-
«Gud reiser seg, hans fiender spres»Vakttårnet – 1968 | 1. april
-
-
viser. I april 1967 var det over hele jorden 1 154 079 som forkynte om Guds rike og kunngjorde hans gjerninger i forbindelse med hans seierstog mot Harmageddon. Dette må sies å være en stor skare. Og hvis vi undersøker denne skaren nærmere, vil vi oppdage at kvinnene er i flertall. Kvinnene blant disse 1 154 079 forkynnere utgjør derfor en ’stor skare’ eller «stor hær» (NW). Ordet «hær» er en god betegnelse på denne skaren av kvinner som forkynner gledesbudskap. Hvordan kan den sies å være det? Jo, de kjemper under ledelse av den Gud hvis navn er Jah eller Jehova. Mange av dem er mødre, hustruer eller døtre, og de har sine huslige gjøremål å ta seg av, men de har del i byttet fra de seirer Gud har vunnet ved sine vitner for Riket på jorden. Disse kvinnene utfører til sammen mer forkynnelse fra hus til hus enn mennene.
-
-
Gud farer opp i det høye over alle fienderVakttårnet – 1968 | 1. april
-
-
Gud farer opp i det høye over alle fiender
1. Hvor stor interesse legger menn for dagen overfor Guds rike, og hva er det de misunner ved det?
HVIS det er slik at de fleste menn ikke vil feire opprettelsen av Guds rike ved Davids himmelske Sønn, Jesus Kristus, er det i hvert fall en stor skare kvinner som vil gjøre det. Menn er ofte interessert i denne verdens politikk. De foretrekker politikk og nasjonalisme framfor Guds rike, som regjerer fra det himmelske Sions berg. (Åpb. 14: 1—5; Heb. 12: 22—28) Menneskenes politiske styremakter misunner det himmelske rike ved Davids Sønn den plass det har ifølge Guds Ord, Bibelen. De ignorerer dets eksistens og dets rett til å herske over hele jorden. De betrakter seg selv som noe som er større eller høyere enn Guds rike. De føler seg krenket på grunn av at de er blitt forkastet av Gud. Deres misunnelige innstilling kan sammenlignes med den innstilling som salmisten David i poetiske vendinger tilskrev Basans fjell når disse fjellene sammenlignet seg selv med Sions fjell, hvor Jerusalem lå.
2, 3. Hva kan sies om Basans fjell hva høyde angår? Hvilket fjell viste Jehova at han hadde valgt som sitt regjeringssete, og hvordan?
2 Salmisten David sier: «Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell. Hvorfor ser I skjevt [med misunnelse, NW], I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? [Jehova] skal også bo der evinnelig. Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; [Jehova] er iblant dem, Sinai er i helligdommen. Du fór opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene [i form av mennesker, NW] også blant de gjenstridige, for å bo der, Herre [Jah, NW] Gud!» — Sl. 68: 16—19.
3 Fjellet Hermon, som er om lag 2700 meter høyt, kan betegnes som det høyeste punkt i Basans fjellendte område. En mener nå at det ’høye fjell’ som Jesus Kristus ble forklaret på for Peter, Jakob og Johannes, var fjellet Hermon. (Matt. 17: 1, 2) Til tross for at Basans fjell var høyere enn Sions berg, opprettet Jehova Gud kong Davids hovedstad på Sions berg og sørget for at den hellige paktens ark ble plassert der i nærheten av Davids kongebolig. (2 Sam. 6: 12—16) Han gjorde det mulig for kong David å erobre Sions borg og flytte sitt regjeringssete fra Hebron til Sions berg. (2 Sam. 5: 4—10) Erobringen av Sion var en seier for Jehova Gud, og da kong David flyttet paktens ark dit opp, var det som om Jehova hadde begynt å herske i Sion over Israels folk. Kong David satt på Sions berg på «[Jehovas] trone» og var hans synlige representant. — 1 Krøn. 29: 23.
4. a) Hvordan kan det sies at Jehova fór opp i det høye på Davids tid? b) Hvordan bortførte Jehova fanger og tok «gaver i form av mennesker»?
4 Sions berg er bare om lag 760 meter høyt. Da Jehova representert ved paktens ark flyttet dit, kan det sies at han i triumf fór opp i det høye ledsaget av tusenvis av stridsvogner, idet han så at Sions berg var blitt erobret ved krig for hans jordiske rike. David, hans salvede konge, seiret over fiendene i det lovte land. Det ble tatt mange fanger, og mange av dem hadde hårdnakket forsøkt å hindre Guds utvalgte folk i å overta landet. Det var som om det var Jehova selv som bortførte fanger og vendte tilbake til Sions berg i triumf. Mange av disse fangene kunne brukes som treller og bli gitt som gaver i form av mennesker, særlig til levittene, som kunne bruke dem til å utføre forskjellig arbeid ved tabernaklet for tilbedelsen av Gud. (Esras 8: 20) På denne måten tok Jehova «gaver i form av mennesker». Han begynte også å bo i det lovte land, selv om det fantes gjenstridige fiender der som måtte overvinnes.
5. a) Hvor la Jehova Jesus Kristus som en kongelig stein, og hvordan? b) Hva har herskerne i kristenheten til felles med de jødiske rådsherrene når det gjelder denne kongelige stein?
5 David regjerte fra det jordiske Sions berg. Ettersom Jehovas enbårne Sønn, Jesus Kristus, som menneske var Davids Sønn, kan den himmelske høyde hvor Jehova innsatte sin herliggjorte Sønn på tronen, sammenlignes med Sions berg. Det var på det himmelske Sions berg Jehova Gud som en oppfyllelse av Esaias 28: 16 la Jesus Kristus som en kongelig stein etter at han hadde oppreist ham fra de døde. (1 Pet. 2: 5—7) De jødiske rådsherrene nektet imidlertid for 1900 år siden å godta Jesus Kristus, Davids Sønn, som den rettmessige arving til Davids rike enda han var en etterkommer av David, og de ropte derfor til landshøvdingen Pontius Pilatus, som tjente keiser Tiberius: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Ved Guds makt ble denne Davids Sønn imidlertid oppreist for at han skulle herske fra det himmelske Sions berg. Jehova valgte dette symbolske berg som sitt regjeringssete framfor det jordiske Sions berg eller en tinde i Basans fjell. Men i likhet med de jødiske rådsherrene ønsker ikke herskerne i kristenheten noe himmelsk styre over seg. De foretrekker sine egne høye regjeringsfjell på jorden.
«Gaver i form av mennesker»
6, 7. Hvordan viser apostelen Paulus i sitt brev til Efeserne at Salme 68 er profetisk?
6 Dette er ikke innbilning fra vår side. Det er oppfyllelsen av en profeti. Apostelen Paulus betraktet Salme 68 som en profetisk salme. Da han skrev til den kristne menighet i det gamle Efesos i Lilleasia, siterte han Salme 68: 19 og forklarte hvordan profetien i dette skriftstedet fikk sin oppfyllelse på Jesus Kristus og hans menighet av disipler. Paulus skriver således i Efeserne 4: 7—13:
7 «Hver og én av oss er nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver [ga gaver i form av mennesker, NW]. Men dette: Han fór opp, hva er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler [til de lavere områder, det vil si jorden, NW]? Han som fór ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. Og det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham.»
8. a) Hvilken betydning er det blitt lagt i det at Paulus anvender Salme 68: 19 på Jesus Kristus? b) Hvordan gjorde Jehova på Davids tid det som er beskrevet i Salme 68: 19?
8 Apostelen Paulus’ forklaring av oppfyllelsen av Salme 68: 19 betyr ikke at Jesus Kristus er Jehova Gud. Men er det ikke så at ordene i Salme 68: 19 i de hebraiske skrifter er rettet til Jehova Gud? Jo, det er de. Men i den første oppfyllelse som kong David hadde del i, var det ikke Jehova selv som steg opp og tok bolig på Sions berg og reiste sitt tabernakel for tilbedelse der. Det var David, den salvede konge og stridsmann som representerte Jehova, som gjorde det. Jehova gjorde det ved sin representant David. Selv om det var David som gjorde det, betraktet han Jehova Gud, som var den ansvarlige,
-