Salmene

For å bli lykkelig må du gi akt på din omgangskrets

DE OMGANGSFELLER en har, kan enten øve en god eller en dårlig innflytelse på en. Folk innrømmer ofte at på grunn av de venner de har hatt, begynte de å bruke narkotika og tobakk eller å føre et umoralsk liv. Ved å være fast bestemt på å bryte forbindelsen med slike som utgjør dårlig omgang, og i stedet søke selskap med prinsippfaste mennesker har andre klart å legge av skadelige vaner.

Hvis du ønsker å oppnå sann lykke og trygghet, må du derfor unngå å ha omgang med mennesker som ikke elsker det som er rett. Dette er noe som blir kraftig understreket i Bibelen. I Salmenes bok kan vi for eksempel lese: «Salig [lykkelig, NW] er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere.» — Sal. 1: 1.

En som ikke bryr seg om Guds veier, kan ganske enkelt ikke oppnå lykke. Som en kjærlig Far har den Høyeste bare gitt slike lover som er til beste for hans fornuftutstyrte skapninger. En som er lykkelig, er derfor en som ikke vil følge de ugudeliges veiledning eller ha deres «råd» som en rettesnor for hvordan en skal leve. Ettersom en slik person på det bestemteste forkaster deres måte å tenke på, er det tydelig at han ikke vil ’slå inn på synderes vei’. Dette betyr at han ikke vil være å finne der hvor de er; han ønsker ikke deres selskap. Han går derfor ikke ned på deres nivå ved å ha dem som sin omgangskrets og sitte sammen med dem og spotte det som har med Gud å gjøre.

En rettferdig mann oppnår selvfølgelig ikke lykke bare ved å innta en negativ holdning. Han finner tvert imot virkelig glede ved å gjøre det som er oppbyggende, og fylle sitt sinn og hjerte med det som er gagnlig. Den første salmen fortsetter med å si: «[Han] har sin glede i [Jehovas] lov og grunder på den dag og natt.» (Sal. 1: 2) En som handler rettferdig, oppnår virkelig glede ved å få oppfylt et oppriktig ønske om å kjenne Jehovas lov og følge den. (Jevnfør Jakob 1: 25.) Det går ikke en dag uten at han tenker over det som har med åndelige ting å gjøre.

I likhet med alle andre mennesker blir rettferdige mennesker utsatt for prøvelser, men de er i stand til å utholde dem på en vellykket måte, akkurat som et friskt tre holder stand mot forholdsvis kraftige vinder. Salmisten sammenlignet på en treffende måte en gudfryktig mann med et kraftig tre som befinner seg på et sted hvor det er god tilgang på vann, ved å si: «Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.» (Sal. 1: 3) Et tre som er plantet ved en uuttømmelig kilde med vann, vil ikke tørke inn i en tid med tørke eller i sommervarmen, men det vil bære frukt. Rettferdige menneskers styrke kommer likeledes fra en uuttømmelig kilde, nemlig fra Jehova Gud. Ved hjelp av Guds ånd er de i stand til å holde ut når de blir utsatt for prøvelser og vanskeligheter. Til sist lykkes alt for dem, for de har som sitt viktigste mål å fortsette å være godkjente tjenere for den Allmektige. Forfølgelsens hete får dem ikke til å vike av fra sin beslutning. De kommer seierrike gjennom det hele som mennesker som er godkjent av Jehova Gud.

Hvor annerledes er det ikke med de ugudelige! Det kan nok se ut som om det for en tid går dem godt, men de har ingen varig trygghet. Salmisten fortsetter: «Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden. Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling. For [Jehova] kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.» — Sal. 1: 4—6.

Det vil følgelig ikke gå de ugudelige bedre enn agnene under treskingen. Agnene blir blåst vekk, mens de tyngre kjernene i kornet faller til jorden. På lignende måte blir de rettferdige tilbake, men de ugudelige blir blåst vekk som verdiløse agner. Når dommen felles, vil de ugudelige simpelthen ikke bli stående i en godkjent stilling, men vil bli fordømt. De vil ikke være å finne blant de rettferdige. Beryktede syndere vil ikke ha noen framgang selv om de skulle foregi å være med i de rettferdiges forsamling.

Grunnen til at de ugudelige ikke vil bli stående i en godkjent stilling innfor Jehova Gud, og at de ikke vil bli regnet blant rettskafne mennesker, er at den Allmektige kjenner «de rettferdiges vei». Ja, han godkjenner deres livsførsel og belønner dem for den. De rettferdiges vei forblir derfor for bestandig, men de ugudeliges vei fører til undergang. Ettersom de ugudelige går sin undergang i møte, får også deres vei eller livsførsel sin ende med dem.

Den første salmen oppfordrer oss i sannhet inntrengende til å finne glede i Guds lov og til å unngå å stå i et nært forhold til dem som ikke elsker den Høyeste. En slik handlemåte vil gjøre oss lykkelige, ikke bare i noen få år, men for bestandig som lojale tjenere for Jehova Gud.