sannhet beundring på grunn av den orden og fullkommenhet som preger det.

Forholdene menneskene imellom er på den annen side preget av uorden og ufullkommenhet. Det er lidelser, nød og ondskap overalt. ’Hvorfor er det slik?’ spør du kanskje. ’Hvorfor gjør ikke Gud noe med dette? Viser det at han tillater det onde, at han ikke bryr seg om menneskene, eller at han har glemt dem?’

Har Gud glemt menneskene?

TRASS i menneskenes bestrebelser for å løse verdens problemer fortsetter forholdene å bli verre. Det er derfor forståelig at noen spør: ’Har Gud glemt menneskene?’ Lurer du noen gang på det?

Det er mange i vår tid som mener at Gud har glemt menneskene. De er tydeligvis av den oppfatning at Gud satte menneskene på jorden og så forlot dem, akkurat som en mann som blir far til et barn utenfor ekteskap og ikke vil ha noe mer med det å gjøre. Det er forståelig at de ikke synes at de trenger en slik Gud!

Men har vår Skaper virkelig gjort dette? Er du oppriktig interessert i å få vite svaret?

Noen bare later som om de vil vite det. De spør riktignok: ’Hvis det finnes en Gud, hvorfor tillater han da at menneskene lider?’ Men i stedet for å prøve å finne et svar foretrekker de å tro at det ikke finnes noen Gud, eller at Gud har glemt menneskene. Slike mennesker er ofte for stolte til å ville undersøke kjensgjerningene.

Det fantes slike mennesker i gammel tid også. De hadde sine personlige oppfatninger om Gud og var for stolte til å undersøke om de var riktige. Kong David i Israel sa om slike mennesker: «I samsvar med sitt overmot foretar den ugudelige ingen undersøkelse; alle hans tanker er: ’Det finnes ingen Gud.’ Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det.» — Sl. 10: 4, 11, vers 4 fra NW.

Ettersom det er noen som er av samme oppfatning i vår tid, bør vi undersøke dette spørsmålet.

Har Gud virkelig glemt?

Er ikke den måten kroppen vår virker på, uten vår kontroll eller ledelse, noe som tyder på at Gud fremdeles opprettholder livsprosessene? Vi drar fortsatt nytte av den enestående prosess som gjør at skaden straks blir reparert hvis vi for eksempel skjærer oss. Og hva med de enestående prosesser som omdanner de forskjellige næringsstoffene vi tilfører kroppen, til byggematerialer som blir brukt til å produsere muskler, knokler, hår, negler og andre kroppsdeler? Tyder virkelig disse prosessene, som stadig fortsetter til gagn for oss, på at Gud har glemt menneskene?

Tenk videre på hvor stor pris vi setter på all den skjønnhet vi er omgitt av her på jorden — praktfulle solnedganger, snødekte fjell, sandfulle strender, grønne daler, stilleflytende elver og fargerike, velluktende blomster. Tenk også over hvordan ørsmå frø vokser og gir oss velsmakende og variert føde. Opprettholder ikke Gud fremdeles de lover som ligger til grunn for solnedganger og brenninger og plantenes næringsproduserende prosesser? Vil du ikke si at alt dette viser at Gud husker menneskene?

Når vi foretar flere undersøkelser, ser vi at Gud har sørget for menneskene ikke bare når det gjelder materielle ting. Han