vitner i vår tid ofte omtaler dem på. (Jevnfør Johannes 15: 13, 14.) Og hvor passende var det ikke at Johannes kjente medlemmene av menigheten på stedet så godt at han kunne be Gaius om å hilse dem «ved navn»!

Fortsett å tjene som lojale medarbeidere

24, 25. Hva bør 2. og 3. Johannes understreke for Jehovas vitner, og hva bør disse brevene tilskynde oss til?

²⁴ Johannes’ andre og tredje inspirerte brev understreker virkelig hvor nødvendig det er at de kristne i vår tid elsker hverandre, tar avstand fra frafall, holder fast ved sannheten og fremmer den sanne tilbedelses interesser. Som Jehovas vitner er vi derfor bestemt på å forbli lojale mot Bibelens sannhet idet vi synger vår Fars pris, forkynner det gode budskap om Riket og henleder oppmerksomheten på Jesu Kristi viktige rolle i forbindelse med den foranstaltning Gud har truffet for å velsigne menneskeheten.

²⁵ Som Jehovas vitner blir vi i denne kritiske tiden, nå i de «siste dager», stilt overfor mange trosprøver. (2. Timoteus 3: 1—5) Men apostelen Johannes’ fine veiledning vil hjelpe oss til å fortsette å ’leve i sannheten’. Måtte vi derfor ta det gode til forbilde, gjøre alt vi kan for å fremme Rikets interesser, og fortsette å tjene sammen lojalt som «medarbeidere for sannheten» — alt til pris for sannhetens enestående Gud, Jehova.

Kan du besvare disse spørsmålene

□ Hvilken «trofast gjerning» var det Gaius gjorde til gagn for sine medtroende?

□ Hva kan den dårlige handlemåte Diotrefes fulgte, lære oss?

□ Hvordan kan vi i likhet med Gaius tjene trofast som «medarbeidere for sannheten»?

Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor har Vakttårnet i de senere år ikke benyttet den tidligere katolske presten Johannes Grebers oversettelse?

Denne oversettelsen ble av og til sitert til støtte for den måten New World Translation og andre autoritative bibeloversettelser gjengir Matteus 27: 52, 53 og Johannes 1: 1 på. Men som det fremgår av forordet til 1980-utgaven av Johannes Grebers oversettelse av Det nye testamente, satte Greber sin lit til hjelp fra «Guds åndeverden» for å få klargjort hvordan han skulle oversette vanskelige passasjer. Det sies der: «Hans kone, som er et medium for Guds åndeverden, formidlet ofte de riktige løsningene fra Guds budbringere til pastor Greber.» Vakttårnet anser det som upassende å gjøre bruk av en oversettelse som har en slik nær tilknytning til spiritisme. (5. Mosebok 18: 10—12) Den gransking og forståelse som ligger til grunn for gjengivelsen av de nevnte skriftstedene i New Word Translation, er pålitelig og fornuftig og trenger derfor ikke støtte fra Grebers oversettelse for å bli tillagt vekt. En har ikke tapt noe på å slutte å bruke hans oversettelse.

◼ Hva betyr det som står i Hebreerne 1: 7 (NW) om at Gud «gjør sine engler til ånder og sine offentlige tjenere til en ildslue»?

Apostelen Paulus kom med denne uttalelsen i Hebreerne 1: 7 mens han stilte englene opp som en kontrast til Guds Sønn. Han siterte her Salme 104: 4.

Ettersom alle englene er åndeskapninger, som ikke har kjødelige legemer, må vi trekke den slutning at disse versene ikke sikter til den slags organisme englene har, når det der sies at Gud «gjør sine engler til ånder». For å forstå denne uttalelsen må vi i stedet ta den grunnleggende betydning av ordet «ånd» i betraktning. De opprinnelige ordene som blir gjengitt med «ånd», nemlig det hebraiske ruahh og det greske pneuma, har grunnbetydningen «å ånde eller blåse». Avhengig av den sammenheng disse ordene står i, kan de gjengis med «vind» eller «virksom kraft». Følgelig er tanken i Hebreerne 1: 7 og Salme 104: 4 tydeligvis at Gud gjør sine usynlige engler til åndelige styrker eller mektige krefter i sin tjeneste. Han kan også bruke dem som «en ildslue» eller «en fortærende ild» (NW) når han setter dem til å fullbyrde sine flammende dommer.