De skal tale om Jehovas rikes herlighet
«For å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære.» — Sl. 145: 12.
1. Hva er det som har gjort Jehovas vitner til talere, og til talere av rette slag?
JEHOVAS vitner gir mer enn noen andre skapninger på jorden uttrykk for sin tro. Når de har fått kunnskap om sin Skaper, Jehova Gud, og om hans Sønn, Kristus Jesus, kan de ikke la være å uttrykke seg. Dette gjør dem til talere, og det til og med talere av rette slag — ikke pratmakere — for de taler sannheten slik den kommer til uttrykk i Guds Ord. De har virkelig noe å tale om, nemlig det vidunderligste budskap om kommende goder som du noensinne har hørt. Det er meget innlysende at de kjenner sin Gud, Jehova. De kjenner til hans majestet, herlighet, makt, visdom, kjærlighet og rettferdighet og sin Skapers overhøyhet. De vil vise deg at Jehova Gud er den største i hele universet, og at man ved å studere Jehovas Ord kan finne ut hva han har gjort, gjør og skal gjøre som en slik eneveldig Hersker. Alle som kommer dit hen at de forstår og verdsetter hva Jehovas navn betyr, hans mektige gjerninger og hva det er hans hensikt å gjøre, vil ikke holde seg tilbake fra å tale om Jehova og hans rikes herlighet.
2. Hvorfor må de være slike talere?
2 Er du klar over at han i fortiden har gjort meget som du kan tale om og at han nå utretter store ting som må nevnes for andre som ikke har rede på det, og forstår du hva han skal gjøre i framtiden og at du må kunngjøre dette? Har han åpenbart seg for deg gjennom sitt Ord? Hvis det er tilfelle, og hvis du er kjent med hans Ord, da må du fortelle andre hva du vet. Du har fått kunnskap om hvordan man vinner evig liv. Når du er i live, er du i stand til å gjøre noe selv og uttrykke deg. Hvis døden er ditt mål, har du ingen spore til å uttrykke deg. «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det finnes hverken gjerning eller oppfinnsomhet eller kunnskap eller visdom i She’ol [den felles grav], dit du går.» (Pred. 9: 10, AS) Men Jehovas folk er mennesker som uttrykker seg fordi de har tro, og ønsker å leve. Kristus Jesus sa: «Den som hører mitt ord og tror ham [Jehova] som har sendt meg, han har evig liv og . . . er gått over fra døden til livet.» (Joh. 5: 24) Du ønsker derfor sikkert å tale om de ting du lærer av Guds Ord, fordi du ønsker å leve i Jehovas rike.
3, 4. a) Hva har de grunn til å tale og fortelle om ifølge Salme 145: 11 og i betraktning av krigen i himmelen? b) Hvis befaling og hvis eksempel følger de når de gjør det?
3 Salme 145: 11 sier: «Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde.» Tenk etter et øyeblikk — tenk på noen av de vidunderlige ting Jehova har gjort i forbindelse med sitt rike. Les Åpenbaringens 12. kapitel, og se der beskrivelsen av hvordan Kristus Jesus mottar sin myndighet, hersker i himmelen og kaster Djevelen ut fra himlene og ned til jorden. «Og det brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet med dragen, og dragen og dens engler kjempet, men den kunne ikke få overtaket, og det fantes heller ikke lenger plass for den i himmelen. Så ble den store drage styrtet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble styrtet ned til jorden, og hans engler ble styrtet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: ’Nå er frelsen og makten og vår Guds rike og hans Kristi myndighet kommet, for våre brødres anklager er styrtet ned, han som anklager dem dag og natt for vår Gud! Og de beseiret ham på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sine sjeler, endog til tross for dødsfare.’» — Åpb. 12: 7—11, NW.
4 I betraktning av dette kan du tale om Jehova Guds makt og herlighet slik den gjennom hans Sønn er kommet til uttrykk for å rense himlene for all urettferdighet og treffe forberedelser for den herlige nye rettferdighetens verden som nå er nær. Denne kamp i himmelen ble kjempet og vunnet, og det gjenstår nå at den neste og siste kamp, Harmageddon-slaget skal utkjempes til fullstendig herliggjørelse av Jehovas navn og Ord. Ønsker du å overleve den? I så fall bør du nå begynne å studere og tale om Jehovas rikes herligheter. De som har lært Jehova Gud og hans Sønn å kjenne og har fått kunnskap om det nye, verdensomfattende folk, er lykkelige og ønsker å adlyde Kristi befaling om å forkynne. Jesus sa: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) For nitten hundre år siden betydde Jehovas Sønn Kristi Jesu tjeneste en kraftig impuls for dette spesielle budskap om Riket. Også hans etterfølgere forkynte Riket og organiserte Kristi trofaste slaver som en menighet. De var alle kalt med ett kall, et himmelsk kall, til «himlenes rike», til å bli Kristi brud, hans legeme. (Kol. 1: 18) Jakob sa: «Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?» (Jak. 2: 5) De som var rike i troen, talte til andre om Riket og trodde at Kristus gikk bort for å berede dem et sted slik at de kunne være med ham i himmelsk herlighet. Dette sted er nå opprettet i det himmelske Sion:
5. Hvilket syn i Åpenbaringen viser at de nyter det sted som er gjort i stand for dem?
5 «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og fire og førti tusen, de som er kjøpt fra jorden.» — Åpb. 14: 1—3.
6. Hva viser Daniel 2: 44 med hensyn til hvilken hensikt Jehova har i forbindelse med Riket, og hvilke andre må nå vise tro på det og synge lovsanger for Ham?
6 Det herlige himlenes rike skal fullføre Jehovas hensikt når Kristus Jesus snart tar ledelsen på nytt i Harmageddon-slaget mot Djevelen, som fremdeles er denne verdens og dens splittede nasjoners gud. Vi leser: «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig.» (Dan. 2: 44) Når det skjer, og det vil være i vår tid, vil de andre får som nå blir samlet inn i Jehovas nye verdens samfunn, få anledning til å synge lovsanger for Jehova i all evighet. Men de må nå vise tro på Jehova deres Gud og på hans herredømme som nå er blitt opprettet for å bestå. — Es. 9: 6, 7.
7. Hvilket samfunn øver nå dette Rike herredømme over, og hvilke Guds ord må de av dets medlemmer som er av de andre får, huske?
7 Himlenes rike øver nå herredømme over den nye verdens samfunn, innbefattet Kristi Jesu andre får som han nå samler sammen forat de skal få anledning til å leve evig i lykke, fred og velstand i den nye, rettferdighetens verden. Er du blitt et av disse andre får ved å innvie ditt liv til Jehovas tilbedelse eller tjeneste? I så tilfelle bør du huske Guds ord: «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som fordrer fullstendig hengivenhet, . . . Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte, for Jehova vil ikke la den gå ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte.» — 2 Mos. 20: 5, 7, NW.
Selviskhet upraktisk
8. Hvorfor er ikke Salme 145 i dag bare en drømmende utgytelse?
8 Salme 145 er en lovsang og en salme som priser i høye toner og uttrykker mangt om Jehova Guds og hans rikes herlighet, men den er ikke bare en drømmende utgytelse. Den er ikke bare en fantasi som skriver seg fra et menneske som lener seg tilbake og hensynker i tanker om hvor skjønt det måtte være hvis det var på den måten. Det salmisten skriver, er virkelige, realistiske uttrykk for ting som nå skjer og som skal skje. Han taler om Jehovas opprettede rikes herlighet. Det er virkelig, det er levende, det er i funksjon. Det er noe å arbeide med og for, ikke imot.
9. Hvilke direkte spørsmål om Riket må vi i betraktning av dette ta stilling til, og hva påstår verdslige mennesker er nødvendig forat denne gamle verden skal ha framgang?
9 Er et slikt, rike mulig? Tror du at det er mulig? Når du mediterer over Jehovas Ord, er da dette Ord levende for deg? Overbeviser det deg om at Jehovas rike er en virkelighet, at Riket er her, at det er i virksomhet og at det regjerer over Jehovas tjenere i dag? Kan du se de håndgripelige kjensgjerninger side om side med Bibelens profetier? Er Rikets gjerning og dets måte å virke på praktisk, eller tror du at denne gamle verdens system er mer praktisk? Når man taler til mennesker av denne gamle døende verden som støtter den og prøver å holde den sammen, oppdager man snart at deres teori går ut på at det må være selviskhet mellom nasjonene hvis de skal bestå, og at det må være selviskhet mellom menneskene hvis det skal bli noen framgang og hvis sivilisasjonen skal fremmes. Men ta bare et overblikk over denne verdens selviskhet. Er den praktisk?
10. Hvilken profetis oppfyllelse viser hvorvidt selviskheten har gjort denne verden bedre?
10 Selviskheten har ført til den tilstand som er forutsagt med disse ord: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» (2 Tim. 3: 1—5) Så kan du spørre deg selv: Har verdens selviskhet gjort den bedre? Har den hatt framgang, og har dens selviskhet gjort den til en fredelig, lykkeligere verden? Nei, svarer du. Selviskheten er altså ikke praktisk.
11, 12. Hva trenger denne verdens mennesker, og mellom hvilke to store ting må vi derfor treffe og vise vårt valg?
11 Hva er det den trenger? Det er ikke selviskhet, men kjærlighet slik den blir uttrykt av Jehova gjennom det nye og herlige Guds rike. Denne rettferdige regjering, som nå allerede er trådt i virksomhet, er basert på kjærlighet, for Gud er kjærlighet. Jehova Gud viser at dette er det prinsipp han arbeider etter, og det er også dette prinsipp hver og en av oss må arbeide etter hvis vi skal få være i den nye, rettferdighetens verden. Kjærligheten er grunnlaget for det hele.
12 Vi kan derfor like godt begynne å lære å elske nå: elske Jehova Gud, den eneveldige Hersker, elske hans Sønn, elske hans andre skapninger og gjøre noe for dem. En av de beste måtene vi nå kan vise vår kjærlighet til menneskene på, er å tale til dem om Jehovas rikes herlighet. Det er en virkelig regjering, en organisasjon i vekst, som hundretusener av mennesker anerkjenner allerede. Det har stadig brakt velsignelse og lykke til millioner av mennesker siden det ble født, i 1914, og gjør det fremdeles, det vil bringe liv og lykke og fred til ytterligere millioner i framtiden. Kjærligheten vil gjøre den nye verden til et vidunderlig sted å leve i! Du har sett hva selviskheten har voldt denne gamle verden. Treff da ditt valg mellom Guds rike og Djevelens verden.
13. Hva er det som har virket til å splitte denne gamle verden?
13 For en splittet verden du lever i! Du ser at de forskjellige folkegrupper i alle verdensstrøk taler språk som gjør at det er umulig for dem å meddele seg til andre folkegrupper. Det er simpelthen slik at nasjonene ikke forstår hverandre. Språket har vært en splittende faktor. Nasjonene har satt opp sine egne grenser og kjempet for disse grensene fordi de er selviske: ’Stans! Gå ikke over denne streken, dette er mitt!’ Men en slik selviskhet har ikke frambrakt noen enhet, fred eller lykke i våre dagers splittede verden. Dette gjelder også religionen. Enten den er hedensk eller såkalt «kristen», er den en av de sterkeste faktorer når det gjelder å skille menneskene.
14, 15. Har politikken og handelsvesenet vist seg å være uselvisk, og hva har alle former for selviskhet ført til for mennesker overalt?
14 Og så er det politikken med de forskjellige partier, de forskjellige regjeringsformer og meninger om statsforvaltning, som alle gir seg ut for å være «uselviske». Men er de det? Endelig har vi handelsvesenet som er preget av sin konkurranseånd og sin selviske framgangsmåte når det gjelder å drive forretninger og bygge opp mektige organisasjoner forat all rikdom av ett slag, for eksempel oljen eller jernet, kan komme på noen få hender, så dens eiere kan ha kontroll over verden.
15 Hva har så all denne selviskheten ført til? Jo, til hat, kriger og død for mennesker overalt.
16. Ved hvem er Guds rike representert på jorden i dag, og hvordan viser Salme 145 motsetningen mellom Riket og Djevelens verden?
16 I salme 145 talte David, en mann etter Guds eget hjerte, om Jehovas rikes herlighet. Det er ingen herlighet i denne gamle verdens riker. Nå kjenner vi til Jehovas rike slik det er åpenbart gjennom hans Ord, og det er en regjering som er grunnlagt på kjærlighet, fred, rett og rettferdighet. Hva ønsker du? Hva vil du tjene? Vi har nettopp sett på den gamle verden. Hvordan kan vi se den nye verden? Jo, vi ser den representert i det folk som Jehova Gud i dag har samlet sammen og bygd opp til en organisasjon, en ny verdens samfunn. De lever ganske riktig fremdeles her på jorden, som de vet han har tatt den fullstendige eiendomsrett over siden 1914, men de har kommet ut av den gamle verden. De har alle de svakheter og sykdommer som folk i sin alminnelighet lider av, men er ikke ulykkelige og selviske som denne gamle verden. Jehova har ved sin ufortjente godhet nå i de «siste dager» samlet sammen dem som søker ham, som søker rettferdighet, saktmodighet, lykke og tilfredshet, og han har ført dem sammen i den nye verdens samfunn. Den 145. salme viser hvordan Jehova Gud vil gripe inn og hjelpe dem som har falt og ønsker å reise seg, og hjelpe dem som er blitt tvunget til å bøye seg ned. Han byr dem sin hånd, og han sier at han vil gi dem føde. Det er en stor motsetning mellom de prinsipper som leder de to organisasjonene, Jehovas og Djevelens. Djevelens verden er ond og selvisk og undertrykker folk. Jehovas rike er det herlige rike som er grunnlagt på kjærlighet og syndfrihet, for han har truffet en ordning for å ta bort verdens synd ved sitt Lam Kristi Jesu blod.
17. Hvis behov og ønske tilfredsstiller Jehova?
17 Salme 145: 14—16 viser at Jehova hjelper de fattige og ydmyke, for han «tilfredsstiller ønsket til hver levende ting» (CB). Ja, de som har fått kunnskap om Jehova og har studert hans Ord, er sannelig blitt tilfredsstilt med hensyn til sannhet og sin nåværende lykke i livet. Men la oss gå lengre enn akkurat til hans folk og undersøke selve jorden og dyreriket. Han tilfredsstiller virkelig alle deres ønsker. Fuglene som flyr over jorden nyter sitt livsløp i fulle drag selv om det er kort. Han tilfredsstiller deres behov ved maten, ved redene, ved trærne og ved det åpne himmelrommet hvor de kan fly. Du kan betrakte et hvilket som helst område av skaperverket — dyrene som kryper på marken eller fiskene som er i havet — og han tilfredsstiller alle deres behov. Hvis han nå sørger så nøye for dem, vil han avgjort også sørge for deg hvis du kommer inn i hans organisasjon. For en vidunderlig omsorg han viser for alt han har skapt i himlene og på jorden! «Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mer enn de?» — Matt. 6: 26.
18. Hvorfor kan vi da umulig være tause, og hva gir Salme 103: 1—5 uttrykk for overfor Jehova?
18 Skal vi være tause når vi vet disse ting? Hvordan kan vi det når det er naturlig for oss å tale om en som elsker oss og som vi elsker og ønsker å velsigne? «Å velsigne» betyr å skjenke gunst eller ære til, eller å tale vel om en person. Salme 103 (AS) viser at de som har lært Jehova Gud å kjenne, ønsker å gjøre dette. De fem første versene der gir uttrykk for deres takknemlighet: «Velsign Jehova, o min sjel; og alt som i meg er, velsign hans hellige navn. Velsign Jehova, o min sjel, og glem ikke alle hans velgjerninger: som tilgir dine misgjerninger, som leger alle dine sykdommer, som gjenløser ditt liv fra ødeleggelse, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet, som tilfredsstiller ditt ønske med gode ting, slik at din ungdom blir fornyet liksom ørnen.»
19. Hvorfor bør også vi velsigne Jehova og hans hellige navn? Og hva holder oss virksomme som Hans representanter’?
19 Velsigner du Jehova og hans hellige navn? Du bør gjøre det, for du har sett alle hans velgjerninger, eller kan se dem hvis du undersøker. Han har leget deg og har hjulpet deg over på de levendes sti, eller han vil helbrede deg hvis du søker ham og sannheten. Han har skaffet sannheten til veie, slik at alle kan følge den og ha gagn av den. Han vil vise alle veien til å vinne evig liv hvis de ønsker å kjenne den. Han har gjenløst deg fra ødeleggelse i denne gamle verden fordi du har kommet inn i hans nye verdens samfunn. Hvis du ikke har kommet dit, kan du gjøre det, eller du kan i det minste undersøke. Han har kronet deg med miskunnhet og vist deg sin barmhjertighet ved å gjøre sitt Ord tilgjengelig. Hvis du studerer Bibelen, vil han tilfredsstille ethvert ønske. Da kan du si: ’Jeg har sannheten. Jeg kjenner Jehova. Jeg forstår og setter pris på at jeg kan arbeide for ham og at jeg kan vinne liv ved stadig å ta til meg kunnskap om ham.’ Og hvilken virkning har det på oss? Jo, det holder oss unge, det holder oss levende, og det holder oss virksomme i hans nye verdens samfunn som hans representanter. «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» — 2 Kor. 5: 20.
20. På hvilken måte blir vår ungdom fornyet nå, og hva slags ungdom blir det mulig for velvillige mennesker å nyte i den nye verden?
20 Enhver som har kommet inn i sannheten og innvigd seg til Jehova Gud, har opplevd denne miskunnhet og barmhjertighet, og derved fått virkelig tro og blitt i stand til å leve et aktivt kristent liv og ikke være en hykler. Det later til at en kristen bare viser seg ung, uansett hvilken alder han er i, enten han har mange eller få år bak seg, for ingen kommer til å bli gammel i Riket, og Riket er nå her. Hver morgen når vi står opp for å tale om Jehovas rikes herlighet, står vi derfor opp som en mann i sin ungdom. David sier: «Din ungdom blir fornyet liksom ørnen.» Vi er ikke lenger i fangenskap under Babylon, men er nå frie. «De går fram fra kraft til kraft, de tre der fram for Gud på Sion.» (Sl. 84: 8) «De som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» (Es. 40: 31) Vi har noe å holde oss travelt opptatt med. Vi har ikke tid til å bli gamle og trekke oss tilbake fra å tjene framgangens Rike, som snart skal rense vekk denne gamle verden med Gog av Magog og ødelegge det hele. Da blir det mulig for velvillige mennesker å nyte varig ungdom under den nye og herlige tingenes ordning som rettferdige mennesker har lengtet etter til alle tider, og de vil alle få se den fortsette å vokse og blomstre i den nye verden.
I dets førtiende år
21. I hvilket år av det opprettede Rike lever vi nå, og hvorfor er vi fornøyde hva dette året enn kan bety?
21 Siden 1914 har vi levd under dette rikes styre. I dag lever vi i det førtiende år av dets uimotståelige herredømme. Hva betyr dette året for oss? Det kan vi ikke si. Det er meget bedre at vi venter til dette førtiende år fullstendig er lagt bak oss, og da ser oss tilbake for å finne ut hvorvidt Rikets førtiende år hadde noen spesiell betydning. Enten det nå er eller ikke er noe spesielt ved det førtiende år av Jehovas herlige styre som Konge (Åpb. 11: 16, 17; 19: 6), det året vi nå lever i, så føler vi oss sannelig unge og fullt ut tilfredsstilt med det som hittil har skjedd. Vi er fornøyde. Hvor folket for Jehovas navn enn befinner seg, er de fremdeles i stand til å prise sin Gud med begeistring og tilbe ham dag og natt, og de er helt på det rene med Jehovas interesse for dem.
22. Hvordan er Jehovas umåtelige godhet blitt vist oss, og hvordan uttrykker vi oss derfor overfor ham?
22 Jehovas vitner taler derfor stadig om Jehova Guds godhet. De bekjentgjør hans rike. De forkynner Ordet, og er liksom sin Gud lykkelige. Jehova fortsetter å åpenbare seg for dem, og de kjenner Jehova og må snakke om ham. Han har vist Jehovas vitner en umåtelig godhet, og han har vært villig til å tilgi dem og har vært langmodig med dem så vel som med hele resten av menneskeslekten. Vi som kjenner den lykkelige Gud og hans sannhet, har følt hans barmhjertighet; vi har vært gjenstand for hans ømhet. Vi har derfor grunn til med glede å slutte oss til følgende ord av David (Sl. 34: 2—4, AS): «Jeg vil velsigne Jehova til alle tider; hans pris skal stadig være i min munn. Min sjel skal rose seg av Jehova; de saktmodige skal høre om det og være glade. Lovpris da Jehova med meg, og la oss sammen opphøye hans navn.»
23. a) Hvem er det som hører at Jehova på denne måten blir velsignet på jorden og hvilken innbydelse tar de imot? b) Hvori ligger den nye verdens samfunns styrke?
23 Føler du det på den måten, og taler du slik? Ønsker du å velsigne Jehova til alle tider og stadig prise ham med din munn? Hvis du gjør det, hva skjer så? Salme 34 viser at når du priser Jehova med din munn, så vil andre, som er saktmodige, høre din pris. En som har kommet til Jehova og stadig hengir sitt liv til tjenesten, vil tale regelmessig, og de saktmodige vil høre hans tale. Deretter blir de innbudt til å lovprise Jehova sammen med ham og til å opphøye hans navn sammen. Og da vil de saktmodige ta imot innbydelsen: «La oss sammen opphøye hans navn.» Kommer så du til å utføre denne lovprisning og opphøyelse av Jehova Gud nå i det førtiende år av hans opprettede rike? Den nye verdens samfunn er over hele kloden organisert for å gjøre akkurat dette «på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag.». (Matt. 24: 14, NW) Enhver av de forkynnere som er knyttet til dette samfunn som har til oppgave å avlegge dette vitnesbyrd, vil tale «fra hus til hus». Det er ikke tvil om det. Vi kan nå se denne organisasjons styrke, men ikke på grunn av de 510 228 lovsangerne som nå er i den nye verdens samfunn. Nei, dens styrke er ikke en tallmessig styrke. Selv om organisasjonen er stor i antall, er det Jehovas hellige ånd som utgjør den styrke, hjelp og støtte alle disse får. Dere kan enkeltvis føle denne styrke, denne virksomme kraft, fordi dere har kommet inn i Jehovas organisasjon. Man kan se at hans vitner nyter hans gunst. De beveger seg alle forover i tjenesten under Jehovas utnevnte Hyrde og Fyrste, Kristus Jesus.
24. Hvorfor innbyr vi andre til å opphøye Jehovas navn sammen med oss, og hvordan ble nylig hans rikes herlighet tilkjennegitt ved en begivenhet som vi fortsetter å tale om?
24 Disse hundretusener av lovsangere som driver vitnearbeid fra hus til hus, innbyr med glede andre til å lovsynge Jehovas navn sammen med seg, og det gjør de hver dag og hver natt over hele verden. Vi ber dem ikke lovsynge Jehovas navn bare for at de skal bli kalt «Jehovas vitner», i likhet med hva de religiøse organisasjoner gjør for å få medlemmer overalt på jorden. Nei, saken er at vi ønsker talende Ordets tjenere som vil fremme sann tilbedelse av den allmektige Gud og som gjerne vil lovsynge Jehova og opphøye hans navn, ikke skjule det. Vi ønsker at alle velvillige mennesker må forstå og verdsette Jehovas rikes herlighet og høste alle de velsignelser fra det som er i beredskap for dem, og at de må la Jehovas rikes herlighet gjenspeile seg hos dem i deres sanne tilbedelse av Jehova Gud. Vi ønsker å se dem «velsigne Jehova til alle tider» og avlegge vitnesbyrd for verden om Jehovas rikes herlighet. Denne herlighet kunne vi se på Yankee stadion i dagene 19.—26. juli 1953 under Jehovas vitners sammenkomst «Den nye verdens samfunn». Man kunne se den fordi det der var mennesker til stede fra alle jordens nasjoner, slekter, tungemål og familier, som alle hadde ett sinn og én ånd og den sanne kjærlighet til Jehova Gud. Det var en herlig fest. Hvis du var til stede, gledet du deg over det og talte om Riket til andre, og ved Jehovas ufortjente godhet vil du fortsette med det.
25. Hva var det man så blant Jehovas vitner på sammenkomsten, og som tilskyndet en til å la seg samle inn i den nye verdens samfunn?
25 Hvis du ikke var der, kan vi spørre hva det var andre så i Jehovas vitner som den nye verdens samfunn. Var det ikke denne gruppes fred, ro, vennlighet, kjærlighet, oppriktighet og enhet? Hvorfor vil du ikke i så fall la Jehovas rette Hyrde, Kristus Jesus, samle deg inn i sin nye verdens samfunn? Hvis din hjertetilstand er rett, vil du tå imot innbydelsen: «Lovpris da Jehova med meg, og la oss sammen opphøye hans navn.» — Sl. 34: 3, AS.
26—32. Hva hadde mange av avismeldingene, kommentarene og lederartiklene å si om Jehovas vitner som overvar sammenkomsten?
26 Se på noen få av de mange tusen avismeldinger, kommentarer og lederartikler om dette, og les følgende:
27 «Denne helgen myldrer tusenvis av dem inn i New York City fra hele verden . . . De blir kalt Jehovas vitner, og enhver . . . en Ordets tjener i navnet så vel som i gavnet. Selv om de fleste av dem tjener til livets opphold ved verdslig arbeid, vier de resten av sin tid til åndelige gjøremål — besøker hjem, forkynner på gatehjørner, deler ut litteratur.» — Associated Pressmelding offentliggjort vidt og bredt 18. og 19. juli 1953.
28 «Jehovas vitner er ivrige tilhengere av troen på at Bibelen er ’Guds sannhetsord’. . . . Deres utrettelighet vekker imidlertid beundring. Deres hengivenhet peker ut et svar på det spørsmål som så ofte er blitt uttrykt om hvorvidt religionen har sviktet menneskeheten. Naturligvis har den ikke det, men det ser ofte ut til at menneskeheten har sviktet når det gjelder å finne den sanne religions idealer.» — Lederartikkel i Paterson Morning Call (New Jersey) for 20. juli 1953.
29 «Vi kommer til å savne disse Jehovas vitner når de har reist. . . . Disse menneskene later til å være det beste landet kan oppvise når det gjelder høflighet, vennlighet og enkelte andre ting som de fleste av oss glemmer nå for tiden. . . . Disse menneskene er like høflige når de sitter bak et ratt, som vi er når vi er i en hotellvestibyle, og det vil ikke si så lite.» — Dunellen Weekly Call (New Jersey) for 23. juli 1953.
30 «Jehovas vitners verdenssammenkomst brakte nesten 150 000 medlemmer av denne seiglivede sekten til New York-området — menn, kvinner og deres familier fra alle verdens kanter, som går opp i å leve etter sin tro.» — Lederartikkel i Vancouver The Columbian (Washington) for 24. juli 1953.
31 «Vi stemmer for at vår bys entrenøkkel for alltid blir overlatt disse alvorlige menneskene. . . . Vi håper også at deres eksempel vil smitte over på noen av de egensindige, middelaldrende ungdommene som holder sine årlige rabaldermøter her.» — Lederartikkel i New York World-Telegram and Sun for 22. juli 1953.
32 «Blant de Jehovas vitner som reiste gjennom vår by på vei hjem fra verdenskongressen i New York i forrige uke . . . var hvite og svarte og tydeligvis indianere og folk av orientalsk opprinnelse, både av den gule og den brune rase . . . familiegrupper som hadde en stille lykke fordi de eier en religion som opptar dem og som de har innviet sitt liv til. . . . Hvor de enn drar, kunngjør de stolt og med glede sin sak, men på den rolige, ordentlige måten de er blitt opplært til. De er et beundringsverdig folk som vokser i antall og innflytelse. Og hvor de enn drar, er de velkomne. Ved sin oppførsel skaper de en slik godvilje at de blir bønnfalt om å komme tilbake. Og det er ikke tilfelle med alle sammenkomster og møter.» — Lederartikkel i Allentown The Morning Call (Pennsylvania) for 28. juli 1953.
33. Hva virket der med gode resultater, men hva er det som ikke fører fram i denne verden, og som er merkbart i dens Forente Nasjoner?
33 Etter dette vil du vel si at kjærligheten, Guds vei, førte fram og brakte resultater, virkelig lykke og tilfredshet! Ønsker du å prøve den? Ikke svar slik som verden svarer. «Nei,» sier den gamle verden, «vår mening om livet er at ’selviskhet betyr framgang’.». De mener at Jehovas vitner har gjort noe vidunderlig når hele hundre og femti tusen av dem har kommet sammen til et fredelig møte, men at det ikke kommer til å føre fram i forbindelse med en verdensomfattende ordning. Men se på De Forente Nasjoner. Den er en verdensomfattende organisasjon, og dens selviskhet fører ikke fram. Hvorfor prøver ikke presteskapet og herskerne Jehovas rike og Guds vei, kjærligheten?
34. Hvilket styre er det nå all god grunn til å tro er i virksomhet, og hvem vil gi akt på Salme 145: 18, og hvem vil ikke?
34 Jehovas rike er blitt opprettet og er nå i sitt førtiende år. Det er en regjering som virker, og som Kristus Jesus står i spissen for. Han har kommet tilbake, og han hersker som Jehovas utnevnte Konge. Er du med ham? Alle grunner taler for at hans styre har begynt. Vil du tjene Jehova sammen med hans Konge? Ser du Jehovas rikes herlighet, og vil du tale om den? Vil du gå framover i tjenesten nå og vise Jehova Gud at du tror hans rike er menneskehetens eneste håp? Salme 145: 18 sier at «[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.» Hvorfor prøver ikke De Forente Nasjoners organisasjon å kalle på ham, og siden naturligvis høre på Jehova? Dette er et godt råd til presteskapet også, men de vil ikke gi akt på det. Det vil imidlertid ytterligere tusener av enkeltpersoner.
35. For hvem vil da Jehova vise at han er nær, og hvor er det nå på tide å flykte?
35 Selv om du kanskje er isolert i en eller annen del av verden eller befinner deg i en liten menighet av Jehovas folk, vil han være nær hos deg hvis du kaller på ham i sannhet. Han er aldri langt borte. Selv når to eller tre er samlet i hans navn, så er han midt iblant dem ved sin makt og omsorg. Dere som er Jehovas vitner og har innvigd dere til Jehova Gud, har av den grunn håp. Dere vet at Riket er en realitet. Dere har bevis fra Bibelen for at det ble opprettet i 1914. Dere ser nå at de andre får blir samlet inn i store antall, i titusener, og dere har sett hvordan Jehova Guds ånd er blitt tilkjennegitt over den nye verdens samfunn. Hvorfor skulle dere da noensinne tvile? Tiden er nå inne til å flykte til fjellene med Jehovas folk. Prøv ikke å flykte alene senere en gang. Det vil være for risikabelt. — Matt. 24: 19—21.
36. Hva bør vi ikke nå sløse bort tiden med å gjøre, men hva er det aller viktigste arbeid som vi har å gjøre nå?
36 Sløs ikke nå bort tiden med å forutsi hva som kommer til å skje nå i det førtiende år av Jehovas rike. Dere bør være helt på det rene med at Jehova vet hva han vil gjøre og hva som er hans hensikt i inneværende år eller et hvilket som helst framtidig år, og at han fullt ut er i stand til å gjennomføre det til den tid han selv har fastsatt. Foreløpig er vi under hans befaling om å tale om hans rikes herlighet. Det står ikke til oss å gjøre noe som helst utover dette. Det er det viktigste arbeid i hele verden.