den.» (Ordspr. 2: 10—22, NW) Denne verdens tenkemåte betyr død. Guds tanker betyr liv. «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Hvis vi søker dårlig omgang, vil den vare bare en kort tid. Rett omgang vil fortsette for evig. Søk rett omgang, og gled deg over den for evig.

Vi lever i en domstid

På hvilken måte blir menneskeheten dømt i vår tid? På hvilket grunnlag blir dommen avsagt? Hva vil den føre til?

DU ER kanskje ikke klar over det, men du står til doms i en sak som gjelder ditt liv. Alt du gjør, og alt du sier, har betydning for om du vil få en gunstig eller ugunstig dom. Skulle det vise seg å bli en ugunstig dom, kommer fullbyrdelsen av den til å koste deg livet. Det er hverken hemmelig politi, politisk utnevnte dommere eller dommere som er valgt ved folkeavstemning, som skal avsi denne dommen. Jehova Gud, din Skaper og universets overherre, er din dommer.

Hvis du ikke har handlet rett i henhold til hans lover og hensikter, kan du ikke få en gunstig dom ved å ty til bestikkelser, bedrag eller kløktige argumenter. Gud lar seg ikke bestikke, og du har ingen mulighet for å kunne skjule noe for ham. Han kjenner dine innerste tanker. «Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» «Og [Jehova] troner til evig tid, han har reist sin trone til dom, og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.» — Heb. 4: 13; Sl. 9: 8, 9.

Det er ikke nødvendig for deg å stå foran den store Dommer i bokstavelig forstand slik du ville stå foran en jordisk dommer, for å få din dom. Fra sin høye trone i himmelen kan han vende sin oppmerksomhet mot jorden og dømme menneskene der oppefra. «Hans øyne skuer, hans blikk prøver menneskenes barn. [Jehova] prøver den rettferdige [delt rettferdige så vel som den ugudelige, NW]; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.» — Sl. 11: 4, 5.

Domsperioder

Det har vært bestemte perioder i menneskenes historie da Jehova Gud har vendt sin oppmerksomhet mot jorden for å holde dom. De menneskene som han har rettet sin oppmerksomhet mot, er blitt dømt på grunnlag av den handlemåte de har fulgt når det gjelder hans rettferdige prinsipper og hensikter. Det første menneskepar, for eksempel, sto til doms for Gud, men deres dårlige handlemåte førte til at de ble dømt til døden.

De menneskene som levde like før vannflommen på Noahs tid, gjennomgikk en domsperiode som endte da vannflommen feide de fleste av dem bort fra tilværelsen. På grunn av deres ringeakt for Gud og hans hensikter ga han dem en ugunstig dom. «Og ikke sparte den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige.» — 2 Pet. 2: 5.

Det er ingenting i Bibelen som antyder at disse menneskene ble straffet i et brennende helvete eller at de kommer til å bli det. Fra Adams tid og til denne dag har straffen for ondskap vært døden — avskjærelse fra livet — ikke pine i et brennende helvete. «Den lønn som synden gir, er døden.»