas nye verdens samfunn er en del av Guds hellige organisasjon. Anerkjenn det, gå inn i det nå, og tjen sammen med det gjennom hans Harmageddon-slag og videre inn i hans rettferdige nye, endeløse verden, hvor alle skal elske Jehova og elske sin overlevende neste.

 8, 9. Når man innvier sitt liv til Jehova i dag, hvilken tilbedelse fordres da med hensyn til ham og hans regjering som nå er blitt opprettet for å bestå?

⁸ Når man nå innvier sitt liv til Jehova Gud, betyr det en stadig, uopphørlig tjeneste. Det er ikke bare å gjøre litt nå og litt da. Det er ikke bare en tilfeldig hobby eller et tidsfordriv. Nei, «Hver dag vil jeg velsigne deg.» Din tjeneste for Jehova Gud er din tilbedelse. Du må prise hans navn, du må tale om hans herlighet og du må fortelle andre hva din Gud har gjort. Velsign hans navn, tal vel om hans navn, vis all verden at du er hans tjener og at du kan leve i lykke med kjærligheten som drivkraft.

⁹ Rop det ut blant verdens folk at Jehova regjerer og at hans rike nå er en herlig, blivende regjering. Jesus sa: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker fra alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matt. 28: 19, 20, NW.

«Offentlig og fra hus til hus»

10, 11. a) Om hva taler nå alle Jehovas vitner, og hvor? b) Hvorfor er det maktpåliggende for dem å tale på denne måten?

¹⁰ Alle Jehovas vitner, enten de nå er misjonærer, pionerer eller menighetsforkynnere, må tale om Jehovas rikes herlighet. I Jehovas organisasjon er ingen tause, men «i hans tempel sier alt: Ære!» (Sl. 29: 9) Dette gjorde Paulus, for han minner oss om følgende: «Jeg [unnlot ikke] å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller lære dere offentlig og fra hus til hus.» — Ap. gj. 20: 20, NW.

¹¹ Jesu apostler og andre trofaste etterfølgere holdt aldri tilbake noe de visste om sin Skaper eller om hans Sønn, deres Fører, som fjernet verdens synd. De kunne ikke gjøre det. Hvor talte de? Offentlig og fra hus til hus. Liksom denne metoden var så viktig for dem fra først av og senere på Paulus’ tid, så er den også vårt viktigste arbeid nå i det førtiende år av Jehovas rike. Du bør gå ut på feltet, gå fra hus til hus, fra hjem til hjem, treffe folk i hjemmene deres og tale til dem om Jehovas rikes herlighet. Gjør du dette, og i særlig grad nå når Riket, Jehovas blivende regjering, er her? Det er maktpåliggende å gjøre det, for det kan ikke være så altfor mange år igjen før hans endelige Harmageddon-slag.

12. Hvorfor og hvordan viser nå de som virkelig elsker sin neste, at de er annerledes enn verden?

¹² Vi må vise verden at vi er noe for oss selv. Vi kan ikke gjemme vårt lys under en skjeppe. (Matt. 5: 15) Vi tror på å elske vår neste, ikke på å drepe ham med mørke. Vi ønsker å se ham leve. Vi kan hjelpe ham med det livets budskap som Jehova har gitt oss forat vi skal fortelle det til verden. Det kan vi best gjøre ved å gå fra dør til dør og studere med menneskene i deres egne hjem, slik at de beleilig kan stille spørsmål og få et bibelsk svar. Akkurat som dere må også de ’forvisse seg om alle ting’, og vi ønsker at de skal tro på Jehovas rike. «Når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det; og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!» — Matt. 10: 12, 13.

13. a) Når en Ordets tjener som tilhører den nye verdens samfunn, forkynner fra hus til hus, hvordan prøver han da stadig å avgjøre hvorvidt det enkelte hjem er verdig til å bli tjent av ham? b) Hvorfor anerkjenner og respekterer han den enkeltes frihet til å velge?

¹³ Vi har et vidunderlig budskap å gi verden, et budskap til alle folk, ætter og tungemål. Det er et fredelig budskap som blir overbrakt av fredelige mennesker. Dere Ordets tjenere tilhører den nye verdens samfunn, dere representerer Jehova Gud, universets eneveldige Hersker. Og når dere går inn i et hus, la da deres fred bli tilkjennegitt for dette hus. Hvis vedkommende hus ikke ønsker deres fredelige budskap og deres fredelige, vennlige nærvær, og hvis det ikke ønsker å lære om Jehova Guds herlige rike, så refs det ikke. Det vil si: refs ikke den husets beboer som møter dere i døren og nekter å høre. Ta heller deres fred tilbake. Gå igjen med én gang og på en pen måte hvis han ikke har øret åpent for å høre. Det er ingen grunn til å skjenne og si: «Du kommer til å dø i Harmageddon!» og dermed forsvinne brått. Enhver har rett til å velge hvem han vil tjene. Dere kom med fred, dere kom med et kjærlig og vennlig budskap. Dere prøvde å vise ham den nye, rettferdighetens verden. Han ønsket den ikke. Dere tar deres fred tilbake til dere selv, og går videre til neste hus og taler til dets beboer. Mannen i det første huset dere besøkte, ham som avviste dere, vil kanskje en dag gjennomgå en forandring i sin hjertetilstand. Kanskje det vil lykkes for den neste forkynneren som besøker ham, å etterlate seg fredens budskap i hans hjem. Dere har et fredelig, godt budskap for dem som ønsker det. Det er dyrebart, herlig. Dere er villige til, glade for og ivrige etter å gi det til enhver som ønsker det. Hvis det er noen som ikke ønsker det, blir dere ikke støtt eller forvirret, men beholder det og tilbyr det til noen andre. La ikke de menneskene som foretrekker og velger denne gamle verden, få opp skake dere eller bremse på dere. Føl heller lykken ved å tenke på at «så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh. 3: 16) Hvis det er noen som ikke ønsker å ta imot Sønnen, kommer ikke Jehova til å tvinge ham til å leve. Alle kan velge å ta imot denne vidunderlige gave, vise tro på Kristus og nyte de velsignelser som kommer fra det herlige rike og dets styre over den nye verden. Men hvis det er noen som ikke ønsker å få gjenløsningsprisen anvendt på seg, så vil han ikke bli tvunget til å ta imot den. Forkynneren går lykkelig videre for å finne og fø dem som hungrer.

14. Hvem er de eneste som med hell vil prise Jehova fra nå av, og hvor lenge vil de gjøre det?

¹⁴ Jehova kommer ikke til å ha noen selviske, ufredelige mennesker i den nye verden, som kan forstyrre dens ro. Slike mennesker vil gjøre klokest i å forandre seg nå, mens det er tid, og komme inn på veien til liv. Forsøm derfor aldri å prise den høyeste Guds navn i den tiden som er igjen før Harmageddon. Det er noe vi skal fortsette å gjøre og få anledning til å gjøre i all evighet — evindelig og alltid. — Sl. 71: 14, 15.

15, 16. a) Hvilken annen god handlemåte som Jesu apostler fulgte, følger også den modne hus-til-hus-forkynner i vår tid? b) Hvordan og hvorfor følger også Selskapets hovedkvarter denne handlemåte?

¹⁵ Tro ikke at din kjærlighetsgjerning ikke omfatter mer enn bare det å gå fra hus til hus. Uselvisk bringer vi det gode budskap om Jehovas rike fra hus til hus. Noen hører. Men se på hva apostlene gjorde. «Noen tid deretter sa Paulus til Barnabas: La oss nå vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!» — Ap. gj. 15: 36.

¹⁶ Når vi har brakt fredens budskap inn i et hjem og i dette hjemmet har fortalt om Jehovas rikes herligheter, ønsker vi derfor ikke at de skal glemme det. Husk at du er så meget mer moden enn de menneskene du har hjulpet til å få smak på Jehovas sannhet for første gang. Du har sannheten forankret i ditt sinn, den har gjort deg sterk, og din tro er kraftig. Paulus og Barnabas visste dette. Derfor vendte de tilbake til sine brødre, som de hadde gitt sannheten til, ja, de vendte tilbake til enhver av de byene de hadde besøkt. De ønsket å styrke dem i Guds Ord, som Jesus sa var sannheten. Vi må følge dette gudsgivne mønster for handling, og vi gjør det organisasjonsmessig sett ved Selskapet Vakttårnets hovedkvarter, for derfra blir det sendt ut områdetjenere og seksjonstjenere fra menighet til menighet, slik at hvis vi ser noe som er galt i menigheten eller noe som demper på dens glød, noe som får dens medlemmer til å slappe av, så kan Jehova Guds modne, besøkende tjenere fjerne hindringen og bygge dem opp igjen på den høyhellige tro.

17. Hvordan og blant hvem bør menighetstjenerne i særdeleshet ’kunngjøre og lære’?

¹⁷ Tjenerne i de forskjellige menighetene bør alltid føre tilsyn med Guds hjord og gå tilbake til dem som er svake i troen, og lære dem hvordan de skal gå fra hus til hus. Se til dem som er isolerte og lever i landdistrikter, og som har vist interesse. Menighetstjeneren eller hans assistenter eller andre bør dra ut der og se til dem så sant det er mulig. De er andre får, de er atspredte, og de må føres sammen og få føde. Som det står om menigheten på et tidlig tidspunkt: «De fortsatte hver dag i templet og fra hus til hus uten opphold å lære og kunngjøre det gode budskap om Kristus, Jesus.» — Ap. gj. 5: 42, NW.

18. Når hus-til-hus-forkynnere som er modne eller under modning, nå ser Rikets virkelighet, hvordan virker da dette syn på dem?

¹⁸ Kan vi holde opp nå når vi er kommet inn i det førtiende år av Jehovas rike? Nei, husk heller på at Jesus for over 1900 år siden ble pelfestet. Han ble torturert og drept av religionsdyrkere og politikere som sammensverget seg mot ham. Det må avgjort ha vært et slag for Jesu etterfølgere på den tiden. Disse opprørende hendelsene fant sted i 33 e. Kr. Det så da mørkt ut for Jesu disipler, som han hadde sendt ut for å forkynne, men senere, nemlig fra pinsedagen av, måtte de fortsette å gå fra hus til hus uten opphold. Skal da vi nå i vår tid holde opp, vi som i mange år har forkynt det gode budskap i de siste dager av denne tingenes ordning? Skal vi begynne å ta det roligere? Skal vi trekke oss tilbake? Vi kan ikke det: I dag ser vi Riket klarere enn vi gjorde tilbake i 1914 eller 1918 eller 1931 eller noen tid før. Vi føler dets makt; vi ser dets virksomhet. Vi må derfor akkurat som Jesu apostler fortsette uten opphold med å forkynne og lære det gode budskap om Jehova Guds herlige rike. Det ligger ennå et stort arbeid foran oss, og den nye verdens samfunn vil gjøre det.

19. Hvilke forskjellige uttrykksmåter oppfordrer han som i fortiden skrev Salme 145, Jehovas villige jordiske lovsangere til å benytte seg av?

¹⁹ Salme 145, grunnlaget for denne artikkelen, er en meget talende salme. Den er uttrykksfull, den holder ved med å forkynne forskjellige ting. Og hvis du leser denne salmen vers for vers, vil du finne ut at du blir bedt om å opphøye, prise, lovprise, forkynne, grunne, tale, la minneord strømme ut, synge, fortelle og ’kunngjøre for menneskenes barn hans veldige gjerninger og hans rikes herlighet og ære’. Hvor inderlig salmisten ønsket at vi skulle tale! Han var ivrig etter å tale, han ønsket å fortelle om alt det herlige han forut så den gangen, for tusener av år siden. Nå er vi imidlertid midt oppe i den omtalte Jehovas rikes herlighet. Vi bør sannelig tale om den og ’kunngjøre for menneskenes barn hans veldige gjerninger og Jehovas rikes herlighet og ære’. — Sl. 145: 12.

20, 21. a) Hvem utgjør nå den verdensomfattende skare hus-til-hus-forkynnere av Riket? b) Hvem leder dem, og hva er den høyeste og endelige virkning av deres stadige vitnesbyrd?

²⁰ Ansvaret for å forkynne dette gode budskap fra hus til hus og holde ved med å kunngjøre dette fredelige budskap helt til jordens ender, påhviler alle som er innvigd til Jehova Gud. Husk at Jehovas rike er nærværende. Det er hovedstaden eller den regjerende del av hans universelle organisasjon. 144 000 er tatt inn i dette rike. De er Kristi medarvinger, og skal herske og regjere med ham i tusen år. De er alle sammen ydmyke, lydige, kjærlige skapninger som mens de var på jorden, var gode tjenere for Riket og talte om dets herlighet og ære. I tillegg til dem finnes det mange mennesker som vil få del i velsignelse og fred under dette rike. Disse menneskene er i dag spredt ut over hele verden, men de blir samlet sammen i én organisasjon. Vi ser nå tydelig den nye verdens samfunn og dets virksomhet, som i sin helhet er under ledelse av det himmelske rike som ble født i 1914. Dette er ikke noe mytisk, det er en håndgripelig virkelighet. Da Jesus Kristus var på jorden, viste han seg verdig til å bli opphøyd til den høye stilling som hersker og den som kunne styre den nye verden etter kjærlighetens prinsipp. Han vet hva kjærlighet er, og ga uttrykk for det i sitt liv på jorden. Fordi han beviste sin ustraffelighet overfor sin Far i himmelen like «inntil døden, ja, til døden på en torturpel», derfor «var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling og i sin godhet ga ham det navn som er over ethvert annet navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, enten det er i himmelen eller på jorden eller under jorden, og hver tunge skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud Faderen». — Fil. 2: 8—11, NW.

²¹ Jesu trofaste etterfølgere har avgitt vitnesbyrd og vil bekjenne eller tale til andre om at Jesus er Herre «til ære for Gud Faderen». All sann tilbedelse, til og med Sønnens tilbedelse, er rettet mot Jehova, og det er slik Gud vil ha det. Og alle de 144 000 vil ære Faderen gjennom Sønnen, for de kommer til å bli Kristi Jesu brud i det himmelske rike. (Åpb. 22: 9) Det er fremdeles en levning av denne brudeklassen på jorden, bare 19 183 ifølge rapporten over minnehøytiden for 1953. De må alle tale om Jehovas herlige rike til opphøyelse av Jehovas navn, og den som fører an i denne opphøyelsen, er Kristus Jesus, for om ham leser vi at «herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette». — Es. 9: 6, 7.

22, 23. a) Hvem er den eneste verdensomfattende regjeringsmakt, som nå virkelig er opprettet, avhengig av for å få en aldri sviktende støtte og for å være vellykket til alle tider? b) Hvem er det som nå kunngjør denne virkelige, blivende regjering, hvor ofte gjør de det, hvor lenge vil de fortsette å gjøre det, og hvilken gagnlig virkning har det, for andre og for dem selv?

²² Jehova, den levende Gud, støtter hele denne ordningen. Det er hans vilje, hans makt og hans nidkjærhet som gjør det hele til en håndgripelig virkelighet. Jehova vil utrette dette. Når vi ser hans herlige rike som han har satt i virksomhet, må vi selvfølgelig tale om det. Vi vet hvilket behov det er for det rettferdige styre, og som kristne må vi til alle tider fortelle andre om det, «hele dagen lang». (Sl. 145: 2, AT) Vi må gi oss til kjenne som Guds folk. «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» — Matt. 24: 14, NW.

²³ La oss da tale om de rette ting nå. Tal om dette rike, Jehovas blivende regjering, og du kommer til å vinne liv. Du har fått kjennskap til det ved muntlig undervisning, og du kan holde deg på livets vei. Hvordan? «En som blir muntlig undervist i ordet, [bør] ha del i alle gode ting med den som gir slik muntlig undervisning.» (Gal. 6: 6, NW) Dette kan du gjøre ved å være med den som underviser muntlig, i forkynnelsen, ved å tale, ved å forkynne, ved å undervise og ved å lovprise Jehovas rikes herlighet sammen med ham. Du har ansvar for å ’kunngjøre for menneskenes barn hans veldige gjerninger og hans rikes herlighet og ære’. Ved at du handler slik, kan du stadig samstemme med salmisten i å si til Jehova: «Ditt rike er et evig rike, og ditt herredømme varer gjennom alle generasjoner.» (Sl. 145: 13, KJ) Hvis du ønsker liv må du også si som ordene i årsteksten: «Hver dag vil jeg velsigne deg, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.» — Sl. 145: 2, CB.

24. Er arbeidet med å kunngjøre Jehovas opprettede rike begrenset til dem som nå er opptatt med å gjøre det? Begrunn svaret.

²⁴ Vi er ikke så selviske at vi tror at dette forkynnelsesarbeidet bare skal gjøres av dem som nå er Jehovas vitner. Vi er ikke et hemmelig, begrenset eller lukket samfunn eller en sådan organisasjon. Hele verden som vi underviser muntlig og taler til, innbyr vi til å komme og ha del med oss i disse gode ting og sammen med oss nyte freden og lære om Jehovas hensikter, slik at også ethvert «får» må bli hans sanne tilbeder og forkynner. Vi prøver ikke å få noen til å slutte seg til et eller annet, men vi ønsker så visst å se at folk får liv. Vi ønsker ikke å dø, og vi ønsker ikke at andre skal dø. Vi ønsker at de skal leve, og vi ønsker at andre må anerkjenne universets eneveldige Hersker, Jehova Gud. Hvorfor skulle vi da ikke i all vår muntlige undervisning ønske at de skulle komme med oss og tale, liksom vi taler?

25, 26. I oppfyllelse av hvilken gammel forutsigelse blir nå flere og flere Rikets forkynnere ønsket velkommen, og hvordan foregår det i praksis?

²⁵ Det må ikke være noe opphold i det ’forkynnelsesarbeid vi nå gjør. Og det kommer heller ikke til å bli noe opphold i forkynnelsen av det gode budskap, for «ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’» Derfor, «la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann fritt.» — Åpb. 22: 17, NW.

²⁶ Vi kan ikke være selviske i denne henseende. Gå til dine naboer og dine slektninger og fra hus til hus og si: ’Kom! og ta av dette livets vann, omkostningsfritt og uten å måtte betale. Ta det fritt.’ La oss alle mer og mer ’kunngjøre for menneskenes barn hans veldige gjerninger og hans rikes herlighet og ære’.