Hvor høyt verdsetter du ditt liv?
FOR de fleste mennesker er livet dyrebart. Den som ikke har liv, har ikke noe. Andre verdsetter ikke livet fullt så høyt. De er villige til å ta store sjanser for å oppnå en flyktig berømmelse eller et visst mål av fornøyelser. Men de fleste av dem som på denne måten viser at de ikke verdsetter livet så høyt, prøver likevel å få med seg mest mulig av fornøyelser eller å oppnå så stor berømmelse som mulig i løpet av kort tid. Deres handlemåte røper at de egentlig godt kunne tenke seg å leve lenge hvis de følte at de fikk utfolde seg under de rette forhold. Men på grunn av de nåværende dårlige forhold ser de ingen mulighet for at livet kan være langt og lykkelig.
Hvordan ser Skaperen på det liv han har gitt menneskene? Han betrakter det som en dyrebar skatt. Han har selv liv i høyeste potens og vet hva det er, og hva det kan være. Derfor tilbyr han menneskene evig liv ved sin Sønn, Jesus Kristus, og han ønsker ikke at noen skal gå glipp av denne enestående gaven. — Joh. 6: 51.
Hvor høyt verdsetter du ditt liv? Vil du gjerne forlenge det? Han forsikrer at de som benytter seg av hans tilbud om liv, skal bli reddet fra utslettelse. De kan selvfølgelig komme til å dø nå av sykdom eller andre årsaker, men de kan være helt sikre på at de vil få en oppstandelse til nytt liv her på jorden under Jesu Kristi kommende tusenårige styre. (Joh. 5: 28, 29) Gud kommer til å utfri og bevare mange, ja, millioner, og la dem få leve på den rettferdige ’nye jord’. Den tid da han skal gjøre dette, er nær forestående. — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 20: 4, 6; 7: 9—17.
Det går ikke an å si at hver enkelt av dem som tjener Gud, har noen garanti for at han vil bli bevart i live helt fram til og gjennom den ødeleggelsen som skal ramme den nåværende tingenes ordning, og som vil gå forut for Kristi tusenårige fredsstyre. (2 Pet. 3: 10—13; Åpb. 19: 19—21; 20: 1—4) Men Gud forsikrer oss i sitt skrevne Ord (og Gud kan ikke lyve) at hans folk som gruppe betraktet vil bli beskyttet og få komme inn på den rettferdige ’nye jord’. (Tit. 1: 2) Han ønsker at de skal LEVE, ikke at de skal dø, og han ønsker at de skal få nyte livet fullt ut i all evighet. — Esek. 18: 23, 32.
«Jeg vil løfte frelsens beger»
Den Gud som nærer så stor kjærlighet til sitt folk, inspirerte en av sine salmister til å skrive om sin egen erfaring. (Det er sannsynlig at salmisten skrev om seg selv på vegne av hele Israels folk.) Han var oppe i en situasjon da hans liv sto i fare for å bli utslettet av Guds og hans folks fiender. Da utfridde Gud ham av døden. Apostelen Paulus siterte salmistens ord i Salme 116: 10 og anvendte dem på seg selv og sine medkristne. (2 Kor. 4: 13) Salmisten jublet i takknemlighet:
«Hvormed skal jeg gjengjelde [Jehova] alle hans velgjerninger imot meg? Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle [Jehovas] navn. Jeg vil holde for [Jehova] mine løfter, og det for hele hans folks øyne.» — Sl. 116: 12—14.
Denne vakre salmen, Salme 116, har i vår tid fått sin anvendelse på levningen av Kristi salvede disipler, nærmere bestemt fra 1919 av, etter at de var blitt utfridd av vanskelighetene og farene under den første verdenskrig. Men det er en større befrielse som venter både levningen og den ’store skare’ av «andre får» under Kristi ledelse når den ’store trengsel’ kommer. Når de så er blitt utfridd av faren, ved at Gud har fjernet de onde fra jorden i den ’store trengsel’, vil de ha fred. (Ordspr. 21: 18) Deretter kan de trofaste som utgjør den ’store skare’ som står omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, bli bevart i de 1000 år under Guds messianske rike, og de vil få leve videre i all evighet på den rensede jord.
Salmisten talte om et «beger». Et beger kunne inneholde noe å drikke eller noe som kunne utøses som et «drikkoffer» til Jehova, slik det ble gjort på salmistens tid. (4 Mos. 28: 7; Fil. 2: 17, LB) Jehova gir sitt folk «frelsens beger» ved å bevare dem gjennom den ’store trengsel’. (Åpb. 7: 14) Gjennom de 1000 år da Messias skal herske over hele jorden, vil de drikke den frelse som er skjenket dem, og nyte livet «i de levendes land». (Sl. 116: 9) Mens de gjør dette, vil de påkalle Jehovas navn gjennom hans Messias og be om at han må velsigne dem og veilede dem i alt de gjør.
«Jeg vil holde for [Jehova] mine løfter»
Hvilke «løfter» er det de utfridde må holde for Jehova? Har de avlagt noe høytidelig løfte til Gud i forbindelse med sitt ønske om å bli utfridd av ham mens de var i umiddelbar livsfare på grunn av Guds fiender? I så fall må de holde disse «løfter» til Jehova fordi han har handlet i overensstemmelse med deres løfter og bevart dem. De vil holde det de har lovt, «for hele hans folks øyne» og derved prise hans navn offentlig.
Salmisten fortsetter å gi uttrykk for sin takknemlighet over Jehovas beskyttelse, og han understreker hvor høyt Jehova verdsetter livet til dem som følger hans rettferdige prinsipper: «Kostelig i [Jehovas] øyne er hans frommes [lojales, NW] død. Akk [Jehova]! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.» (Sl. 116: 15, 16) Salmisten forsto at Jehova hadde betraktet ham som lojal i og med at Han hadde bevart ham. Han hadde vært i livsfare, men Jehova hadde løst de bånd som det så ut til at han var bundet til døden med. Han kalte seg selv Jehovas «tjenerinnes sønn», noe som ganske enkelt viste at han tilhørte Jehovas folk. Han forsto at Jehova betraktet ham som en av sine lojale tjenere.
«Kostelig» er hans lojales død
På hvilken måte er Jehovas lojale tilbederes død «kostelig» i hans øyne? I likhet med salmisten er de dyrebare tjenere eller slaver for Jehova. Guds kjærlige godhet overfor sin tjener fikk ham til å bevare tjenerens liv. Et menneskes liv er særlig dyrebart i Jehovas øyne hvis vedkommende bruker det på rette måte, nemlig som en sann tilbeder av ham. I Jehovas øyne er livet til hele gruppen av hans lojale tilbedere så dyrt at han ikke vil tillate at det går tapt. De som er lojale, vil selvfølgelig takke ham for dette, for livet er overmåte kostelig eller dyrebart for dem. Det er enestående at Jehova er så sterkt interessert i sine tjeneres liv. Han mener at deres død er en altfor høy pris å betale, og han lar derfor ikke døden komme. — Rom. 8: 35—39.
Det er ikke bare Jehovas store kjærlighet som kommer til uttrykk på denne måten, men han viser derved også respekt for rett og rettferdighet i universet til gagn for alle sine skapninger. Hvis han lot sine fiender få beseire hans lojale folk og utslette dem alle fra jordens overflate, ville det være til vanære for hans universelle overherredømme, hans herredømme over himmel og jord. Han er jordens Skaper, og han har skapt den for dem som er lojale mot ham. (Es. 45: 18) Hvis han ikke kan bevare denne gruppen av lojale tilbedere på jorden under selv de kraftigste og slueste angrep fra ugudelige fiender, ville det være som om hans fiender var mektigere enn han er, og som om de hadde rett til å avgjøre hvem som skal leve videre på jorden. Han vil ikke tillate at noe slikt får skje til vanære for hans navn og for hans herredømme over jorden, ja, hans universelle overherredømme.
Hvis Jehova lot hele gruppen av sine lojale tilbedere bli utryddet av jorden, ville det dessuten ikke være noen tilbake i de jordiske forgårder til hans store, åndelige tempel. Da ville det ikke være noen på jorden som kunne utgjøre grunnstammen eller grunnvollen til den ’nye jord’ eller det rettferdige, menneskelige samfunn som skal være underlagt den ’nye himmel’. (Åpb. 21: 1) Og hvordan kunne Messias’ tusenårige styre begynne hvis det ikke eksisterte noen jordiske undersåtter? Nei, det ville være altfor kostelig eller dyrt i Jehovas øyne om døden skulle ramme hele gruppen av Guds lojale tilbedere på jorden. Det ville være så dyrt at han ikke vil kunne tillate det av respekt for seg selv.
Takkoffer
De som overlever ’trengselen’, kommer til å lovprise Jehova av hele sitt hjerte fordi han har frelst den ’store skare’ av «andre får» som skal få leve på jorden, og fordi han har gjennomført sin hensikt og holdt sine løfter om å la jorden bli til et sted hvor rettferdighet bor. Jehovas ønske om at de skal leve, er like sterkt som deres eget ønske om å få leve og glede seg over livet. Både den ’store skare’ og levningen av de åndelige israelitter vil si som salmisten:
«Deg vil jeg ofre takkoffer, og [Jehovas] navn vil jeg påkalle. Jeg vil holde for [Jehova] mine løfter, og det for hele hans folks øyne, i forgårdene til [Jehovas] hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!» — Sl. 116: 17—19.
De som overlever den ’store trengsel’, både den salvede levning og den ’store skare’, vil ofre takkoffer eller takksigelse til Jehova for sin befrielse i samme ånd som Noah og hans familie frambar et stort takkoffer etter at de var blitt bevart gjennom den verdensomfattende vannflommen. (1 Mos. 8: 20, 21) Deretter vil den ’store skare’ på jorden få oppleve den enda større glede å se milliarder av mennesker gjenoppstå på jorden med mulighet til å gripe livets dyrebare gave. — Åpb. 20: 11—15.
Hvor høyt verdsetter du ditt eget liv? Synes du det er noe å strebe etter å få leve på en fredelig og forskjønnet jord med fullkommen helse og uten frykt for døden? I mange tilfelle kan livet være vanskelig nå, men Jehova som vet hvor skjønt livet kan være under gode forhold, akter å skape slike forhold. Han ønsker at både du og alle andre skal gjøre bruk av den anledning han gjør kjent gjennom sitt Ord, Bibelen.
Når vi vet hvilken hensikt Jehova har med oss, lærer vi å kjenne ham og elske ham og bli hans lojale undersåtter, og da ligger en lykkelig framtid foran oss. Han er den eneste kilde til liv, til virkelig liv som det er en glede å nyte, slik det var meningen at det skulle være da han skapte menneskene. Med tanke på dette synes vi i likhet med salmisten at det er helt på sin plass å rope «Halleluja!» Dette hebraiske uttrykket betyr «lovpris Jah!», og det forekommer mange ganger i de hebraiske skrifter. I sin greske form forekommer det nær slutten av Bibelens siste bok, Åpenbaringen eller Apokalypsen. (Åpb. 19: 1—6) De som forkynner Guds navn, er vitner om Jehovas majestet, miskunnhet og storhet.
Vår tids kristne frambærer sin lovprisning gjennom sin store Yppersteprest, Jesus Kristus, i Jehovas åndelige tempel. Dette er ikke noe jordisk byggverk. De møtes imidlertid til bibelstudium og tilbedelse i bygninger som de kaller «Rikets sal». De leder også vederlagsfritt hjemmebibelstudier med interesserte. Alle som elsker livet, kan nå sammen med dem granske Guds Ord, lære mer om hans hensikter og løfter og bli forent med dem i den sanne tilbedelse. De vil da kunne se fram til å få overleve og oppnå evig liv!