La deg ikke besnære av moteluner og underholdning
«[Vis] med saktmodighet . . . dem til rette som sier imot, om Gud dog en gang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.» — 2 Tim. 2: 25, 26.
1. Hvordan kan de metoder Satan benytter seg av, sammenlignes med feller eller snarer?
JEGERE vet at det er nødvendig å skjule sine feller for å fange dyr som ikke er på vakt. Før et uforsiktig offer vet av det, klapper fellen sammen omkring det eller det blir hengende i en snare. I noen feller blir det lagt ut åte, og mange dyr er blitt fanget fordi en fristende godbit mellom stålkjevene i en felle har fått dem til å glemme å vise forsiktighet. Guds motstander, Satan Djevelen, har skapt en ordning som er gjennomsyret av selvisk begjær, og denne ordning er full av feller og snarer som en kristen lett kan bli fanget i og miste livet, hvis han ikke til stadighet er på vakt. — Sl. 119: 110.
2. Hvorfor må de kristne være særlig på vakt i vår tid?
2 Ettersom vi har kommet langt inn i «endens tid», er det større fare enn noensinne for at noen ikke bare vil la seg besnære av denne verdens tillokkelser, men også at de vil la Jehovas dag komme over dem som en snare. De er så oppslukt av verdslige ting at den dag Jehova har fastsatt for ødeleggelsen av de onde, vil komme over dem som en skjult snare som plutselig snører seg rundt dem og kveler dem. (Luk. 21: 34, 35) «Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder seg borte fra dem.» — Ordspr. 22: 5.
3. Hvordan blir et motelune definert, og hvilken fare er forbundet med slike moteluner?
3 I denne artikkelen skal vi ta for oss moteluner, kosthold og underholdning, ettersom dette hører til noen av de mest listige snarer som Djevelen setter ut for å forføre de kristne. Et motelune blir definert som en skikk som blir fulgt en tid med overdreven nidkjærhet. Det er siste skrik eller et kortvarig innfall. Det finnes mange moteluner, men et motelune er kanskje noe en først og fremst forbinder med klesdrakt og hårfrisyre. Selv om moteluner bare er av midlertidig varighet, kan de legge beslag på en kristens tid og oppmerksomhet i en slik grad at de viktige ting som har å gjøre med den sanne tilbedelse og det å oppfylle Guds krav, kommer til å bety lite eller ingenting.
4. Hvordan har klesmotene utviklet seg i de senere år?
4 Noen steder på jorden skifter klesmotene både for menn og kvinner svært lite fra år til år, men i mange land har det i flere år vært en stadig økende tendens til å akseptere en mer ytterliggående og usømmelig klesdrakt, og noen har til og med fått den oppfatning at «hva som helst går an». Bare det å tenke umoralske, stolte eller opprørske tanker er ikke nok for dem. Mange føler seg tilskyndt til å røpe sin innstilling for andre ved sin hårfrisyre og sin klesdrakt, ja, ved hele sitt ytre. I noen vestlige land finner vi menn som kler seg mer og mer som kvinner, og kvinner som kler seg mer og mer som menn. Mange av de klesmoter som nå er populære, ble betraktet som høyst besynderlige for noen få år siden.
5. Hvordan kan klesmoter og hårfrisyre komme til å bli en av Djevelens snarer?
5 Hvordan kan kristne menn og kvinner i betraktning av disse forholdene avgjøre hvordan de skal kle seg, og hvordan de ikke skal kle seg? De ønsker naturligvis ikke å skille seg ut som gammeldagse, men hvis de går til den andre ytterlighet og lar seg lede fullstendig av den gamle verden med hensyn til klesmoter og hårfrisyre, vil de falle rett i de besnærende motefeller som Djevelen har stilt opp. Han vet altfor godt at hvis noen først kan lures til i det ytre å identifisere seg med denne verden, som er underlagt hans kontroll, ved nøye å følge dens moteluner, er det ofte ikke så vanskelig å friste dem til å gå lenger og bli oppslukt av andre verdslige ting.
6. Hva vil en kristen la seg veilede av med hensyn til klesdrakt og hårfrisyre?
6 I 1 Timoteus 2: 9, 10 (UO) blir kristne kvinner formant til å kle seg sømmelig og pynte seg enkelt og ikke utfordrende. Dette prinsippet får naturligvis også sin anvendelse på mennene i menigheten. Når vi skal avgjøre hvorvidt vi skal følge en bestemt mote, kan vi spørre oss selv om klesdrakten eller hårfrisyren virker sømmelig, eller om den er usømmelig og får andre til å føle seg pinlig berørt. Altfor tettsittende bukser må sies å være usømmelige for en mann; akkurat som altfor korte skjørt eller klesplagg som avslører for mye av kroppen, kan være usømmelig for en kvinne. Når en søster skal bøye seg eller forsøke å sette seg tekkelig til rette på plattformen, har hun da vanskeligheter fordi skjørtet er for kort? Er det mulig at vi ved den måten vi kler oss på, eller ved vår hårfrisyre feilaktig gir andre det inntrykk at vi er lett på tråden eller hovmodige og aggressive?
7. Hvilket betydningsfullt faktum vil hjelpe Jehovas kristne vitner til å kle seg sømmelig, uansett hvor de bor på jorden?
7 Jehovas kristne vitner er tjenere for Jehova, universets store Overherre, og bevisstheten om dette bør absolutt være avgjørende for hvordan vi skal kle oss. Hva venter folk i et bestemt område av Guds tjenere? Klesmotene er forskjellige rundt omkring i verden, og det påhviler derfor ikke Jehovas vitners styrende råd å avgjøre hvilken bestemt klesmote som er passende eller sømmelig i hvert land eller på hvert sted. Hvis det er alvorlig tvil med hensyn til en bestemt klesmote, vil det være best ikke å følge den. Det er bedre å bli ansett for å være litt umoderne enn å være usømmelig eller stolt eller sjusket.
8. Hvordan kan en søster finne ut hvorvidt det vil være passende for henne å gå med langbukser eller buksedrakt der hvor hun bor?
8 Hvis det på et sted er mange som misbilliger at kvinner går med langbukser eller buksedrakt, vil det være tilrådelig for en kristen søster å ha på seg en annen klesdrakt når hun ferdes ute. I kaldt vær vil det sannsynligvis være mulig for henne å ordne seg slik at hun ikke oppholder seg utendørs altfor lenge av gangen, eller at hun ofte tar en pause for å varme seg. Men der hvor det er kaldt, og hvor alle på stedet har på seg klær som passer til været, for eksempel langbukser, er det absolutt passende for en kristen kvinne også å bruke slike klær. Noen steder har det hjulpet pionerer til å bevare helsen og til å anvende mange timer i tjenesten. Hvis en kristen søster føler seg usikker med hensyn til en bestemt klesmote, kan hun alltid drøfte situasjonen med sin mann eller med en eldste i den kristne menighet. De eldste bør ikke forsøke å presse andre til å gjøre det de selv ville foretrekke, men de vil vanligvis kunne gi råd og veiledning med hensyn til hva som kan være akseptabelt på de respektive steder. Barn bør være lydige mot sine foreldre i spørsmål om klesdrakt og hårfrisyre.
9. Hvilken opplevelse viser at det kan være nødvendig å gjøre visse forandringer med hensyn til sitt ytre, for at ikke andre skal ta anstøt?
9 Ytterliggående hårfrisyrer kan lett føre en rett i en av Djevelens snarer og få andre til å ta anstøt. I De forente stater var det for eksempel en ung mann som gjorde fine framskritt i sitt studium av Bibelen, og han ble tilskyndt til å gå ut sammen med et erfarent vitne og forkynne for andre de gode ting han hadde lært fra Bibelen. Helt fra han var ganske ung, hadde han latt skjegget gro, og ettersom det var noen forretningsmenn på stedet som hadde skjegg, mente han at folk i alminnelighet ville godta at han hadde skjegg når han tok del i forkynnelsesarbeidet. Men da han skulle forkynne for en dame, fikk han bare presentert seg før hun sa: «Jeg beklager, unge mann, men jeg ønsker ikke å bli innblandet i noe studentopprør.» Uansett hvor iherdig han forsøkte å forklare seg, lyktes det ham ikke å fjerne det feilaktige inntrykk han hadde gitt. Da samtalen ble avsluttet med at døren ble lukket, spurte han det erfarne vitnet hva som var i veien. Han ble oppfordret til å tenke over sitt utseende i forhold til det han hevdet at han var, nemlig en Guds tjener. Denne nye forkynneren ønsket ikke å være ansvarlig for at så mye som et eneste menneske tok anstøt i en slik grad at det gikk glipp av det evige liv, og derfor fjernet han skjegget. Ville du være villig til å gjøre det samme eller til å gjøre lignende forandringer hvis ditt utseende ga folk i et bestemt strøk et feilaktig inntrykk av hva du representerte?
10. Hvordan kan en ved sin klesdrakt eller hårfrisyre forfeile hele hensikten med sin forkynnelse av det gode budskap om Riket?
10 Vi må ta i betraktning at Jehovas folk blir nøye gransket av verden. Budskapet om Riket som de forkynner for folk, blir undertiden bedømt på grunnlag av deres utseende. Det er mulig at en kristen bror eller søster som er kledd i samsvar med en bestemt mote, kan tiltrekke seg oppmerksomheten til den som åpner døren, i en slik grad at vedkommende ikke hører det den kristne sier, eller trekker den slutning at vi har den samme moral og lever etter de samme prinsipper som verdslige mennesker. Hvis det er tilfelle, forfeiler forkynneren hele hensikten med sin felttjeneste. Det er derfor nødvendig at vi fra tid til annen gir avkall på vår egen bekvemmelighet i større eller mindre utstrekning, alt ettersom det er behov for det, for å unngå at noen skal ta anstøt. Det var den innstillingen apostelen Paulus hadde. Han sa: «Vi gir ikke i noe stykke noe anstøt, for at ikke tjenesten skal bli lastet, men viser oss i alt som Guds tjenere.» — 2 Kor. 6: 3, 4.
Overdreven interesse for hva som er sunt, kan være en snare
11. Hvordan kan overdreven interesse for hva som er sunt, bli en snare for en kristen?
11 I årenes løp er det blitt framsatt mange ideer med hensyn til kosthold og hvordan en best kan ta vare på kroppen sin. Men også overdreven interesse for hva som er sunt, kan bli en snare for oss. Det er fare for at en kan bli så opptatt av kosthold og sykdommer at disse tingene blir av større betydning enn det å forkynne Guds rike, og at en glemmer å se fram til den nye ordning, hvor det vil finne sted en virkelig helbredelse av kroppen. Vi må naturligvis også nå legge for dagen praktisk visdom når det gjelder å ta vare på oss selv, og når det gjelder vår egen sunnhetstilstand, kan visse dietter eller medisiner være gagnlige, men dette bør være personlige anliggender som er av underordnet betydning i vår tjeneste for Jehova. Paulus advarer sterkt imot å gjøre mat til et stridsspørsmål. (Rom. 14: 1—23) «Enten I altså eter eller drikker eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) La derfor ikke mat eller overdreven interesse for hva som er sunt, bli en snare for deg eller en anstøtsstein for andre.
12. Hva vil en praktisk analyse av moteluner i lys av Bibelen fortelle oss?
12 Vi bør være klar over at enten det dreier seg om overdreven interesse for klær, hårfrisyrer og mat eller andre ting, er det alt sammen noe som kan hindre oss i å gjøre Guds vilje og få oss til å bli oppslukt av det som er i verden. Moteluner av forskjellige slag betyr ofte ekstra utgifter, og dette kan igjen bety at vi må utføre mer verdslig arbeid for å kunne betale for slike ting. Moteluner er derfor ikke noen annet enn listige feller som den store motstander, Satan Djevelen, setter opp. «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!» — Ef. 5: 15—17.
La ikke underholdning bli en snare for deg
13. a) Hvordan har Djevelen benyttet menneskenes ønske om atspredelse på en måte som er til skade for dem? b) Hva bør være hensikten med den underholdning vi velger?
13 Da vår kjærlige, himmelske Far skapte menneskene, ga han dem evnen til å kunne glede seg over forskjellige ting, deriblant evnen og midlene til å underholde seg selv og andre. Men det hender ofte at Djevelen forderver denne evnen til å glede seg over noe som er godt, slik at den blir brukt på en måte som er til skade for menneskene. Dette har særlig vært tilfelle når det gjelder underholdning. De kristne er klar over at sunn underholdning dekker et visst behov. Det skaper en behagelig avveksling i den daglige rutine og virksomhet, slik at kroppen og sinnet får den nødvendige avkobling og hvile. Underholdningen må imidlertid være oppbyggende og oppmuntrende hvis vi skal ha gagn av den, og ikke nedbrytende, hverken i fysisk eller åndelig henseende.
14. Hvilke spørsmål vil hjelpe en til å velge oppbyggende og oppmuntrende underholdning?
14 Når vi velger underholdning, bør vi derfor lære oss selv opp til å spørre: Er den i harmoni med kristne prinsipper? Hvilken innvirkning vil den ha på vårt sinn og hjerte? Hvilken innvirkning vil den ha på andre? Da vil vi hindre at den underholdning vi velger, blir en felle som legger beslag på vår hengivenhet og interesse så fullstendig at vi blir ledet bort fra troen eller lar oss besnære og følger en ukristen handlemåte.
15, 16. a) Hva kan sies om interessen for sport? b) Hvilket likevektig syn bør de kristne ha på sport?
15 En av de mest fremtredende former for underholdning i verden er enten å være tilskuer til eller ta del i forskjellige idrettsøvelser. Siden den annen verdenskrig er det blitt vist stor begeistring for forskjellige former for sport. Sportsplassene er fylt til trengsel. Sportsentusiaster trosser dårlig vær, reiser lange strekninger og betaler ublu priser for å overvære en sportsbegivenhet. Noen kan gjengi endeløse statistikker om spillerne og kampene, noe som viser i hvilken utstrekning disse tingene legger beslag på deres tid og oppmerksomhet.
16 Apostelen Paulus ga den unge tilsynsmannen Timoteus denne veiledning: «øv deg derimot i gudsfrykt! For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» (1 Tim. 4: 7, 8) Apostelen Paulus erkjente således at kroppsøvelser kan være gagnlig for kroppen, men de må bli holdt på en underordnet plass i forhold til det som var det viktigste, nemlig gudsfrykt. Når en eller annen form for sport blir dyrket på en moderat måte, kan den være en kilde til sunt samvær, atspredelse og mosjon, som er godt for både kropp og sinn, men overdreven dyrkelse av sport kan berøve en nødvendig søvn og hvile. Dette vil ikke være forstandig. Det kan hende at vi begynner å ta sporten altfor alvorlig og blir altfor ivrig engasjert. Dette kan resultere i alvorlige skader. Sport kan utvikle en konkurranseånd. En likevektig kristen vil imidlertid unngå å bli grepet av en slik konkurranseånd som fører til at han setter sin ære i å slå andre i en eller annen sportsgrein. (Gal. 5: 26, NW) Det er nødvendig å vise måtehold for å kunne spare på kreftene og få tid til de viktigere ting som har tilknytning til gudsfrykt. Bibelen formaner: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Fil. 4: 5, NW) Jesus advarte mot å la «nytelser» kvele det «Guds ord» som er plantet i hjertet. — Luk. 8: 11, 14, NTN.
17. Hvorfor bør unge kristne passe på at de ikke blir for oppslukt av sport?
17 Unge kristne må særlig passe på at de ikke lar sport bli det viktigste i deres liv. Overdreven deltagelse i sport kan føre til at de forsømmer bibelstudium og virksomhet som har med Riket å gjøre. Glansen ved å være med på laget og begeistringen over å vinne kan være listige snarer som kan fange en kristen før han vet av det. Det å forsømme seg selv i åndelig henseende samtidig som en blir svekket på grunn av dårlig omgang, konkurranse ånd og ønsket om å bli populær, er alt sammen noe som innebærer en fare som kan føre til døden. «Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snare.» — Ordspr. 13: 14.
18. Hvorfor bør en foreta et skjønnsomt utvalg hvis en søker atspredelse ved å se filmer, fjernsynsprogrammer eller teaterstykker?
18 Kan en søke atspredelse ved å se filmer, fjernsynsprogrammer eller teaterstykker? Dette er naturligvis et spørsmål en selv må avgjøre. Men Bibelen advarer: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» (Rom. 12: 2) De kristne må være klar over det faktum at Satan er «denne verdens gud», og de fleste mennesker som lever i dag, er underlagt hans onde innflytelse. «Hele verden er i den ondes vold.» (2 Kor. 4: 4; 1 Joh. 5: 19, LB) Dette framgår tydelig av det meste av det som blir presentert i filmer, fjernsynsprogrammer og på scenen i dag. Produsentene er interessert i å tjene penger, og de fleste av dem sier rett ut at det som selger best i dag, er sex og vold. Hvis medlemmer av en kristen familie derfor av og til vil se en film eller et teaterstykke for atspredelsens skyld, må de foreta et skjønnsomt utvalg.
19. Hvorfor kan vi ikke ta noen sjanser når det gjelder usunn underholdning?
19 Men til tross for at du forsøker å foreta et slikt skjønnsomt utvalg, kan det hende at du kommer til å sitte å se på et fjernsynsprogram eller er til stede i et teater hvor handlingen begynner å utvikle seg til noe som ikke er bare opplysende, underholdende eller atspredende. Den virker nedbrytende. Vil du da ha mot til å reise deg og slå av fjernsynet eller forlate teatret? Vi må til stadighet holde et våkent øye med hva vårt sinn og hjerte blir tilført, og ikke føle at vi må vite noe om verdens ondskap for å kunne bli overbevist om at den er forkastelig. Vi vil ikke ha anledning til å meditere over umoral eller vold eller uærlighet hvis vi ’fortsetter å tenke på’ «alt det som er av alvorlig betydning, . . . er rettferdig, . . . rent, . . . verdt å elske, alt som det tales godt om, det som er dydig, og det som er rosverdig». — Fil. 4: 8, NW.
20, 21. a) Hvorfor bør kristne foreldre nøye overvåke hva deres barn ser på TV? b) Hva blir anbefalt i stedet for å sløse bort tiden med å se på et fjernsynsprogram som har liten eller ingen verdi?
20 Analytikere rapporterer at i De forente stater tilbringer barna gjennomsnittlig mellom 500 og 1000 timer i året foran fjernsynsapparatet. Noen foreldre lar sine barn se fjernsyn for at de skal være stille, og fordi de ikke selv ønsker å ha noe bryderi med dem. Men hvilken virkning har dette på barn, som har et høyst mottagelig sinn? Barnepsykiateren dr. Arthur R. Timme advarer om at dette har «en meget nedbrytende virkning på sinnet til barn i oppveksten. . . . De vokser opp med en fullstendig forvrengt oppfatning av hva som er rett og hva som er galt når det gjelder menneskers oppførsel». Nyhetsmediene melder daglig om barn som er innblandet i voldsforbrytelser og moralsk forderv, og det er tydelig hvorfra de har fått de fleste av idéene til å gi seg av med slike rystende ting. Dere foreldre, overvåker dere nøye hva deres barn ser på TV?
21 En har også lagt merke til at noen voksne slår på fjernsynsapparatet og for atspredelsens skyld sitter og ser på det som blir sendt, uansett hva det er, i stedet for å lese eller tenke eller foreta seg noe annet oppbyggende. Ofte er rommet fylt av støy, og hvis det blir stille en stund, gjør en tydelig rastløshet seg gjeldende. Men sanne tjenere for Gud kan ikke tillate seg å bli distrahert på den måten. Tiden er for kostbar til å bli sløst bort. Hvor vederkvegende ville det ikke være bare å slå av fjernsynsapparatet og lese i Guds Ord! Dette krever selvdisiplin, men det er svært givende.
22. Hvilke spørsmål og prinsipper bør en kristen som velger dans som en form for atspredelse, la seg lede av?
22 En annen form for atspredelse er dans. I bibelsk tid ble dans brukt som et uttrykk for glede og for å prise Gud. (Sl. 149: 3; 150: 4) Kan en kristen ta del i moderne dans? Det er opp til den enkelte å avgjøre hva han kan gjøre og ikke gjøre i denne henseende. Det er imidlertid noen avgjørende faktorer som en bør tenke over. Hvem vil den kristne danse med? Hvem vil han eller hun være sammen med? Hvor vil dansingen finne sted? Hva er opprinnelsen til dansen? Hvilke bevegelser omfatter den? Har den en tendens til å vekke urene tanker, eller er den utelukkende en form for mosjon og sunn atspredelse? Hvis gifte kristne danser, er det tilrådelig at de danser med sin egen ektefelle. Når enslige kristne av motsatt kjønn danser sammen, bør det gjøres med sømmelighet og ikke på en slik måte at partene opphisser hverandre seksuelt. Å danse i verdslige, offentlige danselokaler kan være farlig, ikke bare på grunn av atmosfæren og fordi en vanligvis vil være borte fra andre kristne, men også på grunn av den dårlige omgang. Selv når kristne kommer sammen for å danse, er det best å unngå store grupper, ettersom det da er lett å miste kontrollen over det som foregår, og det kan være noen som overskrider grensene for det som er forstandig. Vi ønsker å handle på en måte som ikke bare beskytter oss selv, men som også hindrer at andre tar anstøt. (1 Kor. 8: 9; Rom. 13: 14) Hvis vi liker å danse, så la oss foreta et skjønnsomt utvalg av hva vi skal danse, og hva slags musikk vi skal danse til, og opptre sømmelig og anstendig og gjøre alt til Guds ære. — 1 Kor. 10: 31; 1 Pet. 1: 15, 16.
23. Hvordan kan en som ønsker å behage Jehova, unngå at musikk blir en snare for ham?
23 Å lytte til musikk kan være en fin form for atspredelse, men også musikk kan bli en snare for oss hvis vi ikke passer på. Hensikten med en stor del av den musikk som blir komponert og spilt i dag, er å vekke tilhørernes selviske begjær. Det er derfor nødvendig for en kristen å spørre angående enhver form for musikk: Hvor har den sin opprinnelse? Hva er hensikten med den? Hvilken virkning vil den ha på meg? Forstyrrer den musikken jeg spiller, andre? Visse former for musikk, for eksempel noe av den nyere popmusikken, gjenspeiler en opprørsk ånd og har ofte en våget tekst eller en tekst som oppmuntrer til vold. En kristen gjør vel i å velge den slags musikk som er både atspredende og forfriskende, og som får ham til å bevare en god samvittighet.
24. a) Hva er Djevelens hensikt med å sette opp snarer som har tilknytning til moteluner og underholdning? b) Hva bør vi gjøre for å hjelpe dem som oppriktig forsøker å bli frigjort fra Djevelens snarer, samtidig som vi selv unnlater å falle i dem?
24 Denne verden synker dypere og dypere ned i den hengemyr som dens eget forderv utgjør, og vil snart bli ødelagt, men de kristne er klar over betydningen av ikke å la seg besnære av denne verdens ånd. De forstår at denne verdens moteluner og forskjellige former for underholdning er lokkemat som blir lagt ut for å få menneskene til å falle i «djevelens snare». (2 Tim. 2: 25, 26; Sl. 140: 5, 6) Satan Djevelen har allerede fanget størsteparten av menneskeheten i sin snare, men han vil også gjerne lure Guds tjenere inn i den, samtidig som han forsøker å holde på enhver som oppriktig prøver å løsrive seg fra hans grep. Snart vil han selv bli lagt i lenker og kastet i avgrunnen, men inntil da, i den korte tiden som er igjen, kan vi unngå hans dødbringende snarer hvis vi passer nøye på hvordan vi vandrer for Jehova og til stadighet lar hans sannhetsord være som en lykte for vår fot og et lys for vår sti. (Åpb. 20: 1—3; Sl. 119: 105) Det er dessuten vårt privilegium å hjelpe dem som forsøker å bli frigjort fra Djevelens snarer, ved å forkynne for dem den sannhet som frigjør menneskene, og ved å vise at vi virkelig har kjærlighet til Gud og ikke er som dem som elsker sine lyster høyere enn ham. — 2 Tim. 3: 4, 5; Joh. 8: 32.