Den lønn vi oppnår ved å søke åndelig sikkerhet
1. Hvem er trygge under farene i denne verden?
MENNESKENES materielle og fysiske sikkerhet er i ferd med å forsvinne, men den åndelige sikkerhet viser seg å være et vern mot de moralske, sosiale, politiske og religiøse farer i denne urolige verden. De som har oppnådd åndelig sikkerhet, er de som setter de åndelige ting som blir framholdt i Guds hellige Ord, på førsteplassen i sitt liv. De vet at Gud vil sørge for at de får dekket alle andre behov.
2, 3. Hvordan har levningen og den ’store skare’ virkelig gjort Jehova til sin «tilflukt»?
2 Det at vi setter Gud på førsteplassen i vårt liv, gir oss en følelse av sikkerhet. Den som skrev Salme 91, viser dette når han sier: «Fordi du [sa]: ’Jehova er min tilflukt’, har du gjort den Høyeste til din bolig; ingen ulykke skal ramme deg, og ikke engang en plage skal komme nær til ditt telt.» — Sl. 91: 9, 10, NW.
3 Hvor vidunderlig det er å kunne gjøre den høyeste Gud til sin «bolig»! Vi kan gjøre det hvis vi ikke bare sier til Jehova: «Du er min tilflukt», men også virkelig gjør ham til det sted hvor vi søker sikkerhet. De som utgjør den salvede levning av det åndelige Guds Israel, har fryktløst og offentlig erklært at Jehova er deres tilflukt, og dette har de særlig gjort siden 1925. Den ’store skare’ som senere sluttet seg til dem i deres tilbedelse av Jehova som Gud, har i likhet med dem gjort Jehova til sin tilflukt og derfor også til sin «bolig».
4. Hvilket standpunkt har disse to gruppene tatt, og hva har de i forening utrettet?
4 Begge disse to gruppene har offentlig kunngjort at den Høyeste, Jehova, er den universelle Overherre. I stridsspørsmålet om Jehova Guds herredømme over hele jorden eller menneskenes herredømme har de tatt standpunkt for Jehovas overherredømme. De fortsetter å kunngjøre verden over at Guds messianske rike ved hans Sønn, Jesus Kristus, er menneskehetens eneste håp. I Jehova finner de den eneste kilden til all sikkerhet. Deres evige interesser er både nå og i framtiden sikret hos ham.
5. Hvilke ’ulykker’ vil ikke ramme dem som har gjort Gud til sin tilflukt?
5 Vanskelighetene øker ikke bare på det politiske og økonomiske område, men i langt høyere grad på det moralske, sosiale og religiøse område. Men «ingen ulykke», det vil si, ingen av de ulykkene som er nevnt i de foregående versene i Salme 91, «skal ramme» dem som gjør den eneste levende og sanne Gud, Jehova, til sin tilflukt. De kan naturligvis i likhet med andre mennesker bli rammet av store naturkatastrofer, for eksempel flom, orkaner og jordskjelv, og av andre ulykker i form av epidemier, matmangel, internasjonale konflikter, stammekriger og politiske revolusjoner, men ikke noe av dette ødelegger deres åndelighet eller svekker deres tro på og tillit til den allmektige Gud. Etter slike ulykker kan de dessuten komme seg på fote igjen materielt og fysisk.
6. Hvorfor er en åndelig ulykke mer alvorlig, og hvem er blitt rammet av en slik ulykke?
6 Det forholder seg imidlertid annerledes med en åndelig ulykke. Mot en slik ulykke finnes det intet botemiddel, noe en tydelig ser av den tilstand kristenheten og jødedommen befinner seg i. Disse religiøse gruppene har i likhet med hedendommen ingen åndelig velstand. De fortsetter å være i en syk åndelig tilstand og vil bli rammet av en stor ulykke i den kommende «store trengsel». (Matt. 24: 21, 22; Åpb. 7: 14) Alle som ikke tar sin tilflukt til Jehova og gjør ham til sin bolig, vil bli rammet av ulykke.
7. a) Hva er noen av de «plager» som herjer i den bylignende verden? b) Hvilken handlemåte er det trygt for oss som bor i «telt» som «fremmede og utlendinger», å følge?
7 De som tillitsfullt har gjort den høyeste Gud til sin bolig, blir billedlig framstilt som fremmede og utlendinger som bor i telt, utenfor bygrensene, i den nåværende tingenes ordning. (1 Pet. 2: 11; Heb. 11: 8—10) Som klasse betraktet har Gud gitt disse følgende løfte: «Og ingen plage skal komme nær til ditt telt.» (Sl. 91: 10) Noen av de i åndelig forstand skadelige «plager» som nå herjer i den by-lignende verden, er slike smittsomme ting som nasjonalisme, fanatisk patriotisme, utviklingslære, selvisk materialisme, narkotikamisbruk, blodoverføringsmani, spiritisme, den «nye kjønnsmoral», større kjærlighet til fornøyelser enn til Gud, religiøst sektvesen, bibelkritikk, tilbedelse av vitenskapen og tilbedelse av det politiske «dyr» og av dets «bilde», De forente nasjoner, Folkeforbundets etterfølger. (Åpb. 9: 20, 21; 13: 1—18) Bare de som gjør Jehova til sin tilflukt og slår opp sine «telt» langt borte fra «byen», denne verden, vil unngå å bli smittet av dens mange «plager». La oss derfor holde oss borte fra denne verden og ikke bli en del av den. — Joh. 17: 14—16; se også Hebreerne 11: 9, 10.
Under englers beskyttelse
8. Hva slags ledelse trenger vi, og er det mulig for oss å få det?
8 Når vi er i denne verden, som er full av åndelige farer, trenger vi noe mer enn menneskelig ledelse for at våre veier skal behage Gud. Vi har fått forsikring om at vi skal få en slik overmenneskelig ledelse, for salmisten sier videre: «Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier.» — Sl. 91: 11.
9. a) Hvilket løfte til det kjødelige Israel minner dette oss om? b) Hvem kom til Jesus og tjente ham etter at han var blitt fristet, og hva forsikret Jesus sine etterfølgere om?
9 Dette løfte minner oss om det Gud sa til det kjødelige Israels folk gjennom profeten Moses: «Se, jeg sender en engel foran deg for å vokte deg på veien og for å føre deg til det sted jeg har utsett for deg. For min engel skal gå foran deg og føre deg fram.» (2 Mos. 23: 20, 23; 32: 34; 33: 2) Vi leser også at etter at Guds Sønn, Jesus Kristus, hadde avvist de tre fristelser han ble utsatt for i Judeas ørken, hvorav den ene berørte Salme 91: 11, 12, «forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham». (Matt. 4: 1—11) Ved en anledning da Jesus sammenlignet sine etterfølgere med barn, sa han: «Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.» (Matt. 18: 10) Disse engler i himmelen har nå på Guds befaling rettet sin oppmerksomhet mot levningen av de åndelige israelitter og deres lojale medarbeidere.
10. Hvilke «veier» bevarer englene «levningen» og den ’store skare’ på?
10 Det oppdrag som disse englene har fått med hensyn til å «bevare deg på alle dine veier», gjelder de «veier» som Jehovas tilbedere følger i harmoni med Guds åpenbarte Ord, og som derfor også er i samsvar med hans veiledning og har hans godkjennelse. Hans engler vil ikke være med «levningen» og den ’store skare’ av deres medarbeidere hvis de følger andre veier — hvis de følger en selvisk og selvrådig handlemåte. — Matt. 13: 41, 42.
11. Hva viser Jesu profeti om «avslutningen på tingenes ordning» og den budbærer som fløy under det høyeste av himmelen, angående englenes virksomhet på jorden?
11 I sin profeti om «tegnet på [hans] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning» forutsa Jesus at han skulle sende ut sine engler for å samle inn de utvalgte medlemmer av det åndelige Israel. Når han kom for å skille menneskene på jorden liksom en hyrde skiller fårene fra geitene, skulle også englene være med ham. (Matt. 24: 3, 31, vers 3 fra NW; 25: 31, 32; Åpb. 7: 1—8) Bibelens siste bok, Åpenbaringen, som ble gitt til apostelen Johannes gjennom Jesus, viser tydelig at englene i himmelen skulle være engasjert i den virksomhet på jorden som den salvede levning av åndelige israelitter var opptatt med i «avslutningen på tingenes ordning». I oppfyllelsen av det profetiske syn som Johannes så av en engel som fløy under det høyeste av himmelen med et evig evangelium som skulle forkynnes for alle dem som bor på jorden, må det være engler som leder og beskytter Jehovas tilbedere som utfører dette arbeid på jorden. (Åpb. 14: 6, 7) Men det finnes andre eksempler.
12. Hvorfor må levningen ha vært ledet av engler da den begynte å utøse «de sju siste plager»?
12 Da «de sju siste plager» begynte å bli utøst i årene fra 1922 til 1928 gjennom medlemmene av den salvede «levning», må det ha vært engler som ledet og beskyttet dem. Åpenbaringen, kapitlene 15—17, viser nemlig at de «skåler» som var fulle av Guds vrede, ble holdt og uttømt av engler som mottok disse skålene fra Gud. Når Jehovas tilbedere fortsetter å følge Guds veier i tjenesten for ham, kan de være sikker på at englene vil bevare dem. — Sl. 34: 8; Heb. 1: 13, 14.
13. Hva legger Satans jordiske redskaper i veien for dem som vandrer på Jehovas «veier», og hva sier Salme 91: 12 om dette?
13 De «veier» vi som tilber Jehova Gud, følger, ligger midt i denne verdslige tingenes ordning, hvis «gud» er Satan Djevelen. (2 Kor. 4: 4) En kan derfor vente at denne falske gudens jordiske representanter vil legge symbolske steiner i veien for Jehovas tilbedere, for at de skal snuble over dem og falle. Men med tanke på slike ting som kan få noen til å snuble, fortsetter salmisten med å si angående Jehovas engler: «De skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på noen stein.» — Sl. 91: 12.
14. Hva viste seg å bli en «snublestein» for det kjødelige Israel i det første århundre av vår tidsregning, og hvorfor?
14 Dette betyr at disse englene vil holde oss oppe, støtte oss, slik at vi ikke snubler over en slik «stein». I det første århundre av vår tidsregning hadde de frafalne israelitter, «begge Israels hus», ikke en slik hjelp fra engler som hindret dem i å snuble og lide åndelig ruin. De snublet over Jehovas sanne Messias, Jesus Kristus, som for dem ble en «snublestein og anstøtsklippe», slik det var blitt forutsagt i Esaias 8: 14. (1 Pet. 2: 7, 8) Det at de forkastet Jesus som Messias, har skadet det omskårne jødiske folk i åndelig henseende like til denne dag. Dette er imidlertid ikke den «stein» som blir nevnt i Salme 91: 12.
15. Hvorfor er den «stein» som nevnes i Salme 91: 12 annerledes, og hva advarte Jesus sine disipler om?
15 Denne «stein» er noe som kommer fra Jehovas store motstander, Satan Djevelen, og hvis en derfor godtar det som denne «stein» representerer, mister en Guds gunst. Dette er det motsatte av det som var tilfelle med den messianske «stein» i det første århundre. Hvis det jødiske folk den gang hadde godtatt denne «stein», ville de fortsatt ha hatt Guds gunst. Men de nasjonalistiske jøder fulgte falske messias’er, som ikke kom fra Gud. Med tanke på vår tid advarte Jesus Kristus sine disipler mot falske messias’er eller kristus’er i «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, 5, 23—26, vers 3 fra NW) I samsvar med det som ble forutsagt, har det oppstått slike «falske messias’er», ikke spesielt i form av enkeltpersoner, men i form av politiske og økonomiske systemer som er blitt tilskrevet messiansk makt, og som en ventet skulle bringe messianske velsignelser. Nikita Krusjtsjov lovte for eksempel at den form for kommunisme som han gjorde seg til talsmann for i Sovjet, ville føre til opprettelsen av et paradis for folket. Og hvem kan glemme at Kristi kirkers fellesråd i Amerika i desember 1918 — da Folkeforbundet ble foreslått opprettet — hyllet denne organisasjonen som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden»?
16. Nevn noen av de ’steiner’ som Jehovas vitner takket være englene ikke har støtt sin fot på.
16 Jehovas engler har trofast ’båret Jehovas tilbedere på sine hender’, slik at de ikke har støtt sin fot på «noen stein» av dette slag og mistet Guds gunst. Da de i november 1939 offentlig kunngjorde at de holdt fast ved sin kristne «nøytralitet» i alle verdslige konflikter, ble de enda mer fast besluttet på å følge den handlemåte de allerede hadde valgt, nemlig å nekte å utføre militærtjeneste både i fredstid og i krigstid. Etter den første verdenskrig framsto det politiske diktatorer, for eksempel Adolf Hitler, som hadde som mål å gjenopprette Det hellige romerske rike av den tyske nasjon for 1000 år. Men Jehovas kristne vitner ga aldri etter for slike diktatorer og mente ikke at de hadde trådt i stedet for Jehovas sanne Messias, Jesus Kristus. Når deres trofasthet mot den høyeste Guds lov har vært stilt på prøve, har de gjort Kristi apostlers ord til sine og sagt til politikere, dommere og politimenn: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Takket være Jehovas engler har ikke «noen stein» i form av forbud mot deres virksomhet og deres forkynnelse av Guds rike fått hans tilbedere til å snuble og falle.
Trygge under åpne og hemmelige angrep
17. Hvilken likhet er det mellom Lukas 10: 19 og Salme 91: 13 hva uttrykksmåten angår?
17 I slutten av år 32 e. Kr. sendte Jesus Kristus ut 70 disipler som skulle forkynne om Guds messianske rike. I et symbolsk språk sa han til dem: «Se, jeg har gitt eder makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder.» (Luk. 10: 19) I et symbolsk språk sier salmisten nå også til den klasse som har gjort Jehova til sin bolig: «På den unge løve og kobraen skal du trå; du skal trå ned den unge løve med manke og den store slange.» — Sl. 91: 13, NW.
18. Hvordan er den «unge løve» billedlig talt blitt trådd ned?
18 En ung løve foretar et åpent angrep. Slik har også mektige politiske stater benyttet seg av sin lovgivende makt. De har åpenlyst vedtatt lover som har vært rettet mot Jehovas vitner, eller de har anvendt nasjonalistiske lover mot dem. I hvilken hensikt? For å oppsluke dem, for å assimilere dem, for å gjøre dem undergivne i religiøs henseende overfor staten og gjøre dem til en nasjonal, religiøs institusjon, løsrevet fra Jehovas vitners verdensomfattende organisasjon som styres fra Gud og nedover. Lojale vitner for Jehova har imidlertid avvist en slik totalitær, statskontrollert ordning. De har på en teokratisk måte holdt fast ved Guds styre.
19. Hvordan er «kobraen» billedlig talt blitt trådd ned?
19 I motsetning til den unge løven slår en kobra til i mørket fra et skjult sted. Den er farlig, som «en slange på veien», som Dans stamme ble sammenlignet med, og som «biter hesten i hælene». (1 Mos. 49: 16, 17) Selv i land med en statsreligion er det bevisst blitt rettet giftige, uventede angrep i likhet med en kobras angrep mot Jehovas vitner, mens de offentlig har forkynt om Guds rike fra hus til hus. Kristenhetens prester har skjult seg bak staten og latt den være deres håndlanger, ved at de gjennom politikere, lovgivere, politimyndigheter og dommere i lavere rettsinstanser har rettet angrep mot Jehovas vitner. (Sl. 94: 20) Men Jehovas vitner er ikke blitt lammet av frykt på grunn av disse giftige, urettferdige angrep. De har fortsatt å være lovlydige og har fredelig appellert til domstolene for å forsvare sine lovmessige rettigheter, idet de har henvist til sine grunnlovsmessige rettigheter. De har brakt sine saker inn for landets høyeste domstoler for å forsvare og juridisk sett grunnfeste sin religionsfrihet og sin rett til å forkynne om Guds rike. (Fil. 1: 7, 16, NW) Deres anstrengelser er ofte blitt kronet med seier.
20. Hvordan har Jehovas vitner fortsatt å gjøre disipler der hvor deres bibelske litteratur er blitt forbudt?
20 Enten fienden har gått direkte til angrep eller har foretatt fordekte, ureale angrep, er den blitt trådd ned av de fremadrykkende vitner for den høyeste Gud. Når deres litteratur er blitt forbudt, har de fortsatt det bibelske arbeid som består i å gjøre mennesker til Kristi disipler, ved å bruke bare Bibelen i sitt vitnearbeid. Resultatet har vært at det er blitt flere disipler. — Matt. 28: 19, 20.
21. Hvordan trår Jehovas tilbedere ned den symbolske «unge løve med manke»?
21 Salmisten understreker kraften i den billedlige tale når han ved en parallellisme videre snakker om å trå ned «den unge løve med manke og den store slange». Den unge løve med manke ville være eldre og også se mer fryktinngytende ut enn den unge løve, og den store slange ville være et stort krypdyr, som i den greske Septuaginta-oversettelsen av Salmene kalles en «drage». Men uansett hvor imponerende og fryktinngytende den symbolske unge løve med manke måtte se ut når den foretar et åpent angrep, trår Jehovas tilbedere denne farlige angriperen ned. De fortsetter å adlyde den høyeste Gud som sin Overherre i stedet for å adlyde løve-lignende mennesker eller løve-lignende menneskelige organisasjoner. De gir bare den løve-lignende keiser det som er hans, og unnlater ikke på noen som helst måte å gi Gud alt det som er hans. (Ap. gj. 5: 29; Matt. 22: 21) De blir derfor ikke skadd i åndelig henseende av ’løvens’ handlinger.
22. Hvordan trår Jehovas tilbedere ned den symbolske «store slange»?
22 Den drage-lignende «store slange» får oss til å tenke på ham som er far til slangens «ætt», Satan Djevelen, «den gamle slange». (1 Mos. 3: 15; Åpb. 12: 9) Salmisten framstiller ham ikke her som et «sjøuhyre», men som et uhyre på landjorden, et krypdyr av usedvanlig størrelse, en skapning som er lang nok til å kunne slynge seg rundt et menneske for å knuse og sluke det. (Jer. 51: 34) Hvis Jehovas tilbedere blir klar over at Satan Djevelen ved hjelp av sin verdensomfattende organisasjon forsøker å slynge seg rundt dem og knuse dem ved verdslige former for press og la sin demonkontrollerte organisasjon sluke dem, rister de seg løs og trår ned denne «store slange». De unngår og motstår alle former for spiritisme og lar derved ikke demonene få kontroll over sitt sinn og sin vilje. (Luk. 10: 17) De salvede Kristi medarvinger må gjøre dette hvis de ønsker å få del i oppfyllelsen av Romerne 16: 20 (NW), som viser at Satan snart skal knuses under deres føtter. De må treffe sine forholdsregler mot den ildrøde «drage» nå og alltid trå ham under fot — 1 Pet. 5: 8.
De som elsker Gud og kjenner hans navn
23. Hva sier Gud i Salme 91: 14 om dem som elsker ham for det han er?
23 Satan Djevelen benekter at menneskene kan elske Gud, Skaperen, bare på grunn av det han er. Men den høyeste Gud verdsetter den sanne kjærlighet som hans jordiske skapninger viser ham. Salmisten viser hvordan Gud gir uttrykk for sin verdsettelse, når han nå framstiller Gud som den som taler og sier om sine tilbedere som klasse betraktet: «For han henger fast ved meg [har vist meg sin hengivenhet, NW], og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.» — Sl. 91: 14.
24. Hva er derfor først og fremst grunnen til at hans tilbedere tar sin tilflukt til ham?
24 De som tilber den eneste levende og sanne Gud, har vist ham sin hengivenhet fordi han er den personifiserte kjærlighet. De har hengivent hengt fast ved ham, ja, deres kjærlighet til ham har spontant kommet til uttrykk. De har fått påbud om å elske ham, men de elsker ham fordi han elsket dem først og viste denne kjærlighet gjennom sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. (5 Mos. 7: 7; 10: 15; Mark. 12: 29, 30; 1 Joh. 4: 19) Det er derfor ikke bare for å finne åndelig sikkerhet at de har tatt sin tilflukt til ham.
25. Hva har Jehova sørget for at hans tilbedere er blitt utfridd av, og hva kan sies angående framtiden?
25 På grunn av den kjærlighet som den allmektige Gud også har til sine tilbedere, har han sørget for at de er blitt utfridd av religiøst fangenskap i denne verden, ja, han har hindret at de er blitt utslettet. Et bevis for dette er at hans sanne tilbedere eksisterer i dag i denne kritiske tid og øker i antall. Han er i like høy grad som noensinne i stand til å utfri dem i framtiden hvis det skulle bli nødvendig.
26. Hva innebærer det at Jehova sier: «Jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn»?
26 De som tilber den høyeste Gud i ånd og sannhet, vil aldri bli utslettet fra jordens overflate. Hvis de ble det, ville hans navn også bli utslettet på jorden. Det er derfor han sier om gruppen av sine tilbedere: «Jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.» — Sl. 91: 14.
27. Hva ble den salvede levning oppmerksom på i 1925, og hvilken artikkel i Vagttaarnet for 1. februar 1926 resulterte dette i?
27 Fra 1925 av ble den salvede levning av de åndelige israelitter oppmerksom på at Bibelen viste at tiden var inne til at Gud skulle gjøre seg et navn over hele jorden. (Jer. 32: 20; Es. 63: 12) Dette henledet oppmerksomheten på Guds personlige navn, Jehova. I begynnelsen av det etterfølgende år ble leserne av bladet Vakttårnet stilt overfor spørsmålet: «Hvem vil ære Jehova?» Dette var tittelen på hovedartikkelen som ble offentliggjort i Vagttaarnet for 1. februar 1926.
28. Hva gjorde Jehovas tilbedere ved det stevne som ble holdt i Detroit i 1928, som viste at de kjente Guds navn?
28 Da de internasjonale bibelstudenter mindre enn tre år senere ved et internasjonalt stevne i Detroit i Michigan sommeren 1928 vedtok «En erklæring imot Satan og for Jehova», viste de at de kjente Guds navn. Denne erklæringen ble trykt og delt ut over hele jorden i millioner av eksemplarer. Det året, 1928, var det 44 000 bibelstudenter som tok del i denne distribueringen. Men hva skjedde senere som en klimaks på det hele?
29, 30. a) Hva skjedde med forsiden av bladet Vakttårnet i 1939 for ytterligere å kunngjøre Guds navn? b) Har Jehova gjort seg et navn, og i så fall ved hvem?
29 Søndag ettermiddag den 26. juli 1931 under det internasjonale stevne som de internasjonale bibelstudenter holdt i Columbus i Ohio, vedtok de en resolusjon og antok det nye navnet «Jehovas vitner». Denne resolusjonen ble deretter vedtatt av menighetene rundt omkring på jorden, som fra da av ble betegnet som menigheter av Jehovas vitner. For ytterligere å kunngjøre Guds navn ble det på forsiden av vitnenes offisielle blad, fra og med nummeret for 1. mars 1939 (av den engelske utgaven), noen måneder før den annen verdenskrig brøt ut, trykt en ny tekst som lød: «Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike». Og nå, etter at vi har kommet inn i det kritiske året 1975, kan vi med rette spørre: Har den høyeste Gud gjort seg et navn? Det sier seg selv at svaret på dette spørsmålet må bli ja. Ved hvem har han gjort det? Ikke ved kristenheten eller ved jødedommen, men ved Jehovas kristne vitner.
30 Det at Jehova har beskyttet sine tilbedere fordi de ’kjenner hans navn’, har også betydd at han har beskyttet sitt navn og har et redskap ved hvem han kan kunngjøre sitt navn «over hele jorden». — Rom. 9: 17; 2 Mos. 9: 16.
31. I hvis navn er de fast bestemt på å vandre, og hvis navn påkaller de for å få hjelp?
31 Disse kristne vitner for Jehova er nå fast bestemt på å gjøre det som kommer til uttrykk i Mika 4: 5: «For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evinnelig og alltid.» De vil fortsette å påkalle hans navn for å få hjelp, i full tillit til det som han videre sier i Salme 91: 15: «Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.»
Utfrielse og ære
32. Hvordan viser Jehova at han ikke har fornektet dem som påkaller ham, som sine vitner, og hvordan vil han vise det i framtiden?
32 På grunn av verdens stadig mer fiendtlige innstilling til Jehovas tilbedere og på grunn av den krig som Satan, Dragen, uopphørlig fører mot dem, har de allerede gjennomgått store trengsler. Men i samsvar med sitt løfte har Jehova alltid vært med dem og aldri fornektet dem som sine vitner. I den store trengsel som ennå ligger foran dem, og som vil føre til at denne onde verden blir fullstendig ødelagt, vil Jehova være med sine tilbedere og på mirakuløst vis gjøre dette kjent. I stedet for å la dem lide den vanære å bli ødelagt av alle sine fiender, de synlige og de usynlige, sier Jehova at han skal «utfri ham og føre ham til ære».
33, 34. Hvordan blir Jehovas tilbedere æret av ham etter at de er blitt utfridd?
33 Den ære eller herlighet de blir lovt her, behøver ikke nødvendigvis å bety den herlighet som medlemmene av den salvede levning av de åndelige israelitter vil oppnå i himmelen sammen med den regjerende konge Jesus Kristus. Den vil de oppnå til Jehovas fastsatte tid, etter «et langt liv», som de er blitt lovt.
34 Men han har allerede ved en rekke anledninger og på en enestående måte utfridd sine tilbedere på jorden, og dette har ført til at de har oppnådd ære åndelig sett, noe som også har vært til ære for Guds navn. Etter slike guddommelige utfrielser har de kunnet glede seg over å være blitt opphøyd over sine fiender, som også er Guds fiender. Like til denne dag er de blitt æret med å få utføre ytterligere tjeneste på jorden som hans vitner og forkynnere av hans uovervinnelige, messianske rike. Under den «store trengsel» som skal komme over verden, og som vil kulminere i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, vil Jehova naturligvis utfri dem på den mest storslåtte måte. De kommer derfor til å overleve den «store trengsel» da denne verden skal bli ødelagt, og få del i æren på den seirende side i denne den største av alle kriger. De vil oppnå den ære å få komme inn i Guds nye ordning for jorden.
35. Hvilken ære vil de derfor oppnå på jorden, og hva er det som vil gjøre dette mulig for dem?
35 De vil således leve videre og oppnå den ære å bli dem som den høyeste Gud utfrir, idet han seierrikt kjemper for å opphøye sitt universelle overherredømme og helliggjøre sitt store navn. (Åpb. 16: 14, 16; Esek. 38: 23; Sl. 83: 19, NW) Hans frelse er det som vil gjøre dette mulig. Gjennom salmisten sier Jehova til slutt i denne vakre salmen: «Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.» — Sl. 91: 16.
36. Når fikk levningen forståelse av at den hadde mulighet til å overleve Harmageddon, og i hvilken forstand vil den bli ’mettet’ med «et langt liv» på jorden?
36 Først i slutten av 1928 fikk den salvede levning av «Guds Israel» forståelse av at den hadde mulighet til å overleve «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon og komme inn i Jehovas rettferdige, nye ordning her på jorden. (Se The Watch Tower for 15. desember 1928, side 376, avsnittene 35, 36; Vagttaarnet for 1. februar 1929, side 40, avsnittene 35, 36.) Og nå, i begynnelsen av året 1975, ser noen tusen av den salvede levnings medlemmer, som fortsatt lever her på jorden, fram til at dette håp skal bli virkeliggjort. Den ’store skare’ av får-lignende mennesker som fortsatt øker i antall, ser fram til sammen med dem å komme inn i den nye ordning uten å måtte dø. I den nye ordning vil Jehova Gud gi medlemmene av den salvede levning på jorden mange dager i tillegg til deres ’lange liv’, slik at de blir mette eller tilfredse. Hvorvidt de fortsatt vil være her på jorden når den jordiske oppstandelse begynner, og således få møte de trofaste vitner fra den før-kristne tid, vil tiden vise. Det ville glede dem å få oppleve dette før de blir tatt bort fra den jordiske skueplass for å være sammen med Kristus i himmelen.
37. Hvordan vil medlemmene av den ’store skare’ bli ’mettet’ med «et langt liv»?
37 De av den ’store skare’ som fortsetter å være trofaste mot den universelle Overherre, Jehova Gud, helt gjennom den avgjørende prøve etter avslutningen på Kristi tusenårige styre over menneskeheten, vil bli mettet med «et langt liv», evig liv, liv uten ende i det jordiske «gledens paradis» under Jehovas universelle Overherredømme. Hvilken storslått lønn de får som tilber Jehova!
38. Hvorfor vil det at noen av dem som «bor i den Høyestes skjul», dør trofaste før Harmageddon, ikke motbevise at den åndelige sikkerhet har størst betydning?
38 ønsker vi oppriktig å oppnå den åndelige sikkerhet som Jehova Gud kan gi? Verdsetter vi den? Er ikke denne form for sikkerhet av største betydning hvis vi ønsker å bli beskyttet og oppnå den herlige belønning som han har i beredskap for alle dem som trofast tilber ham? Alle de som trofast forblir der hvor det er åndelig sikkerhet, som «bor i den Høyestes skjul», vil få «skue [Jehovas] frelse». (Sl. 91: 16) Dette vil skje selv om de skulle dø trofaste før den rettferdige, nye ordning virkelig begynner etter Jehovas «krig» i Harmageddon, og etter at Satan og hans demoner er blitt kastet i avgrunnen. (Åpb. 20: 1—6) Den allmektige Gud kan frelse dem som dør trofaste, ved å oppreise dem fra de døde. De som forlater det sted hvor det finnes åndelig sikkerhet, vil ikke ha Guds godkjennelse, og de vil ikke få overleve den kommende «store trengsel» og skue hans frelse.
39. Hvilken glede kan vi la Jehova få, og hvordan kan vi gjøre det?
39 Det vil glede Jehova å la oss ’skue hans frelse’ ved sin Sønn, Jesus Kristus. Måtte vi la ham få denne gleden i forbindelse med hver enkelt av oss. Dette kan vi gjøre ved å forbli i det «skjul» med åndelig sikkerhet som han har tilveiebrakt for dem som trofast tilber ham. — Ordspr. 21: 31; Åpb. 7: 9—17.