Dåpen — bare en begynnelse
Det anbefales at de skriftsteder som det er henvist til, men som ikke er sitert, blir lest og kommentert i den utstrekning tiden tillater det, under menighetens studium av denne artikkelen.
1. a) Hvordan betraktet Jesus sin dåp? (Joh. 6: 38) b) Hvilken oppfatning kan noen av den ’store skare’ ha av dåpen i dag?
NÅR det gjelder Jesus, var hans dåp bare begynnelsen til hans tjeneste. Han betraktet den ikke som en avslutning på noe, men tvert imot som en begynnelse til noe han måtte bevare og utvikle. Hvordan er det med deg? Er du blitt døpt som et symbol på at du har innvigd deg til å gjøre Guds vilje, slik at du overfor andre har gitt til kjenne at du betrakter deg som et av Jehovas vitner? Kanskje det ikke er så lenge siden du ble døpt. Kanskje det bare er noen få måneder eller et års tid siden, slik det er med mange som nå er Jehovas vitner. Hva mener du om din dåp? Har du kanskje den oppfatning at du nå har tatt det viktigste skritt og kan si til deg selv: ’Nå er saken avgjort. Alle vet at jeg er et Jehovas vitne, at jeg tilhører den «store skare» av Jesu «andre får», og hvis jeg dør nå, kan jeg være sikker på å få en tidlig oppstandelse i Guds rike.’ — Joh. 10: 16; Åpb. 7: 9; Heb. 10: 5—9.
2. a) Hvilken illustrasjon kan være til hjelp i denne forbindelse? b) Hvilken innstilling har mange i dag til ekteskapet?
2 Er dette en forstandig og rett innstilling? Før vi ser nærmere på hvordan det var med Jesus, skal vi ta for oss noe som kan brukes som en illustrasjon i denne forbindelse, nemlig et ekteskap. Enten du er gift eller ikke, vet du at mange betrakter selve bryllupet som en stor begivenhet, og det blir brukt mye tid, oppmerksomhet og penger på å forberede det. Når så begivenheten og festlighetene er over, sier partene ofte til seg selv: ’Så er vi ferdig med det. Nå får det gå som det kan.’
3, 4. a) Hva er mange unge mennesker ikke klar over når det gjelder ekteskapet? (Matt. 19: 4—6) b) Hva skal vi nå se litt nærmere på?
3 Det hender ofte at unge mennesker ikke er klar over at de ved å gifte seg trer inn i et forhold som fortsatt må utvikles og vernes om. Det å avlegge ekteskapsløftet og innregistrere ekteskapet er bare en begynnelse. Mange har et feilaktig og kortsiktig syn på ekteskapet og er derfor ikke forberedt på uventede vanskeligheter, for ikke å snakke om fristelser, som kan oppstå når den første gledesrus og begeistring har lagt seg. Den ene eller begge føler seg skuffet og begynner å se seg om andre steder for å få avløp for sine innestengte følelser og lidenskaper og få tilfredsstilt sine lengsler. Det skritt som ble tatt og gjennomført, blir derfor nå brakt til avslutning og en ny forbindelse søkes. Er det ikke nettopp dette som er en av årsakene til at så mange ekteskap i dag går over styr, og fører til sorg og bitterhet?
4 La oss nå se hvordan det kan være en sammenheng mellom den ovennevnte illustrasjonen og spørsmål som har tilknytning til Jesu dåp og til din egen dåp.
Et dyrebart forhold til Jehova
5. Hvilken tydelig kunnskap og klar forståelse hadde Jesus da han ble døpt?
5 Hvordan betraktet Jesus sin dåp? Evangelieberetningene sier ikke mye om hva han tenkte før han gikk «til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham». (Matt. 3: 13) Legg imidlertid merke til hans bakgrunn. Ut fra det som hendte da han var bare 12 år gammel, vet vi hvilken god forståelse han hadde av de hebraiske skrifter. Lukas forteller at «barnet Jesus» oppholdt seg i templet det meste av tre dager, hvor han satt «midt iblant lærerne», og at «alle som hørte ham, var ute av seg selv av forundring over hans forstand og svar». Husk også at han sa til sin mor: «Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?» (Luk. 2: 43—49) Han kjente tydeligvis til sin mirakuløse fødsel. Han forsto sannsynligvis også betydningen av det engelen Gabriel hadde sagt til hans mor, Maria, da denne engelen kunngjorde den unnfangelsen hun erfarte ved den hellige ånds kraft, og fortalte om det gudgitte kongedømme hennes sønn skulle få. Er det ikke også sannsynlig at han kjente betydningen av Simeons inspirerte ord til Maria om at ’hennes sjel skulle bli gjennomstunget av et sverd’, som en forutsigelse av den smertelige sorg hun ville føle når hun så sin sønn på torturpelen? — Luk. 1: 30—33; 2: 34, 35.
6. a) Hva visste Jesus da han framstilte seg for å bli døpt? b) Hvilken innstilling hadde Jesus, og hvilket grunnlag hadde han for å ha en slik innstilling? (Joh. 4: 34)
6 Ut fra alt dette kan vi med sikkerhet trekke den slutning at Jesus, særlig da han var blitt 30 år gammel, hadde en klar forståelse av det som lå foran ham. Han visste at hans dåp bare var en begynnelse. Var den en begynnelse bare til den tjeneste han skulle utføre, og den framtidige belønning han ville oppnå når han viste at han var trofast? Nei. Det var noe som fulgte med disse tingene, men som nå gikk mye dypere. Det som var dypere og viktigere og mer verdifullt, var hans forhold til hans himmelske Far, som nå fikk en større betydning, en åndelig betydning. Dette blir vist i Salme 40: 7—11, som Jesus uten tvil fikk forståelse av var en profeti om ham og det fullkomne, menneskelige offer som han skulle frambære, og som skulle tre i stedet for alle de dyreoffer som ble frambåret under Moseloven. At dette er den rette forståelsen, blir bekreftet av Paulus, som siterer disse skriftstedene i Hebreerne 10: 5—9. Men hvilken innstilling hadde Jesus til tross for at lidelser og død var knyttet til dette offer, og hvilket grunnlag hadde han for å ha en slik innstilling? Legg merke til det svar som blir gitt i Salme 40: 9: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.»
7. a) Hvilket forhold bevarte Jesus alltid til sin Far, og hva var det som lå til grunn for dette? b) Hvordan bevarte og styrket Jesus dette forholdet etter sin dåp? (Heb. 5: 7—9)
7 Dette beskriver på en treffende måte ikke bare Jesu mentale innstilling, men også hans dype verdsettelse og hans oppriktige ønske om å underordne seg under sin himmelske Far og bevare sin hengivenhet for ham. For Jesus ville det alltid være en lyst å gjøre sin Fars vilje, særlig på det tidspunkt da han visste at tiden var inne for ham til å begynne på den løpebane som førte til hans offerdød. Hans dåp var bare det første skritt. Deretter skulle han bevare og styrke forholdet til sin Far ved alltid å søke å behage og ære ham, uansett hva som måtte komme, «i gode og onde dager», som det ofte sies under vielsesritualet når noen gifter seg. Som han sa til sin Far da han sto overfor den siste smertefulle prøven: «Fader, frels meg fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time. Fader, herliggjør ditt navn!» — Joh. 12: 27, 28.
8. a) Hvilken glede erfarte du i tiden før du innvigde deg? b) Hva verdsatte du i likhet med Jesus da du ble utsatt for vanskeligheter og møtte motstand? (Mark. 10: 28—30)
8 Men hvordan er det med deg? Får illustrasjonen med ekteskapet sin anvendelse på deg og hjelper den deg på noen måte? En kan naturligvis ikke sammenligne din bakgrunn med den Jesus hadde før han var 30 år gammel. Men kan det ikke sies at du erfarte en stor glede da du lærte hva slags Gud Jehova er, nemlig «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet»? (2 Mos. 34: 6) Fant ikke du i likhet med Jesus stor glede i ikke bare å lære om Jehovas hensikt, men også i å se hvordan du kunne passe inn i denne hensikt? Du ble klar over at du ved å innvie deg kunne bli blant dem som Paulus skrev følgende om: «Han [Jehova] . . . fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» (Kol. 1: 13) Du erfarte uten tvil i likhet med Jesus at det å være en innvigd tjener for Jehova medfører lidelser. Du ble sannsynligvis utsatt for vanskeligheter og møtte motstand før du ble døpt, men du verdsatte verdien av det du hadde lært, og var fast bestemt på å holde fast ved det.
9. a) Hvilke likhetspunkter med et ekteskapelig forhold kommer inn i bildet her? b) Hvilket begunstiget forhold kom du inn i da du ble døpt og hvordan bør du betrakte det? (Mika 4: 5) c) Hvilket viktig spørsmål står du nå overfor?
9 Det er her likheten med et ekteskapelig forhold kommer inn. Tok du et kortsiktig eller et langsiktig syn på din innvielse og din dåp? Følte du at du nå hadde gjort alt som ble krevd? Eller var du klar over at du nå hadde trådt inn i et personlig forhold, ikke til et annet menneske, men til universets Overherre, som det var mulig for deg å snakke fortrolig med, og som du kunne henvende deg til som din Far? Forsto du at du hadde begynt på noe som ikke kunne tas for gitt, men som kunne og måtte utvikles og vernes for ikke å svekkes og stå i fare for å bli skadd og muligens ødelagt? Bestemte du deg for at du under alle omstendigheter ville si som Jesus sa: «Fader, herliggjør ditt navn»? Et viktig spørsmål du bør stille deg selv, er: Hvordan kan jeg styrke og utdype det forhold jeg har kommet i til min himmelske Far?
Bygg på et sikkert grunnlag
10. a) Hvorfor bør du foreta et grundig, personlig studium av Bibelen? b) Hvordan kan du gjøre det? (2 Tim. 3: 14, 16, 17)
10 Noe av det viktigste er ditt personlige studium av Bibelen, og at du lærer hvordan du skal anvende Guds Ord på en praktisk måte i det daglige liv. Jesus gledet seg alltid over å gjøre Guds vilje, for han kunne si: «Din lov er i mitt hjerte.» (Sl. 40: 9) Han hadde studert Guds Ord og kunne anvende det. Det samme kan du gjøre, slik det framgår av Salme 1: 1—3: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som . . . har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt.» Salmen forteller videre hvordan en slik mann vil være som et tre som alltid er grønt og bærer frukt, og at «alt hva han gjør, skal han ha lykke til». Dette innebærer noe langt mer enn bare å lese Bibelen rent overfladisk. Det krever at en til stadighet nøye gransker alt det som står i Guds Ord, så vel som den åndelige føde og den veiledning som blir gitt gjennom den «tro og kloke tjener», og så forstår hvilken betydning dette har for alle sider av ens liv. — Matt. 24: 45—47.
11. a) Hva er hensikten med å ta til seg nøyaktig kunnskap? (Fil. 1: 9—11) b) Med hva slags bånd må vi knytte oss til Jehova, og hvordan?
11 Gjør ikke den feil å tro at studium bare er et spørsmål om å få kunnskapen om alle de tekniske detaljer ved sannheten inn i hodet. Det er viktig å ha nøyaktig kunnskap, men ikke akkurat i den forstand at en etter hukommelsen kan sitere en mengde kjensgjerninger og tall. Men det er for at du skal bli fylt med «visdom og forstand», slik at du kan «vandre verdig for Herren til velbehag i alt» og ’bære frukt og vokse i all god gjerning’ og bli styrket «med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet». (Kol. 1: 9—11) Akkurat som i et ekteskap betyr dette en voksende forståelse og samhørighet som skaper et bånd som aldri kan brytes. De kristne hebreere var en gang blitt «trege til å høre». De hadde forsømt å studere personlig og å anvende det de lærte, og trengte derfor til melk i likhet med spebarn. Legg merke til hva Paulus skrev til dem: «Men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» Det er ikke bare den kunnskap en har i hodet, men selve sannhetens ånd, «kjærlighet til sannheten», som frelser. — Heb. 5: 11—14; 2 Tess. 2: 10; 1 Kor. 8: 1.
12. a) Hvilken mangel gjør seg ofte gjeldende i forholdet mellom mennesker? b) Hvilken egenskap er særlig nødvendig for å gjenopprette et godt forhold? (Luk. 14: 11)
12 Vi har også en slik ting som bønn. Også når det gjelder dette kan illustrasjonen med ekteskapet hjelpe oss. Er ikke mangel på kommunikasjon det første tegn på at det har oppstått en kløft mellom mann og hustru? Selve årsaken er kanskje ikke så tydelig. Det kan skyldes en misforståelse eller at den ene parten av natur er sjenert og tilbakeholden. Men hvis denne mangel på kommunikasjon fortsetter, vil deres forhold komme til å lide under det og bli anstrengt. Det kan bare rådes bot på dette hvis det blir gjort oppriktige forsøk på å gjenoppta kommunikasjonen. Dette er ikke lett. En av de egenskaper som mer enn noen annen kreves av begge parter, er ydmykhet.
13. Hvilket problem kan oppstå med hensyn til bønn? (1 Pet. 4: 7)
13 Hvordan får dette sin anvendelse i åndelig forstand? Før du innvigde deg og ble døpt, var det antagelig ikke så vanskelig. Din verdsettelse av sannheten og din kjærlighet til sannhetens Giver fikk deg til å ta de første skritt, og i bønn til Jehova ga du uttrykk for din store takknemlighet og ditt ønske om uforbeholdent og av hele ditt hjerte å innvie deg til ham. Du begynte en ny levemåte. På grunn av ufullkommenhet og av andre årsaker kan dette nye imidlertid komme til å miste nyhetens interesse, akkurat som i et ekteskap. Det kan komme en tid da du oppdager, enten gradvis eller på andre måter, at det er blitt vanskelig å be, eller at dine bønner er blitt rutinemessige. Hva skal du da gjøre?
14. Hva kan du gjøre hvis du føler at du ikke kan be? (Jak. 5: 14, 15)
14 Forsøk ikke å unnskylde eller rettferdiggjøre deg selv. Å gjøre det er det motsatte av å vise ydmykhet. Gjør i stedet et ærlig og oppriktig forsøk på å lokalisere årsaken. Er din samvittighet forstyrret på grunn av et eller annet? Dette kan lett hindre dine bønner. Er du blitt litt likegyldig? Har du kanskje latt dagliglivets problemer legge for stort beslag på din tid og din oppmerksomhet? Har du en tilbakevendende svakhet som er dypere rotfestet enn du var klar over? Du kan komme til det punkt da du sier til deg selv: Jeg vil aldri kunne fullføre det jeg har begynt på. Hvis problemet er blitt så alvorlig at du føler at du ikke kan vende deg til Jehova i bønn, finnes det ingen annen utvei enn å betro deg til en av Jehovas tjenere og be om hjelp, fortrinnsvis en tilsynsmann eller en annen moden bror. Dette vil naturligvis kreve ydmykhet, men det vil kanskje ikke bli så vanskelig som du tror, og det vil være anstrengelsen vel verdt. Også i familielivet hender det fra tid til annen at en eldre bror eller søster hjelper en av sine yngre søsken til å ordne opp i forholdet til far eller mor. Det samme kan være tilfelle når det gjelder Guds familie.
15 Hvilken verdi har oppriktige bønner til Jehova?
15 Verdien av bønn kan ikke understrekes sterkt nok — ikke den formelle form for bønn, men bønn som gjenspeiler en dyp verdsettelse av alle de gode ting som Jehova har gjort for oss og for andre. Ja, vi ønsker også å gi uttrykk for vår kjærlige omsorg for andre og be Gud om å hjelpe dem med å overvinne sine problemer så vel som å hjelpe oss med å overvinne våre. Det vil beskytte oss mot å bli selvopptatt, som er det motsatte av å være ydmyk.
16. a) Hvordan hjelper salmisten oss til å huske at dåpen bare er en begynnelse? b) Hvordan var Jesus et godt eksempel for oss?
16 Det er enda en ting som er viktig for helt ut å kunne bygge på en sikker grunnvoll og bli hjulpet til å huske at vår dåp bare var en begynnelse. Dette blir også nevnt i Salme 40, i versene 10 og 11: «Jeg bar budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine lepper; Herre, du vet det. . . . jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.» Dette var sant når det gjaldt Jesus, som var fast bestemt på å fullføre det han begynte på da han ble døpt. (Joh. 4: 34) Disse ordene av salmisten gir først og fremst uttrykk for stor kjærlighet til Jehova og verdsettelse av hans gode egenskaper og for et sterkt ønske om å se Jehovas gode navn bli fullstendig opphøyd. De gir også uttrykk for sann nestekjærlighet, for et oppriktig ønske om at andre bør få kjennskap til disse tingene, særlig de som har et hørende øre og vil reagere positivt og hjelpe til med å bygge opp en «stor forsamling». Jesus handlet i samsvar med disse ordene og satte et godt eksempel for oss. — Matt. 9: 36—38; Joh. 17: 6, 18—21.
17. Hvordan kan vi vise at vi er interessert i menneskene? (Luk. 10: 2, 5, 6)
17 Noe som er verdt å merke seg, er at Jesus ikke gikk omkring med et eksemplar av de hebraiske skrifter, men når han underviste, henviste han likevel til stadighet til disse skriftene og siterte fra dem. Når det gjelder oss, er det lett for oss å ha med oss Bibelen. Det vil derfor være en fordel å lære hvordan vi skal bruke Bibelen når vi forkynner for menneskene. Vi bør være interessert i dem og vise vår omsorg ved å gå tilbake til dem som viser interesse, i den hensikt å opprette et bibelstudium med dem i deres hjem.
18. Hvordan kan de som er døpt, øke sin virksomhet? (1 Kor. 16: 9, NW)
18 Du har kanskje også anledning til å øke din virksomhet som menighetsforkynner, hjelpepioner eller alminnelig heltidsforkynner av det gode budskap eller som misjonær eller medlem av en Betel-familie. Det er naturligvis ikke alle tjenesteprivilegier som er åpne for alle, men de som har et oppriktig ønske og planlegger tingene på en realistisk måte og gir uttrykk for sitt ønske i bønn, vil oppdage at det ofte blir åpnet en mulighet for dem til å gjøre Jehovas vilje i større utstrekning.
19. Hva må en som er døpt fortsette å gjøre i sitt hjerte? (2 Kor. 4: 6, 7)
19 Du bør aldri føle at noen forsøker å legge press på deg. Men du bør i ditt hjerte fortsette å verdsette alt det som din dåp symboliserer. Som en innvigd tjener for Jehova befinner du deg i en høyst priviligert stilling. Du bør føle den kjærlige interesse som Jehovas familie i himmelen og på jorden har for deg, og som følge av dette bør du føle deg oppmuntret til å fortsette å gå framover i tjenesten for Jehova. Og glem ikke at din dåp bare var en begynnelse.