Hvordan en kan utholde urettferdighet

«Jeg ser bare ødeleggelse og vold, det kommer til strid og trette. Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram. For gudløse omringer de rettvise, og dermed blir retten forvrengt.» — Hab. 1: 3, 4.

 1. Hvordan beskriver Forkynneren 1: 15 på en god måte forholdene i det menneskelige samfunn?

I DENNE verden er det mye undertrykkelse, urettferdighet og partiskhet. Det er mange urette forhold som det ganske enkelt ikke lar seg gjøre å rette på, og det er ikke tall på de svakheter og mangler vi finner i det menneskelige samfunn. En av fortidens viseste herskere, kong Salomo, sa: «Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.» — Fork. 1: 15.

Å VÆRE VITNE TIL URETTFERDIGHET VIRKER NEDSTEMMENDE

 2. Hvilket spørsmål har slike som elsker rettferdighet, noen ganger stilt, og hvorfor?

² På grunn av den rettferdighetssans mange mennesker er i besittelse av, finner de det svært nedstemmende å se hvordan alt tilsynelatende lykkes for dem som er uærlige, og som ikke viser noen interesse for Gud eller sin neste. Slike som elsker rettferdighet, har i likhet med den hebraiske profeten Habakkuk ofte stilt spørsmålet: ’Hvorfor gjør ikke Gud noe?’ — Hab. 1: 2—4.

 3. a) Hvordan har noen reagert på den tilsynelatende velstand enkelte onde mennesker har? b) Hvem var Asaf? c) Hva forteller han om en spesiell tid i sitt liv?

³ Noen av Guds tjenere er blitt så foruroliget over den urettferdighet de har sett, at de har begynt å tvile på verdien av å leve et rettskaffent liv. Dette skjedde med Asaf,a som var en fremtredende levittisk musiker under kong Davids styre. Hans komposisjoner ble benyttet i den offentlige tilbedelse i mange århundrer. (2. Krøn. 29: 30) Asaf spilte sammen med Heman og Jedutun ’i profetisk begeistring på lyre, harpe og cymbel’. (1. Krøn. 25: 1) Dette innbefattet tydeligvis at de priste og takket Gud mens de akkompagnerte seg selv med instrumentalmusikk. Sannsynligvis gjorde Asaf, Heman og Jedutun dette med den følelse og innlevelse som var karakteristisk for profetene. Det de ga uttrykk for til musikkledsagelse, overbrakte dessuten viktige budskaper til israelittene. Asaf var i sannhet svært begunstiget. Likevel kom han i en viss periode av sitt liv til å befinne seg i alvorlig fare åndelig sett. Asaf innrømmer i en av sine inspirerte sanger, Salme 73: «Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli ut.» — Vers 2.

 4. Hva var det ifølge Salme 73: 3—9 Asaf så, som gjorde ham foruroliget?

⁴ Hva var det Asaf så, som brakte ham ut av likevekt? Svaret finner vi i Salme 73: 3—9. Da Asaf så hvilken velstand de onde nøt godt av, ble han fylt av misunnelse. Skruppelløse mennesker skrøt av den rikdom de hadde samlet seg på uhederlig vis. På tross av at de fulgte en lovstridig handlemåte, så det ut til å gå dem svært godt. Etter det ytre å dømme nøt de fred og sikkerhet. Trass i sitt skammelige levevis ’hadde de ingen kvaler som førte til døden’ (NW); det så til og med ut til at de endte sitt liv i fred, uten forferdelige dødskvaler. De hadde nok mat, og ingen spesielle helseproblemer hindret dem i å glede seg over maten. Deres øyne var ikke innsunkne på grunn av mangel på næring, men de sto «ut av fedme» (EN). Disse menneskene fortsatte på en skamløs måte å følge sin onde handlemåte. Deres arroganse eller hovmod var som et smykke for dem, som et «halsbånd». Alle de voldshandlinger de begikk, var som en ’kappe de hyllet seg i’. De var kledd i vold til enhver tid. Fordi deres onde planer lyktes, var det slik at de ’overgikk sitt hjertes tanker’ (NW). Dette oppmuntret dem til å snakke om sine uhederlige framgangsmåter «i en opphøyd stil» (NW), på en arrogant måte. ’De løftet munnen mot himmelen, og tungen fór omkring på jorden.’ De tok ikke hensyn til noen i himmelen eller på jorden. Deres tunge ble ikke holdt i tømme, og ut av munnen strømmet alt det tungen fant for godt å tale.

 5. Hvordan viser ordene i Salme 73: 10, 11 at Asaf ikke var alene om å bli alvorlig bekymret over å se at de onde ikke ble straffet for sin lovløshet?

⁵ Asaf var åpenbart ikke alene om å føle seg ille berørt av det han var vitne til. Han sier videre: «Derfor fører han sitt folk hertil igjen, og vannet fra det som er fullt, tømmes ut for dem. Og de har sagt: ’Hvordan har Gud fått vite det? Og finnes det kunnskap hos den Høyeste?’» (Sal. 73: 10, 11, NW) De rettferdige blir svært foruroliget over at ugudelige eller onde ikke synes å bli straffet for sin lovløshet. De kan ikke få det ut av sinnet. Gang på gang vender tankene tilbake til det. Den virkning dette har på dem, kan sammenlignes med den virkning det ville ha hvis de var nødt til å drikke en bitter drikk. Dette tilskynder dem til å spørre: ’Hvordan kan Gud tolerere dette? Ser han ikke det som foregår?’b

 6. Hva fikk Asaf til å mene at det var forgjeves å tjene Jehova?

⁶ Da Asaf sammenlignet sin egen lodd med den velstand de onde hadde, utbrøt han: «Forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket mine hender til tegn på uskyld. Enda ble jeg plaget hele dagen, hver morgen ble jeg tuktet.» (Sal. 73: 12— 14) Salmisten begynte således å tro at det var forgjeves å leve rettskaffent. Han ble hele tiden plaget, mens de onde hadde framgang. Han følte det slik at Gud irettesatte ham hver morgen. Det så imidlertid ut til at den onde slapp heldig fra det, trass i at han begikk de groveste ugjerninger.

 7. Hva viser at salmisten innså hvor galt det var å betrakte tjenesten for Gud som unyttig?

⁷ Ikke desto mindre innså Asaf at det var galt av ham å gi etter for slike tanker. Han sa: «Hadde jeg sagt: ’Slik vil jeg tale’, da hadde jeg sveket dine sønners ætt. Så grublet jeg for å skjønne dette; det var pinefullt for meg.» (Sal. 73: 15, 16) Ja, salmisten ble klar over at han var illojal mot de trofaste når han betraktet tjenesten for Gud som forgjeves. Dessuten kunne han undergrave andres tro ved at han offentlig ga uttrykk for tvil. Selv om Asaf forsøkte å korrigere sin egen tankegang, kunne han ganske enkelt ikke forsone seg med at de onde kunne slippe så lett fra sine misgjerninger, mens de rettferdige måtte lide.

HVORDAN EN KAN BEVARE LIKEVEKTEN

 8. a) Hvor gikk salmisten for å få korrigert sin tankegang? b) Hva bør vi gjøre når vi blir opprørt over ting vi ser?

⁸ Hva gjorde salmisten Asaf for å korrigere sin tankegang? Han gikk til helligdommen. Der, blant dem som var samlet for å tilbe, fikk han forståelse av hva som ventet de onde. (Sal. 73: 17) Hvis du i likhet med Asaf føler deg foruroliget over det du ser, bør du forsøke å finne svarene hos dem som prøver å være helhjertet i sin tjeneste for Gud. Hva var det Asaf begynte å forstå? Vi leser: «Ja, du [Jehova] fører dem ut på glatte veier, du lar dem falle og gå til grunne. Å, hvor brått de går til grunne, de blir revet bort og ender i redsel. Likesom vi forakter en drøm når vi våkner om morgenen, slik ringeakter du synet av dem [deres bilde, NW] når du reiser deg, [Jehova].» — Sal. 73: 18—20.

 9. Hva bør vi i samsvar med Salme 49: 7—13 og 73: 18—20 være klar over når det gjelder de ondes tilsynelatende velstand?

⁹ Disse ordene av salmisten inneholder et viktig punkt som kan hjelpe oss til å utholde de urettferdige forhold som rår i en ugudelig verden. De ondes tilsynelatende velstand er bare midlertidig. Deres liv dreier seg utelukkende om forgjengelige, materielle eiendeler. Derfor befinner de seg «på glatte veier». De er hele tiden i fare for å oppleve et forferdelig slag, plutselig og uten advarsel. Døden vil i hvert fall innhente dem i alderdommen, og det de har ervervet seg på uærlig vis, vil ikke ha noen verdi når det gjelder å gi dem et lenger liv. (Sal. 49: 7—13) Velstanden deres vil vise seg å være som en drøm som forsvinner fort. Det kan godt være at rettferdigheten vil skje fyllest lenge før de blir gamle. Guds uforanderlige lov kan tre i kraft overfor dem: «Det et menneske sår, skal det også høste.» (Gal. 6: 7) De har vendt ryggen til den Høyeste, den eneste som kunne hjelpe dem. Derfor blir de rammet av ulykken. De er fullstendig hjelpeløse, uten håp eller trøst. Når Jehova således vender seg mot dem, vil han betrakte deres «bilde», deres prakt og posisjon, med forakt, som noe uten verdi.

10. Hva i forbindelse med Guds hensikt bør vi huske når det gjelder den suksess de onde ser ut til å ha?

¹⁰ Når urettferdighet, lovløshet og undertrykkelse synes å blomstre, må vi derfor aldri glemme at de onde egentlig ikke slipper lett fra det. Jehova Gud legger merke til det som skjer, og han lar tingene utvikle seg i samsvar med sin hensikt. Det hender at noen som begynner å følge en gal handlemåte, og som erfarer de problemer dette medfører, kommer til fornuft og vender seg til Skaperen i oppriktig anger. (2. Pet. 3: 9) Hvis de på den annen side forherder seg og fortsetter å følge en ond handlemåte, vil det være tydelig for alle som ser det, at den dom Gud fullbyrder over dem, er fullstendig rettferdig. — Jevnfør Romerne 9: 14—24.

11. Hvilken måte å betrakte tiden på vil hjelpe oss til å vente tålmodig på at Jehova skal gjøre slutt på all urett?

¹¹ Vi synes kanskje det går lang tid før de som fortjener det, får sin rettferdige straff. For den evige Gud er imidlertid denne tiden svært kort. Bibelen sier: «For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den for forbi, eller som en nattevakt.» (Sal. 90: 4) Hvor lang synes du at dagen i går var? Du hadde kanskje en problemfylt dag, og du syntes kanskje at den aldri ville ta slutt. Nå som den er over, synes det nesten som om den ikke har vært. For Skaperen er en periode på 1000 år slik, ja, den er til og med så kort som en fire timer lang vakt om natten. Ut fra dette forstår vi at et menneskes levetid på bare 70 eller 80 år er en tid som praktisk talt ikke er noe sett fra Guds synspunkt. «Årene går som et pust,» skrev profeten Moses. (Sal. 90: 9) Ja, vår korte levetid kan sammenlignes med et åndedrag. Sammenlignet med Jehova Guds løfter om å gi sine lojale tjenere evig liv i lykke, fred og sikkerhet, er selv ikke en menneskealder med store lidelser noe i det hele tatt. Å se saken fra denne synsvinkel kan hjelpe oss til å være tålmodige når vi står overfor urettferdighet og undertrykkelse.

12. a) Hva påstår Satan når det gjelder menneskene? b) Hvordan kan dette hjelpe oss oss å utholde urettferdighet?

¹² Det er også en annen faktor som kommer inn i bildet. Menneskehetens store motstander, Satan Djevelen, påstår at de som tjener Gud, gjør det av et selvisk motiv. Dette framgår tydelig av den anklage Satan rettet mot Job: «En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» (Job 2: 4, 5) Ved at vi bevarer vår lojalitet overfor Gud når vi blir utsatt for noe urettferdig, kan vi derfor vise at vi har det rette motiv i vårt hjerte, slik Job gjorde.

13. Hvordan kan vi unngå at vår reaksjon på ugunstige forhold blir slik den er beskrevet i Salme 73: 21, 22?

¹³ Hvis vi blir urettferdig behandlet på grunn av fordommer eller fordi vi nekter å ta del i politikk, må vi passe på at vår reaksjon på at Gud tillater urettferdighet, ikke bare er basert på følelser, som om vi mangler evnen til å resonnere i likhet med et ufornuftig dyr. Dette kunne få oss til å bli bitre og bringe oss ut av likevekt, slik at vi begynte å se tingene fra vårt eget synspunkt og lukket øynene for hva som er Guds hensikt. Det var dette som skjedde med Asaf. Han innrømmer: «Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, da var jeg ufornuftig og forsto intet; som et dyr var jeg imot deg [fra ditt synspunkt, NW].» — Sal. 73: 21, 22, EN.

14. Hvilket forhold bør vi gjøre vårt ytterste for å bevare?

¹⁴ Uansett hva vi selv opplever, bør vi gjøre vårt ytterste for å bevare vårt forhold til Jehova Gud, for det er han som vil opphøye oss. Salmisten ble klar over dette. Vi leser: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, ønsker jeg ikke noe på jorden. Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evinnelig. Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg tar min tilflukt til [Jehova]. Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.» — Sal. 73: 23—28, vers 26 fra EN.

15. Hvordan vil Jehova gi oss herlighet?

¹⁵ Vi bør huske at Jehova Gud ikke vil forlate oss under noen omstendigheter hvis vi forblir trofaste mot ham. Han er alltid med oss. Den Høyeste vil gripe vår hånd for å lede oss og støtte oss. Jehovas råd vil lede oss til å oppnå trygghet og lykke i framtiden. Selv om vi skulle bli ydmyket en tid, vil Jehova sørge for en forandring og lede oss til herlighet og ære. I likhet med Asaf har vi ingen annen enn vår himmelske Far som kan gi oss trøst.

16. a) I hvilken forstand er Gud vårt hjertes klippe? b) Hvordan kan Jehova bli vår «del»? c) Hva bør vi bestrebe oss på å gjøre i forbindelse med Jehovas vidunderlige gjerninger?

¹⁶ Å stå i et godkjent forhold til Jehova bør være vårt høyeste ønske. Selv om vårt kjød, vår organisme, og vårt hjerte svekkes, vil Jehova styrke oss. Han vil gjøre vårt hjerte fast, slik at vi ikke mister håpet og motet når vi møter motstand. Det privilegium å stå i et nært forhold til vår himmelske Far og å kunne tjene ham er en ytterst tiltalende lodd eller del, en verdifull skatt. Måtte vi aldri gi slipp på den. Å gjøre det ville bety at vi ble rammet av den samme ulykke som alle dem som forlater Jehova. I likhet med salmisten kan vi holde oss nær til Jehova og kaste alle våre bekymringer på ham. Dette er godt, for det vil bidra til at vi blir lykkelige og tilfreds. Dessuten kan vi fortelle andre om Jehovas vidunderlige gjerninger og derved styrke alle som tviler.

17. Hva bør vårt liv dreie seg om, og hvordan vil det hjelpe oss til å utholde urettferdige forhold?

¹⁷ Vi som lever nå, kan ha stort utbytte av det salmisten skrev om sin egen erfaring. De urettferdige forholdene i denne verden kan gjøre oss svært foruroliget. Men vi kan klare å utholde dette ved å la vårt liv dreie seg om tjenesten for Gud. Hvis vi gjør det, vil vi helt sikkert bli belønnet. (Hebr. 6: 10) Sammenlignet med den storslåtte belønningen vil enhver trengsel vi vil måtte gjennomgå, være «kortvarig og lett». — 2. Kor. 4: 17, EN.

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

De gleder selv uærlige mennesker tilsynelatende får del i, reiser følgende spørsmål: Har det noen hensikt å leve et rettskaffent liv?