Organisert for å lovprise Gud

«Jeg vil prise [Jehova] av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. Jeg vil glede og fryde meg i deg, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.» — Sl. 9: 2, 3.

1, 2. a) Hva vil det si å være organisert, slik det ble illustrert ved musikerne i templet i gammel tid? b) Hvorfor må Jehovas organisasjon bære preg av orden og harmoni?

FOR en glede det gir å høre vakker sang og musikk! Dette er særlig tilfelle når det er Jehova Guds pris som blir sunget. Når israelittene i gammel tid feiret høytider i Jehovas helligdom, hørte de sangere og musikere av Levi stamme. (1 Krøn. 6: 16, 31, 32) Ordene i mange av de sangene de sang, er blitt bevart fram til vår tid i Salmenes bok i Bibelen. Hvor gripende var ikke disse lovprisningssangene som ble sunget til ære for den Høyeste!

² Disse sangerne og musikerne var godt organisert. (1 Krøn., kap. 25) Hver enkelt av dem ble tildelt oppgaver med tanke på at alle skulle samarbeide. En organisasjon er en gruppe mennesker som er forent med tanke på et bestemt formål. Det sømmer seg at Jehovas organisasjon i likhet med den organisasjon levittene utgjorde, bærer preg av orden og harmoni, for «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». (1 Kor. 14: 33) De som lyttet når levittene lovpriste Jehova med sin sang, var takknemlig for at de kunne gjøre det, for de hørte da sang og musikk til fremme av det høyeste formål.

 3. Hvilket formål tjener organisasjonen av hellige engler?

³ Akkurat som disse levittene ble organisert for å lovprise Gud, er også andre blitt organisert for det samme formål. Hvis du kunne kaste et blikk inn i åndeverdenen, ville du få se en vidunderlig organisasjon — millioner av hellige engler. (Dan. 7: 9, 10; Åpb. 5: 11, 12) Hvilket formål tjener disse englene? David sa under inspirasjon: «Lov [Jehova], I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! Lov [Jehova], alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!» (Sl. 103: 20, 21) De hellige engler må i sannhet være godt organisert for å kunne fullbyrde Jehovas ord og gjøre hans vilje. — Es. 6: 1, 6; se også Hebreerne 12: 22.

’Fra mørke til Guds underfulle lys’

 4. Hvordan kan vi vite at noen mennesker, trass i frafallet, hadde Guds gunst i de århundrer som var preget av åndelig mørke?

⁴ I det første århundre av vår tidsregning kalte Gud ærlige og oppriktige mennesker «fra mørke til sitt underfulle lys». De ble en del av den kristne menighet, som også var organisert for å prise Gud og «forkynne hans dyder». (1 Pet. 2: 9) Med tiden inntraff det imidlertid et frafall, og et åndelig mørke gjorde seg gjeldende blant menneskene. (Ap. gj. 20: 29, 30; 1 Tim. 4: 1, 2) Men i samsvar med en lignelse som Jesus Kristus kom med, fantes det i disse århundrer med åndelig mørke enkeltpersoner som fikk lys fra Gud og hadde hans gunst. (Sl. 43: 3) Noen sanne kristne, som Jesus sammenlignet med ’hvete’, vokste opp sammen med «ugress» eller falske kristne. Da «høsten» eller «verdens ende» nærmet seg, gikk Jehova til handling for å identifisere de hvetelignende menneskene. (Matt. 13: 24—30, 36—43) Disse viste seg i likhet med de kristne i det første århundre å være mennesker som ble kalt ’fra mørke til Guds underfulle lys’. Det er lett å identifisere disse kristne menneskene i vår tid, for de forkynner nidkjært Jehovas dyder, priser ham av hele sitt hjerte og lovsynger hans navn. (Sl. 9: 2, 3) Et kort tilbakeblikk på deres historie viser at de også er organisert for å lovprise Gud.

 5. Hvem var Charles Taze Russell, og hva opplevde han tidlig i livet hva religion angikk?

⁵ I denne forbindelse er det noen begivenheter som inntraff i det 19. århundre, som gjør krav på vår oppmerksomhet. Visse religiøse grupper på den tiden regnet med at Jesu Kristi komme i kjødet var nær forestående. Vår interesse konsentrerer seg imidlertid om Allegheny i Pennsylvania. Der ble Charles Taze Russell, sønn av Joseph L. og Eliza Birney Russell, født i 1852. Allerede som barn viste Charles stor interesse for Gud. Han ble oppdratt som presbyterianer, men sluttet seg senere til en kongregasjonalistkirke. Den unge Russell var imidlertid svært urolig til sinns på grunn av predestinasjonslæren og læren om evig pine. Da han var blitt 17 år, var han skeptiker. Så skjedde det noe som kom til å få stor betydning. Russell skrev senere om dette:

Tilsynelatende tilfeldig kom jeg en kveld inn i et støvet, dystert lokale i Allegheny i Pennsylvania hvor jeg hadde hørt at det ble holdt religiøse møter, for å se om den håndfull som møttes der, hadde noe mer fornuftig å fare med enn de store kirkesamfunnenes trosbekjennelser. Der fikk jeg for første gang høre noen av de synspunkter som blir forfektet av adventistene, gjennom Jonas Wendell . . .

Til tross for at hans utlegning av Skriften ikke var helt klar, . . . var det ved Guds hjelp nok til å gjenopprette min vaklende tro på Bibelens guddommelige inspirasjon og vise at apostlenes og profetenes beretninger er uløselig knyttet til hverandre.

 6. Fikk Russell og de som kom sammen med ham for å studere Bibelen, åndelig lys fra Gud?

⁶ Kort tid etter dette begynte Russell og noen få andre å komme sammen hver uke for å foreta et systematisk studium av Bibelen. Det åndelige lys de fikk fra Gud, ble stadig sterkere, for «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag». (Ordspr. 4: 18) De forsto for eksempel at Jesus skulle komme tilbake som en ånd og følgelig være usynlig nærværende. — 1 Pet. 3: 18.

 7. a) Hvilken forbindelse hadde C. T. Russell med N. H. Barbour, men hva skjedde senere? b) Når ble Vakttårnet første gang utgitt, og hvilket standpunkt har det inntatt til læren om gjenløsningen?

⁷ Omkring januar 1876 fikk C. T. Russell et eksemplar av bladet The Herald of the Morning, som ble utgitt av N. H. Barbour i Rochester i New York. Det forfektet troen på Jesu Kristi usynlige nærvær. Til slutt slo Russells bibelstudiegruppe i Pittsburgh seg sammen med Barbours gruppe, og Russell ble medredaktør av bladet foruten at han bisto med økonomisk støtte. Men i 1878 skrev Barbour en artikkel i bladet hvor han ifølge Russell «fornektet at Kristi død var gjenløsningsprisen for Adam og hans slekt». Russell forsvarte fullt og fast den bibelske læren om gjenløsningen ved det han skrev i bladet. (1 Tim. 2: 5, 6) Men dette hjalp ikke, og Russell skilte da lag med Barbour. I juli 1879 utga C. T. Russell første nummer av Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence [Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær], som nå blir kalt The Watchtower [Vakttårnet]. Dette bladet har alltid i utvetydige ordelag forkynt den bibelske sannhet om gjenløsningen.

 8. Hva er det som viser at Vakttårnet har hatt Guds støtte?

⁸ Dette var en «ringe begynnelses dag», men den må ikke foraktes. (Sak. 4: 10) Første nummer av Zion’s Watch Tower kom ut i bare 6000 eksemplarer. Men de bibelstudentene som utga det, ønsket å lovprise Gud, og de trodde at bladet hadde Jehovas støtte. I dag blir hvert nummer av bladet utgitt på over 70 språk og har et gjennomsnittlig opplag på over 7, 8 millioner. Dette, som er blitt utrettet trass i den internasjonale motstand som etter hvert har oppstått, er et bevis for Guds støtte. — Joh. 17: 14—17; Sl. 127: 1.

 9. Fortell om Selskapet Vakttårnets opprinnelse og formål.

⁹ I 1881 ble «Watch Tower Tract Society» [Vakttårnets Traktatselskap] opprettet. Dette selskap ble innregistrert i samsvar med Pennsylvanias lov i 1884 som «Zion’s Watch Tower Tract Society» [Sions Vakttårns Traktatselskap], som nå heter «Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania» [Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Pennsylvania]. Ingen selviske, kommersielle interesser var innblandet. I Selskapets vedtekter heter det:

Det formål denne korporasjon er dannet for, er å spre Bibelens sannheter på forskjellige språk ved publisering av traktater, brosjyrer, blad og andre religiøse skrifter og ved hjelp av alle andre lovlige midler som det rettmessig utnevnte styre finner å være tjenlig til å fremme det nevnte formål.

Denne og andre korporasjoner som er blitt dannet for et lignende formål, er bare juridiske redskaper som Jehovas tjenere bruker når de tjener og lovpriser Gud.

10. a) Hvordan æret bibelstudentene ’Jehova med gaver av sitt gods’? b) Hva var «Bibelhuset»?

¹⁰ Bibelstudentene bidro med frivillige bidrag til fremme av arbeidet. De ’æret Jehova med gaver av sitt gods’, og han velsignet dem rikelig. (Ordspr. 3: 9, 10; 2 Kor. 9: 7, 11, UO) Gud tilveiebrakte de bygninger og det utstyr de trengte for å kunne dekke den stadig stigende etterspørselen etter bibelsk litteratur. I 1889 flyttet de inn i en ny, fireetasjes mursteinsbygning som de kalte «Bibelhuset», og som ble oppført i Allegheny for 34 000 dollar. Noen år senere ble eiendomsretten til hele bygningen med alt inventar overdratt til Selskapet, og Selskapets styre kom til at nettoverdien av hele denne gaven var 164 033,65 dollar.

11—13. a) Gjennom hvem ble det tilveiebrakt åndelig føde? b) Hvordan reagerte noen på den åndelige føde i Selskapets publikasjoner?

¹¹ Etter hvert som Jehovas hellige ånd eller virksomme kraft fortsatte å gi veiledning og opplysning, ble det tilveiebrakt rikelig med åndelig føde gjennom en sammensatt ’tro husholder’ og dens styrende råd. (Luk. 12: 42—44; se til sammenligning Apostlenes gjerninger 15: 4—29.) Gjennom Zion’s Watch Tower og lignende publikasjoner fikk sannhetssøkende mennesker utmerket åndelig føde. C. T. Russell skrev selv seks bind av Millenniets Daggry (som senere ble kalt «Studier i Skriften») i tidsrommet 1886—1904. I mellomtiden var forkynnelsen fra hus til hus blitt tatt opp av «kolportører» (som nå kalles «pionerer»), som brakte Guds sannhet direkte til folks hjem. — Ap. gj. 5: 42; 20: 20.

¹² Men hvordan reagerte folk på denne åndelige føden? Det kan ikke være noen tvil om at Jehovas ånd ledet det hele. Følgende forespørsel kom for eksempel fra London i 1882: «Vær vennlig å underrette meg om hvordan og hva jeg skal forkynne for å utføre det velsignede arbeid Gud vil ha utført.» Og i et brev som kom fra Nebraska i 1887, het det: «Jeg vil ikke bare se på det som en plikt, men som en velsignet forrett å kunne støtte forkynnelsen av dette evangelium med alle de midler jeg har til rådighet.»

¹³ Jehovas ånd var også virksom i fjernere land. Innen 1887 og 1888 hadde sannheten kommet til China. Og i 1888 kom denne rapporten fra Makedonia i den europeiske del av Tyrkia: «Tyrkere, jøder, bulgarer og makedoniere er svært interessert i sannheten.» Kort tid senere ble det rapportert at sannheten «fant fotfeste» langs den afrikanske kyst, til tross for forfølgelse. Og fra Deccan i India kom det i 1890 et brev fra en av kristenhetens misjonærer «50 kilometer inne i jungelen» som leste Zion’s Watch Tower og flere av bibelstudentenes traktater «med stor interesse». Han abonnerte for to år og bestilte mer litteratur.

14. a) Hvordan ga J. F. Rutherford uttrykk for sin verdsettelse av noen bind av Millenniets Daggry? b) Fortell litt om bror Rutherfords senere virksomhet.

¹⁴ I 1894 var det en bestemt mann som kjøpte noen bind av Millenniets Daggry, og i et brev til Selskapet sa han blant annet:

Jeg tok med meg bøkene hjem og tenkte ikke stort på dem før jeg for noen uker siden i en ledig stund begynte å lese det første bindet, og det var så interessant at jeg ikke kunne slutte. Resultatet er at min kjære hustru og jeg selv har lest disse bøkene med den største interesse, og vi betrakter det som en Guds gave og en stor velsignelse at vi har fått anledning til å stifte bekjentskap med dem. De er i sannhet en «hjelpende hånd» i forbindelse med studiet av Bibelen. De storartede sannheter som blir åpenbart i studiet av denne serien, har simpelthen snudd om på våre jordiske lengsler, og ettersom vi i det minste i noen grad forstår hvilken storslagen anledning vi har til å gjøre noe for Kristus, har vi i sinne å benytte denne anledningen til å spre disse bøker, først blant vare nærmeste slektninger og venner og deretter blant de fattige som ønsker å lese dem, men ikke er i stand til å kjøpe dem.

Brevet var undertegnet av J. F. Rutherford, som ble døpt i 1906 som et symbol på at han hadde innvigd seg til Gud, og som med tiden etterfulgte C. T. Russell som president for Selskapet Vakttårnet.

Jehovas velsignelse gjør rik

15. Hvem var de pilegrimer som var knyttet til Selskapet, og hvordan hjalp de sine kristne brødre?

¹⁵ «Det er [Jehovas] velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» (Ordspr. 10: 22) Hvor sant viste ikke dette seg å være! Guds velsignelse hvilte over arbeidet, og bibelstudentenes menigheter økte i antall. Med tiden begynte «pilegrimer» — reisende representanter for Selskapet Vakttårnet — å besøke dem regelmessig. Pilegrimene oppnådde stor glede i sin tjeneste og ’lengtet etter å se sine medtroende for å la dem få del i noen åndelig nådegave’ gjennom taler og på andre måter. (Rom. 1: 11, 12) «I hvor høy grad bidro ikke disse til å øke vår glede og vår tro!» sier Hazelle M. Krull om disse pilegrimene. «Og for en enestående hjelp de ga oss til å verdsette Jehovas organisasjon!»

16. a) Hva har de som er til stede på Jehovas kristne vitners møter, anledning til å gjøre? b) Blir det opptatt kollekt på disse møtene?

¹⁶ På de møter som ble holdt av bibelstudentene, ble det gitt god bibelsk veiledning. Møtene ga også de tilstedeværende anledning til å ’oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Heb. 10: 24, 25) Jehovas kristne vitners møter blir fremdeles avertert med ordene «Fri adgang — ingen kollekt». «For intet har I fått det, for intet skal I gi det,» sa Jesus Kristus. — Matt. 10: 8.

17. Hvor og når ble Selskapets første avdelingskontor utenfor De forente stater opprettet, og hvor mange avdelingskontorer var det i 1972?

¹⁷ I 1891 hadde C. T. Russell foretatt en utenlandsreise. Etter dette ble Selskapet Vakttårnets litteratur utgitt på tysk, fransk, svensk, dansk-norsk, polsk og gresk og senere også på italiensk. Selskapets første avdelingskontor utenfor De forente stater ble opprettet i London i 1900. Hele den tiden som har gått siden da, har vært en tid med økning og velsignelser fra Gud. I 1972 hadde Selskapet 95 avdelingskontorer.

18. Hva skjedde i forbindelse med Selskapets hovedkontor i 1909?

¹⁸ I årene 1908 og 1909 fant det sted ytterligere utvidelser. Representanter for Selskapet kjøpte det gamle «Plymouth Bethel», et misjonshus i 13—17 Hicks Street, og Henry Ward Beechers hjem i 124 Columbia Heights i Brooklyn i New York. «Plymouth Bethel» fikk navnet «Brooklyn-tabernaklet», og Beechers gamle hjem ble kalt «Betel» og ble brukt til bolig for dem som arbeidet ved Selskapets hovedkontor. Fra 1909 lå altså Selskapets hovedkontor for hele verden i Brooklyn. I dag eier Selskapet Vakttårnets New York-korporasjon et omfattende kompleks av bygninger i Brooklyn som blir brukt til boliger, kontorer og trykkerier. Alle disse eiendommene blir brukt av Jehovas vitner i deres bestrebelser for å lovprise Gud og forkynne det gode budskap om Riket. — Mark. 13: 10, NW.

19, 20. a) Hvordan gjorde bibelstudentene bruk av et avisbyrå? b) Beskriv «Skapelsens fotodrama».

¹⁹ Bibelstudentene framholdt også Bibelens sannheter for offentligheten gjennom et internasjonalt avisbyrå som de organiserte. En tid var det cirka 3000 aviser i De forente stater, Canada og Europa som trykte C. T. Russells prekener. Bibelstudentene hadde imidlertid i flere år forkynt at «hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» (NW), en periode på 2520 år, skulle utløpe i 1914. (Luk. 21: 24) Da dette året nærmet seg, unnfanget Russell idéen til en ny og dristig måte å forkynne det gode budskap på.

²⁰ Dette var i filmens barndom. Det hadde ennå ikke lykkes noen å synkronisere film og lyd på en kommersielt vellykket måte; levende bilder i farger var heller ikke blitt så perfeksjonert at de kunne tas i alminnelig bruk. Men i 1912 bestemte Russell seg for at det skulle avlegges et stort vitnesbyrd ved hjelp av dette middel. Han skrev og produserte «Skapelsens fotodrama», et åtte timer langt program som forklarte Guds hensikt med jorden og menneskene fra skapelsen og fram til slutten på Jesu Kristi tusenårige styre. (Åpb. 20: 6) Fotodramaet ble vist i fire deler og kombinerte grammofonopptak med lysbilder og levende film. Det ble sett av millioner, og ved hjelp av det ble det avlagt et storslagent vitnesbyrd om Jehovas hensikter.

21. Var bibelstudentenes arbeid avhengig av en mann?

²¹ Etter en tids sykdom døde Charles Taze Russell den 31. oktober 1916 på et tog i Pampa i Texas mens han var på en foredragsreise. Trass i sorgen over hans død var imidlertid flertallet av bibelstudentene klar over at deres arbeid ikke var avhengig av en mann. Det var Jehovas gjerning og ble ledet av Jehovas hellige ånd. Gud ville sørge for at arbeidet fortsatte og hadde framgang. — Ap. gj. 5: 38, 39.

Forkynn Kongen og Riket

22. Hvilke vanskeligheter hadde Jehovas kristne vitner kort tid etter at J. F. Rutherford var blitt Selskapet Vakttårnets president, men hva ble utgangen på det hele?

²² J. F. Rutherford ble valgt til C. T. Russells etterfølger som president for Selskapet Vakttårnet. Han ble imidlertid stilt overfor ærgjerrige motstandere innen organisasjonen som prøvde å få kontroll over den, og det gikk en tid før deres bestrebelser var blitt fullstendig forpurret. Samtidig ble Jehovas kristne vitner utsatt for en voldsom forfølgelse som var satt i gang av presteskapet. (Matt. 24: 9) Det så dessuten ut til at deres arbeid skulle bli alvorlig lammet da J. F. Rutherford og sju andre av Selskapets ledere 7. mai 1918 ble arrestert og senere framstilt for retten og til slutt dømt på grunnlag av falske anklager. De ble anklaget for at de, ble det sagt—

lovstridig og med overlegg hadde konspirert, slått seg sammen, inngått forbund og kommet overens med hverandre og med andre personer som er ukjente for den nevnte tiltalejury, om å begå en bestemt forbrytelse mot Amerikas forente stater, nemlig: den forbrytelse som består i lovstridig og med overlegg og vilje å forårsake opprørskhet, ulydighet og nektelse av å tjene sin plikt i Amerikas forente staters hær og marine mens De forente stater var i krig . . . ved personlige oppfordringer, brev, offentlige taler, distribuering og offentlig utbredelse overalt i Amerikas forente stater av en bestemt bok med tittelen «Bibelstudier, Bind VII, Den fullbyrdede hemmelighet» og ved å distribuere og utbre overalt i De forente stater bestemte artikler som er trykt i skrifter som heter «Bibelstudentenes månedsskrift», «Vakttårnet», «Rikets budskap» og andre.

Etter å ha sittet flere måneder i et føderalt fengsel i Atlanta i Georgia ble de løslatt mot kausjon. Den 14. mai 1919 ble den dom som med urette var blitt avsagt mot dem, omstøtt, og 5. mai 1920 fikk de full oppreisning. Guds «to vitner», Kristi salvede etterfølgere, hadde billedlig talt vært døde. Etter at Selskapets representanter var blitt løslatt fra fengslet, ble de vekt til live igjen ved hjelp av «livsånde fra Gud», og de dro igjen av sted, organisert for å lovprise Gud. — Åpb. 11: 3—12.

23, 24. a) På hvilken måte hadde bibelstudentenes stevne i Cedar Point i Ohio i 1919 innvirkning på deres arbeid? b) Hvilken betydning hadde stevnet i 1922 for forkynnelsen av Riket?

²³ I 1919 ble det holdt et begivenhetsrikt stevne i Cedar Point i Ohio — et stevne som igjen satte fart i bibelstudentenes arbeid. Der fikk de blant annet et nytt redskap som de kunne bruke i forkynnelsesarbeidet. Det var The Golden Age [Den Gylne Tidsalder], et blad som avslørte religiøse villfarelser og henledet oppmerksomheten på det håp og den trøst som Bibelen gir. Nå, et halvt hundreår senere, fremmer det fortsatt det samme formål under et nytt navn — Awake! [Våkn opp!]

²⁴ Bibelstudentene kom enda en gang sammen i Cedar Point, denne gang i 1922. Noe som var av spesiell betydning på dette stevnet, var J. F. Rutherfords foredrag fredag 8. september over emnet «Riket». Han avsluttet foredraget på en virkningsfull måte med ordene: «Se! Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor, forkynn, forkynn, forkynn Kongen og hans rike!» Dermed ble et over ti meter langt banner foldet ut over talerstolen. På det sto det: «Forkynn Kongen og Riket!» Guds tjenere har forkynt om Riket hele tiden siden.

25. Under hvilke omstendigheter antok bibelstudentene navnet «Jehovas vitner»? Er det et bibelsk navn?

²⁵ Så kom året 1931. Bibelstudentene kom sammen til et stevne i Columbus i Ohio. Der vedtok de med begeistring en resolusjon som gikk ut på at de skulle anta det bibelske navnet «Jehovas vitner». (Es. 43: 10—12) De har med glede båret Jehovas navn og har forkynt om Gud og hans hensikter over hele jorden.

Støttet av den Gud de lovpriser

26, 27. Nevn et eksempel som viser at Jehova er «en borg i nødens tider» for dem som er organisert for å lovprise ham.

²⁶ De årene som fulgte, førte med seg rike velsignelser, men også mye forfølgelse. Jehovas tjenere ble for eksempel utsatt for mange prøvelser under den annen verdenskrig. En bror som ble fengslet av nazistene, fortalte:

Ettersom vi så ofte var uten mat, og ettersom vi måtte arbeide hardt hver dag, avtok vår fysiske styrke merkbart. Jeg var i en slik forfatning at det var så vidt jeg kunne bevege meg. To brødre holdt meg under armene når vi marsjerte inn i leiren. Ofte svelget jeg en håndfull sand for at magen skulle ha noe å gjøre. Andre brødre gjorde det samme. Vi gjorde således alt vi kunne for å holde oss i live og derved stemple Satan og hans SS-menn som løgnere, for de sa ofte: «Hvor er deres Jehova? La ham hjelpe dere!» Jeg må si at han hjalp oss på en vidunderlig måte.

²⁷ Ja, Jehova hjelper sine tjenere. Hans ånd hviler over hans folk både som organisasjon og som enkeltpersoner betraktet. Gang på gang har Jehova vist seg å være «en borg i nødens tider» for dem som er organisert for å lovprise Gud. — Sl. 9: 10.

Opplært og styrket til å lovprise Gud

28. Når ble Vakttårnets bibelskole Gilead innvigd, og hva har den utrettet?

²⁸ J. F. Rutherford døde 8. januar 1942. Fem dager senere ble N. H. Knorr enstemmig valgt til president for Selskapet Vakttårnet. Han og hans medarbeidere gikk øyeblikkelig i gang med et omfattende opplæringsarbeid. Den 1. februar 1943 ble Vakttårnets bibelskole Gilead innvigd. I årenes løp har denne skolen dyktiggjort tusenvis av Ordets tjenere med tanke på misjonærarbeid i fremmede land og andre viktige tjenesteoppdrag i Jehovas tjeneres stadig voksende organisasjon.

29. På hvilken måte er den teokratiske tjenesteskolen til gagn for enkeltpersoner?

²⁹ I 1943 ble det dannet en ny skole i de enkelte menigheter for Jehovas vitner. Det var den teokratiske tjenesteskolen, som opprinnelig bare var åpen for menn. I dag hjelper den menn, kvinner og barn som er tilmeldt, og den er dessuten til stort gagn for alle som er til stede hver uke. De som er tilmeldt, lærer å samle, bearbeide og framholde bibelske opplysninger. Den undervisning som blir gitt på dette og andre av Jehovas vitners møter, gir de tilstedeværende større bibelkunnskap og verdsettelse og gjør dem til dyktigere forkynnere.

30. Når ble Kurs i Rikets tjeneste satt i gang, og hva er dets formål?

³⁰ I 1959 ble et annet organisasjonsmessig tiltak satt i verk. Det var Kurs i Rikets tjeneste. Dette kurset blir holdt på steder med velegnet beliggenhet under ledelse av Selskapet Vakttårnet i forskjellige land og lærer tilsynsmenn som er utnevnt ved den hellige ånd, hvordan de skal påta seg sitt ansvar i den kristne menighet. — Ap. gj. 20: 28; 1 Tim. 3: 1—10, 12, 13; 1 Pet. 5: 1—4.

31. Hvilken betydningsfull sammenkomst hadde Jehovas vitner i 1958?

³¹ Jehovas jordiske organisasjon har vokst etter hvert som Gud har velsignet sine trofaste tilbederes arbeid. Deres store sammenkomster har ikke vært uten betydning. En av disse var det internasjonale stevnet med mottoet «Guds vilje» som Jehovas vitner holdt 27. juli — 3. august 1958, da 253 922 fylte Yankee Stadium og Polo Grounds i New York for å høre N. H. Knorrs offentlige foredrag over emnet «Guds rike hersker — er verdens ende nær?»

32. Hva er grunnen til at Jehovas jordiske organisasjon er blitt åndelig styrket og har hatt stor vekst?

³² Guds velsignelse har gitt åndelig styrke til Jehovas jordiske organisasjon og har også ført til at forkynnelsen av Riket har gitt resultater. Dette forkynnelsesarbeidet blir nå utført i 208 land under ledelse av Selskapet Vakttårnets 95 avdelingskontorer. Denne økningen må utelukkende tilskrives Jehova. Gud har velsignet sine trofaste tjenere, og hans hellige ånd har støttet dem i deres arbeid, som består i å forkynne om hans hensikter og gjøre disipler. — Matt. 28: 19, 20.

33. Hvilke spørsmål bør de som har lært sannheten å kjenne i de senere år, stille seg selv?

³³ Tusener på tusener har fortsatt å strømme inn i Jehovas organisasjon helt fram til nå, og det er en stor glede å se dem komme! Men hva vil de gjøre med det gode budskap som de får lære? Vil de vise den samme nidkjærhet som Guds tjenere har vist i den tiden som har gått? Vil de være like utholdende? Husk at det finnes mennesker i Jehovas organisasjon som har gått ut i felttjenesten i over 50 år og fortsatt trass i dårlig vær, skrøpelig helse og forfølgelse. Det er ekte kjærlighet til Jehova som har tilskyndt dem til å gå på i arbeidet.

34. a) Hvordan bør vi, i samsvar med det eksempel Jehova setter, betrakte hverandre i hans organisasjon? b) I hvilket presserende arbeid er det rikelig for oss alle å gjøre?

³⁴ Du har kanskje sluttet deg til Jehovas organisasjon i de senere år. Du har kanskje ikke kjent disse eldre særlig lenge; du ser dem først nå, når de har kommet høyt opp i årene. Hvordan ser du på dem? Et brev som Selskapet Vakttårnet nylig mottok, kom inn på dette: «Jeg vil gjerne få gi uttrykk for min verdsettelse av årboken for 1973. . . . Jeg tror at det avsnittet som gjorde størst inntrykk på meg, var avsnitt 3 på side 32 under overskriften ’Jehovas vitners gjerninger i moderne tid’. Dette avsnittet henleder oppmerksomheten på et forhold som virkelig eksisterer. ’Av og til tenker den nåværende generasjon bare på det den selv utretter. Den nåværende generasjon av Jehovas vitner bygger i virkeligheten videre på det trofaste evangelister gjorde for mange år siden.’ Hvor sant er ikke dette! Den måten årboken for 1973 er tilrettelagt på, vil hjelpe oss ’yngre i sannheten’ til å se på de ’eldre brødrene i sannheten’ med andre øyne og ikke bare betrakte dem som ’gamle venner’ eller ’gamle brødre og søstre’.» Hver enkelt av Jehovas tjenere har en plass i hans organisasjon, og hver enkelt er dyrebar i Jehovas øyne. Det er arbeid å gjøre for alle, og Bibelen oppfordrer oss til alltid å være «rike i Herrens gjerning», for vi vet at det er det mest verdifulle arbeid noen kan være opptatt med. (Sak. 2: 12, Hag. 2: 7; 1 Kor. 15: 58) Som en forent gruppe vil Jehovas vitner verden over fortsette å opphøye sin himmelske Far i takknemlighet over at de er blitt organisert for å bringe pris og ære til ham.

[Bilde på side 513]

C. T. RUSSELL

[Bilde på side 517]

På stevnet i Cedar Point i 1922 la Selskapets president, J. F. Rutherford, stor vekt på forkynnelsen av Guds rike og kom med denne kraftige oppfordringen: «Forkynn, forkynn, forkynn Kongen og hans rike!»

[Bilde på side 518]

Etter at N. H. Knorr ble president for Selskapet Vakttårnet, ble det lagt stor vekt på undervisning og opplæring. En av de skoler som ble opprettet, var Vakttårnets bibelskole Gilead