Lytt til hans røst
1. Hva må tilskrives Jehova, og hvorfor nettopp det?
I SALME 29: 3—9 viser Jehova hvordan torden og lynild skal komme fra himlene, og hvordan selv de store sedrer på Libanon skal knekke som fyrstikker. Fjellene i ørkenen skal ryste. På samme vis skal jordens nasjoner rystes av universets høyeste Hersker, fordi de ikke vil tilbe Jehova Gud. Alle denne verdens falske guder må ødelegges. Det er ikke rom for dem. Da Salme 29: 1 (AS) sa: «Tilskriv Jehova,» betydde det at vi må gi eller tillegge Jehova Gud de rette ting. Er det ikke Jehova som har gitt oss livet? Var det ikke han som skapte mennesket og alt som er på jorden? Hva annet kan vi gi Jehova enn vår lovprisning? Vi bør være takknemlige. Vi bør vise vår takknemlighet. Derfor, tilbe ham, og ikke falske guder.
2. Hva tilskrev Moses Jehova, i sang, og når?
2 Det er ved det vi gjør og sier at vi kan vise Jehova Gud at vi anerkjenner hans store makt og overhøyhet, hans styrke og hans herlighet. Da Jehova Gud ga Moses seier da han kom gjennom Det røde hav, og lot ham se ødeleggelsen av Farao og hans hærer, sang Moses en sang til Jehova. Førti år senere sang Moses en annen sang, og den begynte slik: «Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord! Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress! For [Jehovas] navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære [Tilskriv vår Gud storhet, AS]!» — 5 Mos. 32: 1—3.
3. Hvem følger i dag Moses’ handlemåte ved denne sangen, og hvem gjør det ikke?
3 I dag forkynner Jehovas vitner Jehovas navn, og de tilskriver sin Gud storhet. De setter pris på de gaver som kommer fra Guds trone og de velsignelser som kommer ned fra himmelen. De er takknemlige over å få forståelse av Jehovas lære og for hans instrukser som viser hvordan vi i dag skal leve i en ny verdens samfunn. Men det er mange som har fått Guds velsignelser som ikke gir Gud ære for de velsignelser de har fått. Det var slik det forholdt seg med de israelitter som vendte seg bort fra Gud etterat de var kommet gjennom Det røde hav og etterat de hadde vandret i ørkenen. De ble misfornøyde. De glemte den sang Moses hadde lært dem, fordi de lot være å fortsette med å tilbe den Høyeste. De holdt seg ikke nær dem som tilba Jehova i hellig prydelse, men isolerte seg og vendte seg til hedenske guder.
4. Hvilken av Jesu mirakuløse helbredelser får dette oss til å tenke på?
4 Du husker de ti spedalske som ble renset. Jesus dro gjennom den øvre del av Palestina på den tiden. Det var ti spedalske der, og Jesus renset dem alle sammen. Etterat han hadde gjort det, sa han: «Gå hen og vis dere for prestene.» De skulle gjøre dette forat de kunne lovprise Jehova Gud på det sted hvor tilbedelsen foregikk. De skulle ofre sine lovprisningsoffer til Gud gjennom prestene, ifølge den ordning Jehova hadde opprettet. Men var det ikke merkelig at bare én av dem kom tilbake til Kristus Jesus, overlykkelig over å se at han var helbredet, for å prise Gud med høy røst? Han falt ned for Jesu føtter, og det var en samaritan som takket for de velsignelser som hadde falt på ham. Jesus sa til ham: «Var det ikke ti som ble rene? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?» — Luk. 17: 11, 18, LB.
5. Hvordan er mange i dag lik de ni rensede som gikk sin vei, og hvordan er noen lik samaritaneren?
5 Det er mange i dag som hører Jehovas budskap, og det er mange som så har inn vigd seg til Gud, men bare for .en kort periode. Ja, de ble helbredet, men vil de «gi Gud ære»? De er sammen med Jehovas vitner noen få uker, noen få måneder eller kanskje noen få år, men de viser ikke varig takknemlighet til Jehova Gud over at de er blitt renset. De tilber ikke Jehova. De lovsynger ikke. De går ikke til folks hjem, fra dør til dør, og forkynner for folk det gode budskap de har lært. De leder ikke bibelstudier. De gjør ikke gjenbesøk hos dem som ønsker å høre. De tar ikke engang opp et grundig studium av Guds Ord. De ønsker ikke å tilbe Jehova i hellig prydelse. De holder seg bare sammen med vitnene en stund og så glir de vekk. I likhet med de ni rensede spedalske som kom nær Jesus og fikk godt av hans velsignelse for en stund, gir de aldri Jehova ære for hans velsignelse. Trass i all den forkynnelse Jehovas vitner utfører, er det ikke så svært mange som i dag vender seg helt bort fra denne gamle verden og begynner å tilbe Jehova sammen med hans store organisasjon. De har selv ansvaret for å gjøre det, for de har kunnskap og forståelse. Takknemlighet er noe det er godt å ha, og de som studerer Guds Ord og tilber Jehova i hellig prydelse sammen med hele hans organisasjon, takker med glede sin Gud i himmelen for at de har fått sannheten og for at de kan se at Guds rike nå er født, at Riket er opprettet og er her og at Kristus Jesus som har kongemakten, om kort tid skal vise jordens nasjoner sin styrke og knuse dem sammen med Satan Djevelen og hele hans demonorganisasjon.
6. Hva må man ha for å kunne trekke seg bort fra denne verden og hvordan blir denne egenskap vist regelmessig mens man vokser opp til modenhet?
6 Et menneske må ha tro for å kunne trekke seg bort fra denne verden med all dens glorete flitterstas. Denne tro får man imidlertid bare ved et omhyggelig studium av Guds Ord. Det er derfor det er så viktig for Guds tjenere på jorden, hans slaver, at de stadig går på bibelstudier og møter sammen med sine brødre. De må ha tro akkurat som Abraham hadde tro. De må forstå at Guds kraft kan virke på oss gjennom hans hellige Ord og gjøre oss til bedre tjenere. En som kommer inn i sannheten, må forstå at han bare er en nybegynner. Men det går an å vokse opp. Han behøver ikke være et spebarn hele sitt liv. Det går an å få større kunnskap og forståelse av Jehovas Ord. Han kan lede bibelstudier hvis han har så stor tro på Jehova Gud at han tar et bibelstudium. Han kan svare ved et Vakttårn-studium hvis han har tro på Jehova Gud og tillit til at han kjenner noe av hans Ord. Han kan komme til Guds folks møter og der ta til seg kunnskap til stadighet. Han kan være med ved Jehovas vitners teokratiske tjenesteskole og delta i programmet ved å holde taler. Ved tro, studium og alvorlige anstrengelser kan man til slutt komme så langt at man holder offentlige foredrag for Jehovas organisasjon. Men det kreves tro, og du vet at tro uten noen anstrengelse eller gjerninger er død. Få din tro til å bli levende. Gi Gud ære i likhet med den takknemlige, og vær ikke lik de ni utakknemlige.
7. Hvis tro blir holdt fram som et eksempel, og hva blir resultatet av å unnlate eller av å anstrenge seg for å vise tro?
7 Det er altfor mange som mener: «Jeg greier det ikke. Det arbeidet ligger ikke for meg.» Men enhver som kommer inn i Guds organisasjon, må til slutt bli en god Ordets tjener, en god forkynner. Det er en del av hans opplæring til å praktisere ren tilbedelse i hellig prydelse. Se på Abrahams tro! Han var en gammel mann da Gud fortalte ham at hans hustru Sara skulle føde løftets ætt, en sønn av den frie kvinne. Paulus forteller oss at Saras morsliv var dødt. «Men på grunn av Guds løfte vaklet han ikke av mangel på tro, men han ble kraftig ved sin tro og ga Gud ære, og var fullt overbevist om at det han hadde lovt, det var han også i stand til å gjøre. Derfor ’ble den tilregnet ham som rettferdighet’.» (Rom. 4: 20—22, NW) Har du så stor tro at du ved Jehovas hjelp kan gjøre det som ser umulig ut? Hjelpen er å få. Bruk den. La den virke for deg ved alle de møter du er til stede på. Tror du ikke at du kan være en Ordets tjener? At du ikke kan forkynne det gode budskap for Jehova Gud? Hvis det er tilfelle, da mangler du tro, og da kommer du ikke til å bli en Ordets tjener. Du kommer ikke engang til å prøve på det. Men hvis du har tro på Jehovas makt, og du gjør deg virkelige anstrengelser for å studere, og du kommer på studiemøtene og tar til deg kunnskap og lærer sannheten fra Guds Ord for å tilbe ham sammen med hele hans folk, da kommer du til å tilbe Jehova i hans store organisasjon, i hellig prydelse. Du kan gi Gud ære.
Tiden er inne til å lytte
8. Mot hvem vil Jehovas røst komme til uttrykk, som sagt i Salme 29: 3, men hvordan vil de reagere?
8 Jehovas navn skal bli gjort kjent, ikke bare for hans tjenere i dag, men for alle jordens nasjoner ved at hans vitner kunngjør det for dem. Men det vil bli avlagt et enda større vitnesbyrd, for han skal åpenbare seg ved å utføre vidunderlige gjerninger. Salmisten beskriver i 29. salme en storm, en forferdelig og kraftig storm. Det er naturkreftene som raser vilt, men bak disse kreftene står Jehova Gud, som i Harmageddon kommer til å kontrollere dem til sin ære. Vers tre sier: «Jehovas røst er over vannene; ærens Gud tordner, Jehova tordner over mange vann.» (AS) Jehovas røst høres i tordenen, og i Harmageddon-slaget kommer jordens nasjoner til å vite hvem som slår dem, akkurat som tilfellet var da Jehova slo til mot Farao i Egypt. I 2 Moseboks niende kapitel, 23. vers sies det: «Og Moses strakte sin stav opp mot himmelen; og Jehova sendte torden og hagl, og ild fór ned til jorden; og Jehova lot det regne hagl over Egypts land.» (AS) Jehovas røst kunne høres og føles i dette uttrykk for vrede over mennesker og dyr og marker. Men i landet Gosen, hvor Jehovas utvalgte folk var; der var det ikke hagl eller storm. Resultatet av denne plagen var det samme som av alle de andre plagene som ble ført over Farao, den forherdet bare hans hjerte. Han ville ikke anerkjenne Jehovas navn, hans herlighet, hans makt; han ville ikke lytte til Jehovas røst. Når Harmageddon-slaget kommer, vil heller ikke jordens nasjoner lytte til Jehovas røst. Nå kan de høre den gjennom hans trofaste vitner, men da vil det være for sent. Nasjonene kommer ikke i siste øyeblikk til å avlegge en bekjennelse, om at de har hatt urett, for så å samle seg på Jehovas side, alle sammen. Nei, de kommer til å forherde sine hjerter som de alltid har gjort når de hører Jehovas røst.
9. Hvorfor er tiden nå kommet til å lytte til Jehovas røst, og hvordan kan man gjøre det?
9 Nå er tiden kommet da menneskene bør lytte til Jehovas røst. Nå er tiden kommet da de bør studere hans Ord og lytte til Jehovas tjenere, hans vitner på jorden som forkynner Rikets budskap. Nå er tiden kommet da man bør studere og finne ut hva det hele dreier seg om. Når Harmageddon kommer, vil det være for sent. Hvorfor skal du fortsette å forherde ditt hjerte nå? Hvorfor skal du fortsette å skyve Jehova lengre bort fra deg? Hvorfor ikke lytte til hans røst og høre hva han har å si? De som virkelig lytter til Jehovas røst nå, vil tilbe ham i hellig prydelse. Salmisten var under inspirasjon da han skrev: «Jehovas røst er over vannene.» Han skrev dette om den storm som Jehova Gud skulle tilkjennegi seg gjennom. Sikkert er det at Jehova skal vise sin makt fra himlene i slaget på sin store dag. Men hvorfor vente til da med å lytte til hans røst? — Jer. 10: 12, 13; Sl. 24: 7.
10. Hvordan unnlater nå folk å lytte til Guds røst, og hvilke følger får det for dem?
10 I Salme 29: 4 (AS) sier David: «Jehovas røst er mektig; Jehovas røst er full av majestet.» Det er sant at det er ytterst få mennesker i verden i dag som tror på Guds røst. De lytter ikke til hans Ord. Men Jehova Gud har bevist sitt Ord ved de ting han har gjort. Folk i verden forakter Guds Ord, og de som gjør det, får ta følgene av det, som det sies i 4 Mosebok 15: 31 (AS): «Fordi han har foraktet Jehovas ord, og har brutt hans bud, skal denne sjel bli fullstendig avskåret; hans misgjerning skal være over ham.»
11. Kan vi selv velge ut en del av Guds Ord som vi vil tro på? Og hva krever Gud av sine sønner i dag?
11 De som har lært Guds Ord å kjenne, burde absolutt være lydige mot det, for Guds Ord betyr liv for dem som lytter til det. Gud ber oss ikke plukke ut den del av Bibelen som vi ønsker å leve etter, for så å glemme resten av den. Det er så mange av vår tids religionsledere som er kresne når det gjelder det de vil tro på, og ofte når Jehovas vitner snakker med prester og medlemmer av deres hjord og siterer fra Bibelen, sier de: «Det der tror vi ikke på.» Jehova spør oss ikke om hvilken del av Bibelen vi ønsker å tro på og hvilken del vi ikke ønsker å tro på. Han gir oss sine bud. Han uttrykker seg meget klart om dette i sitt eget Ord: «Alle de bud jeg gir deg i dag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land [Jehova] har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.» (5 Mos. 8: 1) Som Guds Sønn var Jesus villig til å godta hele Guds Ord, det som var gitt i Loven og Profetene og Salmene. Han levde etter det, og han fikk evig liv. Ja, bare tre dager etterat han var blitt drept på torturpelen, oppreiste hans himmelske Far ham fra de døde og ga ham den herlighet som han hadde hatt før, ja, en enda større herlighet, for han lot ham sette seg ved sin høyre hånd inntil han skulle gjøre hans fiender til hans fotskammel. I dag krever Jehova Gud trofasthet av sine sønner akkurat som han krevde det av sin Sønn Kristus Jesus. Moses hadde dette klart for seg da han skrev: «For [Jehova] eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver, som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær.» — 5 Mos. 10: 17, 18.
12. Hvor lenge vil vi tilbe Gud? og hvordan kom troløse israelitter til å illustrere at det er farlig å ringeakte Guds røst?
12 Et menneske kan ikke være tjener for den høyeste Gud og utføre tilbedelse en stund, og så gå sin egen vei og likevel vente å få evig liv. Derfor er det nødvendig at du ’elsker Jehova din Gud og tar vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager’. (5 Mos. 11: 1) Det er det Gud sier, som teller. Det er Jehovas røst vi bør gi akt på. Vi har ikke noe med å løpe foran Jehova og avgjøre tingene selv og si: «Vi skal gjøre det på den eller den måten. Gud har tatt feil.» Det er bedre for oss å ta imot Guds råd og lytte til hans røst. (5 Mos. 1: 41—46) De troløse israelittene fikk ved en anledning beskjed om at de ikke skulle gå ut og kjempe mot fienden, men de mente de visste bedre. De skulle sannelig gå opp i fjellene og bekjempe dem som var deres motstandere. Men hva hendte? De ble slått sønder og sammen og ble spredt omkring. Jehova hadde sagt dem at de ikke skulle dra opp i fjellene og kjempe mot disse menneskene. Jehova sa til Moses: «Si til dem: I skal ikke dra opp, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder: I kommer bare til å bli slått av eders fiender.» (5 Mos. 1: 42) De var meget formastelige, og de dro opp i fjell-landet enda Gud hadde påbudt at de ikke skulle gjøre det. De gjorde opprør mot Jehovas røst, og derfor ble de slått.
13. Hvorfor burde ingen være respektløse og hovmodige overfor Guds Ord?
13 Vi bør alltid huske at Jehovas Ord har autoritet bak seg. Jehovas Ord er rett, det er mektig. Tro på det. Ingen bør vise ringeakt for det Gud har framholdt i sitt Ord. Det er hans røst. Han er den mest majestetiske i hele universet. Han er den største autoritet. Ikke hos noen annen kan man finne større kunnskap eller visdom. Han er den Allmektige, den Høyeste; han bør ha all vår respekt. De som er stolte og hovmodige, kommer iallfall til å bli ydmyket i Harmageddon-slaget, da hans røst skal høres i himmelstormen. Profeten Esaias fortalte hvordan menneskenes hovmodighet skulle ydmykes: «For [Jehova], hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høyt og over alt opphøyd,’ så det blir ydmyket, både over alle Libanons sedrer, de høye og opphøyde, og over alle Basans eker.» — Es. 2: 12, 13.
14. Hva viser Salme 29: 5, 6 at det vil skje med Libanon symbolske sedrer og med fjellet selv?
14 Når Harmageddon-slaget bryter løs, kommer menneskene sannelig til å virke små og ubetydelige, selv om noen kan lignes med de store Libanons sedrer. Disse mektige trærne sto i de høye fjellene nord for Israel. Selv disse mektige trærne, som har en veldig størrelse og som har stått i hundrevis av år, skal Jehova slå ned. Salme 29: 5 (AS) sa: «Jehovas røst bryter sedrene; ja, Jehova sønderbryter Libanons sedrer.» Når han bryter dem sønder og rykker dem opp med rot, vil de hoppe nedover Libanon-fjellets snødekte sider lik unge kalver som hopper omkring. Det sjette verset forteller oss: «Han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.» Vi vet hvordan en liten, spretten kalv kan hoppe omkring og leke seg. Den vrir seg og snur seg til alle kanter. Kan du så forestille deg et veldig sedertre hoppe og danse nedover en fjellside? Ikke bare én, men alle Libanons sedrer skal slås ned ved et mektige verk av Jehova Gud. Det er ikke bare trærne som skal fjernes, men jorden skal bokstavelig talt ryste. Jehovas røst sier at slike ting skal hende: «Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.» (Sl. 114: 4) «Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var opptent.» (Sl. 18: 8) Når Jehova viser sin vrede mot jordens nasjoner, kommer de saktens til å vite det. Det kommer ikke til å være noen ubetydelig begivenhet.
15. Hvordan viser Salme 29: 7, 8 hvilket omfang Jehova vil la ødeleggelsen få? Hva bør derfor gjøres nå?
15 «Jehovas røst kløver ildtungene. Jehovas røst ryster ørkenen; Jehova ryster Kades’ ørken.» (Sl. 29: 7, 8, AS) Dette er et poetisk uttrykk og beskriver lynene som slår ned fra skyene. Under Harmageddonslaget blir det sikkert også store jordskjelv, på samme måte som i dag, bare at de da blir mye verre. Det er nå man må kunngjøre dette. Det er nå man må gi advarsel om den ødeleggelse som henger truende over menneskenes verden. Det er nå man må fortelle folk om den kommende storm, ikke når den kommer eller etterat den er over. Salme 29 viser at stormen ikke bare raser i fjellene nord for Palestina, men at den feier gjennom hele landet fra dets ene ende til den andre, helt ned til Kades i sør like ute i ørkenen. Dette viser at Jehova Gud skal feie over hele jorden og at ikke en eneste nasjon kommer til å være trygg.
Beskyttelse under stormen
16. Hvor kan man finne beskyttelse under stormen, og hva sier de som har beskyttelse?
16 De eneste som får hans beskyttelse, vil være dem som har lyttet til Jehovas røst. Det sier han i vers ni (AS): «Jehovas røst får hindene til å føde og gjør skogene bare; og i hans tempel sier alt: Ære.» Det kommer til å bli en så fryktelig tid at de drektige dyrene i skogene kommer til å føde for tidlig. Stormen kommer til å være så voldsom at trærne kommer til å bli ribbet for greiner og løv, ja, selv barken vil bli flekket av dem. Og mens denne stormen raser, dette uttrykk for Jehovas vrede mot nasjonene, denne framvisning av hans makt, mens denne Jehovas røst taler til nasjonene i Harmageddon-slaget, sier han: «Og i hans tempel sier alt: Ære.» Ja, alle som forstår Gud, og som har lært ham å kjenne gjennom hans Sønn, vil si: «Ære,» for æren hører Jehova til. De kommer til å tilbe ham i hellig prydelse. Alle skapninger i himmelen og på jorden som tilber ham, kommer til å være glad på denne dag og vil fryde seg, for det betyr opphøyelsen av Jehovas navn og Ord. Det betyr den fullstendige ødeleggelse av all ondskap og av Djevelens organisasjon.
17. Hvordan satt Jehova som Konge på vannflommens tid?
17 Denne vakre beskrivelse av den majestetiske makt i himlene og på jorden blir så avsluttet i det tiende og ellevte verset av Salme 29. Der sies det: «Jehova satt som Konge på vannflommens tid; ja, Jehova sitter som Konge for evig. Jehova skal gi styrke til sitt folk; Jehova skal velsigne sitt folk med fred.» (AS) Jehovas vitner er sannelig ikke i tvil om at Jehova var Konge på vannflommens tid. Noah, hans hustru, hans tre sønner og deres hustruer lyttet til Jehovas røst, og det må ha vært et vidunderlig opptog av dyr som marsjerte inn i arken under disse åtte menneskers ledelse. Døren til arken ble lukket til, og så kom vannflommen. Jehova satt som Konge mens flommen raste. Han hadde alt under fullstendig kontroll. Da han åpnet himlene og vannet øste ned over jorden, da flommen kom fra alle sider, hadde Jehova fullstendig kontroll over det hele. Han ødela fienden, gjorde alle deres falske guder og deres sønner og gudenes tilbedere til intet; og der, oppe på vannmassene, fløt Noah, hans familie og alle dem Gud ønsket å bevare gjennom vannflommen. Han var den absolutte Hersker; han var Konge.
18. Hvordan kommer det til å være på samme måte i Harmageddon, og hvor kan man finne tilflukt?
18 Slik kommer det også til å være i Harmageddon-slaget. Han kommer til å ha alt under kontroll og veilede sin Sønn i hva han skal gjøre for å ødelegge Djevelen og hans organisasjon og bevare Guds eget folk. Ja, Jehovas vitner kan sannelig ha full tillit til den høyeste Hersker, Jehova. Selv mens denne fryktelige tilstand rår på jorden, selv mens fiendens hjerter blir fylt av redsel, kommer hans tjenere til å ha en tilflukt. Salmistens ord vil bli husket: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot.» — Sl. 46: 2—4.
19. I hvor lang tid skal Jehova være Konge, og hvorfor frykter vi ikke kommende trengsler?
19 Det var ikke bare på vannflommens tid at Jehova var Konge. Han har alltid sittet som Konge og Hersker, selv fra den tiden da Adam var ulydig mot ham i Edens hage. Han bare tillot Satan og hans organisasjon å være til etterat Satan gjenopprettet den en stund etter vannflommen, så Gud kunne vise sin makt på den. Han viste sin makt på en kraftig måte på vannflommens tid. Han skal vise sin makt på ny i Harmageddon-slaget. Jehova skal sitte som Konge da og for evig, ja, i all evighet. Jehovas vitner kommer ikke til å være fylt av redsel over de ting som da skal skje, og de frykter heller ikke for de ting som skjer med dem nå i den forfølgelse som i mange land rettes mot dem, for de vet at «hærskarenes Jehova er med oss; Jakobs Gud er vår tilflukt». (Sl. 46: 12, AS) De har full tillit til at enden på all denne trengselen skal gi fred, velstand og velsignelser i en ny verden.
20. Hvorfor ser vi fram til dette store slag, og hvorfor er vi villige til å vente til det bryter ut?
20 Guds folk møter stor motstand i verden i dag. De må arbeide hardt for å forkynne dette gode budskap om Riket og for å gjøre Jehovas navn kjent mens de blir plaget og forfulgt; men de regner det for bare glede. Dette hat fra nasjonenes side kommer ikke til å gjøre dem motløse. De ser fram til det store slag, denne trengsels tiden, for den betyr at de får fred etterpå. De ser ikke fram til den i en overivrig ånd. De er tålmodige. De er villig til å vente til stormen bryter løs, for de vet at et stort arbeid må utføres nå før dette endelige slag kommer. Det er det store arbeid med å forkynne det gode budskap om Guds rike i hele verden til et vitnesbyrd, og mens de gjør det, kommer de til å tilbe Jehova i hellig prydelse.
21. Trass i hva fortsetter vi å forkynne, og hvilken likhet kan det være med forholdene på Josafats tid?
21 De har derfor nå et stort arbeid å ta seg av, og de vet at religionsdyrkerne i alle land motarbeider dem, for å hindre dem i å få utført sitt arbeid. De vet at nasjonenes herskere er imot deres budskap. Kommunistene nekter å la Jehovas vitner forkynne om Jehova Guds rike, for kommunistene mener at det bare er én styreform som bør få eksistere her på jorden og det er den kommunistiske. Og hvorfor skulle de da tillate noen å tale om Guds rike og dets fredsstyre? Kommunistisk motstand eller en hvilken som helst annen motstand gjør likevel ikke Jehovas vitner motløse. De fortsetter å forkynne trass i all forfølgelsen. De er slik Josafat og hans undersåtter var i fortiden: «De sto opp tidlig om morgenen, og dro ut i Tekoa-ørkenen; og da de dro ut, sto Josafat fram og sa: Hør meg, Juda, og I Jerusalems innbyggere; tro på Jehova, deres Gud, så skal I stå fast; tro på hans profeter, så skal I ha framgang. Og da han hadde rådført seg med folket, utnevnte han dem som skulle synge for Jehova og lovprise i hellig prydelse, mens de dro foran hæren, og si: Gi takk til Jehova; for hans miskunnhet varer evindelig.» (2 Krøn. 20: 20, 21, AS) Hans folk lot ikke hendene synke da, og det vil de heller ikke gjøre nå, når det gjelder å lovsynge den Høyeste. De har det store privilegium å forkynne det gode budskap for de fattige og føre fram dem som er fanger under denne verdens gud. Satan er hans navn.
22. Hvordan møter vi fram til Jehovas tjeneste, og hvilken årstekst vil vi følge?
22 Tiden er kommet til å forkynne og trøste menneskene i verden og fortelle dem om den nye verdens Gud. Jehova er hans navn. Guds tjenere møter villig fram til hans tjeneste. De går ut med glede. De husker det som står i Salme 110: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag; i hellig prydelse.» Med virkelig fryd og glede går Jehovas vitner i forening ut i sitt arbeid i dag, for som én mann å lovsynge den Høyeste. Hvilken glede har de ikke fordi de lytter til Jehovas røst! Derfor vil de, for å si det med de ord Jehovas vitner har valgt som sin tekst for 1953, «tilbe Jehova i hellig prydelse». — Sl. 29: 2, AS.