Kan du være tilfreds med din lodd i livet?

«HVIS to engler ble sendt ned fra himmelen til jorden, den ene for å styre et verdensrike og den andre for å feie en gate, ville ingen av dem ha noe ønske om å bytte oppdrag.» Det var den engelske presten John Newton som sa dette for omkring 200 år siden. Slik så han på det å være tilfreds med sin lodd i livet.

Men hva vil det si å være tilfreds? Tilfredshet innebærer en dyp og varig følelse av velvære, av å være fornøyd med sine kår. En som er tilfreds, beklager seg ikke og finner ikke feil. En ordbok definerer ordet «tilfreds» som det å være «rolig til sinns: fornøyd, særlig med sin lodd i livet». Hvordan er det med deg? Ønsker du innerst inne at du hadde et annet arbeid, et annet hjem, en annen ektefelle? Finner du at dine ønsker er blitt til krav som kan ha en tendens til å bringe deg ut av likevekt?

Å være tilfreds utelukker ikke at en gjør seg virkelige anstrengelser for å forbedre de forhold en lever under. Tilfredshet bør ikke lamme vårt initiativ, slik at vi kommer i den situasjon at vi bare så vidt har nok å leve av fra dag til dag. Men det betyr at vi ikke bør ha et så sterkt ønske om å oppnå noe at det gjør oss ulykkelig og får oss til å klage i tide og utide.

EN SOM VAR TILFREDS

Tenk på den kristne apostelen Paulus. Han var romersk borger og kom sannsynligvis fra en fremtredende hebraisk familie. Han studerte loven ved den lærde Gamaliels føtter og vant andre fariseeres respekt. Men hva skjedde? Jehova Gud kalte ham gjennom sin Sønn til å bli en forkynner av det gode budskap. For å skaffe seg det han trengte, og derved unngå å bli en byrde for andre i den kristne menighet, arbeidet han med sine hender. På den måten kunne han flytte fra by til by og dra overalt hvor hans misjonærvirksomhet førte ham. Hans gjerning som evangelist brakte stor forfølgelse over ham. Han ble slått, steinet og pisket. Men var han tilfreds?

I sitt brev til filipperne skrev Paulus: «Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus. . . jeg har lært å nøye meg [være tilfreds, NW, fotnote] med det jeg har.» (Fil. 3: 8; 4: 11) Ja, apostelen Paulus fant sann tilfredshet i sin trofaste tjeneste for Gud.

ADVARENDE EKSEMPLER

Andre ble imidlertid utilfreds, noe som fikk sørgelige følger. Den første kvinnen, Eva, hadde en fullkommen ektemann, et godt hjem i paradiset, rikelig med mat i mange variasjoner, en himmelsk Far og Gud som viste henne kjærlig omsorg, og muligheten til å leve evig. Men da Fristeren sa at Gud holdt noe tilbake som med rette tilkom henne, trodde hun ham og ble utilfreds med sin lodd. Hun valgte å følge en kurs som hun trodde ville føre til at hun ble uavhengig og kunne fastsette sine egne normer for hva som var godt, og hva som var ondt. Dette valget førte bare til lidelser og død for henne. Hvor mye bedre ville det ikke ha vært for henne om hun hadde fortsatt å være tilfreds og underordnet seg under sin mann og framfor alt under Gud!

Da Jehova Gud for flere hundre år siden førte sitt folk gjennom ørkenen, gav de gjentatte ganger uttrykk for utilfredshet. Ved én anledning var det 254 høvdinger i Israel som ble utilfreds med sin lodd, og dette førte til åpent opprør mot Moses og Aron. «Nå går dere for langt! . . . Hvorfor vil dere . . . sette dere over [Jehovas] menighet?» sa disse høvdingene utfordrende. Moses’ svar viste hva som var årsaken til deres utilfredshet. Vi leser: «Er det ikke nok for dere at . . . dere får tre fram for [Jehova] og gjøre tjeneste i hans bolig? . . . Og nå vil dere også ha prestedømmet!» (4. Mos. 16: 1—10) Hva ble følgen? De fleste omkom ved ild; andre ble slukt av jorden.

Det var andre ting som førte til at en av apostelen Paulus’ medarbeidere, Demas, ble utilfreds. Han var sammen med apostelen under hans første fangenskap i Roma. Men under Paulus’ annet fangenskap ’forlot Demas han, fordi han fikk den nåværende verden kjær’. (2. Tim. 4: 10) Han hadde derfor ikke sann tilfredshet.

ER DU TILFREDS?

Hvordan er det med deg? Er du familieforsørger og kanskje utilfreds med din lodd? Det er uten tvil mange ting som kan gjøre en kristen bekymret. Det kan for eksempel være uærlighet blant høytstående personer, favorisering og urettferdig behandling av fattige og trengende, for ikke å snakke om rutinemessige arbeidsoppgaver. Hvordan kan noen være tilfreds under slike forhold? Det kan være godt å huske på at en ikke er den eneste som opplever eller har opplevd slike ting. Trofaste tjenere for Gud i gammel tid hadde de samme problemer, og til oppmuntring for oss forteller Bibelen om hvordan de overvant sine problemer.

Vi har for eksempel levitten Asaf, en kjent sanger og musiker. Han skrev: «Jeg ble harm på de hovmodige, jeg så at det gikk de ugudelige vel. Menneskers møye er de fri for, de blir ikke rammet som andre.» Han sa derfor til seg selv: «Forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket mine hender til tegn på uskyld.» — Sal. 73: 3, 5, 13.

I virkeligheten sa Asaf til seg selv: ’Hva tjener det til å gjøre det som er rett? Andre slipper heldig fra å gjøre det som er ondt. Hvorfor skulle ikke jeg også gjøre det?’ Men så forstod han at hans tenkemåte var gal. Mens han oppholdt seg i Jehovas helligdom sammen med andre tilbedere, ble han klar over at de ondes framgang er kortvarig. — Sal. 73: 15—19.

Vi kan nok føle oss nedtrykt på grunn av det onde vi ser omkring oss, men vi kan finne trøst i det faktum at det kommer en regnskapets dag. (Apg. 17: 31) I denne tingenes ordning er det mye som ikke kan forandres. «Det som er kroket, kan ikke rettes,» sier Bibelen. (Fork. 1: 15) Når vi derfor ikke kan forandre tingene ved hjelp av rette midler, er det forstandig av oss å vente til Jehova Gud går til handling til sin fastsatte tid. På den måten kan vi bevare vår tilfredshet.

Hvordan er det med hjemmet ditt? Bringer det deg tilfredshet? Kjærlige familiemedlemmer kan i høy grad bidra til å gjøre oss tilfreds. Hvilken lettelse er det ikke for en mann å komme hjem til et fredelig hus og glede seg over samværet med familien etter en hard arbeidsdag! Det bibelske ordspråket uttrykker det slik: «En grønnsaksrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» — Ordsp. 15: 17.

Den åndelige familie som består av medvitner for Jehova, er også noe som hjelper en til å være tilfreds. Hvor fint er det ikke å kunne være sammen med mennesker som er ærlige, rettskafne og kjærlige! Har du oppdaget at du ofte glemmer de problemer som kan gjøre deg motløs, når du er til stede på Jehovas vitners møter?

’Men hva med min lodd?’ spør kanskje en husmor. I en tid da det snakkes så mye om «kvinnens frigjøring», er det nødvendig at en alltid bestreber seg på å være virkelig tilfreds. Er de som tar ledelsen i denne frigjøringsbevegelsen, virkelig tilfreds? Hvordan kan de være det når de ignorerer det faktum at den rollen Gud har tiltenkt en hustru, er å være sin manns hjelper, ikke å være hans hode eller konkurrent? (1. Mos. 2: 18) En hustru kan i høy grad bidra til hele familiens lykke. I en tid med stadig økende inflasjon, kan hun holde utgiftene nede ved å gjøre forstandige innkjøp. (Ordsp. 31: 14) Ved sine ord og ved sitt eksempel kan en kristen hustru bygge opp sine barn i åndelig henseende. Hun kan hjelpe dem til å forstå hva det vil si å leve som Jesu Kristi disipler.

Det er ved å fylle sin gudgitte oppgave at en kristen kvinne erfarer den lykke som en god kone oppnår, slik det blir beskrevet i Ordspråkene, hvor vi leser: «Den gode kone — hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd. Mannen har full tillit til henne, . . . Hun gjør bare godt imot ham . . . så lenge hun lever. . . . Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros. . . . en kvinne som frykter [Jehova], skal prises.» — Ordsp. 31: 10—30.

Hvordan er det med dere unge? Er dere tilfreds med deres lodd? De unge står i dag overfor alvorlige problemer. Umoral, fusk og narkotikamisbruk har nådd svimlende høyder. Slike ting behøver imidlertid ikke å bringe dere ut av likevekt og få dere til å tape av syne det dere bør arbeide mot, og få dere til å slutte på skolen før tiden. Hvis dere avslutter deres utdannelse før tiden, blir dere kanskje nødt til å ta et dårlig betalt arbeid og finne dere i forhold på arbeidsplassen som er enda verre enn det dere opplevde på skolen. Bestreb dere derfor på å gjøre deres beste på skolen og velg en utdannelse som vil sette dere i stand til å forsørge dere selv godt, uten at det berøver dere alle deres krefter. Guds tjenere gjør vel i å utdanne seg i et yrke som vil sette dem i stand til å bruke mye av sin tid og sine krefter til å hjelpe andre i åndelig henseende. Det vil føre til at de får oppleve den langt større lykke det er å gi. — Apg. 20: 35.

Hvis du er en tilbeder av Jehova Gud, bør du bestrebe deg på å gjøre fremskritt som en kristen mens du ennå går på skolen. Benytt anledningen til å forkynne det gode budskap på skolen og sammen med andre medlemmer av menigheten. Tenk over om du ikke kan ha en større andel i forkynnelsen av det gode budskap i skoleferiene. Du vil kanskje oppdage at du kan ha stor glede av å være hjelpepioner. Forsøm ikke å lese Bibelen og publikasjoner som er utgitt med tanke på å hjelpe deg til å forstå den bedre. God forberedelse vil også hjelpe deg til å ta del i menighetens møter.

Finnes det noen eldre i din menighet eller noen som er syke eller funksjonshemmet? Kunne du hjelpe dem med å handle eller gjøre rent eller foreta forskjellige reparasjoner i huset for dem? Er det noen som har dårlig syn? Kunne du bruke en del tid hver uke til å lese for dem? Å være en Jesu Kristi disippel betyr å tjene andre, slik som han gjorde. Hvis du lærer å tjene andre mens du er ung, vil det bringe deg store gleder og velsignelser.

Finnes det noen ny måte å finne nøkkelen til virkelig tilfredshet på? Nei, det gjør det ikke. For over 1900 år siden kom apostelen Paulus med et råd som er like anvendelig i dag som det var den gang. Han skrev: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss [være tilfreds, NW] med det.» — 1. Tim. 6: 6—8.

Ta deg tid til å tenke over din lodd i livet. Den kunne kanskje være bedre, men den kunne også være mye verre. Forsøk å være tilfreds med det du har, og irriter deg ikke over det du ikke har. Finn glede i å gjøre det du kan for å hjelpe andre i åndelig henseende, og i å være til oppmuntring for dem. Gjør det i likhet med mange andre, og du vil være tilfreds med din lodd i livet.

[Bilde på side 5]

’Men hva med min lodd i livet?’ spør kanskje en husmor