Et godt budskap for alle mennesker
BÅDE da den første og den annen verdenskrig endte, gledet verden seg, for det var virkelig gode nyheter, men det at disse krigene endte, var likevel ikke det mest gledebringende budskap for vår generasjon. Da det ble kunngjort i 1955 at dr. Salk hadde framstilt en effektiv poliovaksine, var også det et godt budskap for millioner av mennesker, men heller ikke det var det beste budskap i vår tid.
Den begivenheten som rystet verden, og som enten direkte eller indirekte berørte alle mennesker, vakte stor oppmerksomhet i himmelen, men på jorden gikk den nesten upåaktet hen. Noe som kanskje er enda mer overraskende, er det faktum at enda den uten sammenligning er den største begivenhet i vår tid, er det fremdeles forholdsvis få mennesker som kjenner til den. Er for eksempel du oppmerksom på hva denne enestående begivenhet er?
Når vi får vite at det har hendt noe gledelig, for eksempel at vi har fått en god stilling, eller at barnet vårt har overlevd en alvorlig operasjon, kaller vi det et godt budskap. De enkelte mennesker får ganske ofte et godt budskap, men det hender ikke så ofte for et helt folk, og det hender sjelden eller aldri at alle land i hele verden tar imot et godt budskap med den samme interesse og begeistring. Sovjetrusserne Gagarins og Titovs og amerikanerne Shepards og Grissoms romferder var nok store opplevelser for dem selv, og meldingene om deres bedrifter var nok et godt budskap både for folk i Sovjetunionen, USA og deres allierte, men det er vel ingen som tror at sultne, undertrykte mennesker i Asia, Afrika og andre deler av verden var like opptatt av og begeistret for disse bedriftene som folk i Sovjetunionen og USA. Hvis disse menneskene fikk høre at de skulle få en forsendelse med mat, medisinsk utstyr og landbruksmaskiner, ville det utvilsomt bety langt mer for dem.
Hvis et budskap skal være et godt budskap for alle mennesker, må det nødvendigvis appellere til alle. Hvis menneskene fikk vite at det finnes noe som vil tilfredsstille alles behov og løse alles problemer, ville det i sannhet være et godt budskap for dem. Men finnes det noe i vår tid som kan makte en slik oppgave? Ja, det gjør det, og det har vært i virksomhet i nesten et halvt århundre. Det er den kjensgjerning at dette har trådt i virksomhet, som er det viktigste og beste budskap i vår tid, men det er dessverre bare få mennesker som er oppmerksom på det. Er du det?
Jesus henledet oppmerksomheten på det
Da Jesus var på jorden for 1900 år siden, var hans tilstedeværelse et godt budskap, for Jesus var ikke bare en stor lege, men han var også en stor lærer og forkynner. Matteus bevitner dette ved å si: «Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.» (Matt. 9: 35) Budskapet om at det fantes en mann som kunne helbrede «all sykdom og all skrøpelighet», var virkelig et godt budskap. Selv om Jesu helbredelsesvirksomhet utvilsomt vakte et stort håp hos menneskene, var det bare noen få som fikk nyte godt av den, mens Jesu lære og forkynnelse utgjorde et budskap som kunne gi alle mennesker håp. Hvilket budskap var det?
Ifølge Matteus og de andre evangelieskriverne lærte og forkynte Jesus «det gode budskap om riket». (Matt. 9: 35, NW) Ved sine undergjerninger, ved å helbrede syke og oppvekke døde, ga Jesus menneskene en forsmak på hva som vil finne sted på jorden i langt større målestokk under Guds rike. Hans mirakuløse gjerninger hadde til hensikt å understreke nødvendigheten av Riket i alle velvillige menneskers sinn, fordi det er ved Riket alle gudfryktige mennesker skal bli velsignet.
Det var nettopp derfor at Jesus gjorde Guds rike til temaet for sin forkynnelse. Han oppfordret menneskene til ’først å søke Guds rike og hans rettferdighet’. (Matt. 6: 33) Han lærte menneskene å be om Guds rike ved å si: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Mange av hans lignelser dreide seg om Riket. (Matt. 13: 24—51) Jesus arbeidet selv utrettelig for å gjøre Guds rike kjent for menneskene. Han sa: «Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» (Luk. 4: 43) Han ble tiljublet som Guds rikes Konge, som «han som kommer som Kongen i Jehovas navn». (Luk. 19: 38, NW) Da han sendte ut sine apostler, sa han til dem: «Når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 10: 7) Og da han sendte ut sine 70 disipler, sa han til dem at de skulle si til folket: «Guds rike er kommet nær til eder!» (Luk. 10: 9) I løpet av de 40 dagene som fulgte etter han død og oppstandelse, lærte Jesus sine disipler «det som hører til Guds rike». (Ap. gj. 1: 3) Det var således ikke sabbaten, de dødes oppstandelse eller helvete eller himmelen Jesus la mest vekt på i sin forkynnelse, men Guds rike. Det var hans tema, og det er også Bibelens viktigste læresetning.
Håp for menneskeslekten
Grunnen til at det ble lagt slik vekt på Riket, og at budskapet om det ble kalt et godt budskap, kan man bare forstå hvis man forstår og verdsetter hensikten med det. Hensikten med det er først og fremst å opphøye Guds navn overalt på jorden, og dernest å gjenskape jorden til en paradisisk hage, til et bosted for fullkomne mennesker. Ved at dette blir gjort, vil Riket oppfylle alle Bibelens løfter og profetier angående jorden. Dette er i sannhet et godt budskap!
Det er mulig at du for eksempel undres på hva Gud vil gjøre med de verdslige regjeringer som er i opposisjon til hans rike. Profeten Daniel svarer: «Det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Bare en regjering vil herske over jorden — Guds himmelske rike.
Til dem som er interessert i hvem som skal regjere, sier profeten Esaias: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett.» (Es. 32: 1) Menneskene vil glede seg over å ha en rettferdig regjering.
De som blir undertrykt av hårde herskere og mangler det nødvendigste til livets opphold, bør høre på dette løftet angående Riket: «Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet! Han skal dømme de elendige blant folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen. I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mer. Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender. — Sl. 72: 1, 4, 7, 8.
Hvis du har levd på et sted hvor jorden har vært utarmet, og hvis du har ønsket at den skal kaste mer av seg og at du kunne slippe å være redd for at det skal bli krig, da vil disse løfter angående Riket være et godt budskap for deg: «Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.» «Han gjør ende på krigene over hele jorden.» «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» — Sl. 67: 7; 46: 10; 145: 16.
Aldri mer skal jordens innbyggere måtte lide. Aldri mer skal de felle tårer i fortvilelse. Aldri mer skal døden herske over dem. Tror du det? Hør: «[Jehova] skal oppsluke døden for evig, og [Jehova], Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter.» «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Es. 25: 8; Åpb. 21: 3, 4.
De som sørger fordi de har mistet noen av sine kjære i døden, kan finne trøst i dette løfte angående Riket: «Alle de som er i minnegravstedene, skal . . . komme ut.» For «en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». (Joh. 5: 28, 29, NW; Ap. gj. 24: 15) Jesus sa til Marta: «Den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Marta svarte at det gjorde hun. Tror du Jesu ord? — Joh. 11: 25—27.
Er du glad i dyr? Hvis du er det, kan du glede deg over dette løfte angående Riket: «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem.» — Es. 11: 6—9; 65: 25.
Er du ufør, skrøpelig eller syk? Da vil Riket være ditt håp, for oppfyllelsen av profetiene angående åndelig sunnhet nå gir løfte om fysisk sunnhet i Guds nye verden. Profeten Esaias sier: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører opplates; da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble.» «Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk.» — Es. 35: 5, 6; 33: 24.
Ville du like å ha et hus som var ditt eget, og få nyte frukten av det du selv har plantet? Et av løftene angående Riket lyder slik: «De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt. . . . mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.» — Es. 65: 21, 22.
Gud har gitt løfter om hva Riket skal utrette i forbindelse med alle disse ting som menneskene er plaget av. Det er derfor ikke noe å undres over at Jesus viste at Guds rike ville være botemidlet mot verdens vanskeligheter, og at det er menneskenes eneste håp. — Matt. 6: 10, 33.
Når skulle det komme?
Jesu disipler var naturligvis ivrige etter å få vite når alle disse løftene skulle bli oppfylt. De hadde håpet på at Jesus skulle opprette et jordisk rike og utfri Israel fra det romerske åk, men de ble skuffet da Jesus døde. (Luk. 24: 21) Men etter Jesu død og oppstandelse følte disiplene seg tilskyndet til å stille Jesus følgende spørsmål på bakgrunn av det han hadde sagt om Riket: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» (Ap. gj. 1: 3, 6) Jesus sa til dem at de først måtte være hans vitner «både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende», og derved viste han at opprettelsen av Guds rike var noe som hørte framtiden til. — Ap. gj. 1: 8.
Ved en annen anledning stilte disiplene Jesus et lignende spørsmål, og Jesus svarte ved å gi dem en omfattende profeti hvis oppfyllelse pekte fram til vår tid. Han sa: «For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» (Matt. 24: 7, 8) Bibelens profetier og de historiske kjensgjerninger samstemmer i at det var i året 1914 denne profetien begynte å bli oppfylt. For første gang i historien gikk verdens største nasjoner til total krig mot hverandre folk mot folk og rike mot rike. Hungersnød, jordskjelv og veer har siden den tid hjemsøkt verden. Disse begivenheter, sa Jesus, skulle kjennetegne enden på «hedningenes tid». Han sa også at de skulle kjennetegne tidspunktet for hans komme i Rikets makt i himmelen. Guds rike er himmelsk, ikke jordisk. Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» «Verden ser meg ikke lenger.» — Luk. 21: 24; Joh. 18: 36; 14: 19.
Åpenbaringen sier i forbindelse med denne store begivenheten at det ble stor glede i himmelen, og at det der ble kunngjort følgende: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» Beretningen gjør det videre klart at denne viktige begivenhet skulle kjennetegnes ved vanskelige forhold på jorden, noe som har holdt stikk. Beretningen sier: «Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid . . . da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» Denne kunngjøringen om Riket fant sted i 1914 i samsvar med og som en oppfyllelse av Bibelens profetier. — Åpb. 11: 15, 17, 18.
Vår tids viktigste budskap
Opprettelsen av Guds rike i himmelen er en ubestridelig kjensgjerning, og det er derfor vår tids viktigste budskap. Hvorfor er det så ikke blitt bekjentgjort, vil kanskje noen spørre. Det er blitt bekjentgjort, men ikke av verdens nyhetsbyråer, for de som står bak dem, tror ikke på Guds rike. Sammen med sine religiøse, politiske, kommersielle og militære forbundsfeller roper de i likhet med de jødiske ledere på Jesu tid: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Men Riket har likevel sine vitner, noe som ble forutsagt av Jesus: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14, NW.
I dag er over 950 000 mennesker opptatt med å kunngjøre budskapet om Guds rike i 185 land og øysamfunn, og dette gjør de på 158 språk med alle de hjelpemidler de har til rådighet. Mange mennesker hører på dem og tar standpunkt på Guds rikes side før Gud i sin Harmageddon-krig skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpb. 11: 18; 16: 16.
De som støtter opp om Guds rike, vet ut fra Guds Ord at det som ikke har lykkes for menneskene, nemlig å skape en rettferdig verden, det vil Gud gjøre ved sitt rike. Hvis du har bedt om Guds rike, hvis du har lengtet etter en god regjering, kan du nå glede deg, for Guds rike regjerer allerede i himmelen, og det vil snart ta makten over hele jorden. Dette er i sannhet et godt budskap for gudfryktige mennesker! Det bør drive oss til handling, til å fortelle andre om det.