Jehovas røst
«Tilbe Jehova i hellig prydelse.» — Sl. 29: 2, AS.
1. Til hvilken kunngjøring er Jehovas vitner innvigd, og hva er det da som forekommer en merkelig med utgiverne av en ny bibeloversettelse?
JEHOVAS vitner er innvigd til å kunngjøre Jehovas navn. Hans navn betegnes tydelig i de hebraiske hellige skrifter ved det kjente tetragrammaton יהוה, som med latinske bokstaver skrives JHVH, eller på engelsk YHWH. Den nøyaktige uttale av de fire hebraiske bokstaver i dette navnet er ikke kjent, men navnet på universets høyeste Hersker har lenge vært uttalt Jehova på norsk. Jehovas vitner ønsker at alle folk fra jordens ene ende til den andre skal bli kjent med dette navnet og dets betydning. Alle lands innbyggere bør kjenne det guddommelige navn på sitt eget språk. For et tenkende menneske er det imidlertid merkelig at kristenhetens religiøse ledere prøver å skjule, ja, endog ødelegge, dette navnet. Det har de gjort i en amerikansk bibeloversettelse som nylig ble utgitt, Revised Standard Version, fordi Avdelingen for kristen undervisning i Kristi Kirkers Nasjonalråd i Sambandsstatene ønsker å få det fjernet, og derfor tar æren og ansvaret for å fjerne navnet Jehova fra deres nye reviderte engelske tekst.
2. Hvordan har de fornedret Guds navn, men hvorfor er de likevel uten makt til å ødelegge det?
2 Vi var spent på hvordan de ville la Salme 83: 18 (vers 19 i den norske oversettelse) lyde. Der sier King James-oversettelsen: «Så menneskene kan kjenne at du, hvis navn alene er JEHOVA, er den høyeste over all jorden.» Undervisningskomitéen i dette religiøse Nasjonalråd som nå har forlagsretten til Revised Standard Version, sier at det bør hete: «hvis navn er HERREN.» En slik gjengivelse av det hebraiske tetragrammaton gir imidlertid ingen særstilling eller overhøyhet eller overlegenhet til det høyeste Vesen i hele universet. Ordet «Herre» kan bety så mangt for alminnelige mennesker i dag. Prøver denne religiøse komitéen å gjøre den høyeste Hersker til et alminnelig individ eller enda mindre ved å hindre menneskene i verden å få lære hans virkelige navn å kjenne? Eller sier de at han ikke har noe virkelig navn? Hvorfor skal de skjule det? Hvorfor skal de la folk tro at Gud den Allmektige bare er en alminnelig herre, hersker eller adelsmann, ved å la de fire bokstavene, tetragrammaton, høres ut som en titel «HERREN», i stedet for å gi ham hans virkelige navn? Hvorfor skal de fornedre Guds navn ved å fjerne det på denne måten? Da Gud talte til Moses, sa han: «Og jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud den Allmektige; men ved mitt navn Jehova var jeg ikke kjent av dem.» (2 Mos. 6: 3, AS) Revised Standard Version sier nå: «men ved mitt navn HERREN gjorde jeg meg ikke kjent for dem.» Denne komitéen kan imidlertid ikke ødelegge navnet til universets eneste sanne Gud, Jehova, selv om dens Revised Standard Version får stor utbredelse. Hvorfor ikke? Fordi Jehovas vitner fremdeles lever, og de vil ivrigere og mer energisk enn noensinne forkynne og kunngjøre Jehovas navn for alle slekter og tunger i alle jordens nasjoner.
3. Hva vil «Jehovas røst» nå gjøre, og hva er tiden nå inne til å avgjøre?
3 Disse nåtidens religionsdyrkere får gjøre hva de vil med Guds navn, Jehova, men den store Hersker vil sørge for at hans folk kunngjør hans navn og gjør det kjent. «Jehovas røst» kommer til å gjøre dette. Intet, ikke engang kristenhetens religionsdyrkere, kommer til å hindre Gud den Allmektige i å gjøre sitt navn kjent over hele jorden, for han sier selv: «Jeg skal fri mitt folk ut av deres hånd; og I skal kjenne at jeg er Jehova.» (Esek. 13: 23, AS) Jehova vet at kristenhetens presteskap tjener denne gamle tingenes ordning, som han selv skal ødelegge i Harmageddon-slaget. De tjener absolutt ikke ham. Derfor er det Jehovas Ord sier til dem som elsker ham: «Gå ut fra henne, mitt folk.» (Åpb. 18: 4) Tiden er kommet da alle mennesker må avgjøre hvor de vil stå, på Jehovas side eller på deres side som er imot Jehova.
4, 5. Hvilke «sønner» nevner salme 29: 1, og hvem kunne de være? Hvorfor?
4 La oss lytte til det Jehova selv har å si gjennom sin tjener David, som han inspirerte til å skrive den 29. salme. Åpningsversene i denne beskrivende salmen sier: «Tilskriv Jehova, I den mektiges sønner, tilskrev Jehova herlighet og styrke. Tilskriv Jehova den herlighet som tilkommer hans navn; tilbe Jehova i hellig prydelse.» (Sl. 29: 1, 2, AS) Ut fra denne beskrivelse framgår det at tiden er inne til å feire noe, til å feire en gledelig begivenhet.
5 Når vi behandler disse to versene, kan vi spørre: Hvem er da disse «den mektiges sønner»? Det kunne være dem som har meget høye stillinger i Jehova Guds teokratiske organisasjon, kanskje de mektige tjenere som Jehova har utnevnt til spesielle tjenester. På den annen side kan det også bety «Guds sønner», som American Standard Version påpeker i en fotnote, og som den norske bibeloversettelsen bruker i selve teksten. Hvis det er tilfelle, da kunne «Guds sønner» omfatte alle himlenes engler, som er usynlige for mennesker, men som utgjør Jehovas universelle organisasjon. I Jobs bok sies det: «Nå hendte det på den dag da Guds sønner kom for å framstille seg for Jehova, at Satan også kom blant dem.» (Job 1: 6, AS) For en pris og lovsang den høyeste Guds navn, Jehova, må ha fått ved slike festlige anledninger som denne! Det må ha vært et vakkert, majestetisk syn! Selv den opprørske Satan kom for å se på denne strålende forsamling og for å høre de sanger som de trofaste tjenere må ha sunget. Ved denne spesielle anledning sa Jehova til Satan: «Hvor kommer du fra?» og til det svarte Satan at han hadde fart og flakket omkring på jorden. (Job 1: 7) Det som var på jorden, var Djevelens verden. Han hadde fordervet den. Han hadde ikke kommet til denne forsamling foran Jehovas mektige for å lovprise den høyeste Hersker. Han var bare tilskuer til den prakt og majestet som omgir himmelens og jordens Skaper.
6. Hvordan viser Salme 89: 6—8 Jehovas overhøyhet?
6 Salmisten ga i vakre vendinger uttrykk for Jehovas overhøyhet over disse mektige, og sier i Salme 89: 6—8 (AS): «Og himlene skal prise dine under, o Jehova; og din trofasthet i de helliges forsamling. For hvem i det høye kan sammenlignes med Jehova? Hvem blant den mektiges sønner er lik Jehova, en Gud som er meget fryktelig i de helliges råd, og som må fryktes over alle dem som er rundt omkring ham?»
«Gudenes sønner»
7. Hvilken annen mulig gjengivelse av Salme 29: 1 peker fotnoten i AS på, og hvem ville da disse sønner være?
7 Det er enda en måte som Salme 29: 1 kan gjengis på, ifølge en fotnote nummer to i American Standard Version. Den hebraiske tekst kunne gjengis slik: «Tilskriv Jehova, I gudenes sønner.» Dette ville da hentyde til sønnene av de nasjoner som har glemt at det første menneske egentlig stammet fra Skaperen, Jehova Gud. Mennesker i alle nasjoner har stilt seg under den innbilte beskyttelse av guddommeliggjorte helter. Til hjelp for sin innbilningskraft har de naturligvis laget store avgudsbilder av sølv og stein og gull og tre. På denne måten har menneskene i verden oppfunnet og skapt sine egne guder. De har tilbedt dem i hundrevis av år, men hva har de igjen for denne tilbedelsen? Verdens mange religioner har ofte vært årsak til kriger, strid, hat mellom folk og nasjoner, klasseforskjell og isolasjonisme. Jesus sa til dyrkere av falsk religion: «Dere er fra deres far Djevelen.» (Joh. 8: 44, NW) De som er sønner av de guder de tilber, holder seg fremdeles til den falske religion som begynte med den første mytologi, og deres læresetninger, idéer og livsfilosofi er blitt ført fram helt til vår tid. Den høyeste Hersker, Jehova, oppfordrer nå alle disse sønner av de mange guder til å tilskrive Ham den herlighet som tilkommer ham, og til å tilskrive ham styrke. Nimrod, som levde for tusener av år siden, satte seg selv over Gud. Han ønsket å være en mektig som sto foran Jehova. Hvor er hans styrke og herlighet i dag? De som følger Nimrod og de som følger de mange hedenske guder, skikker og trossetninger, burde alle sammen forlate sine guder og sin falske religion, om de ønsker å leve, og gi herlighet til Jehova, ikke til et menneske eller et gudebilde. Men religionsdyrkerne med sine mange guder vil ikke anerkjenne Jehova. I stedet prøver «modernistene» blant dem å skjule ham.
8. Hvordan har RS-oversetterne gjengitt Salme 29: 2 på en ubestemt, uklar måte, og hvem henvender dette verset seg til, og hva oppfordrer det til?
8 I dag har vi rundt om i verden mange slags religioner med mange forskjellige guder. Selv kristenheten ønsker å ha mange guder og herrer, og den ønsker at sønnene til alle disse guder skal være fornøyd med det nyeste produkt fra Kristi Kirkers Nasjonalråd i Sambandsstatene, deres nye bibeloversettelse, Revised Standard Version. Derfor tar de bort navnet Jehova og gjør det om til «HERREN». Men deres nye oversettelse eller deres revisjon av den gamle oversettelsen får oversetterne til å virke som de ikke har evne til å uttrykke seg klart når man leser Salme 29: 2 (RS): «Tilskriv HERREN hans navns herlighet.» Vi spør derfor komitéen: Hva er hans navn? Er det HERREN? Nei! Ifølge J. B. Rotherhams bok med titelen «Studies in The Psalms» [Studier i salmene] vil en meget nøyaktig oversettelse av Salme 83: 19 lyde som følger: «Forat menneskene kan vite at du, hvis navn er Jehova, du alene er den høyeste over hele jorden.» Mens kristenheten egensindig fortsetter på sin vei, vil de som trofast følger den Allmektige, lytte til Jehovas røst og gjøre hans budskap og navn kjent for folkeslagene. Hvis vi godtar som mulig den tredje gjengivelsen av teksten, som innbyr «gudenes sønner» til å prise Jehova, så betyr det at hele skapningen bør skjelve foran ham, ikke bare de usynlige himlers skapninger, men også hele menneskeslekten. Han som skrev 96. salme, gir uttrykk for denne tanke i versene 8 til 10, der det står: «Tilskriv Jehova den herlighet som tilkommer hans navn; bring fram et offer og kom inn i hans forgårder. Tilbe Jehova i hellig prydelse; skjelv foran ham, hele jorden.» (AS) Her oppfordres alle jordens innbyggere til å tilbe Jehova, og uttrykksmåten er svært lik den som brukes i Salme 29: 1, 2.
9. Hvem lytter til dem som lovpriser Guds navn, og hvordan er det forutsagt at de skulle vende seg til ham og tilbe ham?
9 Mens flertallet av menneskene i nasjonene vender det døve øre til denne oppfordringen, finnes det mange av de andre får som lytter til den gruppe lovsangere på jorden som elsker å kalle sin Gud ved hans navn, Jehova, og disse får kommer nå til dem og stemmer i lovsangen sammen med dem. Når Jesus sa at han hadde «andre får» som han også måtte føre sammen med den «lille hjord» som blir kalt som medarvinger med ham til den himmelske herlighet, da må han bringe dem fram og gjøre dem alle til én hjord. Kristus Jesus blir da deres ’ene hyrde’. (Joh. 10: 16) De som har et rett innstilt hjerte, kommer til å finne Jehova og kjenne ham på grunn av Hyrden Jesus, og de kommer til å bli ledet til Jehovas organisasjon, akkurat som salmisten påpekte i den 22. salme, i versene 27 og 28: «De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Jehova, skal lovprise ham; la deres hjerte leve for evig. Alle jordens ender skal huske det og vende seg til Jehova; og alle folkeslagenes slekter skal tilbe foran deg.» (AS) Dette er helt i samsvar med uttrykksmåten i Åpenbaringen, der den tanke framkommer at en stor skare skal komme fra alle folkeslag, slekter og tunger. De skal tilbe foran Jehova, fordi de vet at det tilkommer hans navn herlighet. (Åpb. 7: 9) Deres Hyrde Jesus anerkjente det faktum at det er én levende og sann Gud, ikke mange guder og ikke mange herrer. Og denne Gud som er uten sin like, universets høyeste Hersker, skiller seg ut fra alle de falske guder ved å ha et navn som er verdig til å prises av alle skapninger i himmelen og på jorden.
10. Hvorfor gjør denne skare av andre får dette?
10 Jehovas vitner kommer ikke til å ta opp noen forbindelse med en masse andre guder. Nå da vi lever i de siste dager for Djevelens organisasjon, ser de andre får den forvirring som rår blant nasjonenes mennesker når det gjelder tilbedelsen, og de flyr bort fra denne forvirringen. Det er allerede hundretusener som vet hva Jehovas navn representerer. De vet at Jehova åpenbarer sine hensikter overfor sine skapninger. De vet at Jehova har oppfylt sine løfter, og de har tillit til ham. De har vendt seg til hans Ord, og har funnet det å være pålitelig. Og hvem er det som har gjort alt dette for dem som elsker det som er rett og sannhet? Jehova — det er hans navn, og de tilber ham.
11, 12. Hvordan og hvorfor burde Israel ha tilbedt Jehova i hellig prydelse, og hvordan unnlot de å gjøre dette?
11 Uttrykket i Salme 29: 2 (AS): «Tilbe Jehova i hellig prydelse,» innbefatter så meget. Det er vanskelig å fatte det praktfulle skue det vil bli i himlene og på jorden når denne salme får sin fullstendige oppfyllelse. Da Jehova Gud hadde kalt Israels barn ut som et særlig folk, lot han sine prester pryde seg i hellige klær. Arons klær beskrives i 2 Moseboks 28. kapitel, og de var meget vakre. Hans klesdrakt skilte ham ut fra alle de andre prestene. Når han trådte fram for Jehova Gud, var han ved visse anledninger iført sine klær til ære og til pryd. Da Jehovas folk for lang tid siden marsjerte gjennom ørkenen, fikk han dem til å stille seg opp på en passende måte, og denne oppstilling kunne også være en slags «prydelse». Det hele ble gjort etter hans rettledning. Det var organisert. Hver stamme inntok med glede sin rette plass. Det var ikke slik at en stamme prøvde å komme først i rekken. Nei, Gud hadde satt dem på deres plasser ved sin egen rettledning. Jehova var deres Gud, og han ledet dem. Han førte dem gjennom ørkenen og til slutt inn i Løftets land. De skulle ha tilbedt ham i hellig prydelse. Når de da begynte å tilbe andre guder, viste Jehova sitt mishag med dette.
12 Gang på gang falt Israels barn fra og tilba falske guder, selv etterat Jehova hadde forsynt dem med mat, med klær som ikke ble utslitt og med sko som ikke ble fulle av huller på grunn av all gåingen. Enda de godt kjente til hvordan Gud hadde utfridd dem fra Egypt, og kjente den makt han la for dagen da han ødela Farao og de egyptere som fulgte ham, forlot de likevel Jehova og begynte å tilbe andre guder. Disse gudene kunne ikke gjøre noen ting for israelittene, liksom de heller ikke kunne gjøre noe for de folkeslag som tilba dem. Profeten Jeremias uttrykte det kraftig og tydelig da han i sitt annet kapitel, versene 26—28, sa: «Liksom en tyv må skamme seg når han blir grepet, således må Israels hus skamme seg, de selv, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, fordi de sier til treet: Du er min far, og til stenen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: Reis deg og hjelp oss! Hvor er da dine guder som du gjorde deg? La dem reise seg, om de kan hjelpe deg i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda!»
13. Hvordan har det vært på samme måte med de verdslige nasjoner i dag, og hvilken ende er truende nær?
13 Som det var med Israels barn, er det også med verdens nasjoner i dag. Hvor er makten til nasjonenes guder? Hvor gir de velsignelser til folket? Jordens nasjoner har marsjert fram med sine arméer, de har utkjempet sine morderiske slag, de har tatt nye land i besittelse og deres prester og geistlige har velsignet dem i deres handlinger, men hvor er velsignelsen? De prester som velsignet de tapende nasjoner, er blitt fanger sammen med taperne. De religiøse ledere som velsignet de seirende nasjoner, har ikke gitt seierherrene fred og velstand. Hvorfor vender ikke verdens mennesker seg bort fra disse religiøse lederne? Noen få gjør det, men majoriteten av jordens mennesker følger sine blinde religiøse veiledere, og når veilederne faller i grøften, vil nasjonenes innbyggere også gjøre det. (Matt. 15: 14) Den tid er ikke langt borte da alle slike mennesker under onde styreformer skal falle i grøften sammen med sine herskere. Harmageddon-slaget er ikke så langt borte, da Jehova Gud i hellig prydelse skal slå til mot alle disse nasjoner og ødelegge dem fullstendig.
14. Hvordan har Jehova talt i hundrevis av år, men hvordan skal han tale om kort tid?
14 Den 29. salme gir oss en vakker beskrivelse av Guds makt og av hvordan han kan ødelegge nasjonene, og viser hvor lett det vil være for ham å slå ned den store makt som verdens organiserte regjeringer representerer. Ved sin godhet og barmhjertighet har Jehova Gud talt gjennom sitt Ord og gjennom sitt folk i hundrevis av år. I dag har han samlet sammen hundretusener av sine vitner, forat de skal kunngjøre hans navn til jordens ender. De lytter til hans røst gjennom hans Ord. Men om kort tid skal Jehovas røst tale på en helt annen måte. Han skal tale fra himlene med tordnende røst.
Lik torden
15. Hva ble Jehovas røst sammenlignet med, og hvilket eksempel på dette fikk Israel ved Sinai?
15 Den 29. salme viser at himlenes torden er lik Guds røst. De fryktelige foreteelser på himmelen i en storm er et uttrykk for Guds majestet, hans evighet, hans overhøyhet og hans urokkelighet. Når Jehova taler med sin myndighets røst fra himmelen, da kommer alle jordens nasjoner til å skjelve og ryste og forsvinne fra tilværelsen. For dem som har samme slags innstilling som fårene, er tiden nå inne til å gi akt på Guds røst slik den høres i hans Ord før hans røst skal tale fra himlene i Harmageddon. Jehovas uttalelser er mektige. Da han ga de ti bud til Moses på Sinai berg, bød det på et fryktinngytende skue. Han hadde nettopp satt i verk en stor utfrielse av sitt folk. Det var sannsynligvis over to millioner av dem; menn, kvinner og barn, som var blitt ført ut av Egypt og nå befant seg i ørkenen. Han skulle lede dem videre til Løftets land. De var hans utvalgte; de var hans teokratiske organisasjon. Og han viste dem sin makt fra himlene. «Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt fram, da tok det til å tordne og lyne, og det la seg en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren. (2 Mos. 19: 16) Og så leser vi i det 18. verset: «Og hele Sinai berg sto i røk, fordi [Jehova] var steget ned på det i ild, og røken av det steg opp som røken av en ovn, og hele fjellet skalv.» — Se også 2 Mosebok 20: 18.
16. Hvorfor tar Jehovas vitner seg i akt når han taler?
16 Den store himmelens Gud er ikke et individ som taler med en mild røst. Han er en vredens Gud, en Gud som vil gi uttrykk for sin vrede mot dem som ikke tjener ham og som kjemper imot ham. Han er ikke en gud som kan tvinnes om lillefingeren av dem han har skapt. «Se, Jehovas navn kommer fra det fjerne, brennende av hans vrede, og med tykk oppstigende røk; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.» (Es. 30: 27, AS) Den Gud som Jehovas vitner tilber, er universets høyeste Hersker, og han har vist sin herlige og vidunderlige stilling som den eneste rettmessige hersker over universet. Hans folk er kjent med hans skaperverk, de er kjent med hans Ord, de er kjent med hans mektige gjerninger i fortiden og de har tro på det han skal gjøre i den nære framtid. De kan si med salmisten: «Velsign Jehova, min sjel. Jehova min Gud, du er meget stor; du er kledd med ære og majestet; du som dekker deg med lys som med en kledning, som strekker ut himlene som et teppe, som legger stolpene til sine saler i vannene, som gjør skyene til sin vogn, som vandrer på vindens vinger, som gjør vinder til sine budbringere, flammende ild til sine tjenere, som la jordens grunnvoller, forat den ikke skulle rokkes i all evighet.» (Sl. 104: 1—5, AS) Hans vitner tar seg derfor i akt når Jehova taler.
17. Hva er det de som nå har lært ham å kjenne, ønsker å gjøre?
17 De som nå har lært å kjenne den sanne universets Gud og hans navn Jehova, gleder seg over å ære hans navn. De ønsker å gjøre noe; de ønsker å meddele andre sin kunnskap om Jehova. Det er grunnen til at Jehovas vitner er så virksomme. Og de sier: «Jeg vil synge for Jehova så lenge som jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud mens jeg har en tilværelse.» (Sl. 104: 33, AS) De er ivrige etter å være med i tilbedelsen av Jehova i hellig prydelse. De erkjenner at det finnes en organisasjon som er blitt dannet på jorden, Jehovas synlige organisasjon.
18. Hva har Jehova bygd opp på jorden, og hvor er det derfor trygt for oss?
18 Akkurat som Jehova har en usynlig organisasjon av makter og myndigheter, av kjeruber, serafer og engler, som alle står hver på sin rette plass i hans organisasjon, så har Jehova Gud også bygd opp en stor organisasjon på jorden. Guds tjenere på jorden taler ett språk, det språk som Jehova Gud lærer dem fra sitt Ord. Samtidig er de i stand til å tale disse sannheter fra Guds Ord på mange tungemål rundt omkring på jorden. Gud har ikke samlet sitt folk sammen i én by eller på ett område eller på ett jordisk tilfluktssted der de kan være trygge. Gjennom sin Leder, Kristus Jesus, sendes de ut til jordens ender, for der å forkynne det gode budskap om Guds rike. Men så lenge de befinner seg i hans organisasjon, sender de ut Guds Ords rene språk selv om de taler på de mange forskjellige språk som folkene har. Det som gir beskyttelse, er ikke en geografisk beliggenhet, men at man er trofast mot Jehova Gud og holder seg nær ham i hans organisasjon og tilber ham i hellig prydelse når han slår til i Harmageddon. Det må være enhet blant Guds folk. Uansett hvor vi finner dem på jorden, må de nå alle se at Jehova har frambrakt sin organisasjon Sion. Israels barn ble organisert på sin tid da de skulle marsjere fra ett sted til et annet, og hadde hver sine plasser i leiren i ørkenen. På samme vis er det i dag.
19. Hvordan er denne synlige organisasjon oppdelt, og hvordan sprer den seg til nye distrikter?
19 Vi finner at Jehovas folk er organisert i små grupper som driver med bibelstudier, i større grupper som er organisert som kretser, og i enda større ordninger der de har sine områdesammenkomster. Mange områder samles så i seksjons-organisasjoner, og alle disse seksjoner i enkelte landområder kommer inn under et avdelingskontors ledelse. Disse avdelingsorganisasjonene er spredt rundt omkring i verden, men de står så igjen under hovedkontorets ledelse. Alle får de samme organisasjons-instrukser gjennom bladet Vakttårnet. De vet hvordan de skal gå fram, hva de skal si og gjøre, hvordan de skal trøste de fattige og de saktmodige, hvordan de skal løslate fangene, hvordan de skal føre dem ut av Djevelens organisasjon og inn i Guds organisasjon og hvordan de skal hjelpe dem til å ta standpunkt og stille segl midt iblant Guds folk og tilbe Jehova i hellig prydelse. Det er mange heltidsforkynnere som er knyttet til disse krets-organisasjonene, og de bruker hele sin tid til å forkynne det gode budskap og lovsynger altså til stadighet foran Guds trone. Noen av disse forkynnerne er blitt opplært ved Vakttårnets Bibelskole Gilead og er blitt sendt til andre land som misjonærer. Noen ganger er de alene der en stund inntil de finner de andre får, og så kommer disse sammen med dem i en liten gruppe for å studere Bibelen, og til slutt blir det opprettet en krets. Så vokser det da fram et nytt ledd av Jehovas organisasjon på den del av jorden
20. Hva er vår felles interesse, og hva oppfordrer vi nå alle mennesker til å gjøre?
20 Hver og en har sin plass i Guds organisasjon, og alle arbeider sammen med lyst og glede. Enten de er seksjonstjenere, områdetjenere, kretstjenere, arbeidere i et hjem eller på et avdelingskontor, pionerer, misjonærer eller kretsforkynnere, så er det eneste de alle er interessert i, å tilbe Jehova, deres Gud. Deres tilbedelse behager den Høyeste. De vet at Jehova har et stort arbeid som må gjøres før han slår til i Harmageddon-slaget. Som det var i Noahs dager, slik er det også nå. Advarselen må gis til menneskene. Jehova ødelegger ikke nasjonene uten å gi dem behørig opplysning om hva som kommer til å skje. Jehovas vitner vet hva som kommer til å skje, og derfor frambærer de et budskap om undergang, men samtidig også et trøstende budskap. Jehovas rike må kunngjøres. Når han sier at jordens nasjoner skal knuses og kommer til å være som støvgrann i en vektskål, så er det nøyaktig hva han mener. Nå er det ikke tiden til å dysse folk i søvn ved å si at alt nok kommer til å vende seg til det beste og at fred og framgang kan bli til virkelighet ved menneskers anstrengelser. Jehova Gud har erklært, i vendinger som ikke er til å ta feil av, at alle må tilbe ham i hellig prydelse, og de som ikke trer fram for å tilbe ham, kommer han til å ryste og ødelegge.