I virkeligheten er det jo aldri tid nok til å lære alt det vi skulle ønske å vite. Hvordan kan da noen av de kristne finne tid til å delta i verdslig snakk eller tomt prat og kaste bort sin tid på den måten? (Kol. 4: 5, 6) Vi må vise selvkontroll. Jehova hører oss. (Sl. 59: 8, 13, 14) Også når vi er opptatt i Jehovas gjerning, må vi være påpasselige med vår tale, slik at den blir til pris for Gud. Moses fikk ikke komme inn i det lovte land og nyte livet der fordi han feilet i sin tale ved Meriba. — 4 Mos. 20: 10—12.

18. Hva vil vi prøve å gjøre med Jehovas hjelp til frelse for andre?

¹⁸ Det er nå tiden til å holde våre tanker under kontroll og til å beherske vår tale slik at vår tunge ikke blir lik en hest som løper løpsk med tømmene slepende etter seg på bakken. Vi vil ikke benytte tungen som et redskap til å sette i gang sladder i likhet med en brennende fyrstikk som setter fyr på en knusktørr skog, men vi vil være påpasselige så vi ikke taper av syne vårt viktige forkynnelses- og undervisningsarbeid. Vårt mål vil være å etterligne Jehova og Kristus slik at vi bruker vår evne til å tenke og tale til frelse for andre. Vi bestreber oss på å behage Jehova, Livgiveren, og vi ber derfor om hans hjelp til dette, for vi kan ikke klare alt av oss selv. Du bør be på samme måte som salmisten: «La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, [Jehova], min klippe og min gjenløser!» — Sl. 19: 14.

Bibelens såkalte anakronismer

ET ARGUMENT som bibelkritikerne ynder å komme med, er at Bibelen ikke kan være Guds Ord fordi den inneholder anakronismer. Hva er en anakronisme? En anakronisme er «en feil i tidsrekkefølgen; en kronologisk feil hvorved begivenheter blir plasert feil i forhold til hverandre». — Websters amerikanske ordbok.

Følgende eksempel vil illustrere dette: Ingen litterære verker som ble skrevet før 1939, ville omtale den krigen som begynte i 1914, som «den første verdenskrig», for fram til den tiden hadde det vært bare en verdenskrig. Den krigen ble ganske enkelt kalt for «verdenskrigen». Hvis det hevdes at et verk som inneholder uttrykket «den første verdenskrig», ble skrevet av en som døde før 1939, er det derfor klart at en slik påstand vil bli dratt i tvil på grunn av anakronismen.

Det er imidlertid mulig at uttrykket «den første verdenskrig» vil kunne forekomme i en kopi av en slik avhandling mange år fram i tiden. Hvis den for eksempel var blitt trykt opp igjen gjentatte ganger, kunne uttrykket «verdenskrigen» ha blitt forandret til «den første verdenskrig», enten ved en feil eller med hensikt, for å unngå misforståelser. Det at denne anakronismen forekommer i en kopi mange år senere, vil derfor ikke i seg selv, være noe bevis for at originalverket ikke ble skrevet av en som døde før 1939.

Som følge av at det er blitt funnet meget tidlige manuskripter av de kristne greske skrifter, kan vi si nøyaktig hvilke feil som i århundrenes løp har sneket seg inn ved avskrivningen, og når de ble gjort. Det kan hende at dette en dag vil bli mulig i større utstrekning enn nå, også for de hebraiske skrifters vedkommende. Som vi kan se av Esaias-rullen som ble funnet ved Dødehavet, er det imidlertid tydelig at Guds hellige ånd sørget for at de feilene som forekom, var små og ubetydelige. Hvis vi er villig til å undersøke Bibelen omhyggelig, vil vi gang på gang finne at det som ser ut til å være en anakronisme, i virkeligheten ikke er det.

En av de første tilsynelatende anakronismer i de hebraiske skrifter er at byen Dan omtales i 1 Mosebok 14: 14. Det fortelles der at Abram forfulgte noen konger «like til Dan». I Dommerne 18: 29 leser vi imidlertid at etter at Dans barn var kommet inn i Kana’ans land, satte de et nytt navn på byen La’is, nemlig Dan. Ettersom Moses døde før navnet ble forandret, blir det hevdet at han ikke kan ha skrevet 1 Mosebok.