virke sammen, og hvor nødvendige de alle tre er forat vi skal kunne oppføre oss riktig og få liv, vil vi forsøke å gjøre dem til en uatskillelig del av oss selv. Vi vil gjøre dem til våre slektninger, til medlemmer av vår åndelige familie. «Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning.» — Ordspr. 7: 4.

Bevar ditt hjerte med visdom

 1. Hva er det viktig å bevare i vår tid, både i fysisk og åndelig forstand?

I VÅR moderne tid er hjertesykdommene årsak til de fleste dødsfall, trass i all den medisinske forskning og alle de framskritt som gjøres. Under de rette forhold kunne hjertet fortsette å slå for bestandig og pumpe den livsoppholdende blodstrøm ut i kroppen. Ikke bare i fysisk, men også i åndelig forstand er det av største betydning å bevare hjertet og holde det i god stand slik at det kan utføre sin funksjon.

 2. a) På hvilken måte bevarte ikke Salomo sitt hjerte udelt for Jehova som Gud? b) Hva har vi fått befaling om å elske Gud av, og hva må vi derfor gjøre?

² I Ordspråkene hadde Salomo meget å si om hjertet, både i åndelig og fysisk forstand. Han omtaler det faktisk nittifire ganger i 31 kapitler. Kong Salomo bevarte ikke sitt eget hjerte, åndelig talt. Han fulgte ikke sitt eget råd: «Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme. Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspr. 4: 20—23) Kong Salomo holdt ikke sin hengivenhet rettet mot Jehova som den eneste Gud som var verd å tilbe. Han tapte av syne den kjensgjerning at Skaperen er en Gud som fordrer udelt hengivenhet. Salomo bevarte altså ikke sitt hjerte udelt for Jehova som Gud, for hjertet er setet for hengivenheten. Det er derfor av stor betydning hvem vi lar være gjenstand for vår hengivenhet. Vi har fått befaling om å elske Jehova som Gud av hele vårt hjerte, for han er den eneste Gud som er til fra evighet til evighet, og han har ingen grunn til å tolerere noen rivalisering i forbindelse med en skapnings hengivenhet for ham. (2 Mos. 20: 4, 5, NW) Når det gjelder våre medmennesker, kan og må vi elske vår neste som oss selv, men vi må aldri gjøre en gud av vår neste eller av noen annen. Hvis vi gir vår kjærlighet til en rivaliserende gud eller guddom, vil det føre til at Jehova lar oss opphøre å leve som sjeler. Etter som han er livets kilde, er det derfor avgjørende for oss at vi bevarer vårt hjerte framfor alt annet som må bevares.

 3. a) Hva betyr det å elske sin sjel? b) Hva betyr uttrykket «vinner seg hjerte», og hva bør vi derfor passe på å skjelne, slik at vi kan finne det som er godt?

³ Ordspråkene 19: 8 (NW) taler om ens liv som sjel når det der sies: «Den som vinner seg hjerte, elsker sin egen sjel. Den