Utfrielse til liv i Guds nye ordning
«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.» — Es. 65: 17.
1, 2. a) Hva sier et gammelt ordspråk? Hvilke tenkte situasjoner blir nevnt i den forbindelse? b) Hva kan sies om slike tenkte forhold?
DET er et gammelt ordspråk som sier: «Det er intet nytt under solen.» (Pred. 1: 9) Men sett at det ikke lenger ble utkjempet kriger på jorden, ja, at det ikke engang ble gjort forberedelser til krig. Sett at det ikke var noen naturkatastrofer og dødsulykker og ikke hunger og pest. Sett at det ikke fantes regjeringer som brukte for mange penger og la tunge byrder på folk. Sett at det ikke fantes regjeringer som undertrykte sine undersåtter, at det ikke fant sted revolusjoner og ingen regjeringer ble omstyrtet. Det ville være fint, ikke sant? Men la oss ikke stoppe med det!
2 Sett at det ikke lenger fantes slike ting som sosiale skillelinjer, nasjonale fordommer og rasediskriminering. Sett at ingen av oss lenger ble gamle og mistet synet, hørselen, håret, tennene og kroppsfunksjonenes fulle bruk, men for alltid bevarte vår ungdommelige friskhet og skjønnhet. Sett at ingen ble syke og døde, men at det i stedet var slik at folk ble oppreist til liv igjen og alle gravene ble tømt. Sett at alle overalt ble undervist i den sanne religion og levde i harmoni med den. Sett at alle mennesker levde i fred med hverandre på en paradisisk jord under én regjering. Det ville være noe nytt for hele menneskeheten, ikke sant?
3. a) Bare under hvilken ordning kan en vente at det skal bli slike forhold? b) Hva kan sies angående døden og var tids leger og sunnhetseksperter?
3 Jo, det ville det virkelig. Og en tingenes ordning hvor det hersker slike forhold over hele jorden, og hvor alle medlemmer av den menneskelige familie lever i fullkommen fred med hverandre, ville i sannhet være en ny ordning. Selve tanken på en slik tingenes ordning på jorden er ny for millioner av mennesker i dag. Historien viser at menneskene aldri tidligere har levd under en slik ordning. Den ordning som vi alle er godt kjent med, er den «gamle ordning», den «nåværende ordning». Menneskene har vært på jorden i tusener av år, og likevel er ikke hele jorden bebodd. Grunnen til dette er det faktum at døden på mange forskjellige måter til stadighet har gjort innhogg blant menneskene. Dette har hindret at den menneskelige familie har formert seg enda hurtigere enn den har gjort i løpet av de siste 200 år. Døden har alltid gjort seg gjeldende i denne gamle ordning, og det finnes ingen leger eller sunnhetseksperter i dag som gir oss grunn til å vente at de skal kunne fjerne døden så lenge den gamle ordning består.
4, 5. a) Hva mener folk om den nåværende ordning, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til det de ønsker? b) Hvem setter de ledende i verden sin lit til, og hvordan ser de derfor på framtiden?
4 Menneskene har fått nok av denne «nåværende ordning». Tiden er inne til at det blir foretatt en forandring. Ja, men hvem er det som skal foreta denne forandringen? Hvem kan foreta den? Menneskene har i lang tid hatt anledning til å foreta en forandring til det bedre. Men hittil har det ikke lykkes å forbedre den tilstand menneskene er i.
5 De som tar seg av menneskenes anliggender i den nåværende ordning, ønsker fortsatt ikke å slutte å sette sin lit til mennesker eller til menneskers evner, særlig ikke i betraktning av alle de vitenskapelige framskritt som er blitt gjort nå i det 20. århundre. De er febrilsk opptatt med å legge langsiktige planer. Menn innen de forskjellige lands regjeringer legger planer med tanke på slutten av dette århundre. De snakker allerede nå om år 2000 og ser optimistisk fram til hvordan forholdene på jorden da vil være som følge av menneskenes oppfinnsomhet. De venter store forandringer. De ser nødvendigheten av at det blir foretatt mange drastiske forandringer. De regner med at de skal få æren for å ha innført en høyere sivilisasjon som vil gi hele menneskeheten større fordeler enn den noen gang har hatt, fordeler som vil gjøre livet mer verdt å leve. Men hvordan skal det gå med oss i mellomtiden?
6. a) Hvordan forholder det seg med de nåværende problemer? b) Hva ønsker vi derfor, og når ønsker vi den?
6 Det er nå det finnes problemer over hele verden. Etter hvert som tiden går, blir problemene mer alvorlige og mer kompliserte. Dette er tilfelle trass i alle de løfter og forsikringer som politiske diktatorer og ledere i verden har gitt folk om en strålende «ny ordning». Det er nok så at det er blitt foretatt en del overfladiske forandringer, men vi har fortsatt den «gamle ordning» med dens kriger, undertrykkelse, urettferdighet, rasemessige og nasjonale stridigheter, millioner av sultende mennesker, vold, utrygghet, smerter, sykdom og alderdom og til slutt døden. Vi ønsker noe annet enn det. Vi ønsker en virkelig «ny ordning». Og ettersom vi har et naturlig ønske om å overleve, ønsker vi at denne nye ordning skal begynne i vår generasjon. Da kan vi selv høste varig gagn av den. Hvem kan innføre en slik ordning?
7, 8. a) Hva sa salmisten angående det å sette sin lit til andre mennesker? b) Hvem sa salmisten at en skulle sette sin lit til?
7 Menneskene hadde allerede vært til i tusener av år da en mann skrev under inspirasjon: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» De nesten 3000 år som har gått siden disse ordene ble skrevet, har vist hvor forstandig dette rådet er. Hvis det ikke er forstandig av oss å sette vår lit til et menneske, ikke engang til en fyrste, som burde stå over et alminnelig menneske, hvem skal vi da sette vår lit til?
8 Den rådgiver vi nettopp har sitert, har ikke bare fortalt oss hva vi ikke bør gjøre. Han har også gitt oss positiv veiledning og fortalt oss hvem vi bør sette vår lit til, ettersom vi ikke kan sette vår lit til et menneske. Det gjør han idet han sier: «Salig [lykkelig, NW] er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til [Jehova], hans Gud, som gjorde himmel og jord, havet og alt hva i dem er, som er trofast til evig tid, som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød.» — Sl. 146: 3—7.
9. Hva sa Jehova til Jeremias angående det å sette sin lit til mennesker, og i hvilken utstrekning har hans ord vist seg å være sanne?
9 Er det noen som er tilbøyelig til å forakte denne inspirerte veiledning? I så tilfelle er han ikke alene om det. De fleste mennesker har nektet å gi akt på denne veiledning, selv om de har kjent til den. Har det vært til gagn eller velsignelse for dem å gjøre det? Menneskenes historie viser tydelig hva det har ført til. Den bekrefter sannheten i det menneskets Skaper selv sa til sin profet Jeremias: «Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra [Jehova]. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noe godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i.» (Jer. 17: 5, 6) En forbannelse er det motsatte av en velsignelse, og det er helt tydelig at det at menneskene har satt sin lit til mennesker i stedet for til Gud, ikke har vært til velsignelse for dem.
10. a) Hvordan handler selvsikre mennesker overfor Gud? b) Hvordan kunne Gud som følge av dette handle overfor dem og hvorfor?
10 Selvsikre mennesker som er stolte av det de har utrettet i vår tid, oppfører seg som om de ikke skyldte Gud noe. De føler seg ikke ansvarlige overfor ham og ignorerer hans kunngjorte lover. Hvis de ikke direkte benekter Guds eksistens eller til og med sier at «Gud er død», handler de i hvert fall som om han ikke har noe å gjøre med menneskenes anliggender. Selv om menneskene skylder Gud, Skaperen, alt, skylder han ikke menneskene noe. Alt det menneskene har og kan glede seg over, kan de takke Gud for. Gud skylder ikke opprørske mennesker noe, ettersom de i sin tankeløshet vender ham ryggen og ikke føler at de skylder ham noe, eller at de er forpliktet til å være lydige overfor ham, som er livets Kilde og opphavet til de rettferdige lover som menneskene burde leve i samsvar med. Han kunne overlate menneskene til seg selv og la dem få høste de bitre fruktene av den handlemåte de har valgt å følge. Ja, han kunne la menneskene dø ut eller til og med la dem utrydde seg selv ved hjelp av alle de moderne ødeleggelsesmidler som finnes i dag.
11, 12. a) Hva sa en vis mann angående menneskets opprinnelse, og i hvilken forstand var dette sant? b) I hvilket tilfelle ville det ikke ha vært behov for en «ny ordning», men hva vet vi i dag angående de planer menneskene legger?
11 Den viseste konge som levde i gammel tid, gransket menneskehetens historie fra dens begynnelse og til det 11. århundre før vår tidsregning. Han sa: «Dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.» (Pred. 7: 29) Den sanne Gud skapte de to første menneskene som de skulle være, med en fullkommen kropp, et fullkomment sinn og hjerte og en fullkommen moral, og han satte dem i en vakker hage hvor det var mat nok til at de kunne leve evig i fullkommen sunnhet.
12 Hvis de hadde gjort bruk av sin frie vilje på rette måte, hvis de hadde bevart sin rettskaffenhet og hadde oppdratt sine barn til å være rettskafne og gradvis hadde utvidet paradiset inntil det omfattet hele jorden, ville det da i dag ha vært behov for en «ny ordning»? Nei! Da ville det fortsatt ha hersket fullkomne, paradisiske tilstander på jorden, og det ville ikke ha vært behov for å gjenreise menneskeheten til den fullkomne tilstand som de første mennesker var i da Gud skapte dem. Men da de første menneskers lydighet overfor sin Skaper og Lovgiver ble stilt på prøve, gikk de sine egne veier. (1 Mos. 1: 26 til 5: 5) I dag, omkring 6000 år senere, vet vi alle hva dette har ført til.
En forsikring om at det skal komme en ny ordning
13. Hvem kan innføre en virkelig ny ordning, og er han forpliktet til å gjøre det?
13 Menneskene kan ikke fjerne virkningene av det det første menneskepar gjorde seg skyldig i. De har tilføyd seg selv så store skader at de ikke selv er i stand til å utbedre dem. Det er senere enn folk tror. Hvis de fortsetter å sette sin lit til at ufullkomne og døende mennesker skal innføre en ny ordning som er fri for alle de skadelige trekk som preger den nåværende ordning, kan det derfor ikke annet enn meget snart føre til stor skuffelse for dem. Det er bare Skaperen, den allmektige Gud, som kan innføre en ny ordning. Vil han gjøre det? Han er ikke forpliktet til å gjøre det, selv om menneskene ikke selv har bedt om å komme til jorden og heller ikke har plassert seg selv på den. Men hvorfor er Gud ikke forpliktet til å innføre en ny ordning? Det er fordi menneskene har forlatt Gud. De har valgt å gå sine egne veier i opprør mot sin Skaper og Lovgiver. Hvis vi bedømmer menneskene ut fra deres tenkemåte, deres planer og deres anstrengelser, er det dessuten tydelig at de ikke ønsker at Gud skal innføre sin nye ordning. Hvordan det? De ønsker ikke å oppfylle de krav som blir stilt til dem som skal få liv i denne nye ordning.
14. Hva er nå det store spørsmål, og hvor kan vi finne pålitelige opplysninger?
14 Det store spørsmål er derfor nå: Ønsker den allmektige Gud å innføre den nye ordning, som menneskene så sårt trenger? Har han bestemt seg for å gjøre det? Hvor kan vi finne pålitelige, autoritative svar på disse spørsmålene? Det kan vi bare finne i Guds skrevne Ord, Bibelen.
15, 16. a) Hva sa Gud ved sin profet Esaias angående sine hensikter? b) Hvordan viser apostelen Johannes hvorvidt Gud hadde forandret mening med hensyn til dette, og hvorfor fikk Johannes beskjed om å skrive om dette?
15 Hør hva Gud sa til sin profet Esaias i det åttende århundre før vår tidsregning: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper!» (Es. 65: 17, 18) Noen vil kanskje si: ’Dette ble sagt og skrevet ned for omkring 2700 år siden; det er altfor lenge siden til at det kan ha noen betydning for oss i dag.’ Men hør nå hva den kristne apostelen Johannes så i et syn som Gud ga ham over 800 år senere. Johannes skrev ned dette synet og sier: «Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. . . . Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.» (Åpb. 20: 11 til 21: 1) Etter at det hadde gått over 800 år, hadde den samme Gud således ikke forandret mening. Johannes sier videre:
16 «Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» — Åpb. 21: 5.
17. Hva er derfor i dag, etter at det har gått 1900 år, det gode budskap i denne forbindelse?
17 Gud, som satt på tronen, kunne derfor ikke holde ord og samtidig forandre mening med hensyn til det han hadde sagt om å skape en ny ordning med nye himler og en ny jord, hvor det ikke ville være et hav av mennesker som er fremmedgjort for Gud på grunn av den synd de har arvet etter sine første foreldre. Selv om Gud ikke skylder menneskene noe, har han til hensikt å innføre en ønskverdig, ny ordning, og han har ikke forandret mening selv etter at det nå har gått enda 1900 år. Er ikke dette et godt budskap?
Hva er det som hindrer menneskenes bestrebelser?
18. Hva må det bli før det kan bli en «ny jord»?
18 Legg merke til at Gud lover å skape ikke bare en «ny jord», men også en «ny himmel». Hvor godt viser ikke dette at Gud vet hva som er av størst betydning for at den døende menneskehet skal kunne få en ny ordning. Det kan ikke bli noen «ny jord» uten at det først blir en «ny himmel»! Betyr dette en ny sol, en ny måne og nye stjerner, planeter og galakser, alle disse himmellegemer som er over menneskene, og som de kan se? Nei! Disse synlige, materielle himmellegemer har ikke og kan ikke ha noen innvirkning på tingenes ordning på jorden, slik astrologene på det gamle Babylons tid trodde. Med uttrykket en «ny himmel» mener Jehova Gud nye, usynlige, fornuftutstyrte åndeskapninger som har overmenneskelig, himmelsk kontroll over menneskene.
19. Hvordan bruker profeten Daniel og Jesus Kristus uttrykket «ny himmel» i den samme betydning?
19 Det var i den samme betydning profeten Daniel brukte ordet ’himmel’ da han tydet den drømmen som kongen i det gamle Babylon hadde om et stort tre. Han sa: «Sju tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil. Men at det ble sagt at treets rotstubb skulle stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.» (Dan. 4: 25, 26) Følgende ord av Jesus Kristus innebærer også tanken om et slikt usynlig, himmelsk herredømme over menneskeheten: «Himlenes rike er kommet nær!» — Matt. 4: 17.
20, 21. a) Hva viser uttrykket «ny himmel», og hvordan forklarer dette menneskenes manglende evne til å forandre tingene til det bedre? b) Hvordan dårer verdsligvise mennesker seg selv i dette spørsmålet?
20 Guds løfte om å innføre en «ny himmel» viser at det finnes en gammel «himmel» som har kontroll over menneskene, og som usynlig styrer den nåværende tingenes ordning. Denne symbolske, gamle himmel står som en overmenneskelig hindring i veien for alle de oppriktige anstrengelser som mange menn og kvinner gjør seg for å forandre den nåværende ordning til det bedre, og for å innføre varige endringer i håp om å hindre menneskene i å utrydde seg selv. Denne gamle «himmel» er menneskenes usynlige fiende, en fiende som er i stand til å overliste selvsikre menn og kvinner ved enhver anledning, noe som tydelig er blitt vist fra begynnelsen av menneskets historie og like til nå.
21 Verdsligvise mennesker i denne vitenskapelige tidsalder tror ikke at det finnes en slik usynlig, overmenneskelig, fornuftutstyrt åndeskapning, som er deres fiende. Men den selvsamme fiende vet at det finnes ingen større dårer enn de som dårer seg selv. Det er imidlertid ikke dåraktig av oss å spørre: Hvem er denne fiende som er representert ved den gamle «himmel»?
22, 23. Hva sa en som kom ned fra himmelen og vendte tilbake til den, om hvem denne fienden er?
22 En som kom ned fra himmelen og levde som et menneske i over 33 år før han vendte tilbake til de usynlige himler, nemlig Jesus Kristus, forteller hvem denne fienden er. Mens Jesus var på jorden, sendte han en gang ut 70 menn som evangelister for at de skulle forkynne om Guds rike. Da de kom tilbake, sa de: «Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!» Hva svarte Jesus Kristus disse begeistrede evangelister? Han sa: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.» (Luk. 10: 1—18) I slutten av den profeti han kom med angående avslutningen på denne tingenes ordning, ga han en billedlig framstilling av hva som da skulle skje, og sa at han da skulle si følgende til geit-lignende mennesker: «Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» (Matt. 24: 3; 25: 31—33, 41) Tre kvelder senere, da Jesus Kristus fortalte sine trofaste apostler at han skulle bli forrådt og dø på en torturpel, sa han:
23 «Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» «Verdens fyrste kommer, og han har intet i meg.» (Joh. 12: 31; 14: 30) «Se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete.» — Luk. 22: 31.
24. Hva viste Jesus således angående den «himmel» som nå utøver sitt herredømme over menneskene, og hvem er det ifølge Paulus menneskene tilber?
24 Her har vi ingen ringere enn Jesus Kristus og hans ord som bevis for at det er Satan Djevelen og hans demoner som utgjør den symbolske, gamle himmel, den nåværende overmenneskelige «himmel», som utøver sitt herredømme over menneskene i den nåværende, gamle ordning. I stedet for å tilbe den sanne Gud, som har lovt å opprette en «ny himmel og en ny jord», tilber de fleste mennesker Djevelen og hans demoner. Djevelen er listig og slu når det gjelder å skjule sin virksomhet og bedra menneskene, for den kristne apostelen Paulus skriver: «Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.» (2 Kor. 4: 4) Den gud som apostelen Paulus snakker om her, er den falske gud, Satan.
25. Hvem var det som forledet Adam og Eva til å handle i strid med Guds vilje?
25 Jesus Kristus identifiserte dessuten den usynlige åndeskapning som forledet den fullkomne Adam og den fullkomne Eva til å handle i strid med Guds vilje, som Satan Djevelen. Det er således Satan som har brakt oss alle i den døende, ufullkomne tilstand som vi nå befinner oss i.
26. Hvordan ble Satan det Jesus kalte ham, nemlig «en manndraper»?
26 Ved en anledning henvendte Jesus seg direkte til visse personer blant sine tilhørere som ønsket å drepe ham, og sa til dem: «I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Joh. 8: 44) I menneskets opprinnelige hjem, i Edens hage, kalte Satan Djevelen Jehova Gud en løgner. Den første kvinne, Eva, trodde Djevelen, og senere sluttet hennes mann, Adam, seg til henne og var ulydig mot Gud. Jehova dømte derfor våre første foreldre til døden, og ettersom det var Satan Djevelen som forårsaket dette, kalte Jesus ham «en manndraper». Hans handlemåte har også gått ut over oss, for den døende tilstand vi er i, har vi arvet fra Adam og Eva. — 1 Mos. 2: 7—5: 5.
27, 28. a) Hva kan verdens ledende menn ikke fjerne fra oss, og hva kan verdens hærer og revolusjonister ikke befri oss fra? b) Hvordan viste Paulus efeserne hva det er vi har å kjempe mot?
27 Vår tids herskere, jurister, dommere, leger og vitenskapsmenn kan gjøre mye, men de kan ikke fjerne dødens fordømmelse, som fortsatt hviler over oss på grunn av vår nedarvede synd og ufullkommenhet. De kan ikke bringe oss tilbake til Edens hage, som våre første foreldre ble drevet ut av fordi de gjorde opprør mot Gud, Skaperen. Uansett hva denne verden vil forsøke å gjøre ved hjelp av militære styrker og sosiale revolusjonister, kan den ikke befri oss fra den demoniske, gamle «himmel», som utøver sitt herredømme over menneskene. Når det gjelder denne gamle «himmel», har verdens hærer og revolusjonister å gjøre med overnaturlige, usynlige krefter, og ikke med andre menneskeskapninger. Apostelen Paulus kom inn på hva det er hele menneskeheten har å kjempe mot, da han skrev til den kristne menighet i Efesos i Asia:
28 «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke’ mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.» — Ef. 6: 11, 12.
29. Hva forsøkte Jesus og hans apostler ikke å gjøre trass i at de drev ut demoner og hvordan er derfor situasjonen i dag?
29 Apostelen Paulus og Jesus Kristus og andre av hans apostler drev ut demoner av mennesker som var blitt besatt av dem, og utfridde således de stakkars offerne. Men da Jesus Kristus var på jorden, forsøkte hverken han eller hans apostler å omstyrte denne usynlige, gamle «himmel», som besto av demoniske makter, myndigheter, verdens herrer i dette mørke og ondskapens åndehær i himmelrommet. For 1900 år siden var tiden ennå ikke inne til at menneskene skulle bli utfridd på denne måten. Denne onde, demoniske «himmel» har derfor fortsatt å utøve sitt herredømme over menneskene og deres anliggender like til nå. Hele den menneskelige familie opplever nå de forferdelige virkninger av dette usynlige styre, som den står fullstendig hjelpeløs overfor.
30. Hvem må vi derfor se hen til for å finne en Befrier og hvem kan vi ikke sette vår lit til?
30 Menneskene trenger virkelig til at noen befrir dem fra denne ødeleggende, demoniske himmel. Jehova Gud har derfor oppreist en Befrier, som skal utfri dem. Jehovas fastsatte tid for en slik utfrielse nærmer seg! Vi kan ikke sette vår lit til at en ’fyrste’ eller «et menneskebarn» skal være denne Befrier. Vi vil bli «forbannet» av Gud hvis vi gjør det. Omstendighetene tvinger oss derfor til å se hen til Jehova for å finne en slik Befrier. Hvem er han?
31. Hva kan Jehovas utvalgte gjøre, og hvorfor er dette av grunnleggende betydning for en ny ordning?
31 Det er han som Jehova Gud har utvalgt, han som kan fjerne denne gamle, demoniske «himmel». Det kan ikke bli en ny ordning for menneskeheten før den onde «himmel», som har hatt herredømmet over denne gamle ordning, blir fjernet. Det kan ikke bli en ny ordning for menneskeheten uten en «ny himmel». Dette er et grunnleggende krav. Det er det første krav som må oppfylles. Jehova Gud har lovt å skape en slik «ny himmel».
32. Hva vil de «himler som nå er» bli erstattet av, og hvem utgjør den mest betydningsfulle del av de «nye himler»?
32 Akkurat som de onde «himler som nå er» består av overmenneskelige, usynlige åndeskapninger, må også de nye himler bestå av overmenneskelige, usynlige åndeskapninger. Apostelen Peter oppmuntret sine kristne brødre til å vente på Gud og sette sin lit til ham da han skrev: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 7, 13) Gud hadde allerede da oppreist ham som utgjorde den mest betydningsfulle del av disse «nye himler», nemlig sin trofaste Sønn, Herren Jesus Kristus. La oss hylle denne Befrier!