«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 19. bok — Salmene
Skribenter: David og andre
Sted skrevet: Ubestemt
Fullført: ca. 460 f. Kr.
Omspenner: Ubestemt
1. Hva er Salmenes bok, og hva inneholder den?
SALMENES bok er den inspirerte sangbok som ble benyttet av de sanne tilbedere av Jehova i fortiden. Den består av en samling av 150 hellige sanger som det var satt musikk til, og som var arrangert med tanke på at de skulle brukes i forbindelse med folkets tilbedelse av Jehova Gud i hans tempel i Jerusalem. De er sanger til pris for Jehova, men de er noe mer enn det, for de inneholder også bønner om barmhjertighet og hjelp og gir uttrykk for tro og tillit. De inneholder en overflod av takksigelser og lovprisninger og utbrudd av stor, ja, overveldende glede. Noen av dem er sammendrag av historiske begivenheter hvor Jehovas miskunnhet og hans store gjerninger blir framhevet. De er fulle av profetier, hvorav mange har fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse. De inneholder mye veiledning som er nyttig og oppbyggende, og som er uttrykt i et slikt opphøyd språk og ved hjelp av slike malende bilder at det gjør et dypt inntrykk på leseren. Salmenes bok er et overdådig, åndelig måltid, som er herlig tilberedt og satt fram for oss på en innbydende måte.
2. a) Hvilke titler har boken fått, og hva betyr de? b) Hva er en salme?
2 Hva er betydningen av bokens tittel, og hvem skrev denne boken? I den hebraiske bibel kalles boken Se’pher Tehil-lim’, som betyr «lovsangenes bok», eller bare Tehil-lim’, som betyr «lovsanger». Dette er flertallsformen av Tehil-lah’ som betyr «en lovsang», slik det blir opplyst om i innledningen til Salme 145. Navnet «Lovsanger» er meget passende, ettersom boken legger vekt på lovprisningen av Jehova. Benevnelsen «Salmene» kommer fra ordet Psal-moi’, som er benyttet i den greske oversettelsen Septuaginta, og som sikter til sanger som blir sunget til musikkakkompagnement. Ordet finnes også mange steder i de greske skrifter, for eksempel i Lukas 20: 42 og Apostlenes gjerninger 1: 20. En salme er en hellig sang eller et dikt som blir brukt i lovprisningen og tilbedelsen av Gud.
3. Hva fortelles det i innledningene med hensyn til skribentene?
3 Mange av salmene har overskrifter eller innledninger, og disse oppgir ofte skribentens navn. I 73 av dem finner vi navnet David, «Israels liflige sanger». (2 Sam. 23: 1) Tolv salmer blir tilskrevet Asaf, tydeligvis også innbefattet hans barn, ettersom noen av dem taler om begivenheter som fant sted etter Asafs tid. (Salmene 79 og 80; 1 Krøn. 16: 4, 5, 7; Esras 2: 41) Elleve salmer er tilskrevet Korahs barn. (1 Krøn. 6: 31—38) Salme 127 er av Salomo, og Salme 72 er ‘angående ham’ (NW). Foruten å nevne «Korahs barn» nevner Salme 88 Heman i sin innledning, og Salme 89 oppgir Etan som skribenten. Salme 90 er tilskrevet Moses, og Salme 91 er sannsynligvis også skrevet av Moses. To tredjedeler av salmene er således tilskrevet forskjellige skribenter.
4. Hvilken tidsperiode omfatter det som er nedskrevet?
4 Salmenes bok utgjør den største boken i Bibelen. Som det framgår av salmene 90 og 137, ble den skrevet over et langt tidsrom, i det minste fra den tiden Moses skrev (1513—1473), og til etter utfrielsen av Babylon og muligens fram til Esras’ tid (537-ca. 460 f. Kr.). Nedskrivningen har derfor tydeligvis foregått over et tidsrom av om lag 1000 år. Innholdet omfatter imidlertid et langt større tidsrom, et tidsrom som begynner med tiden for skapelsen og strekker seg helt fram til den tiden da den siste av salmene ble laget.
5. a) Hvordan vitner Salmenes bok om god organisering? b) Hvilke ytterligere opplysninger blir gitt i innledningene? c) Hvorfor er det ikke nødvendig å uttale ordet Sela når en leser fra Salmenes bok?
5 Salmenes bok er en bok som vitner om god organisering. David selv taler om «min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen. Foran går sangere, baketter harpespillere midt imellom jomfruer som slår på pauke. Lov Gud i forsamlingene, lov [Jehova]». (Sl. 68: 24—26) Dette forklarer både det ofte gjentatte uttrykket «Til sangmesteren» i innledningene og de mange poetiske og musikalske uttrykkene. Noen innledninger forklarer formålet med salmen eller hva slags kor som skal synge den. (Salmene 6, 16, 30, 32, 39, 53, 88, 120 og fotnotene til disse salmene i NW, 1957-utgaven) Innledningen til minst 13 av Davids salmer forteller kort om de begivenheter som førte til at de ble laget. Dette gjelder for eksempel salmene 7, 18 og 51. Trettifire av salmene har overhodet ingen innledning. Det lille ordet Sela, som forekommer 71 ganger i selve teksten, og som noen mener betyr «oppløft», tilkjennegir sannsynligvis at det skal være en pause i sangen, og en behøver derfor ikke å uttale det når en leser fra Salmenes bok. — Se Salme 46.
6. a) Hvilke atskilte bind er Salmenes bok blitt inndelt i, og hva er årsaken til at den er blitt det? b) Hvem har samlet Salmenes bok i dens nåværende form?
6 Salmenes bok har fra gammel tid vært inndelt i fem atskilte bøker eller bind, nemlig salmene 1—41, salmene 42—72, salmene 73—89, salmene 90—106 og salmene 107—150. Den vanlige oppfatning er at disse fem bøkene er forskjellige samlinger av salmer som er laget til forskjellige tider. Den første samlingen er tydeligvis laget av David. Asafs familier og Korahs barn hadde sannsynligvis til å begynne med sine egne samlinger, som senere ble slått sammen med andre salmer av David. En tror at to andre konger i Juda, reformatorene Esekias og Josias, har hatt en andel i senere samlinger i forbindelse med at de sørget for at levittenes tjeneste i templet ble gjenopptatt. (2 Krøn. 29: 25—30; 31: 2; 35: 4, 5, 15) Det ser ut til at Esras, som var prest og en «skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov», var den som Jehova brukte til å samle Salmenes bok i dens nåværende form og innlemme den i den hebraiske kanon. — Esras 7: 6, 7.
7. Hvilke andre trekk ved disse samlingene er det verdt å merke seg?
7 Det at samlingene gradvis ble utvidet, forklarer også hvorfor noen av salmene er gjentatt i de forskjellige delene, for eksempel Salmene 14 og 53; 40: 14—18 og 70; 57: 8—12 og 108: 2—6. Hver av de fem delene slutter med en velsignelse som blir uttalt over Jehova, det vil si en «doksologi». De fire første av disse innbefatter folkets svar, og den siste er hele Salme 150.
8. Forklar og illustrer den oppbygningsform som kalles akrostikon.
8 Ni salmer har en meget spesiell oppbygning, nemlig en alfabetisk oppbygning som kalles akrostikon. (Salmene 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145) Ved en slik oppbygning begynner det første verset eller de første versene av den første strofen med den første bokstaven i det hebraiske alfabet, aleph (א), det neste verset (de neste versene) med den andre bokstaven, beth (ב), og så videre gjennom hele det hebraiske alfabet med dets 22 bokstaver. Dette kan ha vært gjort som en hjelp for hukommelsen. En kan bare tenke på tempelsangerne som måtte huske så lange sanger som Salme 119. Det er interessant å merke seg at det finnes et akrostikon av Jehovas navn i Salme 96: 11, for den første halvdelen av dette verset består på hebraisk av fire ord som begynner med bokstaver som til sammen utgjør de fire hebraiske konsonantene i tetragrammet, JHVH (יהוה).
9. a) Hvilken bakgrunn er det som gjør at mange av salmene taler direkte til sinnet og hjertet? b) Hvilke andre ting bidrar til å gi salmene deres kraft og skjønnhet?
9 Disse hellige, lyriske diktene er skrevet i urimede hebraiske vers og er kjennetegnet ved en uttrykksform av uovertruffen skjønnhet og ved en rytmisk strøm av tanker. De taler direkte til sinnet og hjertet. De hendelser som blir omtalt, står lys levende for leseren. Den enestående bredde og dybde i stoffet og de sterke følelser som det blir gitt uttrykk for, skyldes delvis Davids usedvanlige opplevelser i livet, som danner bakgrunnen for mange av salmene. Få menn har levd et så begivenhetsrikt liv. Han hadde vært gjetergutt, han hadde kjempet alene mot Goliat, han hadde vært hoffmusiker, han hadde vært fredløs blant lojale venner og blant forrædere, han hadde vært konge og erobrer og en kjærlig far som måtte kjempe med stridigheter innen sin egen husstand. To ganger fikk han erfare de smertelige følger av en alvorlig synd, men tilba likevel alltid helhjertet Jehova og elsket hans lov. Mot en slik bakgrunn er det derfor ikke merkelig at Salmenes bok spenner over hele skalaen av menneskelige følelser. Noe som bidrar til å gi boken dens kraft og skjønnhet, er de poetiske parallellismer og kontraster som er så karakteristiske for hebraisk poesi. — Sl. 1: 6; 22: 21; 42: 2; 121: 3, 4.
10. Hva er det som viser at Salmenes bok er autentisk?
10 At disse meget gamle sanger til Jehovas pris er autentiske, er noe Bibelen selv i fullt mål vitner om, for den viser at Salmenes bok ble brukt i forbindelse med tilbedelsen i templet. (1 Krøn. 15: 19—21, 28; 16: 5, 6, 42; 2 Krøn. 5: 12, 13; 7: 6; 20: 21, 22; 29: 25, 28, 30; Esras 3: 10, 11; Neh. 12: 27, 40—43) David selv sa i sin siste sang: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» Det var denne ånd som hadde virket på ham fra den dagen han ble salvet av Samuel. (2 Sam. 23: 2; 1 Sam. 16: 13) Dessuten siterte apostlene fra Salmenes bok «skriftord . . . som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn», og han som skrev Hebreerbrevet, henviste i en rekke sitater fra Salmenes bok til salmene som uttalelser som Gud har kommet med, eller med ordene «som den Hellige Ånd sier». — Ap. gj. 1: 16; 4: 25; Heb. 1: 5—14; 3: 7; 5: 5, 6.
11. Hvordan har vi det kraftigste beviset i Jesu egne uttalelser?
11 Som det kraftigste beviset for at boken er autentisk, siterer vi det Jesus som den oppstandne Herre sa til sine disipler: «Dette er mine ord som jeg talte til eder. . ., at alt det måtte oppfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om meg.» Jesus omtalte ved denne anledning alle de hebraiske skrifter på den måten som jødene godtok og var fortrolige med. Da han nevnte salmene, siktet han til hele den tredje gruppen av skriftene, som ble kalt Hagiografene (eller «de hellige skrifter»), og hvor Salmenes bok var den første boken. Dette blir bekreftet ved det han noen få timer tidligere sa til de to som var på vei til Emmaus, da han «utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham». — Luk. 24: 44, 27.
INNHOLDET AV SALMENES BOK
12. Hvordan anslår Salmenes bok på et tidlig tidspunkt både temaet «lykke» og temaet Riket?
12 Første bok (salmene 1—41). Med unntagelse av salmene 1, 2, 10 og 33 er alle tilskrevet David. Salme 1 anslår allerede i begynnelsen grunntonen ved at den sier at salig eller lykkelig (NW) er den mann som har sin lyst i Jehovas lov, og som i motsetning til ugudelige syndere grunner på den dag og natt for å følge den. Dette er den første uttalelse angående «lykke» som finnes i Salmenes bok. Alt i alt er det 24 av dem. Etter denne forfriskende appetittvekker vender vi oss til Salme 2 og kommer med en gang til kraftig kost. Den åpner med et utfordrende spørsmål og forteller om hvordan alle jordens konger og fyrster i forening reiser seg «mot [Jehova] og mot hans salvede». Jehova ler spottende av dem og taler så til dem i sin vrede idet han sier: «Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!» Han er den som skal knuse og sønderslå all motstand. Så nå, dere konger og herskere, «tjen [Jehova] med frykt» og anerkjenn hans Sønn, for at dere ikke skal gå til grunne! (Versene 2, 6, 11) På den måten anslår Salmenes bok helt fra begynnelsen det som er Bibelens tema, nemlig Riket.
13. Hva inntar også en fremtredende plass i den første samlingen?
13 I denne første samlingen inntar også bønn, både i form av anmodninger og takksigelser, en fremtredende plass. Salme 8 stiller Jehovas storhet opp som en motsetning til menneskets litenhet, og Salme 14 blottstiller de ugudelige menneskers dårskap. Salme 19 viser hvordan det vidunderlige skaperverk forteller Jehova Guds ære, og versene 8 og 15 priser det gagnlige i å holde Guds fullkomne lov, et emne som senere blir ytterligere utdypet i Salme 119. Salme 23 nyter alminnelig anerkjennelse som et av litteraturens mesterverk, men innholdsmessig er den enda mer storslagen på grunn av den vakre enkelhet i dens uttrykk for lojal tillit til Jehova. Ja, måtte vi alle få ‘bo i den store Hyrdes, Jehovas, hus gjennom lange tider’! (23: 1, 6) Salme 37 gir gode råd til gudfryktige mennesker som lever blant de onde, og Salme 40 gir uttrykk for gleden ved å gjøre Guds vilje, en glede David hadde erfart.
14. Hvilket behov blir understreket i Annen bok, og hvilke av Davids bønner blir framhevet?
14 Annen bok (salmene 42—72). Denne delen begynner med åtte salmer av Korahs barn. Salmene 42 og 43 er begge tilskrevet Korahs barn ettersom de til sammen i virkeligheten er ett dikt i tre strofer som er knyttet sammen med et gjennomgangsvers. (42: 6, 12; 43: 5) Salme 49 understreker behovet for en løsepenge for menneskeheten og viser til Gud som den som er mektig nok til å kunne tilveiebringe den. Salme 51 er en bønn David ba etter sin store synd med Batseba, hetitten Urias hustru, og den viser hans oppriktige anger. (2 Sam. 11: 1—12: 24) Denne delen slutter med en salme «angående Salomo» (NW) hvor det blir bedt om fred under hans styre og om at Jehovas velsignelse må hvile over ham. — Sl. 72.
15. Hva inneholder Tredje bok med hensyn til Israels historie, Jehovas dommer og hans pakt om Riket?
15 Tredje bok (salmene 73—89). Minst to av disse, salmene 74 og 79, ble laget etter ødeleggelsen av Jerusalem i 607 f. Kr. De inneholder klager over denne store katastrofe og en bønn til Jehova om at han må hjelpe sitt folk ‘for sitt navns æres skyld’. (79: 9) Salme 78 gjengir Israels historie fra Moses’ tid og fram til den tid da David «voktet dem etter sitt hjertes oppriktighet» (vers 72), og Salme 80 viser til Jehova som den virkelige «Israels hyrde». (Vers 2) Salmene 82 og 83 er inntrengende bønner til Jehova om at han må fullbyrde sine dommer over sine og sitt folks fiender. Disse bønnene gir på ingen måte uttrykk for en hevngjerrig innstilling, men de blir bedt for at folk må ‘søke ditt navn, Jehova’, og for at de skal «kjenne at du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden». (83: 17, 19) Sist i denne delen kommer Salme 89, som framhever «[Jehovas] nådegjerninger», som i særlig grad kommer til uttrykk i den pakt om riket som ble inngått med David, og hvor det ble gitt løfte om en evig arving til Davids trone, en arving som skal herske til evig tid for Jehovas åsyn. — Versene 2, 35—38.
16. Hvordan blir Jehovas kongeverdighet og det at han holder sin pakt, framhevet i Fjerde bok?
16 Fjerde bok (salmene 90—106). I likhet med Tredje bok inneholder også denne boken 17 salmer. Den begynner med Moses’ bønn, som sterkt framhever Guds evige eksistens og menneskets korte levetid. Salme 92 understreker Jehovas fremragende egenskaper, og deretter følger en gruppe meget storslagne salmer, salmene 93—100, som begynner med det oppildnende ropet: «[Jehova] er blitt konge!» «All jorden» blir derfor oppfordret til å ‘synge for Jehova og love hans navn’, for «stor er [Jehova] og høylovet» «[Jehova] er stor i Sion.» (93: 1; 96: 1, 2, 4; 99: 2) Salmene 105 og 106 takker Jehova for de vidunderlige gjerninger han har gjort til gagn for sitt folk, og for et han trofast har holdt sin pakt med Abraham ved å gi hans etterkommere landet trass i at de utallige ganger knurret og ble frafalne.
17. Hvorfor er Salme 104 av spesiell interesse, og hvilket tema blir gjentatt fra da av?
17 Salme 104 er av spesiell interesse. Den lovpriser Jehova for den høyhet og herlighet han har ikledd seg, og beskriver hans visdom, som gir seg til kjenne ved hans mange gjerninger og alt det han har skapt på jorden. Deretter blir temaet i hele Salmenes bok understreket med full styrke i og med følgende oppfordring, som her forekommer for første gang: «Pris Jah, dere mennesker!» (Vers 35, NW) Denne oppfordring til sanne tilbedere om å gi Jehova den pris som tilkommer hans navn, består på hebraisk av et eneste ord, nemlig Halelu-Jah’ eller «Halleluja». Den siste formen er folk over hele jorden i dag kjent med. Fra dette verset av forekommer uttrykket 23 ganger, og en rekke salmer både åpner og avslutter med det.
18. a) Hvilket omkved går igjen i Salme 107? b) Hva er de såkalte Hallel-salmer?
18 Femte bok (salmene 107—150), I Salme 107 har vi en beskrivelse av hvordan Jehova har utfridd sitt folk, og den blir ledsaget av følgende velklingende omkved: «De skal prise [Jehova] for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.» (Versene 8, 15, 21, 31) Salmene 113 til 118 er de såkalte Hallel-salmer, som ble sunget av jødene ved de store årlige høytidene etter at de hadde vendt tilbake fra Babylon.
19. Hvilke motsetninger er det mellom salmene 117 og 119, og hva er noen av trekkene ved Salme 119?
19 Salme 117 er kraftfull i sin enkelhet, og den er det korteste av alle kapitler i Bibelen. Salme 119 er både den lengste av alle salmene og det lengste kapitlet i Bibelen. Den har i alt 176 vers fordelt på 22 alfabetiske strofer som hver er på åtte vers. Alle unntatt to av versene (90 og 122) henviser på en eller annen måte til Jehova Guds ord eller lov og gjentar i hver strofe flere av eller alle de uttrykkene (lov[er], vitnesbyrd, befalinger, bud) som er nevnt i Salme 19: 8—15. Guds ord er omtalt i alt over 200 ganger ved slike uttrykk som: Vei(er), sti(er), lov(er), befalinger, forskrifter, bud, rett, rettferdig(het), ord og dom(mer).
20, 21. a) Hva er ‘Sangene ved festreisene’? b) Hvordan gir de uttrykk for Davids verdsettelse av behovet for en forent tilbedelse?
20 Deretter kommer vi til en annen gruppe av salmer, de 15 ‘Sanger ved festreisene’, nemlig salmene 120—134. Oversettere har gjengitt dette uttrykket på forskjellige måter ettersom en ikke er helt sikker på betydningen av det. Det kommer fra et rotord som innebærer tanken om «å gå eller stige opp». Noen mener at disse sangene ble sunget av dem som dro eller «steg» opp til Jerusalem til de årlige høytidene, ettersom reisen til hovedstaden ble betraktet som en oppstigning på grunn av at byen lå høyt oppe i Juda-fjellene. Uttrykket kan imidlertid også godt sikte til «trappetrinn» som sangerne sto på ved templet på Moris-fjellet, eller til salmenes opphøyde innhold. David hadde mer enn noen annen en dyp verdsettelse av Guds folks behov for å forene seg i tilbedelse av Gud. Han gledet seg ved å høre denne oppfordringen: «Vi vil gå til [Jehovas] hus. . . . hvor stammene drar opp, . . . for å prise [Jehovas] navn!» Av den grunn ba han i oppriktighet om fred, sikkerhet og velstand for Jerusalem og sa: «For [Jehovas], vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.» — 122: 1, 4, 9.
21 Salme 132 forteller om den ed David sverget på at han ikke ville unne seg ro før han hadde funnet et passende hvilested for Jehova, som ble representert ved paktens ark. Etter at arken er blitt anbrakt på Sion, blir Jehova omtalt i et vakkert, poetisk språk som den som sier at han har utvalgt Sion, «mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det». Han anerkjente dette sentrale sted for tilbedelse, «for der har [Jehova] satt velsignelsen». «[Jehova] velsigne deg fra Sion.» — 132: 1—6, 13, 14; 133: 3; 134: 3; se også Salme 48.
22. a) Hvordan blir Jehova lovprist? b) Hvordan stiger bokens herlige tema til et crescendo i de avsluttende salmer?
22 Salme 135 lovpriser Jehova som den prisverdige Gud som gjør alt det han vil, i motsetning til de livløse og avmektige avguder. De som gjør dem, vil bli som de. Salme 136 er laget med henblikk på at folket skal svare, for hvert vers slutter med: «Hans miskunnhet varer evinnelig.» Det er tydelig at det ble gjort bruk av slike svar ved mange anledninger. (1 Krøn. 16: 41; 2 Krøn. 5: 13; 7: 6; 20: 21; Esras 3: 11) Salme 137 forteller om hvordan jødene som var fanger i Babylon, lengtet etter Sion, og den viser også at de ikke glemte Sions sanger eller salmer selv om de var langt borte fra sitt hjemland. Salme 145 lovpriser Jehovas godhet og kongeverdighet og viser at han «bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han». (Vers 20) Som en mektig avslutning tar deretter salmene 146 til 150 igjen opp bokens herlige tema, for hver salme begynner og avslutter med ordet «Halleluja». Denne lovprisning stiger til et storslagent crescendo i Salme 150, hvor hele skaperverket i løpet av seks vers hele 13 ganger blir oppfordret til å love Jehova.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
23. a) Hvilket levende budskap inneholder Salmenes bok? b) Hvordan blir Jehovas navn og overherredømme lovprist?
23 På grunn av sin fullkomne skjønnhet og uttrykksmåte er Bibelens salmer blant den ypperste litteratur som finnes på et hvilket som helst språk. De er imidlertid ikke bare av litterær verdi. De er et levende budskap fra hele universets suverene Overherre, Jehova Gud selv. De gir et godt innblikk i Bibelens grunnleggende læresetninger og taler først og fremst om Jehova, dens Forfatter. Det blir tydelig vist at han er Skaperen av universet og alt i det. (8: 4—10; 90: 1, 2; 100: 3; 104: 1—5, 24; 139: 14) Navnet «Jehova» blir i sannhet opphøyd i Salmenes bok, hvor det forekommer over 740 ganger. I tillegg til dette forekommer den forkortede formen «Jah» 43 ganger, så alt i alt er det guddommelige navn nevnt gjennomsnittlig fem ganger i hver salme. Dessuten blir Jehova over 350 ganger omtalt som Elohim, «Gud». Det blir vist til Jehovas suverene herredømme ved at han i en rekke salmer blir omtalt som «den suverene Herre». — 68: 21; 69: 7; 71: 5; 73: 28; 140: 8; 141: 8, NW.
24. Hva blir sagt angående mennesket, og hvilken sunn veiledning blir gitt?
24 Det blir vist at mennesket blir født i synd og med behov for en gjenløser, og at det er døende og vender tilbake til «støv» og går ned i sheol, hele menneskehetens felles grav, mens Gud er fra evighet til evighet. (6: 5, 6; 49: 8—21; 51: 7, 9; 89: 49; 90: 1—5; 115: 17; 146: 4) Salmenes bok understreker hvor nødvendig det er å gi akt på Guds lov og sette sin lit til Jehova. (1: 1, 2; 62: 9; 65: 6; 77: 13; 115: 11; 118: 8; 119: 97, 105, 165) Den advarer mot skammelige og lønnlige synder (19: 13—15; 131: 1) og råder til å søke god og sunn omgang. (15: 1—5; 26: 5; 101: 5) Den viser at en rett oppførsel fører til at en oppnår Jehovas godkjennelse. (34: 14—16; 97: 10) Den holder fram et strålende håp ved å erklære at «[Jehova] hører frelsen til», og at hva angår dem som frykter ham, så vil han utfri deres sjel fra døden». (3: 9; 33: 19) Dette fører oss inn på salmenes profetiske betydning.
25. a) Hva er i virkeligheten Salmenes bok full av? b) Hvordan gjorde Peter bruk av Salmenes bok da han identifiserte den større David?
25 Salmene er i virkeligheten fulle av profetier om peker fram til Jesus Kristus, «Davids sønn», og den rolle han skulle spille som Jehovas Salvede og Konge. Da den kristne menighet fikk sin begynnelse på pinsefestens dag i år 33, begynte den hellige ånd å opplyse apostlene med hensyn til oppfyllelsen av disse profetiene. Samme dag siterte Peter gjentatte ganger fra Salmenes bok for å understøtte temaet i sin berømte tale, som hadde med en bestemt person å gjøre, nemlig «Jesus fra Nasaret» Den siste delen av hans bevisføring er så å si helt og holdent basert på sitater fra Salmenes bok som viser at Kristus Jesus er den større David, og at Jehova ikke ville forlate hans sjel i hades, men ville oppreise ham fra de døde. Nei, «David fór ikke opp til himmelen», men som han forutsa i Salme 110: 1, så gjorde hans Herre det. Hvem er Davids Herre? Peter når det store høydepunkt i sin tale og svarer med stor kraft: «Denne Jesus som I korsfestet [pelfestet, NW]»! — Ap. gj. 2: 14—36; Sl. 16: 8—11; 132: 11.
26. Hvordan viste Peters tale seg å være nyttig?
26 Var Peters tale, som var basert på Salmenes bok, nyttig? Den kjensgjerning at om lag 3000 ble døpt og lagt til den kristne menighet den dagen som en direkte følge av denne talen, taler for seg selv. — Ap. gj. 2: 41.
27. Hvordan forklarte «den Hellige Ånd» Salme 2?
27 På et spesielt møte litt senere ba disiplene til Jehova og siterte da Salme 2: 1, 2 og sa at dette var blitt oppfylt ved den forente motstand som herskerne hadde vist mot «din hellige tjener Jesus, som du salvet». Og beretningen sier videre at «de ble alle fylt med den Hellige Ånd». — Ap. gj. 4: 23—31.
28. a) Hvilket argument framholder Paulus i Hebreerne, kapitlene 1 til 3. ved å gjøre bruk av Salmenes bok? b) Hvordan utgjør Salme 110: 4 et grunnlag for Paulus’ drøftelse av Melkisedeks prestegjerning?
28 La oss nå se på brevet til hebreerne. I de to første kapitlene finner vi en rekke sitater fra Salmenes bok som skal vise at Jesus står over englene, i egenskap av Guds himmelske Sønn som er innsatt på tronen. Paulus viser ut fra Salme 22: 23 og andre steder at Jesus har en menighet av «brødre», som tilhører Abrahams ætt og «har fått del i et himmelsk kall». (Heb. 2: 10—13, 16; 3: 1) Fra Hebreerne 6: 20 og til og med kapittel 7 redegjør så apostelen utførlig for det embete som Jesus også innehar som «yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis». Dette sikter til Guds edfestede løfte i Salme 110: 4, som Paulus gang, på gang viser til for å bevise at Jesu prestedømme er større enn Arons. Han viser hvordan dette prestedømmet særlig virker til gagn for Jesu «brødre», som har del med ham i pakten om Riket, og som skal være «Guds . . . prester og regjere med ham i tusen år». — Heb. 7: 21, 25—28; Åpb. 20: 6.
29. Hvilket enestående eksempel på hengivenhet bør vi gi akt på, et eksempel som blir omtalt i Salmenes bok og forklart i Hebreerne 10: 5 —10?
29 I Hebreerne 10: 5—10 blir vi videre gjort kjent med Jesu klare forståelse av den offerdød som det var Guds vilje at han skulle dø, og med hans beslutning om å gjøre denne vilje. Dette er basert på Davids ord i Salme 40: 7—9. Denne eksemplariske hengivenhet vil vi alle ha stort gagn av å tenke på og etterligne, slik at vi kan oppnå Guds godkjennelse. — Se også Salme 116: 14—19.
30. Hvordan ble Jesu handlemåte i detaljer forutsagt i Salmenes bok, og hvilken trøst må han ha hentet fra den?
30 Den handlemåte som Jesus fulgte, og som førte ham fram til den ildprøve han måtte igjennom på torturpelen, ble på en bemerkelsesverdig måte forutsagt i detaljer i Salmenes bok. Det heter der at de ga ham eddik å drikke, at da kastet lodd om hans klær, at han ble påført fryktelige lidelser ved at hans hender og føtter ble gjennomboret, og at han måtte utholde den enda frykteligere åndelige pine som kom til uttrykk ved hans smerteskrik: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» (Matt. 27: 34, 35, 43, 46; Sl. 22: 2, 8, 9, 15—19; 69: 21, 22) Som det framgår av Johannes 19: 23—30, må Jesus også i løpet av disse timene ha hentet mye trøst og veiledning fra Salmenes bok ettersom han var klar over at alle disse skriftstedene måtte oppfylles til minste detalj. Jesus visste at Salmenes bok også talte om hans oppstandelse og opphøyelse. Han hadde uten tvil alle disse tingene i tankene da han førte an i å synge «lovsangen», noen salmer, sammen med sine apostler den siste aftenen før sin død. — Matt. 26: 30.
31. Hva forutsier Salmenes bok i forbindelse med Rikets Ætt og Jesu menighet?
31 Salmenes bok viser således klart og tydelig at «Davids sønn» og Rikets Ætt er Kristus Jesus, som nå er opphøyd til både konge og prest i det himmelske Sion. Plassen tillater oss ikke å komme med en detaljert redegjørelse for alle de skriftstedene i Salmenes bok som er sitert i de greske skrifter for å vise at de ble oppfylt på Jehovas Salvede, men vi nevner noen få av dem her: Sl. 78: 2 — Matt. 13: 31—35; Sl. 69: 5 — Joh. 15: 25; Sl. 118: 22, 23 — Mark. 12: 10, 11 og Ap. gj. 4: 11; Sl. 34: 21 — Joh. 19: 33, 36; Sl. 45: 7, 8 — Heb. 1: 8, 9. Jesu menighet av sanne etterfølgere er også omtalt i Salmenes bok, ikke som enkeltpersoner, men som en gruppe som oppnår Guds gunst, og som kommer fra alle folkeslag for å ta del i et arbeid som består i å prise Jehovas navn. — Sl. 117: 1 — Rom. 15: 11; Sl. 68: 19 — Ef. 4: 8—11; Sl. 95: 7—11 — Heb. 3: 7, 8; 4: 7.
32. a) Hva vil et studium av Salmenes bok åpenbare med hensyn til Jehovas helligelse og hans hensikter angående Riket? b) Hvordan bør vi vise lojalitet og takknemlighet som et uttrykk for verdsettelse av hans kongemakt?
32 Vårt studium av Salmenes bok bidrar til å øke vår verdsettelse av Jehova Guds kongemakt, som han til sin ære og helligelse utøver gjennom sin lovte Ætt og Rikets Arving. Måtte vi alltid være blant de fromme [lojale, NW] som priser ‘Jehovas majestets herlighet’, og som blir omtalt i Salme 145, som er «en lovsang av David»: «Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde, for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære. Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter.» (145: 5, 11—13) I samsvar med denne profetiske salme blir nå den herlighet som knytter seg til Guds opprettede rike ved Kristus, kunngjort for menneskenes barn blant alle folkeslag. Hvor takknemlige bør vi ikke være for dette rike og dets Konge! Ja, de siste ordene i Salmenes bok er i sannhet passende: «Alt som har ånde, love [Jehova]! Halleluja!» — 150: 6.