På tide å vende tilbake til sannheten
«JESUS-FOLKET» er overbevist om at vi lever i de «siste dager», og at Kristi annet komme er nær forestående. De framholder bibelske prinsipper som går ut på at en må leve et moralsk rent liv — forkaste narkotika, magi og så videre. Dette er rosverdig, ettersom det er få som tror på eller lever etter disse bibelske prinsippene i vår tid.
De framholder imidlertid også en rekke ting som de ikke vet er i strid med det som står i de biblene de leser og går rundt med. Mange av disse tankene kommer fra uavhengige protestantiske prester som har gjort seg spesielle anstrengelser for å vekke de unges interesse.
Disse ungdommene er Jesus-orientert, men det er ikke tilstrekkelig. De trenger også å lære om Gud, Faderen. Jesus kom til jorden for å åpenbare Faderen. Han ble sendt av Faderen for å undervise, for å sette et rett eksempel for oss, for å gi sitt liv som en løsepenge for den syndige menneskehet. Men Jesus henledet hele tiden oppmerksomheten på sin Far som den som er den høyeste.
Jesu mønsterbønn, som skulle lære Jesu etterfølgere hvordan de kunne be til Gud, begynner med ordene: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» (Matt. 6: 9) Bibelen forteller hva som er Faderens navn. De hebraiske bokstavene for Guds navn, Jehova, forekommer flere tusen ganger i den hebraiske grunntekst. Navnet forekommer blant annet i Salme 83: 19 og 2 Mosebok 6: 3 i den engelske autoriserte oversettelsen, King James Version, som «Jesus-folket» i engelsktalende land vanligvis bruker.
Jesus, som er mellommannen mellom Gud og mennesker, sa: «Alt det I ber Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.» (Joh. 16: 23) Men Jesus befalte ikke sine etterfølgere å tilbe ham, slik «Jesus-folket» gjør. Jesus sa: «Den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.» — Joh. 4: 23.
Bibelen sier riktignok: «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst!» (Ap. gj. 16: 31) Men for å tro på Jesus må en tro at han forkynte sannheten — at det han sa, var riktig. Og det innbefatter det han sa om å lære å kjenne ikke bare ham, men også Faderen, som han omtalte som «den eneste sanne Gud». — Joh. 17: 3.
Én ungdom forklarte dette rette syn for en annen: «Det betyr ikke at vi ikke elsker Jesus — det er bare det at han ikke er Gud. Bibelen viser at Jesus er den høyeste i universet nest etter Gud. Vi har stor kjærlighet til ham — den eneste vi har større kjærlighet til, er Jehova Gud.»
En «udødelig sjel»?
Bevegelsen forkynner ubibelske læresetninger som har vært forkynt i lang tid av sekter innen kristenheten. Én av læresetningene går ut på at mennesket har en «udødelig sjel» som kommer til å bli pint i «helvetes ild» hvis mennesket ikke blir frelst. Men Bibelen sier ikke at mennesket har en «udødelig sjel» som lever videre etter døden og mottar belønning eller straff. Bibelen sier det stikk motsatte. Den sier at sjelen dør.
I Esekiel 18: 4 leser vi ikke at den sjel som synder, kommer til «helvete». Vi leser: «Den sjel, som synder, den skal dø.» (Eldre norsk oversettelse) Se også vers 20. King James Version sier det samme.
Ifølge det Bibelen sier, kan ikke de døde pines i et helvete. Bibelen sier uttrykkelig i Predikeren 9: 5: «De døde vet ikke noen ting.» Vers 10 i det samme kapitlet tilføyer: «Det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.» Salme 146: 4 sier om den dagen et menneske dør: «På den samme dag er det forbi med hans tankes råd.»
Hvis de døde ikke vet noen ting og hverken har tanker eller kunnskap, kan de naturligvis heller ikke bli pint, slik «Jesus-folket» tror.
«Men hva med ordene ’dødsriket’ og ’helvete’?» spør du kanskje og tilføyer: «De står da virkelig i Bibelen!»
Bibelskribentene brukte det hebraiske ordet «sheol» og det greske ordet «hades», som i noen bibeloversettelser er gjengitt med «dødsriket» og i andre med «helvete». Med ordene sheol og hades siktes det ikke til et pinested. Disse ordene betegner ganske enkelt menneskehetens felles grav — også graven til slike mennesker som Jesus, som var lydig mot Gud. Ja, apostelen Peter anvendte Salme 16: 10 på Jesus og sa: «For David sier om ham [Jesus]: . . . du skal ikke forlate min sjel i dødsriket [hebraisk: sheol; gresk: hades], ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.» (Ap. gj. 2: 25—27) Ingen av «Jesus-folket» vil påstå at Jesus kom til et pinested da han døde!
Et annet ord som ofte blir gjengitt med «helvete», er det greske ordet Gehenna. Det sikter til Hinnoms dal, en stor søppelplass utenfor Jerusalem, og Jesus brukte dette ordet en rekke ganger som et symbol på at de som med fullt forsett er vantro, vil bli fullstendig tilintetgjort. Det blir ikke holdt fram noe håp om en oppstandelse for dem som blir ’kastet i Gehenna’, men det blir det for dem som kommer i menneskehetens felles grav.
«Bortrykkelsen»
Mange av dem som tilhører «Jesus-folket», tror at håpet for alle som har tatt imot Jesus, er «bortrykkelsen», som ifølge det de tror, vil finne sted når de plutselig blir tatt opp til himmelen.
Bibelen viser imidlertid at bare et begrenset antall, en ’liten hjord’, skal få del i det himmelske rike, mens det håp det store flertall kan ha, er håpet om å oppnå evig liv på en renset jord. — Luk. 12: 32.
David i det gamle Israel ba ikke om å få komme til himmelen. Han hadde ikke noen mulighet for å ha et slikt håp, for utvelgelsen av den lille, himmelske klasse hadde den gang ikke begynt. David sa i stedet tillitsfullt: «Men de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 11.
Noen av de publikasjoner «Jesus-folket» bruker, taler om den ’nye jord’, men folk som har vært til stede på møtene deres en tid, sier at de ikke har hørt noe om et slikt vidunderlig håp. De trenger derfor å fortsette sin søken etter sannheten og et virkelig håp for framtiden.
Gjennom Esaias forutsa Jehova Gud hvilke rettferdige forhold som skulle gjøre seg gjeldende på den ’nye jord’. Der vil du ikke bli utnyttet av andre, slik at du for eksempel bygger et hus eller planter en vingård uten å få glede deg over det, noe som så ofte er tilfelle i vår tid. Nei, profetien lover at hver og en selv vil få glede seg over det han har utrettet — folk «skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning». (Es. 65: 17—24) Apostelen Peter henviste til dette løftet og skrev: «Men vi venter etter hans løfte nye himler [Guds rettferdige, himmelske regjering] og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Pet. 3: 13.
Et problem for unge mennesker i vår tid er hva de skal se fram til når de «kutter ut» denne verdens formålsløse og selviske bestrebelser. En som virkelig elsker rett og rettferdighet, kan se fram til å få leve på Guds paradisiske jord, som nå om kort tid vil være en realitet.
De «hopper omkring»
Mange av dem som tilhører «Jesus-folket», har mye til felles med pinsevennene i sin ekstatiske oppførsel. De «hopper omkring», taler i «tunger», utfører «helbredelser» og lignende. Apostelen Paulus knyttet slike ting som «tungetale» til kristendommens ’barndom’. (1 Kor. 13: 8—11) Han siktet spesielt til gaven å tale i «tunger» da han sa: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» Ifølge apostelens egne ord har disse tingene nå falt bort.
Disse manifestasjonene må følgelig komme fra en annen kilde nå enn ’åndens gaver’ i det første århundre gjorde. Når noen i vår tid hører stemmer eller kommer i ekstase, har det med spiritisme å gjøre. Det er derfor nødvendig å gi akt på den advarsel som en av Jesu nærmeste disipler kom med: «I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.» — 1 Joh. 4: 1.
Interesse for lærespørsmål
Det at «Jesus-bevegelsen» i det hele tatt eksisterer, viser at mange av de unge i vår tid er interessert i åndelige spørsmål. Noen få har gått enda lenger. De har innsett at «Jesus-bevegelsen», trass i at den leser Bibelen, ikke fullt ut har vendt tilbake til den sanne bibelske lære, men at den har tatt med seg noen av kristenhetens læresetninger som er fullstendig falske. De har undersøkt Bibelen mer grundig ved å studere den sammen med Jehovas vitner og har derved sett at de må ta avstand fra tidligere oppfatninger som skriver seg fra hedendommen og ikke fra Bibelen, for eksempel læren om menneskesjelens udødelighet, helvete, treenigheten og så videre. De er nå opptatt med å undervise andre i Bibelens sannheter.
Folk som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner, finner ut at det ikke er tale om å bli «omvendt på et øyeblikk». Det er nødvendig med studium. De må sette seg inn i Bibelens lære og dens prinsipper og profetier. Derved legger de et godt grunnlag for tro — en fast overbevisning som er basert på kunnskap og ikke på begeistring for et forbigående motelune.
«Hva var det egentlig som gjorde at du ble interessert i Jehovas vitner?» Dette spørsmålet ble stilt til en pike som tidligere tilhørte «Jesus-bevegelsen».
«Det hadde med lærespørsmål å gjøre,» svarte hun. «Det de sa, var fornuftig.»
Hun fortalte: «Jeg trampet inn i Rikets sal og sa: ’Besvar spørsmålene mine!’ Svarene var basert på Bibelen i en slik grad at jeg ikke kunne si imot. Jeg lette etter smutthull, men det fantes ikke noen.»
Når en får forståelse av det storslagne håp Bibelen holder fram med hensyn til hvordan forholdene om kort tid skal bli på jorden, trenger en ikke lenger narkotika og heller ikke følelsesladede møter hvor en roper, klapper i hendene og tramper i gulvet. En som forstår disse løftene, fatter en rolig og veloverveid beslutning om å dele Bibelens enestående håp med andre og finner stor glede i det.