en stor skare innvigde kvinner en fremtredende rolle som ikke kan overses.

24. Hvor har det vært store skarer forsamlet i tilknytning til disse seierstog?

²⁴ Hvilke store skarer har ikke vært forsamlet ved område-, og seksjonsstevner, nasjonale og internasjonale stevner i tilknytning til disse seierstog i vår tid! Tenk for eksempel på det offentlige foredraget «Guds rike hersker — er verdens ende nær?» som presidenten for Selskapet Vakttårnet holdt i New York søndag den 3. august 1958 for 253 922 mennesker.

25. a) Når vil den største seier bli feiret, og hvorfor? b) I hvilken hensikt vil det bli lagt beslag på styrken til dem som er med i seierstoget etter Harmageddon?

²⁵ Hvilket seierstog vil det ikke bli verden over etter at Jehova har reist seg mot sine fiender i Harmageddon og har vunnet den største seier han noen gang har vunnet! De som overlever Harmageddon-krigen skal da feire hans evige seier med musikk og sang og lovprise ham som er livets kilde for sitt folk. Som svar på deres oppriktige bønner vil han da ha vist sin styrke, hevdet sitt universelle overherredømme og opphøyd sitt hellige navn. Han vil også ha utfridd dem. I takknemlighet til ham vil de fortsatt reagere positivt når han legger beslag på deres fysiske og åndelige styrke. Under Kristi tusenårige styre vil de med glede bruke sin styrke til å fortelle de milliarder av mennesker som blir oppreist fra de døde, om Jehovas gjerninger og hans storslåtte seirer.

De som ikke kommer med gaver før Harmageddon, vil bli refset

26, 27. Hvorfor er det, slik det blir holdt fram i Salme 68: 30—36, forstandig å treffe en rett avgjørelse nå?

²⁶ De år som er igjen til Gud reiser seg mot sine fiender i Harmageddon, vil være kritiske år, og alle mennesker gjør nå vel i å treffe en rett avgjørelse. I Harmageddon er det noen som vil bli refset, og det å bli refset i Harmageddon betyr å bli tilintetgjort. Salmisten David gjør derfor med rette oppmerksom på at det som er forstandig i vår tid, er å treffe en rett avgjørelse.

²⁷ «For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til deg med gaver. Skjell på [refs, NW] dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster seg ned for deg med [som tramper ned, NW] sølvstykker! Han sprer folkene som har lyst til strid. Veldige menn [ting av bronse, NW] skal komme fra Egypt, Etiopia skal i hast utrekke sine hender [med gaver, NW] til Gud. I ordens riker, syng for Gud, lovsyng [Jehova], . . . ham som farer fram i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst. Gi [tilskriv, NW] Gud makt! Over Israel er hans høyhet, og hans makt i skyene. Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!» — Sl. 68: 30—36.

28. I hvilken forstand har Egypt og Etiopia gitt Jehova Gud gaver?

²⁸ Hvem er det som er «folkenes konge», ja, «en evig konge»? Det er Jehova Gud, universets Overherre, som er høyere enn alle folkeslagenes konger. (Jer. 10: 7, 10) Til og med hans Sønn Jesus Kristus er høyere enn de. (Åpb. 17: 14; 19: 16) Både kristenhetens og den hedenske verdens konger nekter å anerkjenne Jehovas suverene kongedømme. De har imidlertid vært nødt til å bidra til tilbedelsen av Jehova slik den blir utøvd i hans åndelige tempel, hvor Jesus Kristus er hjørnesteinen og hans trofaste disipler er «levende steiner». (1 Pet. 2: 5—9) Ettersom Jehovas tilbedere, hans kristne vitner, adlyder Gud som hersker mer enn mennesker, har de styrende på jorden vært tvunget til å lage lover og treffe rettsavgjørelser som har vært gunstige for trofaste tilbedere av Jehova i hans tempel. Slik har det på en måte kommet gaver av bronse fra Egypt, en gammel fiendtlig nasjon, og Etiopia, en annen fiende, har skyndt seg å komme med gaver til Jehova Gud.

29. a) Hvorfor bør folk fra alle «jordens riker» synge for ham som farer fram i himlenes himler? b) Hvordan vil «dyret i sivet» og «stuteflokken» bli refset, og hvorfor?

²⁹ Tiden er nå inne til at folk fra alle «jordens riker» må lytte til budskapet om Riket, som Jehovas kristne vitner forkynner, og begynne å prise Jehova, han som fra gammel tid har fart seierrikt fram som i en krigsvogn i de høyeste himler. Jordens mektige herskere vil som «dyret i sivet», flodhesten, og som «stuteflokken», sammen med sine undersåtter, «folke-kalvene», som følger dem, bli refset av Jehova Gud i Harmageddon fordi de ikke gir ham «sølvstykker» som tributt, men fortsetter å ’trampe ned’ det som tilhører ham. De «har lyst til strid» med ham og hans trofaste tilbedere. Som svar på våre bønner om at Jehova Gud må reise seg mot disse motstanderne, vil han spre dem og ødelegge dem og utfri sitt forfulgte folk. Han vil la sin ’mektige røst’ høre som sterk torden når han refser sine fiender og for alltid bringer dem til taushet.

30. a) Hvorfor bør vi tilskrive Gud makt og styrke? b) Hvordan er hans «høyhet» over hans folk?

³⁰ Tror vi virkelig at Jehova Gud har makt og styrke til å gjøre dette? Det er av livsviktig betydning for oss å tilskrive ham en slik makt og styrke. Like til denne dag har han gitt dem som tilhører levningen av det åndelige Israel, og deres innvigde, jordiske medarbeidere makt og styrke til å gjøre det han har påbudt dem å gjøre som hans vitner nå i denne kritiske tiden før Harmageddon. Ettersom han har hjulpet oss til å vinne storslåtte seirer, må vi tilskrive ham den makt og styrke vi har fått til å kunne utføre det vi gjør. I våre øyne inntar han den høyeste stilling i universet. Ingen andre guder eller jordiske herskere er høyere enn han, nei, de er ikke engang så høye som han. Hans «høyhet» som universets Overherre er tydelig for oss, for vi adlyder ham som Herskeren og forkynner over hele verden om hans rike ved Davids Sønn.

31. Hvordan er hans «makt i skyene»?

³¹ Det kan med rette sies at «hans makt [er] i skyene», i himmelen, lenger ute enn det ytterste verdensrom, for han er den Allmektige. I Harmageddon vil han vise sin allmakt overfor mennesker og demoner og opphøye og herliggjøre sitt universelle overherredømme. Bør ikke vi da prise ham som Gud? Jo, både nå og i all evighet.b

Barn med en overbevisning

◆ Verdien av å studere Guds Ord med barn framgår tydelig av følgende beretninger fra Australia: Den seks år gamle datteren til et kristent ektepar hadde begynt i andre klasse på skolen. En morgen sa læreren at alle elevene skulle lære å be til Gud, og at de nå skulle ha bønn i klassen hver morgen. Barna ble bedt om å folde hendene, bøye hodet og gjenta bønnen etter læreren. Alt syntes å gå etter planen inntil læreren oppdaget at den piken vi har omtalt, hverken foldet hendene, bøyde hodet eller gjentok det læreren sa. Læreren ble meget sint og spurte henne om hvorfor hun ikke adlød ham. Hun svarte at hun ikke trodde på det de ba om, og at hun mente at det ikke var rett å be på denne måten. Læreren ble rasende og begynte å true henne, men hun holdt fast på det hun hadde lært av sine foreldre. Foreldrene fikk senere anledning til å forklare hvorfor deres datter hadde inntatt en slik holdning.

Også i et annet tilfelle ble det vist at et barn kan ha en sterk overbevisning. Hustruen og de unge sønnene til et Jehovas vitne besøkte en dag noen slektninger, som tilbød dem mat som blant annet besto av svart pølse. Barna hadde av sin far lært at svarte pølser gjerne inneholdt blod. Den yngste gutten, som var fire år gammel, ville ikke spise maten. Far hadde fortalt ham at det var blod i svarte pølser. Moren forklarte ham at disse pølsene utelukkende var laget av grønnsaker og kjøtt, og ikke av blod. Han ville likevel ikke spise, for far hadde fortalt ham at svart betydde blod. Moren og tanten forsøkte å overtale ham ved å si at han var dum og ufornuftig, men han svarte: «Jeg ville ikke spise den selv om jeg ble drept for det.» «Å jo, det ville du hvis du visste at du ville bli drept,» sa tanten. «Nei,» svarte han, «selv om himmelen falt ned over meg og drepte meg, ville jeg ikke spise blod.» Han spiste ikke pølsen. Så vidt han forsto, var det blod i den, og han ville ikke handle i strid med sin overbevisning, som han tydeligvis hadde fått ved å studere Bibelen sammen med sin far.