Vil det komme en tid da en ikke må låse døren?
NOEN eldre mennesker kan huske den tid da ingen låste dørene sine. I dag synes unge mennesker i visse deler av verden at dette høres nesten utrolig ut. De har vokst opp og lært at det er nødvendig med låser for å beskytte liv og eiendom.
I New York er det mange huseiere som har fire låser på gatedøren. Fra Roma forteller en korrespondent for bladet Guardian: «Det settes to-tre nye låser på gatedørene. De fattige, som ellers aldri har brydd seg om å låse dørene om dagen, innser nå at de nye tyvene ikke er klassebevisste.» Ja, i våre dager er det flere og flere som må låse dørene sine.
Som følge av dette har salget av innretninger til sikring mot innbrudd steget voldsomt. Ikke bare dirkfrie låser, men også innbruddssikre glassruter og elektroniske alarmer blir installert i stort antall. Under overskriften «Befestningen av forstedene» brukte et amerikansk tidsskrift 11 sider for å beskrive hvor langt huseierne går for å beskytte seg selv og sine eiendeler.
Men selv med mange låser og andre mer avanserte sikkerhetsforanstaltninger er det bare få mennesker som virkelig føler seg trygge.
Føler du deg trygg med låser?
Låser har bare en begrenset verdi; det er de fleste klar over. De vet for eksempel at lovløsheten øker raskt i større byer. I 1972 ble det begått innbrudd i hvert 45. hjem i USA. Men en ekspert på sikkerhetsforanstaltninger i hjemmet hevder: «Med tiden tror jeg at hvert eneste hjem i Amerika vil bli plyndret. Det er i virkeligheten ikke noe håp om at antallet av forbrytelser vil bli mindre.» Det samme er tilfelle i mange andre land. Risikoen for innbrudd og tyveri blir større for hver dag.
Folk vet også at det forholder seg slik som det ble sagt i et populært, amerikansk månedsblad, Changing Times: «Ingen lås kan hindre en tyv som er fast bestemt på å komme seg inn i et hjem.» Hvorfor ikke? Fordi profesjonelle innbruddstyver kan dirke opp nesten en hvilken som helst lås, og fordi de mindre dyktige ofte sprenger dører eller slår inn ruter for å komme seg inn. Men gode låser reduserer naturligvis i høy grad risikoen for at det skal bli begått innbrudd i ens hjem.
Noen spør: Hvorfor ikke bare flytte bort fra lovløsheten til et sted hvor det ikke er nødvendig å låse døren? Dette kunne høres ut som en god idé, men hvor skulle en flytte hen?
Det er nok så at det finnes noen steder hvor en fortsatt kan være forholdsvis trygg, men for hver dag som går, blir det færre av disse stedene. Hvordan forholder det seg med små, avsidesliggende byer? I Roundup i Montana (som har omkring 2800 innbyggere) sier lensmannen på stedet at det «ikke finnes noen som helst respekt for loven». Hva med de større byene som en gang ble betraktet som nesten fri for lovløshet? Også disse er nå ofte kjent for å være farlige. I Amsterdam omtaler politisjef P. A. Jong den tiltagende lovløshet som «alarmerende».
Hva kan en så i betraktning av dette gjøre for å kunne være trygg? Det blir stadig færre steder hvor det er trygt å bo. Er den eneste løsningen å bruke flere låser?
Før vi svarer på dette, bør du tenke på følgende: Hva vil være nødvendig for å befri hele verden eller en del av den for lovløshet?
Når en ikke behøver å låse døren
Det vil være absolutt nødvendig å forandre menneskene, det vil si, å forandre deres personlighet. Hvis alle var rettskafne, ville det ikke være behov for låser, ville det vel? En tidligere lovgiver i New York sier: «For å minske [lovløsheten] må en endre menneskenes sinn og hjerte.» Du synes kanskje at dette er en «utopisk» løsning, men er den det?
For flere år siden holdt en internasjonal organisasjon et kjempestevne i München. En forretningsmann i byen uttalte senere at hans kolleger hadde gjort en interessant iakttagelse i forbindelse med dette stevnet. Når det kommer store grupper besøkende til München, er det vanligvis slik at det også inntreffer en voldsom økning i antall butikktyverier. Men disse forretningsmennene var forbauset over at det i forbindelse med dette stevnet ikke hadde vært noen økning i antallet av tyverier. Hvem var det som kom til dette stevnet? Det var Jehovas vitner.
Norman Long forteller noe lignende om det arbeid som Jehovas vitner utfører i Zambia i Afrika. I sin bok Social Change and the Individual sier han: «For å si det rett ut kan ikke-vitner bare stole på sine egne slektninger (og ikke engang alltid på dem), mens vitnene kan stole på både sine slektninger og på sine trosfeller.» De er kjent for å være ærlige.
Og i bladet Philadelphia for oktober 1973 omtaler Dan Grotta et stort stevne som Jehovas vitner holdt i USA. Han forteller blant annet at han kom forbi en avdeling for tapt og funnet, hvor det lå penner og blyanter og også lommebøker og portemonéer. Grotta sier: «Det var ingen som passet godt på dette, for Jehovas vitner kunne ikke engang tenke seg å ta noe som ikke var deres; det finnes ingen ærligere mennesker i denne verden enn Jehovas vitner.»
Disse eksemplene fra Europa, Afrika og Amerika, eksempler som innbefatter mennesker som har kommet fra alle slags miljøer, skulle være tilstrekkelig til å vise at folk kan forandre seg og bli ærlige. I en verden hvor det bare levde slike mennesker, ville det neppe være nødvendig med låser, ville det vel? Men hvordan har det vært mulig for Jehovas vitner å bli så forandret?
Det skyldes først og fremst deres tro på en ærlig og kjærlig Gud og på hans Ord, Bibelen. De vet at Gud til å begynne med satte menneskene i paradiset med mulighet til å leve evig. Men tilskyndt av Djevelen syndet de, og dette har resultert i de lovløse tilstander som har kjennetegnet menneskets historie siden da. Jehovas vitner er sikker på at Gud vil gjennomføre sin opprinnelige hensikt, som går ut på å gjøre hele jorden til et paradis, for ifølge Esaias 55: 10, 11 skal hans ord «lykkelig utføre det som [han] sender det til». Når vil dette skje?
Nettopp de lovløse forhold som nå får folk over hele verden til å spørre: «Vil det komme en tid da en ikke må låse døren?», beviser at den tid da Gud skal gjøre slutt på det onde, er meget nær. Deretter kommer Guds nye ordning. — Se Matteus 24, 25;. Markus 13 og Lukas 21.
Jehovas vitner er overbevist om dette. Det er en realitet for dem. Derfor lar de seg ikke påvirke av de onde mennesker de har omkring seg. De har merket seg salmistens ord: «Bli ikke harm over dem som gjør urett! . . . om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, . . . Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved megen fred . . . og bo i det evinnelig.» — Sl. 37: 1—3, 10, 11, 29.
Ville det ikke være en glede å komme sammen med slike ærlige og fredselskende mennesker? Sett deg i forbindelse med Jehovas vitner, slik at du kan lære mer om den tid da ingen behøver å låse døren.