Bibelen — skrevet av mennesker, men likevel Guds budskap
1. Hva slags menn var bibelskribentene, sett fra et menneskelig synspunkt?
BIBELEN ble skrevet av omkring 40 menn i løpet av en periode på cirka 1600 år. Disse skribentene var ufullkomne og hadde sine svakheter og feil. Som mennesker skilte de seg ikke ut fra andre. En av dem, Paulus, sa til noen som med urette betraktet ham og hans reisefelle Barnabas som guder: «Også vi er mennesker under samme vilkår som I.» (Ap. gj. 14: 15) Fra et menneskelig synspunkt var det mange av bibelskribentene som ikke hadde spesielle kunnskaper og evner. Noen av dem var svært alminnelige mennesker, for eksempel hyrder og fiskere.
2. Hvordan kunne ufullkomne mennesker frambringe en beretning som virkelig er Guds «ord»?
2 Hvordan kunne det så gå til at disse ufullkomne mennene kunne frambringe en beretning som virkelig er Guds budskap? De skrev ikke på egen tilskyndelse, men ble inspirert av Gud. «Hele Skriften er inspirert av Gud,» sa apostelen Paulus om den del av de hellige skrifter som fantes på hans tid. — 2 Tim. 3: 16, NTM.
3, 4. Hvorfor kan det være farlig å tvile på at Bibelen er inspirert?
3 Du godtar kanskje Bibelen som Guds inspirerte Ord. Men hvor sterk er din overbevisning om at den er det? Er den så sterk at du vil holde fast ved den når du blir satt på prøve? Profeten Jeremias sa: «[Jehovas] ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen.» (Jer. 20: 8) Ville du kunne tåle skjellsord og fysisk mishandling og til og med lide døden for Guds Ords skyld? Når en blir utsatt for lidelser eller møter motstand, kan selv det at en tviler aldri så lite på at Guds Ord er inspirert, føre til at tvilen vokser, undergraver troen og svekker ens beslutning om å motstå fristelser. (Jak. 1: 6) Men hvis du er overbevist om at Bibelen er Guds Ord, og at det eneste rette å gjøre er å leve i samsvar med den, vil det være mye lettere for deg å motstå press og unngå å følge den minste motstands vei.
4 En som er av den oppfatning at Bibelen — i det minste en del av den — bare er et produkt av menneskelig tenkning, prøver kanskje å forsvare sin ringeakt for det den sier, i et forsøk på å unngå vanskeligheter. Men da kan det være at han går glipp av muligheten til å oppnå evig liv. Jesus Kristus sa: «Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.» (Luk. 17: 33) Vi burde derfor være sterkt interessert i å undersøke hvordan Bibelen, en bok som er skrevet av mennesker, virkelig kan være Guds Ord. Det har med vårt liv å gjøre.
Hvordan bibelskribentene fikk sine opplysninger
5. Hvilken rolle spilte direkte diktat i forbindelse med nedskrivingen av den bibelske beretning?
5 En av de «mange måter» Gud overbrakte sitt budskap til mennesker på jorden på, var ved direkte diktat. (Heb. 1: 1, 2) De dikterte delene av Bibelen omfatter De ti bud (som også ble gitt i skriftlig form på to steintavler) og alle de andre lovene og forskriftene i den pakt Gud inngikk med israelittene. Jehova Gud overbrakte denne lovpakten gjennom engler. (Ap. gj. 7: 53) Deretter fikk Moses denne befalingen: «Skriv nå du opp disse ord!» (2 Mos. 34: 27) Andre profeter mottok også bestemte budskaper som senere ble skrevet ned. (Se for eksempel 2 Samuel 7: 5—16; Esaias 7: 3—9 og Jeremias 7: 1—34.) Det var som oftest en engel som representerte Gud, som overbrakte disse budskapene. — 1 Mos. 31: 11—13.
6. Redegjør for hvordan drømmer, syner og henrykkelser overbrakte Guds budskap til menneskene.
6 Noen ganger gjorde Jehova Gud bruk av drømmer, syner og henrykkelser for å overbringe sitt budskap til mennesker. (4 Mos. 12: 6; 1 Sam. 3: 4—14; 2 Sam. 7: 17; Dan. 9: 20—27) Når det gjaldt drømmer eller «nattlige syner», ble levende bilder som overbrakte Guds budskap eller hensikt, overført til den sovendes sinn. Andre som hadde syner, var lys våkne og fikk opplysningene innplantet som bilder i sitt bevisste sinn. (Matt. 17: 2—9; Luk. 9: 32) Noen fikk syner under en henrykkelse. Selv om de var ved bevissthet, var de så oppslukt av synet at de ikke merket noe av det som foregikk omkring dem. (Ap. gj. 10: 10—16; 11: 5—10) Etter at bibelskribentene hadde mottatt opplysninger gjennom drømmer, syner eller henrykkelser, måtte de selv velge de ord og uttrykk de trengte for å kunne beskrive det de hadde sett, i et meningsfylt språk. — Hab. 2: 2; Åpb. 1: 1, 11.
7. Hvor fikk bibelskribentene de historiske opplysningene fra?
7 En betydelig del av Bibelen inneholder historiske beretninger — opplevelser som enkeltpersoner, familier, stammer og nasjoner hadde. Hvordan fikk bibelskribentene disse opplysningene? Noen ganger hadde de selv vært vitne til det de skrev om. Men ofte måtte de benytte seg av andre kilder og rådføre seg med historiske beretninger som allerede eksisterte, med slektstavler og med mennesker som satt inne med førstehåndsopplysninger eller forskjellige opplysninger de på annen måte hadde tilegnet seg. Dette krevde omfattende og omhyggelig forskning fra skribentens side. Esras, som var prest og en dyktig avskriver, benyttet seg av om lag 20 forskjellige kilder da han skrev de to Krønikebøkene. Legen Lukas sa angående sitt evangelium: «Jeg [har] foresatt meg, etter at jeg nøye har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng.» (Luk. 1: 3) Historiske opplysninger (som dem vi finner i 1 Mosebok og i Jobs bok) om menneskets opprinnelse og begivenheter som inntraff før mennesket ble skapt, samtaler som utspant seg i de usynlige himler, og lignende, ble åpenbart av Gud, enten direkte for skribentene eller for andre. Når opplysningene ble gitt til andre enn til skribentene, må de ha blitt overlevert i muntlig eller skriftlig form helt til de ble en del av den bibelske beretning.
8.Hva var kilden til mange av de visdomsord og råd som finnes i Bibelen?
8 Foruten historie inneholder Bibelen en mengde visdomsord og råd. Skribentene utledet slike visdomsord av sine egne og andres erfaringer ved å studere og anvende de skrifter som var tilgjengelige. Gang på gang leser vi uttalelser i Bibelen som illustrerer dette. Salmisten David hadde lagt merke til at Gud alltid har omsorg for sine tjenere. Han sa: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» (Sl. 37: 25) Davids vise sønn Salomo, som skrev Predikerens bok, trakk denne slutning av det han hadde sett: «Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev? Men jeg så at også dette kommer fra Guds hånd.» (Pred. 2: 24) Det krevde mye arbeid fra skribentens side å ordne stoff som var basert på menneskers opplevelser og erfaring. Dette framgår tydelig av Predikeren 12: 9, 10, hvor vi leser: «For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordspråk. Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hva riktig er, sannhets ord.»
Den rolle Guds ånd spilte
9. Betyr det at mennesker måtte gjøre seg store anstrengelser for å skrive ned de hellige skrifter, at disse skriftene bare i begrenset utstrekning utgjør Guds budskap?
9 Ettersom mennesker måtte gjøre seg så store anstrengelser i forbindelse med nedskrivingen av Bibelen, kan vi spørre: Betyr dette at Bibelen bare til en viss grad er Guds Ord? Er det bare de delene som ble diktert av Gud, som er Guds budskap? Nei, hele Bibelen, ikke bare en del av den, er inspirert av Gud. Dette kommer av at Jehova Gud ved hjelp av sin ånd eller virksomme kraft ledet bibelskribentene. Salmisten David var klar over dette, for han sa: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» — 2 Sam. 23: 2.
10. Forklar hva som menes med uttrykket ’Guds ord’ når det blir brukt om stoff i Bibelen.
10 Det Guds «ord» som var på Davids tunge, var ikke et enkelt «ord», men et helt budskap. Dette framgår tydelig av den måten ordet «ord» blir brukt på i Bibelen. En av profeten Elisas tjenere sa for eksempel til den israelittiske høvedsmannen Jehu: «Jeg har noe [et ord, NW] å si deg, høvedsmann!» (2 Kong. 9: 5) Dette «ord» viste seg å være Guds budskap. Det utpekte Jehu som den Gud hadde utvalgt til å være konge over tistammeriket Israel, og ga ham i oppdrag å fullbyrde dommen over Akabs hus. (2 Kong. 9: 6—10) I Jeremias 23: 29 leser vi også, tydeligvis om et helt budskap og ikke bare et enkelt «ord»: «Er ikke mitt ord som en ild, sier [Jehova], og lik en hammer som knuser berg?» Et enkelt «ord» kan ikke ha en slik ødeleggende virkning, men et kraftig budskap kan ha det. Hvordan gikk Gud fram da han ved hjelp av sin ånd innga slike kraftige budskaper i bibelskribentenes sinn og sørget for at de fortsatte å være hans «ord»?
11. I hvilken forstand er det slik at Bibelens profetier ikke «utspringer fra noen privat tydning»?
11 Med hensyn til den rolle Guds ånd spilte i forbindelse med profetiene, sier Bibelen: «Ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» (2 Pet. 1: 20, 21, vers 20 fra NW) Dette betyr at Bibelens profetier ikke var et resultat av skribentenes egen analyse og tydning av begivenheter og tendenser og det de trodde disse ville føre til. Nei, Guds ånd stimulerte skribentenes sinn og fikk dem til å komme med det inspirerte budskap, som oftest uttrykt med sine egne ord. Ordene var følgelig skribentenes, men budskapet var Jehova Guds.
12. Hvilken rolle spilte Guds ånd når beretninger om begivenheter som hadde inntruffet tidligere, ble skrevet ned?
12 Men ble ikke det stoffet som ble en del av Bibelen, i mange tilfelle skrevet en rekke år etter at begivenhetene inntraff? Jo, det er sant. Dette var for eksempel tilfelle med beretningene om Jesu jordiske tjeneste. Guds ånd sørget ikke desto mindre for at det ble frambrakt en nøyaktig beretning. Dette framgår av Jesu ord til disiplene: «Talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» (Joh. 14: 26) Guds ånd gjenkalte altså på en nøyaktig måte i skribentenes sinn de opplysninger som ble tatt med i den bibelske beretning.
13. Hva viser at Guds ånd ledet utvelgelsen av det stoffet som ble tatt med i Bibelen?
13 Ved hjelp av sin ånd sørget Jehova Gud også for at det som ble nedskrevet, var i samsvar med hans hensikt og utgjorde den nødvendige veiledning til dem som ønsket å bli hans godkjente tjenere og fortsette å være det. Han ledet utvelgelsen av det stoffet som ble tatt med. Det er derfor apostelen Paulus kunne si: «Alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 4) Og med tanke på det israelittene opplevde på Moses’ tid, sa han: «Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» — 1 Kor. 10: 11.
14. «Iscenesatte» Jehova Gud en rekke begivenheter, også det gale israelittene gjorde, slik at beretningen om dette kunne bli nedskrevet som en advarsel for de kristne? Forklar.
14 Dette bør ikke få oss til å trekke den slutning at Gud i hvert enkelt tilfelle opptrådte som en stor «dramatiker» og iscenesatte begivenheter som skulle tjene som advarende eller oppmuntrende forbilder for hans tjenere i senere tider. Nei, når det gjaldt de begivenhetene apostelen siktet til, valgte israelittene selv å reagere slik de gjorde, idet de knurret, dyrket avguder og drev hor. Det var ikke Gud som fikk dem til å gjøre det. (1 Kor. 10: 1—10) Israelittene var Guds paktsfolk, og det faktum at de ga etter for fristelser, gir ytterligere vekt til den advarselen apostelen deretter kommer med: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» — 1 Kor. 10: 12.
15. Hvordan viser Judas’ brev at Guds ånd ledet utvelgelsen av stoffet?
15 Jehova Gud sørget følgelig ikke for at mange av disse begivenhetene inntraff, men han lot mange situasjoner oppstå som følge av en naturlig utvikling og lot så skribentene skrive ned det han visste ville være av verdi i framtiden. At utvelgelsen av stoff til den bibelske beretning ble ledet av Guds ånd, blir godt illustrert i tilfellet med disippelen Judas’ brev. Judas hadde først tenkt å skrive om de åndssalvede kristnes felles frelse. Men under ledelse av Guds ånd ble han klar over at hans kristne brødre trengte noe annet for å kunne mestre den situasjonen de da sto overfor. Han forklarte hvorfor han forandret mening: «I elskede! mens jeg gjorde meg all flid for å skrive til eder om vår felles frelse, så jeg meg nødt til å skrive til eder med formaning om å stride for den tro som en gang er overgitt til de hellige. For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» (Jud. 3, 4) Det Judas deretter skrev under ledelse av Guds ånd, var akkurat det hans medtroende trengte for å kunne motstå fordervende innflytelse.
16. Viste bibelskribentene noen ganger noe personlig initiativ med hensyn til hva de skulle skrive om? Forklar.
16 Betyr det at Guds ånd ledet utvelgelsen av det stoff som ble tatt med i den bibelske beretning, at de som skrev, ikke viste noe personlig initiativ hva emne og tema angikk? Nei, de hadde ofte et bestemt mål i tankene og skrev i samsvar med det. De besvarte forskjellige spørsmål eller prøvde å klargjøre punkter som hadde ført til at det oppsto misforståelser. Et eksempel på dette har vi i apostelen Paulus’ annet brev til menigheten i Tessalonika. Noen i denne menigheten hadde trukket den feilaktige slutning at Jesu Kristi nærvær som konge var nær forestående. Det var også noen som ikke hadde ’arbeidet med sine hender og på en sømmelig måte hatt omgang med dem som var utenfor menigheten’ slik han hadde oppfordret dem til. I sitt annet brev tok Paulus opp dette og viste hva som var det rette, kristne syn på disse spørsmålene. (1 Tess. 4: 10—12; 2 Tess. 2: 1—3; 3: 10—15) Ettersom bibelskribentene, deriblant Paulus, lot seg lede av Guds ånd, var det de skrev, i full harmoni med Guds hensikt, og vi kan derfor stole på det.
Menneskelige oppfatninger — med eller uten Guds støtte?
17, 18. Hvordan skal vi forstå apostelen Paulus’ uttalelser om at han ’sa sin mening’?
17 Men hva med de gangene da bibelskribentene øyensynlig ga uttrykk for sin egen oppfatning? Ta for eksempel disse uttalelsene av apostelen Paulus: «Til de andre sier jeg, ikke Herren . . .» «Om jomfruene har jeg ikke noe bud av Herren, men jeg sier min mening.» «Lykkeligere er hun [en enke] om hun blir som hun er [det vil si ugift], etter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.» (1 Kor. 7: 12, 25, 40) Hva mente egentlig Paulus med disse uttalelsene?
18 Apostelen hadde ikke noen direkte uttalelse av Herren Jesus Kristus som han kunne sitere når han drøftet disse spørsmålene, og han ga derfor uttrykk for sin «mening». Han skrev imidlertid under ledelse av Guds ånd, og han hadde derfor gjort seg opp sin mening under Guds ledelse og ga uttrykk for Guds eget syn. Dette blir bekreftet ved at apostelen Peter satte Paulus’ brev i klasse med resten av skriftene da han sa: «Akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt, liksom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre Skrifter, til sin egen undergang.» — 2 Pet. 3: 15, 16.
19. I hvilke henseender er Bibelen Guds budskap?
19 Vi forstår derfor at Bibelen som et hele er Guds «ord» eller budskap på den måten at alt ble skrevet ned under ledelse av hans ånd for at det skulle tjene hans hensikt og gi en korrekt framstilling. Når Bibelen siterer uttalelser av mennesker eller forteller hva mennesker gjorde under visse omstendigheter, viser sammenhengen alltid helt tydelig om vi bør etterligne eller ta avstand fra disse menneskenes eksempel, og om vi bør godta eller forkaste deres tankegang.
20. Forklar hvordan en kan komme til å bruke Bibelen på en slik måte at Gud blir tilskrevet ufullkomne menneskers synspunkter.
20 Ta for eksempel Jobs bok. Store deler av boken handler om urette synspunkter som Jobs tre venner og noen ganger Job selv ga uttrykk for. Slike urette slutninger og mistydninger av de faktiske forhold ble naturligvis ikke inspirert av Gud. Jobs venn Elifas anklaget for eksempel med urette Gud: «Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øyne.» (Job 15: 15) Jehova Gud irettesatte senere Elifas og hans venner fordi de hadde stilt ham i et galt lys. Til Elifas sa han: «Min vrede er opptent mot deg og dine to venner; for I har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.» (Job 42: 7) Elifas og hans venner var tydeligvis ikke inspirert av Gud, men han som skrev Jobs bok, ble ledet av Guds ånd til å skrive en pålitelig beretning om deres uttalelser. Denne beretningen identifiserer og avslører urette tanker om hvorfor Gud har tillatt det onde. Som et hele utgjør den derfor Guds inspirerte ord eller budskap. Dette viser ikke desto mindre at vi må være forsiktige når vi siterer enkelte stykker fra Bibelen. Hvis sitatene blir tatt ut av sin rette sammenheng, kan noe som i virkeligheten er ufullkomne menneskers syn, bli tilskrevet Gud.
Et uttrykk for Guds visdom at han brukte mennesker til å nedskrive sitt Ord
21. Ville Bibelen ha vært mer verdifull for oss ufullkomne mennesker hvis Jehova Gud hadde latt engler stå for nedskrivningen? Forklar.
21 At Gud lot mennesker skrive ned hans «ord», er et vitnesbyrd om hvordan han i sin store visdom sørget for at vi ufullkomne mennesker fikk akkurat det vi trengte. Han kunne ha brukt engler. Men ville hans «ord» da ha hatt den samme appell? Engler kunne naturligvis ha gitt en beskrivelse av Guds enestående egenskaper og hans store gjerninger. De kunne ha beskrevet den dype hengivenhet de har for ham, og sin verdsettelse av hans gaver. Men ville det ikke ha vært vanskelig for oss ufullkomne mennesker å bli grepet av en beretning som var skrevet av fullkomne åndeskapninger, hvis erfaring og kunnskap langt overgår vår? Livet i åndeverdenen kunne ikke beskrives slik vi kjenner livet — med dets gleder, frykt, skuffelser og sorger. Ved å benytte mennesker sørget Jehova Gud følgelig for at hans «ord» fikk den varme, variasjon og appell som bare en menneskelig «touch» kunne gi det.
22. Hvilke problemer kunne vi ha fatt hvis det menneskelige element hadde manglet fullstendig i Bibelen?
22 Hvis det menneskelige element hadde manglet fullstendig i Bibelen, ville vi kanskje også ha hatt store vanskeligheter med å oppfatte dens budskap. Det ville ha vært vanskelig for oss å forstå hvordan vi som ufullkomne mennesker på noen som helst måte kunne komme i et godkjent forhold til Skaperen. Hvis beretningen for eksempel bare sa at ’Gud er barmhjertig’, ville ikke det ha vært tilstrekkelig til at vi kunne ha forstått nøyaktig hva det innebærer. Vi mennesker trenger å få slike ting uttrykt på en måte som vi kan fatte. Fordi Bibelen ble skrevet av mennesker, inneholder den konkrete eksempler fra det virkelige liv og framholder dem fra et menneskelig synspunkt. Den forteller om mennesker som trass i at de kjente Guds lov, ga etter for sine svakheter og gjorde seg skyldig i alvorlige overtredelser av Guds lov, ja, noen ganger forteller de selv hvordan de følte det, og hvordan de reagerte. Samtidig får vi vite i hvilken utstrekning de ble vist barmhjertighet.
23, 24. Fortell om den alvorlige synd David gjorde seg skyldig i, og vis hva vi kan lære om Jehova Gud av denne beretningen.
23 Ta for eksempel kong David. Han hadde bevist at han hadde en meget sterk tro. Men da det så oppsto en bestemt situasjon, fikk han et urett ønske. David følte seg sterkt tiltrukket av hustruen til hetitten Uria, en mann som lojalt støttet Davids kongedømme. David lot dette ønsket få utvikle seg og brakte til slutt Urias hustru, Batseba, til sitt palass. Selv om han kanskje ikke hadde i tankene å ha kjønnslig omgang med henne, ble hans lidenskaper vakt i en slik grad at han begikk ekteskapsbrudd. Da han fikk vite at Batseba var blitt gravid som følge av dette, prøvde han straks å dekke over saken ved å få Uria til å dra hjem og ha omgang med sin hustru. Da dette ikke lyktes, ble han desperat. Han kunne bare øyne én mulighet til å forhindre at det ble avslørt at Batseba hadde begått ekteskapsbrudd sammen med ham, og det var å rydde hennes mann av veien og så ta henne til hustru. David ordnet det derfor slik at Uria ble plassert slik at han høyst sannsynlig ville bli drept i slaget. Uria ble drept, og David tok så enken Batseba til hustru. — 2 Sam. 11: 2—27.
24 Da profeten Natan gjorde David oppmerksom på hvilken alvorlig urett han hadde begått, ble David sønderknust og sørget dypt og inderlig over sin synd. Han sa: «Jeg har syndet mot [Jehova].» (2 Sam. 12: 13) Da Jehova så at David angret oppriktig, godtok han det og forkastet ham ikke som sin tjener, selv om han straffet ham. Det var derfor ingen overdrivelse da David sa i en av sine salmer: «Du, [Jehova], er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.» — Sl. 86: 15.
25. Hva kan vi lære om Jehovas barmhjertighet av den måten han handlet med israelittene på Jeremias’ tid på?
25 På den annen side har vi de troløse innbyggerne i Jerusalem på Jeremias’ tid. Folket som et hele vendte det døve øre til gjentatte oppfordringer om at de måtte angre og vende om. De fortsatte hårdnakket å gjøre urettferdige og lovløse gjerninger. Jehova Gud sluttet derfor å vise dem barmhjertighet og beskytte dem og lot dem få oppleve den forferdelige ulykke som det var å falle i babyloniernes hånd. Han nektet å høre, selv da de fortvilt ropte om hjeip. Hvorfor? Fordi de ikke angret og vendte om. Profeten Jeremias skrev om dette: «Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss; du slo i hjel, du sparte ikke. Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom.» — Klag. 3: 43, 44.
26, Hvordan hjelper eksempler fra det virkelige liv oss til å lære Jehova å kjenne?
26 Når vi har lest om slike eksempler fra det virkelige liv, danner vi oss et likevektig bilde av hva slags Gud Jehova er, og blir klar over hvordan han vil handle med oss. Uansett hvilken alvorlig synd ufullkomne mennesker kan begå, kan de få Guds tilgivelse hvis de virkelig angrer. Hvis de derimot ikke angrer, men fortsetter å bryte Guds rettferdige bud, vil de ikke unnslippe hans ugunstige dom. Ettersom Bibelen åpenbarer Guds personlighet ved hjelp av uttrykk som appellerer til oss ufullkomne mennesker, kan vi virkelig lære ham å kjenne som en person.
27. Hvordan kan den måten Bibelen er skrevet på, bidra til å prøve menneskenes hjerte?
27 Bibelen er skrevet på en slik måte at den åpenbarer hva som bor i folks hjerte. (Heb. 4: 12) De som ønsker å finne tilsynelatende feil og selvmotsigelser i Bibelen, kan finne det. En av grunnene til det er at Bibelen ikke forteller alle detaljer. Ofte forfeiler den hvordan folk tenkte, og hva de sa og gjorde, uten å gi uttrykk for direkte godkjennelse eller misnøye. Når noen leser en bestemt beretning, lurer de derfor på om Gud virkelig handlet rettferdig. Så bruker de dette som en unnskyldning for ikke å foreta de forandringer i sitt liv som Bibelen anbefaler. Dette er i samsvar med Guds hensikt, for Gud vil bare ha slike som virkelig elsker ham og verdsetter det han gjør, som sine godkjente tjenere. — 5 Mos. 30: 11—20; 1 Joh. 4: 8—10; 5: 2, 3.
28. Hvordan ser de som verdsetter Bibelen, på tilsynelatende uoverensstemmelser i den? Illustrer.
28 En som virkelig har studert Bibelen og erfart hvilken enestående veileder den er, vil imidlertid ikke benytte tilsynelatende selvmotsigelser i den til å prøve å motbevise at den inneholder Guds budskap til menneskene. Ikke så å forstå at han ikke er oppmerksom på tilsynelatende problemer. Men han er klar over at Bibelen utgjør et harmonisk hele, og han passer derfor på at han ikke ignorerer den sammenheng som Bibelen som et hele framstiller en bestemt begivenhet eller situasjon i. Sett at du har en svært god venn som du vet er en god far og virkelig er glad i barna sine. Hvis du fikk høre at han hadde straffet sin sønn hardt, ville du da straks trekke den slutning at dette var urimelig av ham, og at han ikke hadde noen grunn til å gjøre det? Naturligvis ikke. Fordi du kjenner ham, ville du tenke at han sikkert hadde gode grunner til å gjøre det han gjorde. Bibelen gir oss tilstrekkelig med opplysninger om Jehovas personlighet og hans måte å handle på til at vi kan vite hva slags Gud han er. Hvorfor skulle da noen bli oppbrakt og tenke at Gud er ukjærlig, ubarmhjertig eller urettferdig, bare fordi ikke alle detaljer er nevnt i forbindelse med en bestemt situasjon? Det ville være det samme som å ignorere Bibelens overflod av beviser for at Jehova er en kjærlig, barmhjertig og rettferdig Gud. — 2 Mos. 34: 6, 7; Es. 63: 7—9.
29. Hvorfor burde vi ikke bli overrasket over å finne enkelte tilsynelatende selvmotsigelser i Bibelen?
29 Det er også en annen grunn til at vi skulle vente at Bibelen inneholder tilsynelatende selvmotsigelser og mindre uoverensstemmelser, spesielt når flere beretninger forteller om det samme. Ta for eksempel beretningene om Jesu jordiske tjeneste. De ble skrevet av fire menn. Vi kjenner den yrkesmessige bakgrunn til tre av dem og det at den ene var lege, den andre toller og den tredje fisker. Ettersom Jehova Gud ikke dikterte hva de skulle skrive, men bare veiledet dem ved hjelp av sin ånd for å forvisse seg om at det de skrev, var riktig, ville det naturligvis bli forskjellige variasjoner. Hver skribent kunne ha tatt med mange flere opplysninger enn han gjorde. En av dem, apostelen Johannes, sa: «Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok.» (Joh. 20: 30) Ettersom stoffet i evangelieberetningene er svært sammentrengt, er det enkelte detaljer som er tatt med i en beretning, men utelatt i en annen. Beretningene motsier ikke hverandre, men utfyller snarere hverandre, noe som hjelper oss til å danne oss et mer fullstendig bilde av tingene. Samtidig gir disse variasjonene oss et ytterligere bevis for at Bibelen er pålitelig. Hvordan det? De viser at skribentene ikke inngikk noen hemmelig avtale om å frambringe en falsk beretning.
30. Hvorfor har vi ingen grunn til å henge oss opp i uvesentlige ulikheter i forskjellige bibelske beretninger?
30 Det er derfor ikke noen grunn til at folk skulle henge seg opp i bagateller. Uansett hvor velutdannet de måtte være, er de ikke i den stilling at de kan vurdere begivenheter som de ikke selv har vært vitne til. Og selv om de hadde vært til stede da begivenhetene inntraff, ville de i sine beretninger ha framhevet ulike ting som de så og hørte. Når vi oppriktig gransker evangelieberetningene, ser vi tydelig at de utgjør fire forskjellige vitnesbyrd som på en harmonisk måte bekrefter den viktige sannhet at Jesus Kristus er Guds Sønn. — Joh. 20: 31.
Er det Guds budskap som er blitt overbrakt?
31. Hvilket spørsmål oppstår på grunn av at de opprinnelige bibelhåndskriftene ikke lenger eksisterer?
31 De originale håndskriftene til de fire evangeliene og til resten av Bibelen, som inneholder Guds budskap, er ikke blitt bevart. De ble ødelagt for lang tid siden, ved at de ble utsatt for slitasje eller vær og vind. Hvordan kan vi så være sikre på at Guds budskap ikke er blitt forvansket etter at det om og om igjen er blitt tatt avskrifter av det i århundrenes løp?
32. Hva sier Bibelen selv om Guds budskaps uforgjengelighet, og hva har vært nødvendig for at det skulle bli bevart?
32 Bibelen selv henleder vår oppmerksomhet på Guds ’ords’ uforgjengelighet. I Esaias 40: 8 leser vi: «Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.» For at disse ordene skulle kunne være sanne også i framtidige generasjoner, var det nødvendig at Guds «ord» ikke ble forvansket. Hvis det ble upålitelig som følge av at det oppsto en hel del menneskelige feil under avskrivningen, ville det ikke lenger være Guds budskap. Men finnes det noen beviser for at det er Guds «ord» som er blitt bevart? Ja, vi har de beste beviser for det!
33. Hvilken framgangsmåte ble som oftest fulgt av dem som tok avskrifter av Bibelen?
33 De som tok avskrifter av de hellige skrifter, var svært nøyaktige. Mange av dem som tok avskrifter av de hebraiske skrifter, telte ikke bare ordene, men også bokstavene. Når de oppdaget den aller minste feil — for eksempel at en enkelt bokstav var skrevet galt — ble hele spalten skåret ut og erstattet av en ny, feilfri spalte. Avskriverne pleide å lese hvert enkelt ord høyt før de skrev det ned. Mange så på det som en alvorlig synd å skrive et eneste ord etter hukommelsen. De som tok avskrifter av de kristne skrifter, var i mange tilfelle ikke profesjonelle avskrivere, men de utførte også et svært nøyaktig arbeid. Som følge av dette ble det gjort bemerkelsesverdig få feil, og selv de feilene som ble gjort, hadde ikke noen vesentlig innvirkning på selve budskapet.
34. Hva viser sammenlignende studier av gamle håndskrifter om hvorvidt vi kan stole på den bibelteksten vi har i dag?
34 Sammenlignende studier av tusenvis av gamle bibelhåndskrifter, deriblant noen som er om lag 2000 år gamle, viser at teksten må ha blitt overlevert nøyaktig. Bibelforskeren W. H. Green sa om teksten til de hebraiske skrifter: «Det kan trygt sies at ikke noe annet gammelt verk er blitt overlevert så nøyaktig.» Den kjente bibelforskeren Sir Frederic Kenyon sa i innledningen til sine sju bind om «Chester Beattypapyrene» (noen gamle bibelhåndskrifter):
«Den første og viktigste konklusjon en kommer til når en har gransket dem [papyrene], er den tilfredsstillende konklusjon at de bekrefter påliteligheten av de tekster som allerede eksisterer. Det blir ikke vist noen påfallende eller grunnleggende forandringer, hverken i Det gamle eller Det nye testamente. Det finnes ingen viktige utelatelser eller tilføyelser av avsnitt, og det er ingen forandringer som har noen innvirkning på viktige kjensgjerninger eller læresetninger. Forandringene i teksten berører bare mindre ting, for eksempel ordstillingen eller de bestemte ord som er blitt brukt . . . Men deres største betydning ligger i at de, på grunn av bevisene for at de er av en tidligere dato enn dem som hittil har vært tilgjengelige, bekrefter de foreliggende teksters ekthet.»
Og i sin bok The Bible and Archaeology sa han:
«Intervallet mellom den tid da de opprinnelige skrifter ble til, og den tid da de eldste kjente avskrifter ble til, er derfor så lite at en faktisk kan se bort fra det, og det siste grunnlag for noen som helst tvil om at Skriften er blitt ført fram til oss praktisk talt slik den ble skrevet, er nå fjernet. Både den autentisitet og den fullstendige ekthet som preger bøkene i Det nye testamente, må anses å være fastslått én gang for alle.»
35. Hvilken virkning kan Bibelen ha på oss som lever nå?
35 Ja, Guds budskap, skrevet av mennesker under ledelse av Guds ånd, er blitt nøyaktig bevart fram til i dag. Dette har ikke skjedd uten hensikt. Selve budskapet kan ha en høyst gagnlig virkning på dem som godtar det som et budskap fra Gud. Det som ble sagt til de kristne i Tessalonika, kan i dag sies til hundretusener av mennesker rundt om på jorden: «Da I fikk det Guds ord [eller budskap] vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» (1 Tess. 2: 13) I likhet med tessalonikerne har mange i vår tid vært villige til å lide for trofast å kunne leve i samsvar med de hellige skrifter, for de har vært overbevist om at disse skriftene virkelig utgjør Guds inspirerte «ord». (1 Tess. 2: 14—16) Er du overbevist om det? Er dette «ord» eller budskap virksomt i deg? Er det til gagn for deg i det daglige liv?
[Bilder på sidene 316 og 317]
Gud ga De ti bud i skriftlig form
Engler talte Guds ord til mennesker
Noen profeter fikk syner fra Gud i våken tilstand
Guddommelige budskaper ble overbrakt gjennom drømmer
Guds ånd ledet utvelgelsen av opplysninger fra tidligere skrifter