Tro og håp en beskyttelse
«[Kristus] ble åpenbart . . . så at eders tro også er håp til Gud.» — 1 Pet. 1: 20, 21.
1. Hvordan blir folk berørt av spørsmålet: «Er dette liv alt vi kan vente oss?»?
ER DETTE liv alt vi kan vente oss? Det er et spørsmål som berører alle som lever nå. Det er et spørsmål som mange synes det er vanskelig å svare på, og det svar den enkelte godtar, vil ha stor innvirkning på hans liv. Hvert år er det mange tusen som finner at det rette svaret bringer stor glede og gjør deres liv meningsfylt. Men millioner på millioner av andre som har godtatt gale svar, blir utnyttet og lever et svært lite tilfredsstillende liv.
2. Hvorfor er evolusjonistens syn på livet ikke tilfredsstillende?
2 Tenk for eksempel på evolusjonisten. Han mener at dette liv er alt han kan vente seg. Men hva innebærer det for ham? Utviklingslæren kan ikke forklare hvorfor forholdene i verden stadig blir verre, og den kan heller ikke gi ham løsningen på de problemer han blir stilt overfor i det daglige liv. Og han har ikke noe håp for framtiden. Det eneste han ifølge utviklingslæren har å se fram til, er evig død.
3, 4. Hva er det som viser at mange som sier at de er religiøse, i virkeligheten ikke har tro og håp?
3 Hvordan er det så med dem som tilhører religiøse organisasjoner som ikke holder seg til Guds Ord, eller som bare foregir at de gjør det? Er de noe bedre stilt? Har de virkelig tro og et velgrunnet håp? Som du uten tvil har lagt merke til, er mange av dem som i vår tid kaller seg religiøse, minst like materialistiske som dem som ikke bekjenner seg til noen religion. De lever bare i nuet og strever for å tjene til livets opphold og oppnå materielle goder. For å nå sitt mål ofrer de kanskje rette prinsipper og ignorerer andres ve og vel, og som følge av det får de ofte dårlig samvittighet. Mange av dem som tilhører disse religiøse organisasjonene, tror innerst inne ikke på det de lærer. Men de fortsetter å følge tradisjonene. De vil ikke være annerledes enn dem de er omgitt av. Det kan til og med være at de betaler med sine surt tjente penger for å få utført religiøse seremonier som de selv ikke tror har noen som helst verdi.
4 Men hvordan er det med dem som ikke er slik? Sett at de virkelig tror på sin religion og har basert sitt håp på det de lærer. Hva nytter det hvis det ikke er sannheten de har lært? Uten å være klar over det vil de da ha bygd opp hele sitt liv på løgner, og det vil før eller senere føre til skuffelse.
5. Hvordan er situasjonen for dem som har basert sin tro og sitt håp på Bibelen?
5 Det er bare Guds Ords sannhet som kan være til evig gagn for menneskeheten. Guds Ord er grunnlaget for virkelig tro. (Se Romerne 10: 5—15.) Bibelen oppmuntrer ikke til lettroenhet, til å være villig til å tro selv når bevisene mangler. Den holder fram rikelig med beviser som utgjør et grunnlag for troen. Sanne kristne vet derfor at Jehova er den sanne Gud, at Bibelen er hans Ord, og at håp som er basert på hans løfter, aldri vil bli til skamme. (Jos. 21: 45) De er overbevist om at Gud i samsvar med sitt løfte om kort tid vil ødelegge hele denne onde ordning og forvandle jorden til et vakkert paradis. (Åpb. 11: 18; 21: 3, 4) De tror fullt og fast at han under sitt rike ved sin Sønn vil oppreise de døde til liv og hjelpe lydige mennesker til å oppnå fullkommenhet. (Joh. 5: 26—29) De er overbevist om at Gud allerede nå har omsorg for sine tjenere. (1 Pet. 5: 6, 7) Det er denne overbevisning, som er basert på Guds Ord, som beskytter Jehovas innvigde tjenere mot de skuffelser som et liv uten tro og håp bringer.
Beskyttet mot materialismen
6. Hvorfor må ikke Jehovas innvigde tjenere ta sin tro og sitt håp for gitt, slik det framgår av tilfellet med Asaf?
6 Men selv om sanne kristne har en slik tro og et slikt håp, må de ikke glemme at de kan komme til å bli besmittet av verdens materialistiske innstilling hvis ikke de er forsiktige. Deres tro kan bli svekket, og deres håp kan bli uklart. Det var dette som skjedde med en mann som het Asaf, og som levde for mange hundre år siden. Han fant at de ugudeliges framgang fratok ham gleden. Asaf skrev om hvordan han følte det:
«Men jeg — nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut. For jeg harmedes over [ble misunnelig på, NW] de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et kledebon. Deres øyne står ut av fedme, hjertets tanker bryter fram. De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høye taler de. De løfter sin munn opp til himmelen, og deres tunge farer fram på jorden. Og de sier: Hvorledes skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos den Høyeste? Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld.» — Sl. 73: 2—9, 11—13.
7, 8. a) Hva var galt med Asafs tenkemåte? b) Hva er kilden til sann lykke?
7 Asafs tankegang var farlig. Han hadde glemt at materiell velstand alene ikke gir sann lykke og tilfredshet. Han tenkte i virkeligheten på samme måte som dem som ikke tjente Jehova Gud. Som han selv sa: «Dette er de ugudelige.» — Sl. 73: 12.
8 I Salme 144 blir det ytterligere understreket hvor gal Asafs tenkemåte var. I denne salmen lar David de onde og ugudelige si: «Våre sønner er som små planter som har vokst opp i sin ungdom, våre døtre som hjørner uthogd i palass-stil, våre forrådskammer er fulle og gir oss produkter av det ene slaget etter det andre, våre hjorder øker seg i tusentall, i titusentall på våre gater, vårt kveg er tungt lastet, men blir ikke sprengt og føder ikke for tidlig, og det høres ingen nødskrik på våre offentlige torg. Lykkelig er det folk som har det slik!» Ja, tilsynelatende ville et slikt folk være lykkelig. Men er materiell velstand kilden til lykke? Nei, materiell velstand alene kan gjøre livet tomt og meningsløst. En må vende seg til noe annet for å finne sann lykke. I den siste halvdelen av vers 15 viser David hva som er kilden til sann lykke. Han sier: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» (Sl. 144: 12—15, NW) Er det slik du ser på det? Et godt forhold til Skaperen bringer virkelig sann lykke.
9. a) Hva var det som hindret Asaf i å snuble og falle? b) Hvilket syn fikk han på sitt forhold til Jehova?
9 Trass i at Asaf nesten snublet og falt fordi han ikke forsto betydningen av dette viktige forholdet, gjenvant han det rette syn på tingene. I likhet med salmisten David innså han at et godt forhold til Jehova Gud betydde mer enn alt annet. Hva var foranledningen til denne forandringen? Asaf forsto at hans tenkemåte var gal, og han gikk derfor til helligdommen. Der, i Jehovas folks forsamling, begynte han å forstå at de ugudeliges tilsynelatende velstand og framgang bare er kortvarig, mens et godt forhold til Gud fører til evige velsignelser, materielle velsignelser innbefattet. (Sl. 73: 15—22; 72: 16) Som et uttrykk for den takknemlighet Asaf da følte i sitt hjerte, sa han til Gud de ordene vi finner i Salme 73: 23—28:
«Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evinnelig. For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra deg i hor. Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, [Jehova], for å fortelle alle dine gjerninger.»
10. Hvordan bør en kristen se på materielle eiendeler og hvordan vil et slikt syn hindre at han mister Guds gunst?
10 Hvis du er en innvigd kristen, er det da slik du ser på ditt forhold til Jehova Gud? Vi burde alle se på det på den måten. Men kan det være at noen har latt verdens materialistiske tenkemåte forme deres syn? Sier de at de tjener Gud, mens de i virkeligheten setter det å skaffe seg materielle ting på førsteplassen i sitt liv? En slik handlemåte ville absolutt skade deres forhold til Ham som deres liv avhenger av. Jesus Kristus sa: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15) Apostelen Johannes skrev under inspirasjon: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Det er sant at den økonomiske situasjon i verden er høyst usikker. Det kan bli vanskelig for noen og hver å forsørge sin familie. Men hvis vi tror på Jehova og setter vårt håp til ham, vil vi bli beskyttet mot fristelsen til å la tjenesten for Gud komme på annenplass i vårt liv. Uansett hvordan forholdene vil utvikle seg, vil vi kunne se framtiden tillitsfullt i møte i forvissning om at Gud har omsorg for sine trofaste tjenere. Han har lovt: «Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.» — Heb. 13: 5; Matt. 6: 25—34.
Beskyttet mot direkte påvirkning fra demonene
11. Hva benyttet kong Saul seg av i et forsøk på å få kjennskap til framtiden?
11 Verdens mennesker, som ikke har en slik tro, søker ofte veiledning som bare gjør deres situasjon enda verre. Det var det kong Saul i det gamle Israel gjorde. Fordi han hadde syndet mot Jehova, ble forbindelsen mellom ham og Jehova brutt. Som han selv sa: «Gud er veket fra meg og svarer meg ikke mer, hverken ved profeter eller ved drømmer.» Da filistrene gikk til krig mot Saul, ønsket han desperat å få vite hva han skulle gjøre. (1 Sam. 28: 15) I stedet for ydmykt å bønnfalle Jehova Gud om tilgivelse vendte han seg til spiritisme. Stikk i strid med den lov som han som israelitt var forpliktet til å adlyde, vendte han seg til et spiritistisk medium, en dødningemaner. — 3 Mos. 19: 31; 20: 6; 1 Sam. 28: 8.
12. Fikk Saul den trøst og veiledning han ønsket, da han rådførte seg med et spiritistisk medium? Forklar.
12 Men fikk Saul den trøst og veiledning han ville ha, på denne måten? Absolutt ikke. Han mottok et dystert budskap. Bibelen sier om den virkning dette hadde på ham: «Straks falt Saul til jorden så lang han var, så forferdet ble han.» (1 Sam. 28: 20) Situasjonen ble ikke noe bedre ved det han gjorde. Selv om han sa til det spiritistiske mediet at han ville tale med profeten Samuel, visste han at Samuel var død, at han ikke var i stand til å tale med noen. Ettersom Guds lov forbød Guds folk å snakke med de døde og betegnet det å gjøre det som noe vederstyggelig, burde Saul ha forstått at den kontakt noen tilsynelatende fikk med de døde gjennom spiritistiske medier, bare var et bedrag som ble satt i verk av onde åndeskapninger. — 5 Mos. 18: 10—12.
13. Hva kan være grunnen til at noen faller i samme snare som kong Saul, trass i at de har kjennskap til hva Bibelen sier?
13 En mann vet kanskje hva Bibelen sier om slike spørsmål. Men på grunn av den publisitet okkultismen får, blir han nysgjerrig. Han hører kanskje om noen som etter sigende kan forutsi framtiden nøyaktig. Eller han hører kanskje om de forskjellige former for spådomskunst — borddans, ESP, astrologi, krystallomanti og lignende. Han er kanskje så fascinert av alt dette at han bestemmer seg for å finne ut på egen hånd hvordan det virker. Det kan hende at han bestemmer seg for å prøve noe av dette bare én gang.
14. Hva kan skje med dem som beskjeftiger seg med okkultisme?
14 Er det forstandig? Absolutt ikke. På grunn av sin nysgjerrighet kan han komme til å bli plaget av demoner. Overnaturlige forstyrrelser kan berøve ham søvnen og gjøre hver eneste time i døgnet til et mareritt. Han begynner kanskje å høre fremmede stemmer som sier at han skal ta livet av seg selv eller av noen andre. Dette er ikke bare antagelser. Det har skjedd mange ganger.
15, 16. Hvordan ser Jehova på okkulte handlinger?
15 Hvis vi virkelig tror på Guds Ord, vil vi ikke tillate at en utilbørlig nysgjerrighet med hensyn til okkulte handlinger får utvikle seg i vårt sinn. Dette vil være en beskyttelse. Jehova Gud synes ikke at dette er uvesentlig. For å beskytte israelittene mot å bli bedratt og plaget av onde ånder fastsatte han dødsstraff for dem som befattet seg med spådomskunst. Hans Ord sa: «En trollkvinne skal du ikke la leve.» (2 Mos. 22: 18) «Når det i en mann eller kvinne er en dødningemaner-ånd eller en sannsiger-ånd, da skal de late livet.» — 3 Mos. 20: 27.
16 Har Jehovas syn på spiritistiske medier, trollmenn og spåkvinner forandret seg? Slett ikke! En erklæring fra Gud mot alle som fortsetter å befatte seg med spiritisme, står fortsatt ved makt. I Åpenbaringen 21: 8 (NW) er de nevnt blant dem som fortjener å bli dømt til «den annen død», det vil si en evig død, uten håp om en oppstandelse. Hvis noen av dem som har beskjeftiget seg med spådomskunst, ønsker å gjøre Guds vilje, er tiden nå inne til at de må slutte med det.
17. Hva bør de som søker å oppnå Guds godkjennelse gjøre med gjenstander som har hatt forbindelse med okkultisme?
17 Du må også forvisse deg om at du ikke har noen gjenstander som har hatt forbindelse med spiritisme, hjemme hos deg. Etterlign dem som begynte å utøve den sanne tilbedelse i Efesos, og som vi leser om i Apostlenes gjerninger 19: 19: «En stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem opp for alles øyne.» Disse bøkene var kostbare, men de efeserne som antok den kristne tro, nølte ikke med å ødelegge dem.
18. Hva er den voldsomme interessen for okkultisme i kristenheten et tydelig bevis for?
18 Vår tids tiltagende interesse for okkultisme i kristenheten er et tydelig bevis for at kristenhetens religiøse ledere har kommet til kort. Selv såkalte opplyste mennesker rådfører seg med spåkvinner, beskjeftiger seg med astrologi, bærer «lykkebringende» amuletter og oppsøker enkelte steder medisinmenn som påkaller falske guder. De fleste av disse ville bli svært overrasket over å få vite at Bibelen fordømmer det de gjør. De har ikke fått vite hva Guds Ord sier. Deres prester har ikke lært dem dette og har derfor gjort dem til et lett bytte for demonene.
Beskyttet mot å gi etter for frykt for døden
19. Hvilket virkningsfullt middel har Satan ifølge Hebreerne 2: 14, 15 brukt for å få herredømme over menneskene?
19 Et annet virkningsfullt middel som Satan bruker for å få kontroll over menneskeheten, er frykt for døden. Tenk over hva Hebreerne 2: 14, 15 sier om dette. Jesus Kristus blir der omtalt som den som er i en slik stilling at han kan «gjøre til intet den som hadde [har, UO] dødens velde, det er djevelen». Vi får også vite at Jesus kan «utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid».
20. Nevn et eksempel på hvordan Satan har holdt folk i trelldom ved hjelp av frykten for å lide en voldsom død?
20 Det kan ikke være tvil om at folk i sin alminnelighet frykter for at de skal komme til å dø en voldsom og for tidlig død. Det er en slik død dette skriftstedet sikter til, og Satan Djevelen har utnyttet frykten for en slik død fullt ut. Han benytter seg av denne frykten for å få menneskene til å gjøre som han vil. Begivenheter i vårt århundre illustrerer dette tydelig. I Nazi-Tyskland var det for eksempel mange som fryktet for hvilke følger det ville få hvis de ikke gjorde som deres overordnede forlangte. De fryktet for å bli henrettet. De handlet derfor i strid med sin samvittighet og begikk de grusomste forbrytelser mot menneskeheten.
21, 22. Hva er det som gjør at Jehovas innvigde tjenere ikke nærer utilbørlig frykt for at de skal lide en voldsom død?
21 Vår tro og vårt håp, som vi har fått av Gud, kan imidlertid beskytte oss mot å bli så fryktsomme at vi handler i strid med det vi vet er rett, og derved ødelegger vår samvittighet og mister Guds gunst. Vi trenger ikke å nære unødig frykt, for vi vet at Jehova elsker oss, og at vårt liv er dyrebart i hans øyne. Legg merke til de trøsterike ordene Jesus Kristus kom med: «Mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer; men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete [Gehenna, NW]! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke en av dem er glemt hos Gud. Men endog hårene på eders hode er talt alle sammen; frykt ikke! I er mer enn mange spurver.» — Luk. 12: 1 7.
22 Det er sant at mennesker kan slå legemet i hjel. Men de kan ikke ødelegge sjelen for bestandig. (Matt. 10: 28) Og hva er «sjelen» i dette tilfellet? Det er vedkommendes gudgitte rett til å være en levende skapning. Mennesker kan ikke utelukke noen fra Guds foranstaltning og gjøre det umulig for ham å få leve igjen. De som nekter å gi etter for frykt for døden og bevarer sin ulastelighet, fortsetter derfor å leve fra Guds synspunkt, selv om deres liv blir tatt. Jehova vil fastholde deres rett til livet. Han vil ikke glemme en eneste detalj i forbindelse med dem. Han husker deres personlighet, deres mentale vekst og den erfaring de har. Alt dette vil han gi dem tilbake i oppstandelsen. — 2 Kor. 1: 8, 9.
23. Hvordan kan tro og håp styrke oss når vi blir truet med døden?
23 Troen på Guds løfte om en oppstandelse kan styrke oss til å gjøre det som er rett, selv om det kan komme til å bety at vi må dø. Denne troen hjelper oss til å forstå at det evige liv vi kan oppnå når vi blir oppreist fra de døde, er langt mer dyrebart enn å leve noen få år nå. Den beskytter oss mot å sette våre muligheter til å oppnå evig liv på spill. Det var dette troen gjorde for trofaste menn i fortiden. Bibelen sier om dem i Hebreerbrevet: «[De] ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning [ved en eller annen form for kompromiss], for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. — Heb. 11:35.
24. Hva klarte Jesus Kristus å utholde på grunn av sin tro?
24 Det var Jesu Kristi urokkelige tro på at Jehova kunne oppreise ham fra de døde og belønne ham, som gjorde det mulig for ham å bevare sin ulastelighet til fullkommenhet. Tenk på alt det han utholdt. Han ble spottet, slått, spyttet på, pisket og til slutt naglet til en pel for å dø som den verste forbryter. Men Jesus Kristus vaklet aldri. Han tapte ikke lønnen av syne. For et trosstyrkende eksempel han satte for oss! Som Hebreerne 12: 2, 3 sier: «Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset [en torturpel, NW], uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!»
25. Hvilke fordeler har de som ikke tror at dette liv er alt de kan vente seg?
25 Nei, dette liv er ikke alt vi kan vente oss. Hvis vi alltid har det klart for oss, vil vi ikke leve et slikt tomt, meningsløst liv som materialistiske mennesker lever. Ikke engang trusel om døden kan frata oss vår glede ved å leve nå og få oss til å se framtiden i møte med fortvilelse og usikkerhet. Vi takker Gud for at han har gjort det mulig for oppriktige og sannhetssøkende mennesker å ha et fast håp og en sterk tro!
[Bilde på side 251]
Asaf misunte de ugudelige deres velstand, og det berøvet ham gleden — helt til han innså at det bare er et godt forhold til Gud som bringer varige velsignelser