«Hvorfor stoppet klokken da bestefar døde?»
Av Våkn opp!s korrespondent i Sverige
«JEG har aldri trodd på det overnaturlige. Men for tre år siden skjedde det noe veldig mystisk her i dette rommet. Du ser den gamle klokken der borte på veggen. Den var bestefars. Han kjøpte den i sin ungdom, da han var til sjøs. Han var bestandig så stolt av den klokken og likte å fortelle alle hvor godt den gikk. Men du ser at den har stoppet nå. Bestefar døde på sykehuset noen kilometer herfra, og i samme øyeblikk stoppet klokken etter å ha gått i 70 år! Bestefar må selv ha stoppet den. Tror du ikke det?»
En gårdbruker i Sverige fortalte denne opplevelsen til et av Jehovas vitner. Mange mennesker har hatt lignende mystiske opplevelser i tilknytning til en nær slektnings eller venns død. De spør ofte: Hvorfor? Hvilke krefter er det som står bak? Er ikke slike opplevelser et bevis for at mennesket er udødelig?
Når en drøfter slike spørsmål, er det fint å henvise til Guds Ord, Bibelen. Det er den eneste kilde som gir pålitelige opplysninger om hva som skjer med mennesket når det dør, hvilke krefter som er i virksomhet i den usynlige verden, og hvilke omstendigheter som kan ligge til grunn for slike opplevelser. Kunne du tenke deg å vite hva Bibelen lærer om det spørsmålet som ble stilt i forbindelse med at klokken til denne mannens bestefar stoppet?
Stoppet bestefar klokken?
Ifølge Bibelen kan det ikke ha vært bestefar som stoppet klokken. Husker du hva Bibelen sier om hva som skjer når folk dør? Gud fortalte Adam og Eva hva døden ville bety for dem: «Du [skal] ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» Gud sa ikke noe om at de skulle leve videre i en åndeverden. — 1. Mosebok 3: 19; 2: 17.
Guds Ord sier dessuten om de døde: «De døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Kan de planlegge og utføre mystiske ting, for eksempel stoppe klokker? Bibelen svarer: «I dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Forkynneren 9: 10) Bibelen bekrefter dette ved at den også sier at når mennesker «blir . . . til jord igjen, da er det forbi med deres planer». — Salme 146: 4; 115: 17.
Bibelen sammenligner derfor ofte døden med en søvn. Apostlenes gjerninger 13: 36 (EN) sier at da David døde, «sov [han] inn». I 1. Tessaloniker 4: 13, 14 omtales kristne som hadde dødd, som «dem som er sovnet inn i døden». Da Jesus gikk for å oppreise Lasarus fra de døde, omtalte han ham som en som sov, og sa: «Jeg skal gå og vekke ham.» — Johannes 11: 11—14; se også Daniel 12: 13.
Guds Ord viser med dette at de døde ikke er i stand til å snakke med de levende. De er uvirksomme inntil den store oppvåkningen når de blir oppreist i Guds framtidige, nye ordning. (Johannes 5: 28, 29) Bibelens svar er derfor tydelig: Det var ikke bestefar som stoppet klokken. Hvem eller hva kan da ha gjort det?
Finnes det en åndeverden?
Ja, Bibelen viser tydelig at det finnes en åndeverden. Hvem er det som bor i den? Det er den Allmektige Ånd, Jehova Gud, hans Sønn, Jesus Kristus, og hans trofaste engler, og foruten dem Guds store motstander, Satan Djevelen, og hans hærskarer av troløse engler, som også blir kalt demoner.
Var det Gud, hans Sønn eller en av englene hans som stoppet bestefars klokke? Hvis det var det, kan en spørre: Hvorfor? Hva var hensikten med det? Var det et tegn som skulle hjelpe denne gårdbrukeren til å tro på Gud? Det kan det neppe ha vært. Hvorfor gir ikke Gud alle mennesker slike mystiske, overnaturlige tegn, hvis det er slik at han ønsker å fremme troen på sin eksistens på denne måten? Hvorfor opptrer den slags tegn så sjelden? Hvorfor er de så ofte underfundige og skremmende? Nei, de kommer ikke fra Skaperen. Han bruker mer nøyaktige og forståelige midler for å hjelpe mennesker til å tro på ham.
Kan det ha vært en annen fra åndeverdenen som stoppet bestefars klokke? Kan det være Guds store motstander og hans demoner som gjorde det? Hva sier Bibelen?
«Ondskapens åndehær» mistenkes
Bibelen viser tydelig at det finnes en «ondskapens åndehær», som bedrar og skremmer menneskene. I Efeserne 6: 12 omtaler Paulus den som «ondskapens åndehær i himmelrommet», som menneskene må beskytte seg mot. Slike mektige, onde engler kan med letthet bruke listige knep, og de kan til og med utgi seg for å være avdøde mennesker. Satan forsøkte å bedra det første menneskepar angående døden da han sa at de ikke skulle dø. Han støtter på en utspekulert måte sin falske lære om sjelens udødelighet ved å utgi seg for å være avdøde mennesker. — 1. Mosebok 3: 4; Johannes 8: 44.
Det er tydelig at denne «ondskapens åndehær» noen ganger utnytter situasjonen når en person dør, og ryster og skremmer slektninger med ubehagelige opplevelser. En dame i Stockholm sier: «Etter at min mann døde, ble jeg gjentatte ganger vekt om natten ved lyden av harde slag mot soveromsgulvet. Det var som om noen kastet med baller av stål. Du kan se de runde, flisete fordypningene der i parkettgulvet. TV-apparatet ble bombardert på samme måte. En natt våknet jeg ved lyden av høye smell i luften rett over sengen min. Jeg var forferdelig redd.»
Andre har imidlertid hatt behagelige opplevelser. En kvinne forteller for eksempel hvordan hennes nylig avdøde mann viste seg for henne om natten og snakket til henne. Hun sa han så godt ut og hadde pene klær.
En lignende opplevelse ble fortalt av en annen kvinne: «Kort tid etter min manns død viste han seg rett foran meg i et rom. Halve rommet var mørkt, og halve rommet var opplyst. Da jeg så ham sitte der og spille gitar i den lyse delen av rommet, ble jeg overbevist om at han nå befant seg på et lyst og koselig sted.»
En mann fortalte denne opplevelsen: «Jeg bodde alene sammen med moren min i mange år. Hun tok seg av husstellet og matlagingen. En dag etter at hun var død, mens jeg lå og hvilte på sofaen, hørte jeg henne rope fra kjøkkenet: ’Kom og spis! Maten er ferdig!’ Først trodde jeg at det var noe jeg hadde drømt, men det stod et varmt, vellaget måltid midt på bordet.»
Spørsmålet oppstår da: Kan Satans onde tjenere gi seg av med slike hyggelige gjøremål? Gud inspirerte apostelen Paulus til å gi et ganske enkelt svar. Han sa: «Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten.» (2. Korinter 11: 14, 15) Demonene gir seg ofte ut for å være hyggelige og hjelpsomme i den hensikt å bedra og villede. — 1. Timoteus 4: 1.
Befridd fra «ondskapens åndehær»
Enhver som har hatt lignende opplevelser, og som ønsker å bli fri for påvirkning fra «ondskapens åndehær», bør vende seg til Jehova Gud for å få hjelp. Jesus lærte sine etterfølgere å be til Gud: «Fri oss fra den onde.» (Matteus 6: 13, LB; Nytt liv) Jehova hører bønner som kommer fra et rent hjerte: «Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn.» — 1. Peter 3: 12; Ordspråkene 15: 29.
Det hjelper også med kunnskap fra Guds Ord, Bibelen. Et omhyggelig studium av det vil kaste lys over sannheten om de dødes tilstand. Det holder fram et sikkert håp om at de døde vil få en oppstandelse en gang i framtiden. Det avslører også hvem «ondskapens åndehær» i åndeverdenen er, og viser hvordan en kan unngå å bli bedratt og plaget av den.
En dame, som er kjent med hva Bibelen lærer om dette, forteller: «Kort tid etter min manns død så jeg en mann som satt foran ovnen med ryggen vendt mot meg, klar til å tenne opp. Han oppførte seg på nøyaktig samme måte som mannen min pleide å gjøre i samme situasjon. Jeg bad straks høyt til Jehova om hjelp. Deretter befalte jeg personen: ’Jeg vet hvem du er. Kom deg ut herfra!’ I samme øyeblikk forsvant han. Jeg har ikke sett ham siden.»
Naturlige forklaringer
Ikke alle opplevelser av den typen som blir drøftet her, har overnaturlige forklaringer. En likevektig undersøkelse av hva som egentlig har funnet sted, vil ofte føre til en enkel, naturlig forklaring.
Noen gåtefulle hendelser kan forklares med det Bibelen kaller «tid og uforutsett hendelse». (Forkynneren 9: 11, NW) Fra tid til annen kan hendelser falle sammen på en slik måte at det nesten er utrolig. Det er for eksempel millioner av klokker jorden over som ikke stopper når eieren dør. Men ifølge sannsynlighetsloven kan det skje at en klokke et eller annet sted av mekaniske årsaker stopper på nøyaktig det tidspunkt da eieren dør. Andre uforutsette hendelser kan på lignende måte falle sammen med en persons død.
Det finnes likeledes ofte naturlige forklaringer på at en ser eller hører rare ting etter et dødsfall. Et langt samliv kan ha satt så dype spor i den etterlattes sinn at det i visse øyeblikk kan virke som om den avdøde er til stede.
Det er interessant å merke seg at vitenskapsmenn har funnet ut at enkelte mennesker danner noe en kaller en eidetisk billedverden. Det defineres som evnen til å oppleve egne fantasibilder som om det var reelle sansebilder. The Encyclopaedia Britannica sier under emnet «eidetisk bilde»: «En eidetiker er ikke bare i stand til å forestille seg en gjenstand som ikke eksisterer, men han oppfører seg som om han virkelig kan se den.»
Uansett hvem eller hva som står bak en mystisk hendelse i tilknytning til et dødsfall, er det derfor ikke den avdøde selv i noen som helst form eller skikkelse. Det var ikke den avdøde bestefaren som stoppet klokken.