Bryr Gud seg virkelig om deg?

HAR du noen gang vendt blikket ut mot verdensrommet en mørk kveld? Har du noen gang lurt på hvor langt ut i rommet du egentlig ser, eller hvor mange stjerner du kan se med det blotte øye? Har du så, slått av stjernehimmelens veldige storhet, noen gang spurt deg selv: ’Bryr Gud seg virkelig om oss ubetydelige mennesker? Bryr Gud seg om meg som en enkeltperson?’

For 3000 år siden gav den hebraiske poeten kong David av Juda uttrykk for sin forundring på denne måten: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn siden du tar deg av det?» (Salme 8: 4, 5) Ja, selv om David ikke var klar over det, så han cirka 600 000 lysår ut i verdensrommet.a Det at Skaperen av himmelhvelvingen også skulle ta menneskene i betraktning, gjorde inntrykk på ham.

David gav uttrykk for en lignende tanke i Salme 144, hvor det står: «[Jehova], hva er vel et menneske, siden du kjennes ved det, et menneskebarn, siden du bryr deg om det? Mennesket er som et vindpust, dets dager som en flyktende skygge.» (Versene 3 og 4) David visste at vi mennesker betyr noe for Gud, selv om vi er forholdsvis ubetydelige og bare lever en kort tid. Hvordan kunne han være sikker på det? Fordi han selv hadde kommet i et personlig forhold til Jehova.

Hva slags forhold kan vi stå i til ham?

Hvordan vet vi at David stod i et personlig forhold til Gud? Et blikk på Davids salmer eller sanger burde være nok til å overbevise oss om det. Vi kan for eksempel ta for oss Salme 23. Legg merke til den tillit David hadde til sin Hyrde, Jehova Gud, slik det fremgår av disse enkle ordene.

«[Jehova] er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.

Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.» — Versene 1—4.

Her kommer det tydelig fram hvilket nært forhold David stod i til Gud. Hvilken virkning har denne salmen på deg? Merker du hvilken tillit den forsvarsløse «sauen», David, hadde til sin beskyttende Hyrde, Jehova? David var uten tvil klar over at hans Gud og Hyrde brydde seg om ham personlig, selv om mennesket var som et «vindpust». David kunne derfor med overbevisning si: «[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» Hvordan kan du få den samme tillit?

For det første er det en ting vi ikke må overse. Det er ikke bare hyrden eller gjeteren som må vise sauene interesse. Sauene må på sin side følge sin hyrde og gi akt på hans røst. Hvis vi med andre ord vil at Gud skal bry seg om oss, må vi stole på ham. Hvis en sau går ut av kveen eller ikke bryr seg om hyrden, blir den ikke lenger beskyttet. Forholdet blir ødelagt på grunn av sauens egen trassighet. Trass i den egensindige måten menneskene har oppført seg på opp gjennom historien, har Gud brydd seg om dem, ikke bare som gruppe betraktet, men også som enkeltpersoner. Hvordan kan vi si det?

Hvor lenge har Gud brydd seg om menneskene?

Jehova har helt fra skapelsen av vist at han er interessert i menneskene og deres framtid. Han mistet ikke interessen for menneskeslekten etter det selviske opprør som fant sted i Eden, og han lot ikke den menneskelige familie være uten håp. Han lovte at en «ætt» med tiden skulle gå til handling mot menneskenes største fiende og rette på forholdene ved å knuse Satans hode. (1. Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20) Deretter fortsatte Jehova å handle med menneskene — noen ganger som enkeltpersoner og andre ganger som nasjoner.

Et tydelig eksempel på at Jehova brydde seg om enkeltpersonene i det gamle Israel, er at han gav en lov som drog omsorg for foreldreløse og enker, de fattigste i landet. Den sa for eksempel at de skulle få være med på å høste selv om de ikke hadde noen jordeiendom. De fikk lov til å sanke det som var igjen etter skurden. Hvor mye bedre var ikke denne ordningen enn de velferdstiltak mange land treffer i dag! I Israel kunne en bevare sin selvrespekt, selv om en var fattig. Hvorfor? Det var fordi en ikke behøvde å tigge eller vente at en skulle få noen bidrag fra staten. Den fattige kunne selv sanke det han trengte. Han gjorde nyttig arbeid og var takknemlig mot sin gavmilde Gud, Jehova. — 3. Mosebok 19: 9, 10; Rut, kapittel 2.

Understreket Kristus sin Fars omsorg?

De fire evangeliene viser klart og tydelig at Jesus Kristus brydde seg om menneskene. Og siden han fullstendig gjenspeilte sin Fars egenskaper, er hans omsorg et tydelig bevis for at Gud virkelig bryr seg om menneskene. (Johannes 14: 9) Kristi undervisning omfattet kjærlig og praktisk veiledning med tanke på en uselvisk levemåte. Noe som tydelig viser det, er det som hendte da hans disipler kom trette og slitne tilbake fra en forkynnelseskampanje. Hvordan reagerte han? Han hadde medfølelse med dem og omtanke for dem. Jesus forstod hvordan de følte det, og at de trengte å hvile. «Han sa til dem: ’Kom med til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!’ For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise.» Så drog de ut med båten til et ensomt sted for å få litt avkobling.

Men menneskemengden fulgte dem. Hvordan reagerte Jesus på det? Ble han irritert og sint? «Da nå Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig.» — Markus 6: 30—34.

Hvor tydelig gjenspeilte ikke Kristus sin Fars omsorg for menneskene! Han understreket også hans omsorg da han sa: «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke en av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Så frykt ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.» — Lukas 12: 6, 7.

Den som vil følge Jesus Kristus, drukner selvsagt ikke i mengden sett fra Guds synspunkt. Men det store spørsmål er om du aktivt går inn for å følge Jesus Kristus. Er du klar over ditt åndelige behov i den forbindelse? (Matteus 5: 3, NW) Husk at Jesus like før han ble arrestert og drept, bad til sin Far: «Jeg ber ikke bare for dem [de 11 trofaste apostlene som hadde inntatt det siste aftensmåltid sammen med ham], men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg.» (Johannes 17: 20) Jesus visste at Gud ikke bare brydde seg om apostlene, men at han også ville bry seg om dem som senere kom til troen på grunn av deres forkynnelse. Det betyr at alle som viser at de er ydmyke, og som blir sammenlignet med sauer, kan komme i et nært forhold til den store Hyrde, Jehova Gud. — Salme 23: 1.

Bryr Gud seg om oss i dag?

Men nå spør du kanskje: ’Hva er det som viser at Gud virkelig bryr seg om menneskene i dag? Og hvordan kan jeg få nyte godt av Guds omsorg for menneskene?’

I dag har Jehova, den store Hyrde, sørget for at mennesker rundt om i verden som billedlig talt er sauer, kan få høre hans røst. Hvordan har han gjort det? Jesus svarer: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.» Jehova drar altså ydmyke mennesker til seg gjennom sin utnevnte «gode hyrde», Jesus Kristus. — Johannes 6: 44; 10: 11, 14—16.

Hvordan drar han disse menneskene til seg? Ved det forkynnelsesarbeid som blir utført av Kristi trofaste etterfølgere, som er vitner for den sanne Gud, Jehova, akkurat som Jesus var. Ja, Jehovas kristne vitner forkynner overalt hvor det finnes folk. De gir villig dem som ønsker å bli kjent med Gud, individuell undervisning. Hvis du ennå ikke har tatt det første skritt for å komme i et personlig forhold til den store Hyrde, Jehova, er du da villig til å gjøre det nå? Er du villig til å søke Gud gjennom Jesus Kristus? Husk Jesu formaning: «Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» Den store Hyrde har allerede tatt det første positive skritt for å nærme seg deg, for han sendte sin Sønn til jorden for vår skyld. Hvis du reagerer positivt, vil du snart selv finne ut at Gud virkelig bryr seg om menneskene. — Matteus 7: 7; 1. Johannes 4: 7—10.

Bryr Gud seg om menneskenes framtid?

Det at menneskenes eksistens sammenlignes med et pust, viser hvor kort vårt liv er. Men hvor lenge skulle du ønske du kunne leve hvis du hadde fullkommen helse og var fullt ut lykkelig? Ville du ikke da ønske å leve evig? Jehova har lovt oss nettopp det — evig liv på en paradisisk jord. I apostelen Paulus’ brev til Titus leser vi om et «håp om evig liv. Det har Gud, han som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av». (Titus 1: 2) På grunnlag av dette løftet rådet Paulus andre til å «være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv». Dette «virkelige liv» fører til evig liv. — 1. Timoteus 6: 17—19.

Bryr Gud seg om de døde?

Men du spør kanskje: ’Hva med de døde? Bryr den store Hyrde seg om dem?’ Det er sikkert og visst! Det er derfor apostelen Paulus «forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen». (Apostlenes gjerninger 17: 18) Oppstandelsen er virkelig et enestående eksempel på den omsorg Jehova har for den enkelte. Hvordan det? Jo, for å kunne oppreise de døde, må han i sitt minne til minste detalj bevare personligheten til dem som skal få en oppstandelse. Det er ingen sak for ham som har fullstendig kontroll over universet, med dets milliarder av galakser og stjerner, å huske alle disse personlige opplysningene når han skal skape en ny hjerne og et nytt hjerte. Det er ikke noe rart at Jesus med overbevisning sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans [Jesu] røst. De skal komme fram.» — Johannes 5: 28, 29.

Hvis du vil at den store Hyrde, Jehova, gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, skal bry seg om deg, må du ikke nøle med å be Jehovas vitner om å hjelpe deg. Du kan da hjemme hos deg selv stille alle de bibelske spørsmålene du har lyst til, og du kan være sikker på at du vil få fornuftige svar. Eller du kan skrive til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2. Vårt kontor vil da hjelpe deg til å bli overbevist om at Gud vil bry seg om deg, både nå og i framtiden.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Bryr Gud seg om oss?

[Bilde på side 7]

Den store Hyrde har kjærlig omsorg for alle sine «sauer»