Evig liv — er det bare en drøm?

STEDET er en vakker gård i det sørlige Afrika. Oppe i åsene går en flokk perlehøner. Plutselig blir de oppskremt. To ørner kommer svevende og angriper lynraskt. Perlehønene kakler hysterisk og piler av gårde for å finne seg et skjulested. En av ørnene får seg et bytte og begynner å nyte et måltid mat. Noen perlehøner roer seg ned og kommer tilbake for å lete etter mat i nærheten — at en av dem er drept, går ikke inn på dem.

Alle dyr forsøker instinktivt å unngå døden, men det ser ut til at de vanligvis ikke bryr seg noe særlig om at andre dør. Når en løve eller et annet rovdyr dreper en antilope, er det så vidt resten av flokken reagerer. De er så vant til det fordi det er slik livets kretsløp er.

Hvor annerledes er det ikke med de fleste av oss mennesker! Det er forferdelig å se et annet menneske dø — hvis en ikke er blant de få som er blitt herdet mot døden. Noe av det verste et menneske kan oppleve, er vanligvis å miste en av sine kjære. Det kan til og med føre til at en begår selvmord.

Vi lever i en urolig tid. Flere og flere begår selvmord, og millioner av mennesker lever et miserabelt liv. Likevel gjør de aller fleste alt de kan, for å utsette døden, som Bibelen kaller en stor «fiende». — 1. Korinter 15: 26.

Livseliksiren

I mange hundre år forsøkte menn som ble kalt alkyrnister, å fremstille livseliksiren. Det var et mystisk stoff som angivelig skulle garantere at folk kunne leve evig. Lenge var det mange som drømte om og lette etter denne eliksiren. Men det er tydelig at alkymistene ikke greide å lage en slik mirakelmikstur.

I den senere tid har imidlertid bedre hygiene, medisinsk forskning og andre faktorer økt den forventede levealder betraktelig. I én melding heter det at «alle mennesker under ett . . . i dag [kan] vente å leve over dobbelt så lenge som de kunne i 1900, for i løpet av denne tiden har den forventede levealder økt fra 30 år til godt over 60». Enkelte mener derfor kanskje at vår tids forskere kan finne nøkkelen eller nøklene til forlenget — endog evig — liv. Mener du det?

Uansett hva folk måtte håpe i så henseende, er det fremdeles sant som det ble sagt for flere tusen år siden:

«Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev og møye; snart er det slutt, vi flyr av sted.» — Salme 90: 10.

Som du helt sikkert har sett, er det svært få som lever så lenge som i 90 år eller lenger.

Mange eldre avfinner seg imidlertid ikke uten videre med at de snart skal dø. De er svært interessert i å leve. Etter hvert som de blir eldre, får de i virkeligheten kanskje enda flere interesser. De samler seg en stor mengde kunnskap og erfaring og er med på mange aktiviteter. Plutselig er det slutt. For normale mennesker med en noenlunde god helse er døden noe uønsket og unaturlig. Som en 100-åring sa: «Jeg vil ikke dø, for jeg elsker livet.»

Bibelen sier at dyrene er «bestemt til å fanges og gå til grunne». Men om menneskene sier den: «Også evigheten har han [Gud] lagt i menneskenes hjerter.» (2. Peter 2: 12; Forkynneren 3: 10, 11) Dyrene ble med andre ord ikke skapt for å leve evig, men det ble menneskene. De to første menneskene ble ikke skapt for å dø, men for å leve evig — forutsatt at de var lydige mot Gud. — Jevnfør 1. Mosebok 2: 15—17.

Faktum er at hjernen din er et bevis for det. Den menneskelige hjerne kan romme enormt mye kunnskap, men bare en brøkdel av hjernen blir brukt i løpet av vår levetid.

Viser ikke dette at det ikke var Guds hensikt at menneskene skulle leve en kort tid og så dø? Viser det ikke at evig liv ikke bare er en drøm? For en fascinerende tanke! Finnes det så virkelig en livseliksir? Er det mulig for deg å oppnå evig liv?