Grunnlaget for et meningsfylt liv
«Se, hvor stor kjærlighet i Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn.» — 1 Joh. 3: 1.
1—3. Hva er det som ofte hindrer menneskene i å glede seg over livet? (Pred. 1: 15; 2: 18—21; 4: 1—3; 9: 11, 12)
ALLE normale mennesker ønsker å få noe ut av livet. Men mange klager over at det systemet vi lever under, ikke byr på så mye som kan gi livet mening.
2 Slike mennesker kan peke på at noen kanskje arbeider målbevisst og bruker flere år på å skaffe seg en utdannelse på et felt som interesserer dem, men når de så har fått sin utdannelse, kan de ikke finne en ledig stilling. Mange med universitetsutdannelse må nøye seg med vanlig arbeid for å kunne tjene til livets opphold.
3 De som har gjort det godt økonomisk sett, vet på den annen side at en krig eller en ulykke snart kan gjøre ende på alt det de har skaffet seg. Og hvis døden rammer deres nærmeste, kan de bli henvist til å leve et liv i ensomhet.
4. a) Hvorfor sier noen at ’Gud er død’? b) Hva mener Gud om menneskenes situasjon? (Job 14: 14, 15, Klag. 3: 34—36; Jonas 4: 10, 11)
4 Noen sier derfor: ’Gud er død.’ Det de mener, er at Gud ikke er interessert i menneskene. Men ettersom Gud har frambrakt universet, er han også sterkt interessert i det. Gud mener at menneskene har en framtid, og han har en hensikt med alle mennesker som lever eller har levd. I forbindelse med denne hensikt er det dessuten tatt hensyn til våre følelser, slik at det vil føre til den største lykke for oss når vi oppfyller det som er hensikten med livet. Er det ikke også dette vi ønsker?
VÅR HJELPELØSE TILSTAND
5. Hvordan beskrev Moses den tilstand menneskene er i?
5 Men det må innrømmes at det ikke står i menneskers makt å endre tingenes tilstand. Salmisten Moses beskrev under inspirasjon den hjelpeløse tilstand vi er i. Han sa: «Vårt livs tid, den er sytti år og, når det er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy av sted.» — Sl. 90: 10.
6. Hvorfor er menneskene ikke i stand til å frigjøre seg fra trelldommen under døden?
6 Menneskenes hjelpeløshet når det gjelder å frigjøre seg fra trelldommen under døden, kommer til uttrykk i Salme 49, versene 6 til 10: «Hvorfor skal jeg frykte . . . de som setter sin lit til sitt gods og brisker seg av sin store rikdom? Ingen kan utløse sin bror og gi Gud løsepenger for ham. Det blir for dyrt å frikjøpe hans liv; han må oppgi det for alltid. Ellers ville han leve evig og aldri se sin grav.» (Norsk oversettelse av Salmene, 1967) Han som skrev denne salmen, visste at prisen var altfor høy til at noe menneske kunne betale den. Hva ufullkomne menneskers evne angår, var det så umulig å gjøre det at det måtte oppgis «for alltid». Det var i virkeligheten ikke noe håp.
7. Hvordan solgte Adam sine etterkommere, og hva fikk han for dette «salget?
7 Grunnen til den sørgelige, hjelpeløse situasjon vi alle er i, er at vår forfader Adam solgte sine framtidige etterkommere, det vil si oss, uten vårt samtykke til et liv i trelldom under synd og død. Den prisen han mottok for dette «salget», var å kunne gjøre det han i sin selviskhet ønsket å gjøre, nemlig å følge en selvisk handlemåte i opprør mot Gud. Apostelen Paulus sa at han var «kjødelig, solgt under synden», og det er nettopp det vi alle er. — Rom. 7: 14.
8. Hvordan kan oppriktige mennesker på grunn av den trelldom de befinner seg i, bønnfalle Gud?
8 Hvis menneskene noen gang skulle bli utfridd, måtte Gud derfor treffe visse foranstaltninger. De oppriktige sier: «Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!» — Sl. 79: 9.
GUD KAN IKKE OVERSE SYNDEN
9. Hvilken stilling kom menneskene i overfor Gud?
9 Hører Jehova Gud denne bønnen? Og hvis han gjør det, kan han da besvare den? Er menneskenes maktesløshet et problem som Gud kan løse? For her eksisterte det virkelig et problem. Det oppsto for omkring 6000 år siden. Det første menneske, Adam, hadde sluttet seg til Guds fiende, Satan, og brakt det onde til jorden. Han gjorde seg selv til en fiende av Gud, og hans barn, som arvet synd og ufullkommenhet fra ham, gjorde urettferdige gjerninger. Som apostelen Paulus sier, gjorde Adam hele menneskeslekten til Guds fiende. — Rom. 5: 10.
10, 11. a) Hvorfor kunne Jehova ikke bare overse den synd som var brakt inn i universet? b) Hvilke eksempler viser at det å se gjennom fingrene med lovløshet kan resultere i alvorlige problemer?
10 Jehova elsket ikke desto mindre sine menneskelige skapninger og visste at de ikke kunne hjelpe seg selv. Men kunne han i sin kjærlighet til menneskene overse det onde som Satan og Adam hadde brakt inn i universet? Kunne Gud si til enhver syndig skapning: ’Jeg liker deg og ønsker å vise deg barmhjertighet, så jeg vil bare overse din synd’? På grunn av sin rettferdighet kunne han ikke ignorere synden og la den gå upåaktet hen. Hvis han gjorde det, ville han undergrave grunnlaget for sitt styre, for Bibelen sier: «Rettferd og rett er din trones grunnvoll.» — Sl. 89: 15.
11 I noen land på jorden i dag finner vi eksempler på hva det kan føre til når myndighetene ser gjennom fingrene med lovløsheten. I mange tilfelle har de vært for slappe og ikke gått til aksjon overfor lovovertredere. Forbrytere er ikke blitt tatt i forvaring. Resultatet har vært at folk har mistet troen på myndighetene, og til slutt går alt i oppløsning. Universets Hersker vil imidlertid ikke tillate at dette skjer i forbindelse med de lover han lager.
LØSNINGEN GJENNOM EN «ÆTT»
12. Hvordan åpenbarte Gud etter at Adam hadde syndet, det middel han ville benytte for å komme menneskene til unnsetning?
12 Fra et menneskelig synspunkt var det ingen løsning på problemet. Men Jehova løser tilsynelatende håpløse problemer på en enestående måte, samtidig som han bevarer verdigheten som universets Overherre og viser barmhjertighet. Når vi ser resultatet, sier vi: ’Det kunne simpelthen ikke ha vært gjort på noen annen måte og samtidig ha vært så gjennomført, rettferdig og fullstendig gagnlig.’ Som Bibelen viser, åpenbarte Gud derfor på det tidspunkt da Adam syndet, at han ville komme menneskene til unnsetning. Han sa: «Den [ætten] skal knuse ditt [Satans] hode.» (1 Mos. 3: 15) Etter hvert som tiden gikk, ville Gud la menneskene få se hvordan hans hensikt ble gjennomført.
13. Hvem viste ’kvinnens ætt’ seg å være, og hvorfor valgte Gud ham?
13 Hvem bestemte Gud spesielt skulle være den «ætt» som til slutt skulle knuse Satans hode? Det var Jehovas enbårne Sønn. Han ble valgt til å være den som i første rekke skulle sørge for å få avgjort stridsspørsmål om hvorvidt Jehova med rette utøvde sitt styre eller herredømme, og om hvorvidt det var rettferdig. Hvorfor valgte Jehova denne mektige åndeskapning, som sto hans hjerte så nær? Da Satan framsatte sin påstand, dro han i tvil alle skapningers lojalitet i hele universet, helt opp til Guds Sønn. I spørsmålet om lojalitet ville dessuten søkelyset bli rettet mer mot ham enn mot noen andre av Guds skapninger, for han er Guds fremste Sønn og den nest største i universet.
14. Hvilke følelser hadde Guds Sønn overfor menneskene?
14 I Ordspråkene, kapittel 8, hvor Guds Sønn blir symbolsk framstilt ved visdommen, sier han angående Guds skaperverk: «Min lyst hadde jeg i menneskenes barn.» (Vers 31) Han elsket menneskene høyt. Han påtok seg med glede dette oppdraget for å opphøye sin Far. For det første av lojalitet mot ham og dernest av kjærlighet til menneskeheten.
15. Hvorfor har Gud tillatt det onde å eksistere?
15 Jehova, universets Overherre, lot synden eksistere en tid for at stridsspørsmålet om hans overherredømme og alle fornuftutstyrte skapningers lojalitet skulle bli avgjort. Han måtte også ta seg tid til å legge et grunnlag for å få fjernet synden og deretter la syndige mennesker få anledning til å lære om og benytte seg av hans foranstaltninger. I en god hensikt og i en forholdsvis kort tidsperiode i universets historie har Gud tillatt det onde å eksistere. Den måten Gud har bestemt å løse problemet på, er i virkeligheten den eneste måten han kan hjelpe menneskene på.
ET JURIDISK GRUNNLAG FOR Å KUNNE HANDLE MED MENNESKEHETEN
16. Hvorfor måtte Gud ha et juridisk grunnlag for å kunne handle med menneskeheten?
16 For å kunne handle med dem som var født i synd, selv om dette ikke var noe de selv var skyld i, måtte Gud ha et juridisk grunnlag som han kunne handle med dem på. Ellers måtte alle mennesker dø for alltid, ettersom Guds lov krever at syndere skal fjernes fra universet. Bare et fullkomment menneske kunne utgjøre den pris som det ikke var mulig for menneskeheten å tilveiebringe. Bare et slikt offer kunne kjøpe tilbake det Adam hadde forspilt, og derved oppheve den dom Guds rettferdige domstol hadde avsagt over menneskeheten. Jesus sa angående dette: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» — Matt. 20: 28.
17, 18. Hva tilkjennega Jehova ved å tilveiebringe dette juridiske grunnlag?
17 Ved å tilveiebringe dette juridiske grunnlag viste Jehova at hans universelle herredømme var rettferdig. Samtidig kunne han vise menneskene barmhjertighet. Apostelen Paulus uttrykker det på denne måten:
18 «For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. . . . både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.» — Rom. 3: 23—26, NTN.
19. Hvordan kan menneskene komme i et rett forhold til Jehova Gud?
19 Gud handler med menneskene gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, som opptrer som Jehovas representant i saken. Hans ofrede liv motvirket dommen og løskjøpte menneskeslekten. De som lydig handler i samsvar med Guds ordning, kan derfor komme i et rett forhold til ham. Apostelen Paulus sa om den barmhjertighet som Jehova og hans Sønn viste: «For det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» — 1 Tim. 2: 5, 6.
20. Hva skulle Guds Sønn gjøre mens han var på jorden?
20 I sin visdom tilveiebrakte Gud det eneste middel som kunne hjelpe menneskene til å komme i en rettferdig stilling og gi dem håp om å oppnå evig liv som medlemmer av hans rene, rettferdige, fullkomne, universelle familie. Til nøyaktig fastsatt tid utførte Gud sin storsinnete gjerning. Han sendte sin Sønn fra himmelen til jorden for at han skulle bli menneske. Her på jorden kunne denne Sønnen bevise at fullkomne mennesker som elsker Gud, kan være lojale mot ham og hans herredømme, uansett hvilke prøver de blir satt på, eller hvilke forhold de lever under. Hans liv kunne også utgjøre en løsepenge for menneskene, for blant dem var det ingen som var fullkommen, og som kunne tilveiebringe denne prisen. Dette krevde naturligvis at han måtte dø. — Tit. 2: 11—14.
JESUS KRISTUS, VÅR TALSMANN
21. Hva kvalifiserte Jesu trofaste livsløp ham til å bli ifølge 1 Johannes 2: 1, 2?
21 Ved sin trofaste handlemåte ble Jesus kvalifisert til å hjelpe alle dem som ønsker å tjene Gud. Apostelen Johannes skrev: «Om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder.» — 1 Joh. 2: 1, 2.
22. Hvorfor mister ikke Guds trofaste tjenere den godkjente stilling de står i, når de kommer til kort på en eller annen måte?
22 Helt siden Abels tid har Djevelen forsøkt å finne feil hos Guds tjenere. Satan blir faktisk kalt «våre brødres anklager . . . han som anklaget dem for vår Gud dag og natt». (Åpb. 12: 10) På det rette tidspunkt under striden om Guds tjeneres ulastelighet har Jesus Kristus trådt fram for Gud som en talsmann. Han har adgang til Guds trone og kan ta seg av våre interesser. Når trofaste tjenere for Gud har gjort en feil, har begått en synd, og har bekjent den og oppriktig angret, har Jesus presentert verdien av sitt offer, slik at de ikke er blitt dømt til døden — for hans soningsoffer dekker deres feil og synder.
23. Hvordan bør vi betrakte vår syndige tilstand?
23 Apostelen Paulus beskriver den kamp han og alle andre kristne har, og hvordan de til tross for de bestrebelser de gjør seg, vil begå feiltrinn, om enn ikke med vilje eller med overlegg. Han sa: «Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mer jeg som gjør det, men synden, som bor i meg.» (Rom. 7: 19, 20) Grunnlaget for at de kan bli erklært rettferdige, er verdien av Kristi offer, som blir anvendt for å sone deres synder, som de har bekjent og angret. — 1 Joh. 1: 9.
24. Hvordan kan Jesus som talsmann vise at Satans anklager er falske?
24 Som talsmann har Jesus også bevist overfor Gud at Djevelens anklager mot de kristne er bakvaskelse. Han henleder oppmerksomheten på de kristnes troshandlinger og på at de påkaller Gud og viser sann anger når de har syndet. For han vet, som det sies i Hebreerne 6: 10: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennå tjener de hellige.» Jesus har også trådt fram for den himmelske domstol og vist at Guds tjenere på jorden har innsett sin egen udugelighet og mangel på rettferdighet og har bedt om å bli vist barmhjertighet på grunnlag av Kristi offer — på den måten Gud har bestemt.
25. Hvorfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus?
25 Og Jehova Gud har godtatt Jesu forbønn for dem. Ethvert angrep Djevelen har foretatt, er blitt slått tilbake. På den måten har Jesus lojalt utøvd sitt embete som yppersteprest og beskyttet dem mot all fordømmelse, slik Bibelen sier: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» — Rom. 8: 1, 2.
26, 27. Hvordan kan enkeltpersoner bli Kristi barn og stå i en renset tilstand innfor Gud?
26 Profeten Esaias hjelper oss også til å forstå hvordan Kristus overfører liv til alle dem som viser tro på ham. Esaias skrev profetisk om Kristi lidelser og sa: «Når hans sjel bar fram skyldofferet [hvis du vil verdsette hans sjel som et skyldoffer, NW], skulle han se avkom.» (Es. 53: 10) Kristus får ikke avkom på naturlig vis. Da han var på jorden, hadde han mulighet til å stifte sin egen familie. Men han gjorde ikke det. Han ga i stedet opp denne muligheten ved sitt offer. Som han sa: «Menneskesønnen . . . er kommet . . . for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» — Matt. 20: 28.
27 Jesus ble derfor den «siste Adam». Den første Adam frambrakte en ufullkommen familie med dårlige egenskaper. Jesus Kristus frambringer en familie som kan oppnå rettferdighet. Enkeltpersoner kan bli overført fra Adams familie og få liv på grunnlag av det liv som Jesus Kristus ofret, og ved å ta på seg den nye personlighet kan de komme til å bli ’i hans bilde’. De kan bli renset og bli barn av den ’evige fader’, den «siste Adam». Jehova har ’verdsatt hans sjel som et skyldoffer’, og han godtar dette offeret som soning for den skyld som hviler på alle dem som viser tro. — 1 Kor. 15: 45; Es. 9: 6.
28. For hvem frambringer Jesus Kristus en familie av fullkomne mennesker?
28 På grunnlag av det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort for menneskeheten, kan vårt liv ha mening. Alle som benytter seg av de gagnlige virkningene av Jesu soningsoffer under hans styre, når han tjener som konge og prest, kan bli fullkomne barn av Guds Sønn. Dette fører også til at de blir regnet som den høyeste Guds barn i all evighet og får leve under rettferdige forhold. Jesus frambringer nemlig ikke en familie som han skal beholde som sin egen. Etter at han har ført den kjøpte og gjenreiste menneskehet fram til fullkommenhet på jorden, overgir han den til Jehova Gud, «Faderen, som enhver familie i himmelen og på jorden skylder sitt navn», for at Gud skal sette deres lojalitet på prøve og de kan få vise at de er verdige til å bli kalt hans barn for evig. — Ef. 3: 14, 15, NW; 1 Kor. 15: 26, 28.