Vi må være våkne for vårt ansvar
«En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.» — Ordspr. 10: 5.
1. Hvilket mål i livet har alle kristne?
HAR du noen gang tenkt alvorlig over ditt mål i livet i ditt forhold til Gud og i forbindelse med ditt ansvar overfor din Skaper? Mange mennesker kommer inn i en fast rutine. De tjener sitt brød, skaffer seg familie og sørger for den og planlegger med tanke på alderdommen, men de tenker aldri over hva de kunne utrette i tjenesten for Gud. Jesus var imidlertid våken for å gjøre Guds vilje. Han var ikke fornøyd med bare å slå seg ned et sted og føre et hederlig liv som tømmermann og skaffe seg familie, for han visste at Gud krevde mer av ham. Angående sine etterfølgere sa han at de skulle elske Gud av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke, og at de skulle elske sin neste som seg selv. Han betraktet ikke dette kravet om å tjene Gud helhjertet som en tung plikt, men han kalte det en lett byrde fordi det er noe man gjør ut fra den sterke kjærlighet som følger med kunnskap om Skaperen.
2. Hvordan har kristenheten forsømt å hjelpe mange til å nå dette mål?
2 Mange oppriktige mennesker nærer ønske om å tjene Gud, men de vet ikke riktig hva de kan gjøre, og hvordan de skal gripe saken an. For ikke lenge siden var det en ung mann som uttrykte ønske om å bli en Ordets tjener. Da hans foreldre drøftet saken med sin prest, fant de ut at utgiftene til presteutdannelsen var så store at de ikke kunne makte det, og den unge mannen oppga da tanken på å bruke sitt liv til å tjene Gud. Ved en annen anledning var det en dame litt oppe i årene som snakket med et av Jehovas vitner og sa at hun så fram til å gå av fra sin stilling om noen få år, for da kunne hun bruke en del tid i tjenesten for Gud. Men hva med alle de årene hun tidligere kunne ha brukt til å gi uttrykk for den kjærlighet hun nærer til Gud og til sin neste, år som er gått tapt fordi kristenheten har lært menneskene å være ordets hørere i stedet for dets gjørere? Jesus gikk ikke på en religiøs læreanstalt i mange år før han begynte å tjene sin himmelske Far, og dette fordres heller ikke av dem som følger ham i dag. Det er ingen tvil om at han studerte Bibelen flittig, for da han var 12 år, vakte han forundring blant de religiøse eldste i Jerusalem, men han fant det ikke nødvendig å følge de tradisjonelle studier som de skriftlærde eller fariseerne fulgte, for å kunne tjene Jehova.
3. Hvilken gjerning var det Jesus begynte på, og som vi nå kan ta del i?
3 Hva var det Kristus gjorde, som vi i dag kan gjøre i tjenesten for Gud? Ifølge hans egne ord i Lukas 4: 18, 19 forkynte han evangeliet for de fattige, han forkynte fanger at de skulle få frihet, og blinde at de skulle få syn. Ved sin aktive forkynnelsesgjerning viste han kjærlighet både til Gud og til sin neste. Bør det være annerledes med oss? Hvis et menneske ber den bønn Jesus lærte sine disipler, nemlig «komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden», da viser vedkommende at han ser fram til å oppleve at Guds vilje skjer på jorden under Kristi tusenårige styre. Og ettersom du ber om dette, bør du med glede handle i samsvar med Jesu ord til sine etterfølgere: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag.» Dette er et godt budskap som vi kan forkynne for åndelig hungrende mennesker i alle land. Ved vår tjeneste for Riket kan vi frigjøre religiøse fanger fra det trelldommens åk de har vært under, og åpne deres forstands øyne for sannheten. (Gal. 5: 1; Ef. 1: 18) Ja, du kan også få delta i det samme forkynnelsesarbeid som Jehovas vitner utfører, enten du er ung eller gammel, mann eller kvinne, rik eller fattig, og uansett hvilken rase du tilhører. Jehova gir det samme arbeid til alle slags mennesker.
Vårt ansvar i forbindelse med tjenesten
4. Hvordan så Paulus på tjenesten?
4 Vi er faktisk forpliktet til å delta i tjenesten. Slik så apostelen Paulus på det da han sa: «For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noe å rose meg av; det er en nødvendighet som påligger meg; for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er meg betrodd.» (1 Kor. 9: 16, 17) Det kan være at Paulus tenkte på hvordan Jesus hadde anvendt ordene i Esaias 61: 1, 2 på seg selv og sin tjeneste. Esaias sa profetisk: «Herrens, [Jehovas] Ånd er over meg, fordi [Jehova] har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige.» Nå hadde også Paulus fått Guds ånd i den samme hensikt. Han visste at hvis han skulle være en virkelig kristen, da måtte han følge i Jesu fotspor og utføre den samme gjerning som Kristus gjorde. Eller han kan ha tenkt på Jesu siste instrukser til sine disipler og på hans ord: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Det er ingen tvil om at Paulus var på det rene med at han hadde en gjerning å gjøre, og på samme måte bør det i særlig grad være med de kristne, nå i endens tid.
5. Hva viser at alle bør delta i tjenesten?
5 Men enkelte reiser denne innvending: «Han var jo en av apostlene. I dag tar prestene våre seg av den gjerningen, ikke vi!» De glemmer at Paulus også var teltmaker. Han var en mann som arbeidet på like linje med andre. Noen av disiplene var fiskere, én var skatteoppkrever, og én var lege, men dette holdt dem ikke fra å delta i tjenesten og utføre forkynnelsesarbeid iallfall en del av sin tid. Faktum er at alle de første kristne deltok aktivt i tjenesten, noe som framgår av beretningen i Apostlenes gjerninger 8: 1—4. Det skjedde på den tiden da Stefanus ble steinet i hjel. «På den dag ble det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de ble alle atspredt over Judeas og Samarias land, unntagen apostlene.» Hva gjorde så disse første kristne menn og kvinner? «De som nå var atspredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord.» De sa ikke at ettersom apostlene fremdeles var i Jerusalem, så var det ikke annet de kunne gjøre enn å vente til det kom en eller annen og forkynte for dem. Nei, alle i menigheten var våkne for den strålende anledning de hadde til å tjene Gud, og talte derfor om det de trodde, til alle de traff. Det var på denne måten kristendommen ble utbredt, for alle de troende benyttet tiden til å gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag, lære dem opp og deretter døpe dem. Du virker i dag kanskje som kontormann eller tømmermann eller drosjesjåfør. Like fullt lyder spørsmålet: Er du en kristen? I så fall har du en gjerning å gjøre som kan vise at du er en kristen i gavnet og ikke bare i navnet.
Hvordan en kan vise kristen kjærlighet
6. Nevn noen av de krav som stilles til en våken Ordets tjener.
6 Det er ingen tvil om at et menneske som ønsker å ha Guds behag, må ære Gud ved sin livsførsel. Paulus framhever dette i Romerne 13: 8—14. Han peker på at vi må elske vår neste, og at dette er Lovens oppfyllelse, for man vil ikke begå ekteskapsbrudd, myrde, stjele, begjære eller gjøre noe ondt mot sin neste hvis man nærer den rette kjærlighet til sin neste. En som gjør slikt, sover med hensyn til de krav Gud stiller til ham. Paulus skrev: «Timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, men ikle eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter.» Hvis vi alltid handler i kjærlighet og som om vi ble iakttatt av alle mennesker i fullt dagslys, da vil vi aldri få grunn til å angre oss. Det åndelige mørke som dekker den gamle verden og dens tvilsomme foretagender og løsaktige oppførsel, har skapt gunstige forhold for en voksende flodbølge av kriminalitet. En kristen må sky slike ting ved å utstyre seg med lysets våpen. Paulus omtalte noen av dem: «Men vi som hører dagen til, la oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm; for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» — 1 Tess. 5: 8, 9.
7. Hvordan kan en som er svak i troen, bli styrket?
7 Denne troens brynje og det håp vi har om frelse, tar det oss et tidsrom å få. Til å begynne med er kanskje vår tro vaklende og vårt håp svakt. Men vi kan bygge opp og styrke vår tro og vårt håp ved å studere Bibelen og ved å være sammen med modne kristne brødre. På denne måten kommer vi til å forstå at Gud ikke har mange veier som fører til frelse, men bare én, den som går gjennom Jesus Kristus, og vi vil forstå at vi kan hjelpe andre til å innse dette ved at vi gjør bruk av de åndelige lysets våpen. Vårt ansvar overfor Gud omfatter mer enn det å leve et godt liv, å leve og la leve, og ikke tilføye andre noen skade. Mange mennesker som ikke tror på Jehova Gud eller Kristus Jesus, forstår hvilken visdom det ligger i å ha høye moralske og etiske normer, men de er ikke våkne for Guds tjeneste. Vi bør være interessert i hva Gud krever av oss, lære det han vil at vi skal lære, gjøre det han vil at vi skal gjøre, og derved leve slik at vi innfrir våre forpliktelser til å tjene Ham som har gitt oss livet. Jo mer vi studerer Bibelen, desto klarere forstår vi at vi kan gjøre noe for å tjene Jehova og derved vise ham vår kjærlighet i udelt hengivenhet. — Ef. 5: 3—14.
8. Hvorfor og hvordan bør man vise nestekjærlighet?
8 Det å vise nestekjærlighet hører med til vår tjeneste for Gud. Det er en naturlig reaksjon hos de fleste mennesker at de vil advare sin neste mot en fare som de ser han befinner seg i, eller at de vil gjøre alt som gjøres kan, for å redde ham. Det er faktisk dette vi gjør når vi deltar i Rikets tjeneste. Ettersom vi ser tegnet på Mesterens nærvær i de senere års redselsfulle verdensulykker, og fordi vi tar del i å forkynne det gode budskap i hele verden før den fullbyrdede ende kommer over denne gamle verdensordning i Harmageddon, hjelper vi andre til å unnslippe og komme inn på veien til sikkerhet. Holder du deg tilbake fra å dele din kunnskap med andre til tross for at du kjenner til disse sannheter og elsker Gud? Et menneske som beredvillig deler sannheten med andre, og som av Guds ånd drives til å utføre iherdig forkynnelse, er lykkelig og åndelig våkent. Han lever etter Paulus’ ord: «Vær alltid glade, be uavlatelig, takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder. Utslokk ikke ånden.» — 1 Tess. 5: 16—19.
9. Hva hindrer enkelte i å få åndelige skatter?
9 I Akan har vi et eksempel på en som ikke viste nestekjærlighet, men som lot sine egne interesser komme i første rekke. Fordi han handlet i strid med det han visste at Gud krevde av ham, og stjal «sølvet og kappen og gullstangen» til personlig bruk, lot Jehova sin gunst vike fra Israels hær, og den ble slått i kamp av mennene fra Ai. (Jos. 7: 1—23) Noen følger en lignende handlemåte i dag. De prøver å hope seg opp rikdommer som den nåværende verden har å by på, og blir derved materialismens treller. De begynner å bære omsorg for kjødet i en slik grad at det vekkes begjærligheter, i stedet for å legge sitt hjerte i den åndelige krigføring og arbeide for å bevare Jehovas gunst. De vier mer og mer tid og kraft på verdslig arbeid for å få mer korn i sine lader og mer gull i sine bankbokser. Som en følge av dette kan de ikke delta regelmessig i tjenesten. De forsømmer møter og kan ikke finne tid til å studere og derved bli kvalifisert til å virke som tjenere i menigheten, og til slutt finner de at de har tapt i den åndelige krigføring og kanskje forårsaket at også deres familie mister livet. De glemmer at de skatter de samler seg, en dag kommer til å bli kastet på gatene. Den virkelige skatt, som de overser, finnes i forbindelse med det å tjene Jehova og hjelpe mennesker av god vilje til å forstå sannheten.
10. Hvorfor burde vi være lærere?
10 Det var derfor Paulus sa: «For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord.» (Heb. 5: 12) Dette gjelder det undervisningsarbeid Jesus ga påbud om for at det skulle gjøres disipler av mennesker av alle folkeslag. Hvis du føler det som om Paulus taler til deg fordi du kjenner Bibelens sannheter, men ikke har undervist noen andre, så prøv å opprette et bibelstudium med din egen familie eller med dine venner. Velg deg ut et av Selskapets mange gode hjelpemidler til studiet, for eksempel «Dette gode budskap om Riket», «Gud er sanndru» eller «Dette betyr evig liv». Se på spørsmålene til hvert avsnitt, og les og drøft de skriftsteder som er nevnt. Du vil erfare at det å prøve å forklare stoffet for andre og undervise dem, også er den beste måte å lære på selv. Du vil måtte studere grundig for å være godt forberedt, men du kan klare det hvis du er villig til det. Påta deg det ansvar som består i å hjelpe mennesker av god vilje som elsker sannheten. Husk at høsten er stor og arbeiderne få. Du kan også hjelpe til, og på denne måten vil du innfri ditt ansvar både overfor Gud og overfor din neste. — Matt. 9: 37, 38.
11. Hvem lar sitt lys skinne?
11 I lignelsen om de kloke og de dårlige jomfruer la Jesus stor vekt på nødvendigheten av å være våken med hensyn til ren tilbedelse og av å la sannhetens lys skinne. (Matt. 25: 1—12) Han forutså den trofaste slave-klasse som skulle la sannhetens lys skinne, og som skulle være våken på den tid da brudgommen skulle komme til templet for å holde dom i 1918. Deres lamper var fulle av den lykkens olje som følger med Jehovas tjeneste. Ved en annen anledning sa Jesus at hans tjenere skulle være verdens lys. Det er dette sannhetens lys som nå hvert år hjelper tusener av mennesker av god vilje til å komme fri fra det mørke som omgir falsk religiøs lære. Jesus sa følgende angående de religiøse ledere på sin tid idet han omtalte deres formørkede tilstand som blindhet: «De er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» — Matt. 15: 14.
12. Er det likegyldig hva slags tro man har, eller hva må til for at man skal bli frelst?
12 Likevel er det mange mennesker som mener at det ikke spiller noen rolle om de følger den ene eller den annen tro, bare de tror på noe. Dette er som å si at når en mann holder på å dø av en sykdom som lar seg helbrede, så spiller det ingen rolle hvilke medisiner han prøver, eller hvilken lege han oppsøker, bare han foretar seg noe. Selv om han så dør, mener de at det som er av betydning, var at han gjorde seg visse anstrengelser, og at han trodde på sin lege. Men det som teller, er: Ble han frisk? Det samme gjelder religion. Det som er av betydning, er ikke at du har en eller annen tro, men om du kommer til å vinne livet. I Romerne 10: 2 (UO) står det: «For jeg må gi dem det vitnemål at de er brennende for Gud. Men det er en iver uten kunnskap.» Esaias gikk strengt i rette med falsk tilbedelse og omtalte de falske veiledere som sovende hunder, «hyrder som ikke forstår å gi akt». (Es. 56: 10, 11) Nå i endens tid unnlater de fremdeles å la advarselen lyde. De prøver å lappe på verdens skrøpeligheter ved å be for politiske tiltak, for eksempel De Forente Nasjoner, i stedet for å opplyse sine hjorder om at Guds rike er det eneste håp. La oss da sørge for at ikke også vi sover, men at vi er aktpågivende og advarer andre. Du kan gjøre som Paulus sa: «Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. . . . for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» — Rom. 10: 9, 10, 13.
Innvielse medfører ansvar
13. Hva bør innvielse innebære for en kristen?
13 Hvis vi tror i vårt hjerte, vil vi bli drevet til å gi uttrykk for vår tro i handling. Vi vil ta det samme skritt som Jesus tok, og innvie vårt liv til Jehova Gud og være nidkjære i tjenesten, slik at vi bekjenner Ordet eller kunngjør det offentlig. Denne beslutning bør ikke være basert på følelser, men på nøyaktig kunnskap. Den bør treffes på grunn av vår kjærlighet til Gud og vårt ønske om å tjene vår Skaper. Når vi innvier vårt liv til Jehova Gud, avlegger vi et høytidelig løfte om å tjene ham i hele vår levetid. Innvielsen medfører derfor ansvar liksom kunnskapen gjør det. Det er nok så at ikke alle kan delta i like stor utstrekning i det privilegium å tjene Gud. Noen har familieforpliktelser, andre har mindre god helse, og enkelte tynges av alderen, men alle som eier livets gave, kan gjøre noe. (Sl. 115: 17, 18) Jesus var klar over dette da han fortalte lignelsen om talentene. En herre ga det han eide, til sine tjenere for at de skulle ta seg av det under hans fravær. Én fikk fem talenter, én fikk to, og den tredje slaven fikk én talent. De to første gjorde forstandig bruk av det som var blitt dem betrodd, men den tredje gravde sin talent ned i jorden for at han ikke skulle miste den. På grunn av hans forsømmelighet ble den tatt fra ham og gitt til en av dem som gjorde forstandig bruk av sine talenter. — Matt. 25: 14—30.
14. Hvordan kan man øke de Rikets interesser som er blitt en betrodd?
14 I dag har alle innvigde kristne anledning til å ta seg av Rikets interesser i visse henseender. Rikets talenter eller Herrens eiendom er blitt betrodd den åndelige levning, men alle Guds tjenere har anledning til å gjøre forstandig bruk av den kunnskap og de muligheter til tjeneste som de får. Hva gjør du med dine talenter? Graver du dem ned, eller bruker du dem, slik at du får den glede som følger med Jehovas velsignelse? Som en konklusjon på det hele viste Jesus at de som virkelig er lykkelige, er de aktpågivende, de aktive, de som holder seg våkne for sine forpliktelser. «Hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.» (Matt. 25: 29) La oss da ta imot, øke og verdsette våre privilegier i forbindelse med tjenesten for Riket.
15. Hvilken lignelse viser nødvendigheten av å være årvåken?
15 Ettersom vår tjeneste for Riket er noe Gud har betrodd oss, må vi stadig være våkne for å bevare den. Hvis din arbeidsgiver ga deg et stort pengebeløp for at du skulle sette det i banken for ham, ville du sikkert ikke tenke på å ta deg en blund på en benk i en park underveis. Du ville være våken og aktpågivende og passe på at det ikke skjedde noe galt som du kunne kreves til regnskap for. Nettopp slik bør vi også føle det med hensyn til den kristne tjeneste som er blitt oss betrodd. Her gjelder det ikke bare tap av et pengebeløp, men av liv. Jesus viste i Åpenbaringen 16: 15 ved hjelp av en lignelse hvor nødvendig det er å være årvåken: «Se, jeg kommer som en tyv; salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam.» På Israels tid pleide prestene og levittene å holde vakt ved templet om natten for å beskytte det mot tyver og andre som ville trenge seg inn. Enhver som ble funnet sovende når tempelfjellets tilsynsmann kom på sin runder for å påse at alt var i orden, ble avkledd og slått. Disse prester og levitter var et bilde på den prestelige klasse, de 144 000, og en levning av denne klassen tjener i dag som voktere ved det åndelige tempel. Både de og deres medarbeidere i tjenesten bør derfor legge seg denne advarsel på hjerte, slik at de ikke kommer til å forsømme sin plikt og bli funnet sovende på sin post med den følge at templets inspektør Kristus Jesus fratar dem det tjenesteprivilegium de nyter som Jehovas vitner.
16. Hvilken erfaring hadde disiplene?
16 Si ikke at noe slikt aldri kan hende deg. Noe lignende hendte disiplene, ikke en gang, men tre ganger! Det var aftenen før Jesu død, da han gikk til det sted som het Getsemane, for å be. Under hans vedvarende bønn falt disiplene i søvn. Da sa Jesus til Peter: «Så var I da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» Jesus kom ikke med unnskyldninger for disiplene, men han visste at de var trette. Hvis de fullt ut hadde vært klar over det som snart skulle skje, ville nok ikke beretningen ha sagt at han også annen gang ’fant dem sovende; for deres øyne var tunge’. Men til og med da Jesus tredje gang kom tilbake etter å ha bedt, måtte han si til dem: «I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.» (Matt. 26: 40—45) Peter må virkelig ha tatt lærdom av dette, for han kom senere med lignende veiledning angående det å holde seg våken. Han sa: «Hold dere nøkterne, vær på vakt. Deres motstander, Djevelen, vandrer omkring som en brølende løve, og søker å oppsluke en eller annen.» — 1 Pet. 5: 8, NW.
17. Hvordan kan denne erfaring være til hjelp for oss?
17 Om enn disiplene ikke ble fratatt sine tjenesteprivilegier ved denne anledning, må de senere ha angret dypt at de ikke våket med Jesus i hans siste timer. Dette tjener som en god advarsel for oss og viser at vi bør være dobbelt årvåkne nå i endens tid for at vi ikke skal få en lignende irettesettelse eller endog miste våre tjenesteprivilegier. Sørg derfor for at du ikke er å finne sovende hjemme når brødrene møtes i Rikets sal til bønn eller studium. Kanskje noen da vil måtte veilede deg liksom Jesus veiledet disiplene. (Sl. 13: 4) La oss i stedet verne om den dyrebare skatt Jehova har betrodd oss, ved at vi fortsetter å studere og komme sammen til møter og delta i den tjenesten som er blitt tildelt oss. — 1 Tess. 5: 21, 22.
Ens forpliktelser overfor familien og overfor menigheten
18. Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe sine barn åndelig sett?
18 Det hører med til alle kristne foreldres plikter å dra god omsorg for sin families åndelige interesser. Alle kjærlige foreldre føler stort ansvar overfor sine barn. Dag og natt er de våkne for deres behov. De sørger tålmodig for dem i barneårene, før dem, kler dem, underviser dem og hjelper dem til å vokse fram til modenhet inntil de kan klare seg selv. Kloke foreldre vil ikke bare forsyne sine barn med de materielle goder som trengs til livets opphold, men også vise stor omtanke for deres åndelige interesser og hjelpe dem til å lære om sin Skaper og det privilegium å tjene ham. (Ef. 6: 4) Hvis foreldrene tar ledelsen i dette ved å lese fra Bibelen for barna, studere med dem og ta dem med på møtene og ut i tjenesten for Riket, da vil barna fryde seg ved å følge dem. (Ordspr. 22: 6) Denne bibelske opplæring er så viktig for barnas åndelige ve og vel at foreldrene aldri bør overlate ansvaret med å lære opp de unge, til andre. Liksom en tjener i en menighet innen den nye verdens samfunn har ansvar for å lede menigheten og hjelpe den åndelig talt, så har foreldre et lignende ansvar overfor sin familie. Foreldrene er familiens tilsynsmenn eller tjenere. En klok far vil ta ledelsen i sin families religiøse opplæring. Er du våken for dette ansvar?
19. Hvordan kan foreldre undervise sine barn, og hvorfor er det så viktig?
19 Det å undervise barna i Jehova Guds hensikt, er ikke noe man bør utsette til den ukentlige sabbatsdag, men det bør være en forpliktelse man innfrir morgen, middag og aften alle ukens dager. Bibelens veiledning angående dette står nedtegnet i 5 Mosebok 6: 5—7: «Og du skal elske [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Hvis du har Guds bud i ditt hjerte, da vil du kunne lære dine barn dem. Men du kan ikke lære dem noe du ikke vet selv, eller pålegge dem å gjøre noe du ikke vil gjøre, og likevel vente gode resultater. Husk hvordan Noah tok ledelsen i arbeidet med å bygge arken. Han ga seg straks i kast med arbeidet og hadde sine sønner til å hjelpe seg. Du kan gjøre det samme for dem som tilhører din familie, ved å påse at de får en god og solid grunnleggende kunnskap om sannheten ved personlig opplæring, ved at du tar ledelsen i tjenesten, og ved at du oppmuntrer dem til å begynne i pionertjenesten. Husk at din familie må være beredt til den endelige inspeksjon som vil bli foretatt av den øverste tempelinspektør. Følg derfor Jesu formaning, og vær aktpågivende ved å passe på at din familie er våken for sannheten og gjør framskritt i tjenesten.
20. Nevn noen av de forpliktelser som hviler på en kristen tjener.
20 Et familieoverhode som legger for dagen at han erkjenner sitt ansvar overfor sin familie ved å gå foran og være en kristen leder av rette slag, godtgjør at han er egnet til å ta imot tjenesteprivilegier som en tjener i den kristne menighet. I et slikt tilfelle dreier det seg ikke bare om en liten families ve og vel, men om en menighets interesser. Tjenere er derfor i særlig grad forpliktet til å holde seg åndelig våkne. På grunn av at de er utnevnt ved hellig ånd, er de ansvarlige overfor Jehova. Tjenerne er ikke overlatt til seg selv når det gjelder å veilede og beskytte hjorden. De har Jehovas Ord som viser hvordan man skal behandle de forskjellige saker på teokratisk vis, og de har hans organisasjon som veileder og hjelper dem. (Es. 50: 4). Tjenere bør være ulastelige og opptre slik at utenforstående ikke har noen grunn til å håne dem. Akkurat som Israels konger daglig leste i Guds lov, bør også de som er utnevnt til å være tilsynsmenn eller tjenere blant Guds folk i dag, være godt kjent med Bibelen. De bør beredvillig dele sannheten med andre og la lyset skinne slik at alle kan se det, liksom en stjerne som sender ut lys. I likhet med en god hyrde som er aktpågivende og leter opp får som har forvillet seg, vil en tjener ikke bare legge merke til dem som er til stede ved møtene, men også merke seg hvem som er fraværende, slik at de kan bli besøkt og få hjelp. En god tjener vet at hjorden er Guds arv, og han behandler den som noe Jehova har betrodd ham. — 1 Tess. 5: 14, 15.
21. Hvilke begivenheter gjør oss våkne, og hvilket råd får vi?
21 Nå når det åndelige mørke som omhyller jorden, blir tykkere og tykkere, er det på tide å komme ut av det og inn til det lys den nye verdens samfunn kan glede seg ved. Dette sannhetens lys er blitt klarere og klarere siden Kristus ble innsatt på den himmelske trone i 1914. Jehova Gud og Kristus Jesus, «kongene fra Østen», treffer forberedelser til å samle nasjonene til det store Harmageddon-slag. Det kommer ikke til å bli noen mulighet for å være nøytral i dette slaget, og ikke noe sted hvor man kan skjule seg. Alle de bibelske beviser fra det detaljerte tidenes tegn Jesus kom med, er akkurat som en guddommelig alarm som ringer høyt og tydelig til advarsel og beskyttelse for oss. (Joel 3: 17—22) Ingen må nå i denne tiden gå trett etter mange års godt arbeid eller la seg hemme av livets byrder. Husk i stedet Jesu advarsel i Lukas 21: 34, 35: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir [overdreven spising og drikking, NW] og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.»
22. Hva kan åndelig våkne mennesker se fram til?
22 La ikke noe hindre deg i å gå inn gjennom den åpne dør til tjeneste for Jehova Gud. Vis Jehova at du forstår tidens alvor, og at du elsker ham og den sannhet du har lært. Del den med dine medmennesker ved at du arbeider helhjertet i Rikets tjeneste. Dette er en gjerning som kommer til å opphøre. Gled deg derfor over den nå. (Jer. 31: 34) Hold deg åndelig våken så du kan slippe å gå til grunne i Harmageddons ødeleggelse sammen med nasjonene. Vær blant de lykkelige som er klar over tidens betydning, og som har øynene åpne for anledningen til å tjene sammen med sin familie og sammen med menigheten som en del av Jehovas organisasjon. Da vil du også vinne Jehovas godkjennelse og få liv i den nye verden etter at Kristus har foretatt sin inspeksjon i Harmageddon. Så lykkelig fortoner framtiden seg for mennesker som har tro.