«Mine kjære, . . . hold dere i Guds kjærlighet»
«Dere, mine kjære, må bygge dere selv opp på deres høyhellige tro og stadig be i Den Hellige Ånd [med hellig ånd, NW]. Hold dere i Guds kjærlighet.» — Judas 20, 21.
1, 2. Hva slags veiledning finner vi i Judas’ brev foruten advarsler?
JEHOVAS ufortjente godhet kommer tydelig til uttrykk når han handler med dem som elsker ham. Gjennom sitt inspirerte Ord viser han hva han krever av dem. Og vi kan være svært takknemlige for at en del av Guds Ord, Judas’ brev, inneholder advarsler som kan hjelpe oss til å bevare et rett forhold til Jehova Gud.
2 I tillegg til at Judas gir oss nødvendige advarsler, viser han hva vi må gjøre for å bli åndelig oppbygd og for å ’holde oss i Guds kjærlighet’. Det er derfor tydelig at vi vil ha stort utbytte av å gå igjennom den siste delen av Judas’ brev.
Forutsigelse om folk som spotter
3, 4. Hvilke uttalelser av Jesu apostler siktet Judas til?
3 Judas kom med denne viktige påminnelsen:
«Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesu Kristi apostler, da de sa til dere: ’I den siste tid skal det komme folk som spotter og følger sine egne ugudelige lyster.’ Dette er de som skaper splittelse; de har sjel, men Ånden har de ikke [dyriske mennesker som er blottet for åndelighet, NW].» (Judas 17—19)
Judas sa mye for å avsløre de «ugudelige mennesker» som på en utspekulert måte snek seg inn i menigheten. Deretter ber han inntrengende sine medtroende, som han var svært glad i, om å huske det som Jesu apostler hadde sagt tidligere. Alle ekte kristne som repeterer det apostlene har sagt, bør bli tilskyndt til å «kjempe en hard kamp» for troen.
4 Apostelen Paulus advarte kristne tilsynsmenn om at det blant dem selv skulle «stå fram» noen menn som skulle «fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg». (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Til Timoteus sa han: «I de siste tider skal noen falle fra troen.» (1. Timoteus 4: 1, 2) Og apostelen Peter kom med denne spesielle advarselen: «I de siste dager skal [det] komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst?’» — 2. Peter 3: 1—4.
5. Hvordan kan trofaste kristne ha blitt behandlet av de «ugudelige mennesker» som hadde sneket seg inn i menigheten? Hvordan burde de gudfryktige ha reagert på dette?
5 De som mottok Judas’ brev, hadde derfor god grunn til å vente at det skulle komme ’folk som spottet’ i tiden umiddelbart før enden for den jødiske tingenes ordning. Det var ikke usannsynlig at de «ugudelige mennesker» som hadde sneket seg inn i menigheten, spottet trofaste troende som holdt fast ved Jehovas rettferdige normer og ikke ville slutte seg til de «falske brødre» i deres løsaktige oppførsel. Men de gudfryktige ’kjempet en hard kamp for troen’, selv om falske lærere som ’fulgte sine egne ugudelige lyster’, kanskje drev gjøn med dem. — Jevnfør 2. Korinter 11: 26, EN; Galaterne 2: 4, 5.
6. Hva forsøkte de som spottet, å gjøre, trass i at Gud hadde forsikret at de som elsket ham, skulle være forent?
6 Mens Gud ved sin ånd sørget for at de som elsket ham, bevarte enheten, forsøkte disse ugudelige spotterne å ’skape splittelse’. De forsøkte å utføre et atskillelsesarbeid blant Jehovas folk. (Judas 19; Salme 133: 1—3; 1. Korinter 1: 10) Selv om de ugudelige spotterne motsa trofaste, ansvarlige menn i menigheten, gav de uttrykk for beundring for enkelte personer som kunne være til nytte for dem. (Judas 8, 16, NW) I likhet med fariseerne så de ned på ydmyke, gudfryktige medlemmer av menigheten. I stedet for å samle med Herren forsøkte de å spre. Også i dag er det enkelte som forsøker å få med seg de svake i private grupper, angivelig for å «studere Bibelen». Dette kan aldri fremme kjærlighet til Gud, Kristus og den kristne menighet. — Lukas 11: 23.
7. Hvorfor ble de «ugudelige mennesker» treffende betegnet som «dyriske»?
7 Disse menneskene ble på en treffende måte betegnet som «dyriske» eller «sjelelige», for de var sansende skapninger som gav etter for kjødelige følelser, lyster og tilbøyeligheter. (Jevnfør Judas 19, Kingdom Interlinear Translation; Studiebibelen.) Selv om de selv mente at de var åndelig opplyst, sa Judas om dem at de var «blottet for åndelighet», eller at de ikke hadde «ånden» (se NW, fotnoten i 1971-utgaven). Disse «dyriske mennesker» manglet Jehovas ånd, kunne ikke fatte åndelige spørsmål og hevet seg knapt over fornuftløse dyrs nivå. Hvis vi har Jehovas ånd og forstår «dybdene i Gud», bør vi være dypt takknemlige mot vår himmelske Far. — 1. Korinter 2: 6—16.
Hvordan vi kan fortsette å være i Guds kjærlighet
8. Hva kan uttrykket ’høyhellig tro’ ha siktet til?
8 Judas kom deretter med denne inntrengende bønnen:
«Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp på deres høyhellige tro og stadig be i Den Hellige Ånd [med hellig ånd, NW]. Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn [barmhjertighet, NW], som gir dere evig liv.» (Judas 20, 21)
Judas viste på en kjærlig måte hvordan hans medkristne, som han var så glad i, kunne fortsette å være i Jehovas kjærlighet. De som fulgte hans veiledning, framelsket tro, en frukt av Guds ånd. (Galaterne 5: 22, 23, NW) Men i betraktning av at Judas tidligere har snakket om å kjempe for «den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige» (vers 3), kan uttrykket den «høyhellige tro» ha siktet til hele spektret av kristne lærepunkter, blant annet det gode budskap om frelse. Grunnvollen for en slik sann tro er Kristus, og den ble kalt ’høyhellig’ fordi den rettet seg mot Gud, som er hellig, og fordi den var basert utelukkende på hans hellige Ord. — Apostlenes gjerninger 20: 32; 1. Korinter 3: 10—15.
9. Hva må vi gjøre for å ’bygge oss selv opp på vår høyhellige tro’?
9 Hvis de kristne skal kunne ’bygge seg selv opp på sin høyhellige tro’ eller styrke den, må de studere Guds Ord grundig for seg selv og sammen med menigheten. Når vi stadig drøfter Bibelen med andre kristne vitner for Jehova, og når vi forkynner det gode budskap for andre, vil det bidra til at Bibelen gjør et mer varig inntrykk på vårt hjerte. Men vi kan ikke utrette noe av dette uten å be oppriktige bønner. En person ber «med hellig ånd» når han ber under dens påvirkning og i samsvar med det som står i Jehovas Ord. Bibelen er dessuten nedskrevet under inspirasjon av Guds ånd, og den viser oss hvordan vi skal be, og hva vi skal be om. Vi kan for eksempel tillitsfullt be om å bli fylt av Guds hellige ånd. Hvis vi ’ber med hellig ånd’, vil bønnene våre vitne om at vi har en rett hjertetilstand, en hjertetilstand som Gud setter pris på. Derved vil vi være beskyttet mot urett innflytelse, innbefattet synspunktene til «ugudelige mennesker» som kan ha sneket seg inn i menigheten. — Lukas 11: 13; Romerne 8: 9, 26, 27.
10. Hva måtte Judas’ medtroende gjøre for å ’holde seg i Guds kjærlighet’?
10 For å ’holde seg i Guds kjærlighet’ måtte Judas’ medtroende overholde Jehovas og hans Sønns bud. (Johannes 15: 10; 1. Johannes 5: 3) Hvis vi skal fortsette å være i Guds kjærlighet, må Jehova kunne godkjenne det vi sier, og det vi gjør. På grunn av de trofastes ufullkomne, syndige tilstand må Jehova stadig vise dem barmhjertighet hvis de skal fortsette å være i hans kjærlighet. Han viser dem barmhjertighet gjennom Jesus Kristus, deres Herre, noe som er mulig på grunn av Jesu gjenløsningsoffer. (Romerne 5: 8; 9: 14—18; 1. Johannes 4: 9, 10) Fordi Gud fortsetter å vise Jesu trofaste etterfølgere barmhjertighet, fører det til slutt til at de får evig liv. — Johannes 3: 16
Behovet for å vise andre barmhjertighet
11. Hva sa Judas om barmhjertighet? Hvem var det nødvendig for de trofaste å skille mellom når de skulle vise barmhjertighet?
11 Angående behovet for å vise barmhjertighet sa Judas:
«Fortsett også å vise barmhjertighet mot noen som tviler; frels dem ved å rive dem ut av ilden. Men fortsett å vise barmhjertighet mot andre, og gjør dette med frykt, idet dere hater til og med den underkledning som er blitt besmittet av kjødet.» (Judas 22, 23, NW)
Hvis Judas’ medtroende skulle ha håp om at Gud ville fortsette å vise dem barmhjertighet, måtte de være barmhjertige mot andre, som stod i fare for å miste det evige liv. (Jakob 2: 13) Men hvis de trofaste skulle ’fortsette å vise barmhjertighet mot noen som tvilte’, var det nødvendig for dem å skille mellom dem som var berettiget til å bli vist barmhjertighet, og ’drømmerne’.
12. a) Hva slags tvil kan enkelte ha hatt fordi de var blitt påvirket av de «ugudelige mennesker»? b) Hvordan ville det være mulig å ’rive noen ut av ilden’?
12 Ved sin falske lære, ved å knurre og klage og så videre forårsaket de «ugudelige mennesker» at de som var ustabile i åndelig henseende, ble fylt av tvil. De falske lærernes store ord fikk de tvilende til å vakle, og de kan ha lurt på om innviede kristne virkelig var Jehovas folk. De kan også ha sluttet å delta i tilbedelsen sammen med dem og å forkynne det gode budskap. Slike ustabile personer stod i fare for å bli rammet av «ilden», det vil si bli evig tilintetgjort. (Jevnfør Matteus 18: 8, 9; 25: 31—33, 41—46.) Men stabile kristne, særlig menighetens tilsynsmenn, ville ved å skynde seg med å hjelpe dem med åndelige formaninger og bønner kunne frelse dem «ved å rive dem ut av ilden». — Galaterne 6: 1; Jakob 5: 13—20.
13. a) På hvilken måte hadde enkelte ’besmittet underkledningen’? b) Hvordan kan de som har ’besmittede klær’, bli ’frelst’?
13 Noen kan ha gitt etter for dem som besmittet kjødet. De kan ha falt i umoral sammen med dem eller ha begått åndelig ekteskapsbrudd. (Jakob 4: 4) Ved å anta en hemningsløs levemåte hadde de ’besmittet underkledningen’. De hadde besmittet sin indre, kristne personlighet, som kan sammenlignes med de klærne vi bærer nærmest kroppen. (Jevnfør Åpenbaringen 3: 4, 5, NW.) Trofaste vitner for Jehova passet på at deres egne klær, deres kristne personlighet, ikke ble flekket til på denne måten, for hvis det hadde skjedd, hadde de pådratt seg Jehova Guds mishag. Det kunne ha ført til at de ble tilintetgjort. De gudfryktige, særlig de utnevnte eldste, forsøkte på en medfølende måte å hjelpe dem av de ustabile som hadde ’besmittede klær’, til å komme tilbake til frelsens vei. Hvis de egensindige angret oppriktig, ville det være mulig å ’frelse dem’ fra en død hvor de ville ha Guds mishag. Det var nemlig dette en uren handlemåte ville ha ført til. — Ordspråkene 28: 13.
Tillegg Gud herlighet, majestet, makt og myndighet
14, 15. a) Hvem hadde «makt til å bevare» salvede kristne fra å snuble? Hva kunne få noen til å snuble? b) Hvordan kunne trofaste salvede vitner for Jehova bli ’stilt ulastelige fram for’ Gud? c) Hva ser ’den store skare’ fram til?
14 I avslutningen av sitt brev overgav Judas sine lesere til Gud. Han sa:
«Men ham som har makt til å bevare dere fra å snuble og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, ham, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet [majestet, vanlig norsk overs.], makt og myndighet før all tid, og nå, og i all evighet. Amen.» (Judas 24, 25, NTM)
I og med at Judas nå under inspirasjon hadde kommet med advarsler og sunn veiledning, måtte han overgi dem av sine medtroende som var i åndelig fare, til Guds varetekt. Bare Jehova kunne hjelpe dem til å klare å motstå de «ugudelige mennesker» som var blant dem. Det var derfor på sin plass at Judas avsluttet sitt brev med en lovprisning av den Høyeste.
15 De salvede kristne som Judas rettet sitt brev til, kunne ha tillit til at Jehova hadde ’makt til å bevare dem fra å snuble’. Gud kunne beskytte dem mot å falle i synd og mot å gi etter for fristelsen til å gi seg av med den umoral som de ugudelige som besmittet kjødet, tilskyndte dem til. Ja, Jehova kunne også bevare de gudfryktige fra å «snuble» ved å begå alvorlige synder, noe som kunne ha ført til at de ble tilintetgjort i likhet med dyriske, falske kristne som ikke angret. Dessuten var Jehova i stand til å «stille [sine trofaste vitner] ulastelige fram for sin herlighet i fryd» eller «fram for sin herlige person» (NW, 1950-utgaven). På grunn av Guds ’ufortjente godhet’ (NW) ville det være mulig for dem å bli stående uten flekker i åndelig henseende. (Efeserne 2: 1—7; Kolosserne 1: 21—23) Trofaste salvede vitner for Jehova ønsker at Jesus Kristus skal gi dem en oppstandelse og fremstille dem i en åndelig fullkommen tilstand for Guds «herlige person». (Johannes 5: 25; 11: 24, 25) Dette vil helt sikkert føre til «fryd» for dem. På lignende måte ser den ’store skare’ fram til å bli ledet gjennom «den store trengsel» og få del i flere tjenesteprivilegier etter hvert som de går framover mot menneskelig fullkommenhet her på jorden. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14—17.
16. a) Hvorfor kan Jehova omtales som «den eneste Gud vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre»? b) Hva tilla Judas Gud, og hvorfor kunne han med rette gjøre det?
16 Jehova er, som Judas sa, «den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre». Jehova blir mange steder i Bibelen omtalt som frelser. (Salme 106: 21; Jesaja 43: 3; Jeremia 14: 8; Lukas 1: 46, 47) Han er den som sørger for frelse gjennom Herren Jesus Kristus. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16; Romerne 5: 8; 1. Johannes 4: 9, 14) Det var passende at Judas tilla Jehova «herlighet» (gresk: dóksa), som betegnet prakt. (Jevnfør Salme 29: 1, 2, NW.) Dessuten tilla han Gud «majestet» (gresk: megalosýne), som er et uttrykk for «storhet» av kongelig natur. Dette er en behørig anerkjennelse av Jehovas suverene kongemyndighet som «konge i evighet». (1. Timoteus 1: 17) Krátos eller «makt» ble også tillagt Jehova, åpenbart som en beskrivelse av hans suverenitet eller herredømme, enten det utøves i himmelen eller over jorden. (Jevnfør Daniel 4: 25; Åpenbaringen 11: 16—18.) Judas tilla også Gud «myndighet» (gresk: eksusía), for Jehova har myndighet og evne til å handle slik han vil. — Daniel 4: 34, 35.
17. Hvorfor ville det Judas sa om det han tilla Gud, gjelde a) «før all tid»? b) «nå»? c) «i all evighet»?
17 Judas tilla med god grunn Jehova herlighet, majestet, makt og myndighet «før all tid» som mennesker vet om, for Jehova er Gud «fra evighet til evighet». (Judas 25; Salme 90: 2) Jehovas tilbedere tillegger ham med rette alt dette «nå». Det gjaldt den gang Judas skrev dette, og det gjelder i dag. Dessuten vil Jehova «i all evighet» være fortjent til å bli beskrevet på denne måten, for han kommer aldri til å dø, og han vil alltid ha trofaste lovprisere. (Habakkuk 1: 12; Salme 148) Judas føyde «Amen», eller «måtte det være slik», til sin avsluttende bønn. Og alle trofaste kristne vitner for Jehova er fullstendig enige i hans lovprisning.
Legg dere Judas’ budskap på hjerte!
18. Hva har vi lært av Judas’ brev med hensyn til a) falske lærere? b) «løsaktig oppførsel»? c) mangel på tro? d) respekt for myndighet? e) knurring og klaging? f) det å beundre andre for sin egen fordels skyld?
18 Judas’ brev har stor betydning for Jehovas vitner i dag. Vi må holde fast på Guds Ord og ta fullstendig avstand fra falske lærere. (Job 13: 16; 27: 8, 9; Jeremia 17: 13; Judas 4, 19) De trofaste må motstå enhver tilskyndelse til å innlate seg på «løsaktig oppførsel». (Judas 3, 4, NW; 1. Mosebok 39: 7—12) Vi må heller ikke miste troen, for dette kan koste oss det evige liv. (Hebreerne 3: 12; Judas 5) Judas’ budskap bør også tilskynde oss til å respektere gudgitt myndighet og til å motstå enhver fristelse til å tale imot dem som trofast bærer ansvaret i menigheten. (Hebreerne 13: 17; Judas 8, 9, NW) Judas’ brev bør anspore oss til ikke å knurre og klage, men tvert imot vise kjærlighet til Jehova Gud og våre medtroende. (Matteus 22: 37—40; Johannes 13: 34, 35; Romerne 13: 8—10; Judas 16, NW) Judas’ ord hjelper oss dessuten til å unngå å beundre andre for å oppnå selviske fordeler. Dette er en av de måter å fare vill på som gjør den villfarne til en styggedom for Jehova. — Ordspråkene 3: 32; Judas 16.
19. Hvorfor bør vi legge oss Judas’ inspirerte budskap på hjerte?
19 Måtte derfor alle vi innviede, kristne vitner for Jehova og hans kjære Sønn legge oss disippelen Judas’ alvorlige og kjærlige budskap på hjerte! (Jevnfør Jesaja 43: 10—12; Apostlenes gjerninger 1: 8.) Hans ord vil gjøre oss enda mer sikre når vi går på «livets vei». (Salme 16: 11) Måtte vi ’holde oss til Jehovas ord’, som Judas’ brev er en del av. (Salme 119: 9—16) På den måten vil vi lykkes i å «kjempe en hard kamp» for troen og med Guds hjelp ’holde oss i Guds kjærlighet’.
Husker du disse punktene?
□ Hvem advarte om at ’det skulle komme folk som spottet, i den siste tid’? Hvorfor henledet Judas oppmerksomheten på dette?
□ Hva var den «høyhellige tro», og hvordan kan vi bygge oss selv opp på den?
□ Hvordan kunne Judas’ medtroende ’holde seg i Guds kjærlighet’?
□ Hvorfor trengte noen som bekjente seg til kristendommen, barmhjertighet? Hva betydde det å «rive dem ut av ilden»?
□ Hvorfor kunne Judas med rette tillegge Jehova Gud herlighet, majestet, makt og myndighet?
□ Hvilke problemer hjelper Judas’ budskap oss til å takle på en god måte?
[Bilde på side 19]
Jehovas trofaste vitner i det første århundre ’kjempet en hard kamp for troen’, selv om de kan ha blitt spottet av falske lærere
[Bilde på side 20]
’Be med hellig ånd’