Møt modig vår tids problemer
1. Hvordan kan det sies at denne verden gjennomlever en periode med raske forandringer og vidtrekkende omveltninger?
DENNE verden gjennomlever en periode med raske forandringer og vidtrekkende omveltninger. Normer og institusjoner som i århundrer har holdt seg uforandret, bryter sammen. Millioner av mennesker som passivt har funnet seg i sin stilling i samfunnet, framsetter sine krav om en menneskeverdigere tilværelse. På den internasjonale skueplass har etter noens mening Vest-Europa mistet sin dominerende innflytelse på verdens anliggender. I de store landområdene i Eurasia og på det afrikanske kontinent har det oppstått nye nasjoner som har frigjort seg fra kolonimaktenes herredømme.
2. a) Hva mener noen angående menneskenes ønsker om å oppnå fred? b) Hvilke problemer står menneskene i denne forbindelse overfor? c) Hvordan betrakter de kristne denne kritiske tiden?
2 Noen mener at menneskehetens ønsker om å oppnå fred snart skal bli oppfylt. Den står imidlertid i denne forbindelse overfor minst to alvorlige trusler, nemlig 1) kommunistenes bestrebelser på å oppnå verdensherredømmet, noe de forsøker ved å utnytte alle former for misnøye og ved å øke spenningen i verden, og 2) de nye teknologiske våpen som kan utslette sivilisasjonen. Aktpågivende kristne ser ikke bare en trusel i disse to faktorene, men de betrakter også vår kritiske og urolige tid som en oppfyllelse av Bibelens profetier som viser at vi lever i den avgjørende tiden forut for Harmageddon-slaget, den krigen som skal gjøre slutt på all krig. — 2 Tim. 3: 1—5; Åpb. 16: 14, 16.
3, 4. Hvordan har frykt påvirket vår generasjon? Hva er «frykt»?
3 Det press sivilisasjonen har øvd på menneskeheten, har ført til større frykt, redsel og engstelse. Overalt på jorden er menneskene redde, uansett hvilket samfunnslag de tilhører. Folk frykter for matmangel. De frykter for sykdom. De frykter for alderdommen. De frykter for krig. De frykter for kunnskap. De frykter for smerte. De frykter for framtiden og det den kan medføre på det kjernefysiske område. Ja, frykt ser ut til å være noe som er smittsomt, ikke sant? Du kan med rette spørre: «Hva er frykt, og hvordan kan hver enkelt av oss overvinne frykten?»
4 Ifølge Websters ordbok er frykt «en smertefull følelse som er kjennetegnet ved uro; redsel; engstelse. Det å frykte; urolig bekymring.» Det blir også definert som: «Ærefrykt, dyp ærbødighet, særlig overfor det høyeste Vesen.»
5. Er den frykten som hersker i vår tid, blitt forutsagt i Bibelen? Forklar.
5 Frykt kan således være en forferdelig fiende, og det skal i sannhet mot til å overvinne den. Den frykten som hersker i vår tid, ble forutsagt av Guds Sønn, Jesus Kristus. Han sa: «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.» — Luk. 21: 25, 26.
6. Beskriv hvem som ifølge Bibelen er den virkelige opphavsmannen til frykten i verden.
6 Én ting er å være klar over årsakene til frykt, for eksempel den internasjonale kommunisme, uærlige politikere, sykdom og til og med død. Noe annet er å være klar over og forstå hvem det er som er fryktens kilde eller opphavsmann. Ifølge Bibelen er den virkelige opphavsmannen til frykt og til menneskehetens problemer i vår tid Satan Djevelen, som reiste tvil om den allmektige Guds, Jehovas, overherredømme. Han er dømt til døden av Gud, men han har fått leve for en tid for at det kunne bli bevist at den tvil han reiste angående Guds overherredømme, var uberettiget, og for at det en gang for alle kunne bli slått fast at Jehova, den allmektige Skaper, er den høyeste Overherre. — Job 1: 9—12; 2 Mos. 9: 16.
7. Bevis at Satan er en virkelig skapning og ikke bare personifiseringen av det onde.
7 For mange mennesker er Satan bare en mytisk person. Selv mange som påstår at de tror på Bibelen, mener at han ikke eksisterer i det hele tatt. Noen mener at Satan rett og slett er personifiseringen av det onde. Det kan være at noen av dere har hatt en av disse oppfatningene. Uansett om dere har hatt det eller ikke, vil vi oppfordre dere til å legge merke til hva apostelen Paulus sa angående dette: «Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn.» Peter forteller oss hvem denne «gud» er når han sier: «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» Legg også merke til beretningen om Jesu fristelse i ørkenen: «Fristeren kom til ham og sa: . . . si at disse steinene skal bli til brød! . . . Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad . . . Atter tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell . . . og sa til ham [Jesus]: Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan!» Jesus visste at Satan var herskeren over denne tingenes ordning. Det er på grunn av Satans onde herredømme over jorden at Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Bibelen viser således tydelig at Satan virkelig eksisterer, og at han i sine anstrengelser for å vende menneskene bort fra Gud gjør hva han kan for å fremme ondskapen og øke frykten i vår tid. — 2 Kor. 4: 4; 1 Pet. 5: 8; Matt. 4: 1—11; Joh. 18: 36.
8, 9. a) Hvilket håp om befrielse fra denne frykten finnes det? b) Vis ut fra Bibelen hvordan kilden til denne frykten snart skal bli fullstendig fjernet.
8 Sanne kristne er imidlertid klar over at Satan, som i sannhet er opphavsmannen til slavisk frykt, ikke skal herske for all tid. Bibelen forsikrer oss om at det er slik, og dette er til stor trøst for oss. Jesus viste at akkurat før enden på Satans herredømme ville frykt og rådløshet tilta, og at alle disse vanskelighetene ville være «begynnelsen til veene». Den tiltagende frykt og rådløshet skyldes Satan: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Bør dette øke din frykt? Nei. «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning [befrielse, NW] stunder til.» Befrielse? Ja, for akkurat som det at et fikentre begynner å springe ut, viser at sommeren er nær, viser også de fryktelige tilstander som Jesus beskrev i Matteus, kapittel 24, og Lukas, kapittel 21, at Satans ødeleggelse er nær, og at denne generasjon som ser de nåværende veer, slett ikke skal forgå før alle disse ting skjer, innbefattet enden på Satans system. — Matt. 24: 8; Åpb. 12: 12; Luk. 21: 28; Matt. 24: 3, 34.
9 For en god grunn dette er til å fatte mot, og hvor viktig det er for alle kristne å studere Guds Ord og lære om hvordan den virkelige opphavsmannen til frykten i verden snart skal bli fjernet for all tid! Hvordan kan vi vite dette? Hvis du slår opp i Bibelen og leser Salme 37: 10 og Åpenbaringen 20: 1—3, vil du finne følgende ord: «Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte.» «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.»
Hvordan en kan overvinne vår tids frykt
10. Hva er den eneste måten en kan overvinne vår tids frykt på?
10 Hva er så den eneste måten en kan overvinne vår tids frykt på? Det er ved at hver og en av oss studerer Bibelen og henter mot fra Guds Ord. Et slikt personlig studium vil forvisse en om at enden på ondskapen og på fryktens opphavsmann er nær. Menneskene har forsømt å studere Guds Ord på denne måten. Hvis menneskene studerte Bibelen, ville de kunne finne løsning på hverdagens problemer og overvinne sin frykt og engstelse. (2 Tim. 3: 16, 17) Lær hvordan Bibelen kan bli et lys for din sti nå i vår vanskelige tid. (Sl. 119: 105) Det er dessuten ved å adlyde Guds lover og følge hans prinsipper at en kristen får stor fred i sinn og hjerte. David sa: «Sju ganger om dagen har jeg prist deg for din rettferdighets lover. Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» (Sl. 119: 164, 165) Ønsker du å oppnå den samme fred og trygghet som David hadde? Studer da Guds Ord nærmere, og høst gagn av de strålende eksempler på mot som er blitt lagt for dagen før i tiden. Lær av den handlemåte som David, Isak og andre fulgte. — Rom. 15: 4; 1 Kor. 10: 11.
11—13. a) Hvordan viste David at en kunne få mot? b) Hva betyr det å ’vente på Jehova’? c) Hvordan vil det være til gagn for de kristne å ’vente på Jehova’?
11 Vi vil nå undersøke hva en mann som personlig viste stort mot, sa om det å fatte mot, den egenskap som setter en i stand til å møte farer og vanskeligheter uten å vakle. David sa en gang: «Til deg, [Jehova], tar jeg min tilflukt. La meg aldri i evighet bli til skamme [være skamfull, NW], frels meg ved din rettferdighet!» (Sl. 31: 2) I begynnelsen av Salme 31 får vi således en nyttig veiledning angående det å fatte mot, for det blir her vist at en kristen må ta sin tilflukt til Jehova og aldri være skamfull over å påkalle ham for å få hjelp, men erkjenne at han er fullstendig avhengig av Jehova. Vi vil nå oppfordre deg til å lese hele Salme 31. Når du gjør det, vil du oppdage at David i alt hva han gjorde og sa, stolte fullstendig på Jehova. Når du kommer til det siste verset i denne salmen, vil du være klar over hva som er selve kjernen i denne saken: Det virkelige grunnlaget for å få et slikt mot er å ’vente på Jehova’. — Sl. 31: 25.
12 Hva betyr det å ’vente på Jehova’? Det ordet som her er gjengitt med ordet «vente», er det hebraiske verbet Jahhál, og det er alminnelig antatt at dette ordet betyr å være tålmodig, å håpe, å forvente, å stole på. Da David var erklært fredløs av sitt eget folks, Israels, konge, forsøkte han ikke å ta saken i sin egen hånd, men ventet på Jehova og ble også velsignet av ham. Og hvordan var det med Isak? Trass i at han ble 180 år gammel, opplevde han ikke å ta det lovte land i besittelse, men han ventet på Jehova, slik David senere gjorde. Begge disse mennene hadde det til felles at de kunne vente. Det var det som hjalp dem til å holde fast ved det arbeid Jehova hadde gitt dem. Det var deres kilde til å få mot. Det hjalp dem til å gå framover, til å være utholdende, til å glede seg over sine privilegier og til å oppfylle sine forpliktelser overfor Jehova. — Sl. 146: 5.
13 De kristne i vår tid gjør vel i å etterligne disse eksempler fra fortiden og ’vente på Jehova’ ved til enhver tid å stole fullstendig på ham og følge hans prinsipper. Hvorfor? Fordi de kristne trass i at de er i verden, ikke kan være noen del av den. Innvigde kristne får derfor følgende formaning: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Joh. 2: 15—17.
14. Nevn noen av de ting som en sann kristen trenger mot for å kunne motstå.
14 Ja, i likhet med en kraftig magnet trekker denne verden stadig flere og flere mennesker til seg og øver sin innflytelse på dem. Det skal i sannhet stort mot til for å kunne motstå den korrupsjon, uærlighet, umoral, materialisme, mangel på tro og mange andre former for press som en kristen som er i verden, men ikke er noen del av den, til stadighet er utsatt for. — Joh. 15: 19.
15. Nevn noe av det en kristen må gjøre for ikke å bli hindret i å utøve en ren tilbedelse.
15 Har du noen gang tenkt over hvordan du personlig kan unngå å komme under innflytelse av denne verden og virkelig ta standpunkt for sannhet og rettferdighet? For at en innvigd kristen skal kunne unngå å bli påvirket av noe som kan hindre ham i å utøve en ren tilbedelse av Gud, må han være på vakt mot dårlig omgang, be uavlatelig og stå fast i troen. — 1 Kor. 15: 33; 1 Tess. 5: 17; 1 Kor. 16: 13.
16. Hva bør de kristne gjøre nå i disse kritiske tider? Hvorfor et deres oppførsel av stor betydning?
16 Hva bør innvigde kristne gjøre mens de «venter på [Jehova]» og ser fram til den tiden da hans rike skal gi dem evig liv, og da de skal få del i de velsignelser det vil medføre? De bør bevise sin tro på Jehova ved å gjøre gode gjerninger. De bør forkynne det gode budskap om riket (Matt. 24: 14, NW) og lære andre får-lignende mennesker om det, slik at også de kan fatte mot og gjøre Guds vilje sammen med dem. Når disse innvigde kristne utfører denne viktige gjerning, må de imidlertid huske på at de ved den oppførsel de legger for dagen, er et skuespill både for engler og for mennesker. (1 Kor. 4: 9) Sanne kristne kan derfor ikke tillate seg å si én ting og gjøre noe annet. De følger ikke to sett normer, men støtter helhjertet opp om Jehovas rike alle døgnets 24 timer, 365 dager i året, ja, 366 dager når det er skuddår. Å gjøre noe annet ville sannelig være hyklersk og ikke behage Jehova. — Ordspr. 20: 23; Matt. 23: 28.
Motstå alle former for korrupsjon
17. a) Hvordan kan det sies at vi lever i en tid da ærligheten holder på å forsvinne? b) Hvilket standpunkt for ærlighet bør alle kristne ta?
17 De kristne er daglig vitne til uærlighet og korrupsjon innen forretningsverdenen. Vi lever i en tid da ærligheten holder på å forsvinne. Ærlighet og hardt arbeid er i stor utstrekning blitt erstattet med bedrageri og dovenskap. Hvorfor? Mangelfull oppdragelse og dårlige eksempler har uten tvil sin del av skylden for at ærligheten holder på å forsvinne. Men hva kan så hver og en av oss gjøre for å motstå det som er uærlig og fordervet? Det er for eksempel mennesker som aldri ville finne på å stjele noe fra et annet menneske, men som har en helt annen innstilling når det gjelder store organisasjoner eller forretningsforetagender, fordi de mener at slike store foretagender ikke vil «savne noe». Det er galt av kristne, og også av alle andre mennesker for den saks skyld, å lyve og stjele, å bedra og underslå og å spille om penger, uansett hva det er som tilskynder dem til å gjøre det. Det at disse ting i alminnelighet blir godtatt og er svært utbredt, gjør dem ikke til noe som er rett. Det skal mot til å være pålitelig og rettskaffen. Det skal mot til å handle rett, når det betyr at en må følge en annen handlemåte enn den som vanligvis blir fulgt. Ja, det skal mot til å være en kristen hvis normer ikke tillater at en erstatter rett med urett. — Heb. 13: 18; Ordspr. 6: 16—19; 11: 1.
18. a) Hva må vi beskytte for ikke å bli påvirket av uærlighet og korrupsjon? b) Hvilken formaning kom Jakob med i denne forbindelse?
18 For å få et slikt mot som er så nødvendig for ikke å bli påvirket av uærlighet og korrupsjon, må vi beskytte vårt hjerte eller setet for våre motiver. Jesus sa: «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matt. 6: 21) Hvor treffende peker ikke Jakob på synden og viser hvordan den oppstår, når han sier: «Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1: 13—15) Ja, hvis vi tillater vår tenkemåte å bli påvirket av noe dårlig, hvis vi slår av på kravene, og hvis vi lar kjødets lyst fortrenge kjærligheten til rette prinsipper, da sørger vi for en grobunn som gir næring til urette ønsker. Unngå dette ved å tenke på det som er rett og ærlig, og du vil ha Guds velsignelse. — Fil. 4: 8, 9.
19. Hvilke tankevekkende uttalelser kom en avisredaktør nylig med?
19 De kristne er også vitne til hvordan denne generasjons moralske nivå stadig synker. Har du lagt merke til dette i dine omgivelser? Jack Foster, som er redaktør for Rocky Mountain News, kom nylig i en tale som han holdt for en rekke avisredaktører i Indiana, med noen likeframme uttalelser som ikke var til å misforstå. I en artikkel under overskriften: «Kan vi skjelne rett fra galt?» sa han: «Når jeg ser meg omkring, oppdager jeg mange ting som foruroliger meg. Jeg finner en likegyldig og doven innstilling til det å gjøre tingene sa godt som mulig. Jeg finner at en bare trekker på skuldrene når det blir oppdaget at en har gjort noe som ikke er helt riktig. Jeg finner at det rår uvilje mot å gjøre en innsats. På den ene siden finner jeg altfor tidlig gifte unge mennesker som forsøker å være voksne, og på den andre siden voksne som i likhet med barn skyver ansvaret fra seg. Jeg finner en motvilje mot å ta seg av forskjellige ting bare fordi det vil medføre bryderi. Jeg har sett ungdomskriminaliteten ta overhånd, og antallet av oppløste hjem overstige antallet av de hjem hvor familiemedlemmene fremdeles påtar seg sitt ansvar. Jeg har sett mennesker som har lidd åndelig skibbrudd, ligge i rennesteinen, og sett hvordan hender som burde ha holdt en lærebok, har grepet om brennevinsflasken. Jeg har sett studenter som ikke engang visste hvordan de skulle skrive en enkel stil.» Dette er i høy grad noe å tenke over, ikke sant? Ja, en kan sannelig ikke benekte at denne generasjons moralske nivå har sunket betraktelig.
20. Hva bør kristne foreldre gjøre i denne forbindelse?
20 Sanne kristne bør gjøre alt de kan for å lære sine barn opp til å påta seg ansvar i stedet for å skyve det fra seg. Kristne foreldre ville vise mangel på kjærlighet overfor sine barn hvis de ikke tuktet dem og stadig ledet dem på den veien som fører til liv. (Ordspr. 6: 23; 15: 33; 22: 15; Heb. 12: 5—11) Hvis du er far, tar du deg da modig av de problemer som oppstår i det daglige liv? Er du villig til å la deg lede av den fortreffelige veiledning som Jehova Gud, universets store Far, har latt nedskrive i sitt Ord? Du vil bli velsignet hvis du gjør det.
21, 22. a) Hvilke problemer har det moralske sammenbrudd ført til? b) Hvordan kan de kristne modig og besluttsomt møte disse problemer? c) Hvilken rolle spiller foreldrene i denne forbindelse?
21 Vi vil gå et skritt videre og henlede din oppmerksomhet på en artikkel som sto indianapolis-avisen Times onsdag den 5. september 1962 under overskriften «Moralsk slapphet skyld i økning av kjønnssykdommene». Det het der: «Et moralsk sammenbrudd særlig blant tenåringene ble i dag betegnet som den vesentligste årsaken til den ’foruroligende økning’ i antall tilfelle av syfilis verden over. En britisk lege sa at økningen av kjønnssykdommer hovedsakelig skyldes slapphet når det gjelder å handle i samsvar med de rette moralnormer,en slapphet ’som har bevirket et tøylesløst seksualliv’.» Dr. Claude S. Nichols sa at det problem vi står overfor i dag, på ingen måte er av medisinsk art. Problemet ligger i at det har funnet sted en forandring i våre moralverdier. Dr. Nichols la skylden for det moralske sammenbruddet på utskiftningen av religion med vitenskap, på den kommersielle utnyttelse av alt som har med sex å gjøre, på oppløsningen av familiebåndene og på frykten for en kjernefysisk krig. På grunn av dette, sa han, føler vår tids «beat generation» seg usikker, den har ikke tro på framtiden, og den mangler evnen til å planlegge på forhånd. «Disse vår tids epikureere lever bare for fornøyelser,» sa dr. Nichols videre og tilføyde: «De skal ha med seg alt i livet før det er for sent, innbefattet tilfredsstillelse av deres kjønnslige lyster, naturligvis.»
22 Ja, det krever stort mot å holde stand mot den umoralske innflytelse denne generasjon er utsatt for. Når en kristen — enten han er ung eller gammel — kommer opp i en situasjon hvor han kan bli forledet til utukt, ekteskapsbrudd eller andre umoralske handlinger, må han flykte slik Josef flyktet fra Potifars hustru. (1 Mos. 39: 10—12) Noe som er enda bedre, er å unngå å komme opp i slike situasjoner, noe en kan gjøre ved å studere Guds Ord både personlig og sammen med andre i menigheten og ved å anvende det en lærer. Paulus sa: «Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» (2 Tim. 2: 22) Foreldre, har dere forklart deres barn om det rette forhold mellom kjønnene? Har dere på en kjærlig måte fortalt dem ut fra Guds Ord hvordan deres kropp virker og hvor vidunderlig den er? Har dere ved deres oppførsel, tale og innstilling i alle henseender bestrebet dere på å sette det aller beste eksempel? Det er på denne måten dere best kan hjelpe deres barn til å overvinne hverdagens problemer. Er det ikke også slik at vi alle av og til føler oss svake? Da kan vi hente mot fra følgende uttalelse av apostelen: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4: 13) De kristne, både unge og gamle, har således adgang til en uuttømmelig kilde til kraft og styrke, og de kan til stadighet få mot ved å studere Guds Ord og anvende det de lærer.
Å ha mot til å utstøte de onde
23. Hvem vil oppnå Jehovas gunst og anerkjennelse? Begrunn svaret.
23 Sanne kristne er klar over at det bare er mennesker som er rene i åndelig forstand, som vil oppnå Jehovas gunst og anerkjennelse og få komme inn i hans nye ordning. Paulus sa en gang: «Hva! Vet dere ikke at urettferdige personer ikke skal arve Guds rike? La dere ikke villede. Hverken utuktige mennesker eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske personer eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike. Og enda var det dette noen av dere var.» — 1 Kor. 6: 9—11, NW.
24. a) Hvordan blir det som er ondt, fjernet fra den kristne menighet? b) Er dette en ukjærlig foranstaltning?
24 Tidligere i det samme brevet til korintierne sa Paulus til den kristne menighet: «Støt da den onde ut fra eder!» (1 Kor. 5: 13) Dette skjer ved at innvigde tjenere for Gud som praktiserer synd, og som ikke angrer sin onde handlemåte, men forherder seg, blir utstøtt. «Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom noen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» (2 Joh. 2—11) Synes du dette er en unødvendig hard og ukjærlig foranstaltning? Hvis du gjør det, så prøv å se det fra Guds synspunkt. Han er den som befaler at den onde skal utstøtes, slik at menigheten kan holdes ren, og han gjør det fordi han elsker de trofaste medlemmer av menigheten. Ikke desto mindre må en kristen menighet vise mot for å kunne utstøte medlemmer som ellers ville ha en fordervende innflytelse på organisasjonen, og som derved ville få umoralens surdeig til å spre seg og svekke det teokratiske samfunns i moralsk henseende rene atmosfære. Ja, utvalget i menighetene innen det teokratiske samfunn må legge stort mot for dagen for å kunne utstøte de onde i stedet for å tolerere dem. Et slikt mot har ikke kristenheten. — 1 Kor. 5: 5, 9—11.
25. Har kristenheten mot til å holde sine kirkesamfunn rene? Begrunn svaret.
25 I en artikkel som het «Spørsmålet om utrenskning av kirkesamfunnenes medlemmer blir igjen drøftet», ble det sagt følgende: «Bør kirkesamfunnene stryke slike mennesker av sine medlemslister som åpenlyst er i strid med Kristi lære? I kirkelige kretser blir dette spørsmålet alvorlig drøftet for første gang i over en menneskealder. Det var en av kirkens ledende menn, professor Franklin H. Lattel fra Chicago teologiske seminar, som reiste dette spørsmålet. Hall sa ved en kirkekonferanse som nylig ble holdt, at større protestantiske samfunn i virkeligheten har sluttet å stille krav til sine medlemmer og er ute av stand til å opprettholde den mest elementære tukt innen sine egne rekker.» Det ser faktisk ut til at det til og med er en motvilje mot tukt, for det sies videre: «Professor Glen Hinson ved Southern Baptist Seminary i Louisville i Kentucky sa nylig at kirkesamfunnene ikke engang kritiserer slike skammelige handlinger som ekteskapsbrudd og drukkenskap . . .»
26. Hvilke spørsmål vil bli besvart i neste artikkel?
26 Kristenheten mangler således mot til å beskytte sine egne samfunn mot verdens fordervende innflytelse. For en forskjell fra den nye verdens samfunn av Jehovas vitner hvor moralsk og åndelig renhet samvittighetsfullt blir opprettholdt, og hvor Guds hellige Ord, Bibelen, til stadighet blir vist den største respekt! Ettersom vi lever i en verden som er full av uro og frykt, og ettersom vi nærmer oss dens ødeleggelse i Harmageddon, bør vi være sterkt interessert i vår egen framtid. Hva kan vi gjøre for å sikre vår egen og vår families framtid? Hvilken trøst angående framtiden gir Bibelen oss i dag da vi lever i en tid hvor menneskene er grepet av så mange former for frykt? Ja, hvordan kan de som har fått kunnskap fra Bibelen og er blitt ledet inn på den veien som fører til liv, trofast fortsette å gå på denne veien? Disse og mange andre spørsmål vil bli besvart i neste artikkel.
[Bilde på side 536]
Josef flykter fra Potifars hustru