Hvordan er ditt hjerte?
«Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» — Ordspr. 4: 23.
1. Hva vet en om menneskets hjerte?
HJERTET er omtrent så stort som ens egen knyttneve. Likevel utvikler det en stor kraft. Tenk på det! Hvert minutt pumper hjertet de fire-fem liter blod som er i kroppen, gjennom et nettverk av pulsårer, vener og kapillarer på til sammen 96 000 kilometer og lar hver eneste av kroppens milliarder av celler få nyte godt av denne dyrebare, livgivende væsken. Like fra den gang du lå i din mors liv, har du vært fullstendig avhengig av at dette kompliserte organ slår dag og natt uten opphold. Hvis hjertet stanser i mer enn noen få minutter, begynner kroppens celler å gå til grunne. De første cellene som dør, er de skjøre hjernecellene. Når hjertet stopper, og blodet ikke blir ført rundt i kroppen, blir disse cellene berøvet livsviktig oksygen og næring, og døden inntrer.
2, 3. a) Hva er trass i alle medisinske framskritt fortsatt den alminneligste dødsårsak? b) Hva kan en gjøre for å bevare hjertet rent fysisk?
2 For å kunne utføre sitt enorme arbeid i omkring 70 år, som er menneskenes gjennomsnittlige levealder, må hjertet nødvendigvis være et robust organ. Det er det da også, men en persons leve- og tenkemåte har i høy grad innvirkning på det. Vår tids stress og livsvaner er en stor belastning for hjertet. Det kan skje noe alvorlig med det, og til tross for de framskritt som er blitt gjort innen legevitenskapen, og som har resultert i hjertetransplantasjoner, kunstige hjerter og andre oppfinnelser og forskjellige behandlingsmetoder for hjerte- og karsykdommer, er det forholdsvis lite legene kan gjøre for deg hvis ditt hjerte begynner å svikte. Hjertesykdommer er fortsatt den alminneligste dødsårsak.
3 Legene sier imidlertid at det er mye en selv kan gjøre for å bevare sitt hjerte, men det må en gjøre før en begynner å få vanskeligheter med det. Uriktige spisevaner, røyking, overdreven drikking, bekymringer, vedvarende stress, voldsomme følelsesmessige utbrudd og mangel på tilstrekkelig hvile og mosjon er alt sammen noe som har en nedbrytende virkning på dette livsviktige organet og kan framskynde døden eller kanskje gjøre et menneske til invalid for resten av livet. Bibelen kommer med denne forstandige uttalelse: «Et saktmodig [rolig, NW] hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i beinene.» — Ordspr. 14: 30; Pred. 2: 23.
4. Hva er enda viktigere enn å ta vare på hjertet rent fysisk? Begrunn svaret.
4 Det er viktig å rette oppmerksomheten mot dette lille organet, som vårt liv er så avhengig av. Vi har bare ett hjerte. Når det slutter å slå, har døden innhentet enda et offer. Når du leser disse nakne fakta, føler du kanskje selv at ditt hjerte begynner å slå litt hurtigere, og du føler deg kanskje litt engstelig. Det er nok så at det er viktig å beskytte sitt hjerte rent fysisk hvis en ønsker å oppnå det som regnes for å være den gjennomsnittlige levealder, men hvis en ønsker å få leve evig i Guds nye ordning, som nå er så nær, er det enda viktigere at en bevarer sitt hjerte, for det spiller en betydningsfull rolle i forbindelse med våre motiver, ettersom det er setet for våre ønsker og vår hengivenhet. Det er derfor Bibelen kommer med følgende oppfordring: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Hvordan vi utvikler og beskytter vårt hjerte åndelig sett, og hva vårt hjerte tilskynder oss til, vil spille en viktig rolle når «han som veier hjertene», skal avgjøre om vi skal få leve i Guds rettferdige, nye tingenes ordning, eller om vi skal dø for alltid fordi vårt hjerte sviktet oss åndelig sett. — Ordspr. 4: 23; 21: 2; 24: 12.
Hjertets innvirkning på sinnet
5. Er «hjertet» en del av sinnet? Forklar.
5 Hvor og hva er hjertet? Nå sier du kanskje: Hvilket hjerte snakker du om? Vi vet at vi har et hjerte i brystet som pumper blod gjennom kroppen og fører denne livsviktige væsken rundt til hver eneste celle. Har vi et annet «hjerte» i hodet, et «symbolsk hjerte»? Er det en del av hjernen eller det som vi kaller sinnet? Nei! Hjernen, som er knyttet til sinnet, er én ting, og hjertet, som vi har i brystet, og dets evne til å drive oss til handling er noe helt annet.
6. Hvordan bruker Bibelen ordet «hjerte»?
6 Med unntagelse av noen få tilfelle blir ordet «hjerte» i Bibelen brukt i tilknytning til den oppgave hjertet har som setet for et menneskes ønsker, følelser, hengivenhet og motiver. Bibelen taler ikke om et symbolsk eller åndelig hjerte i motsetning til det kjødelige eller bokstavelige hjerte, akkurat som den heller ikke taler om et symbolsk sinn. Vi ønsker derfor ikke å begå den feil å betrakte det bokstavelige hjerte som bare en muskelpumpe, slik de ortodokse fysiologer gjør i dag. De fleste psykiatere og psykologer har en tendens til å legge for stor vekt på den innflytelse sinnet har på et menneske, og til å tillegge det kjødelige hjerte liten eller ingen betydning, idet de betrakter ordet «hjerte» nærmest som et billedlig uttrykk, bortsett fra de tilfelle da det blir brukt om det organ som pumper blodet rundt i kroppen.
7, 8. a) Forklar hvordan hjertet er forbundet med sinnet. b) Hvilken innflytelse har hjertet på personligheten?
7 Hjertet er imidlertid forbundet med hjernen på en sinnrik måte ved hjelp av nervesystemet og er rikelig utstyrt med nerveender. Det hjertet føler, blir registrert av hjernen. Det er på den måten hjertet gjør sin innflytelse gjeldende og overfører sine ønsker og sin hengivenhet til sinnet, idet det trekker konklusjoner som har med motiver å gjøre. Det går også en strøm i motsatt retning, idet sinnet nærer hjertet med fortolkninger av de impulser som kommer fra sansene, og med de konklusjoner det har trukket på grunnlag av den kunnskap det har tilegnet seg, enten i øyeblikket eller tidligere. Det er en nær forbindelse mellom hjertet og sinnet, men de er to forskjellige ting som er plassert på to forskjellige steder. Hjertet er en enestående konstruert muskelpumpe, men noe som er enda viktigere, er at det er setet for våre følelser og motiver. Kjærlighet, hat, ønsker (gode og dårlige), forkjærlighet for én ting framfor en annen, ærgjerrighet, frykt — ja, alt som tjener som en drivkraft i tilknytning til vår hengivenhet og våre ønsker, skriver seg fra hjertet.
8 Bibelen skiller tydelig mellom hjertet og sinnet. Jesus gjorde det da han sa at vi skulle elske Jehova ’av alt vårt hjerte’ og ’med all vår hu’. (Matt. 22: 37) Hvordan vårt hjerte er, er i stor utstrekning avgjørende for hvordan vår personlighet vil være. Apostelen Peter taler i denne forbindelse om «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud». — 1 Pet. 3: 4.
9. Hva tror noen vitenskapsmenn at hjertet gjør foruten å pumpe blod?
9 La oss først se på noen punkter i forbindelse med vårt kjødelige hjerte, dette organ som vi har i vårt bryst, og som på hebraisk kalles lev og le·vav’ og på gresk kar·di’a. Enkelte psykiatere og forskere på det legevitenskapelige område tror at hjertet gjør betydelig mer enn å pumpe blod. Dr. D. E. Schneider, en nevrolog og psykiater i New York, påpeker for eksempel at når det menneskelige foster tar form, utvikler hjertet og hjernen seg fra det samme område, og at hjertet delvis er nervevev og dessuten har evnen til å produsere og lagre visse meget kraftige kjemiske stoffer som har en regulerende virkning på kroppen, blant annet, ifølge dr. Schneider, på hjernen. Dr. Schneiders konklusjon er at det finnes «bevis for at det er en toveis forbindelse mellom sinnet og hjertet», og at akkurat som sinnet virker på hjertet, «kan hjertet [ja, ditt bokstavelige hjerte] øve stor innflytelse på sinnet». Enkelte andre forskere har kommet til en lignende konklusjon.
10. Hva er det som sannsynligvis forårsaker alvorlige følelsesmessige forstyrrelser hos hjertetransplantasjonspasienter?
10 Det er verdt å legge merke til at pasienter som har fått overført et hjerte, noe som innebærer at de nerver som forbinder hjertet og hjernen, blir skåret over, får alvorlige følelsesmessige problemer etter operasjonen. Det nye hjertet er fortsatt i stand til å fungere som en pumpe, ettersom det er selvforsynt med kraft og har sin egen reguleringsmekanisme som sender impulser til hjertemuskulaturen, uavhengig av nervesystemet, men det nye hjertet reagerer bare tregt på impulser utefra og sender få, om i det hele tatt noen, bestemte tilskyndelser til hjernen. En er ikke klar over i hvilken grad det med tiden vil kunne dannes en forbindelse mellom kroppens og det nye hjertets nerveender, men en kan ikke se bort fra at denne manglende forbindelse er en av de faktorer som forårsaker slike alvorlige mentale forstyrrelser som leger rapporterer er blitt observert hos pasienter som har fått overført nytt hjerte. Disse pasientene har fått en ny pumpe som transporterer blodet rundt i kroppen deres, men har de nå alle de faktorer som er nødvendige for at en skal kunne si at de har et «hjerte»? Én ting er sikkert, og det er at da deres eget hjerte ble fjernet, mistet de de egenskaper som var knyttet til hjertet, og som var blitt framelsket hos dem i årenes løp, egenskaper som var en del av deres personlighet.
11, 12. a) Hva har leger rapportert angående hjertetransplantasjonspasienters oppførsel? b) Hvilke viktige iakttagelser har en gjort med hensyn til hjertets bygning og funksjon i tillegg til det at det er en pumpe som pumper blodet rundt i kroppen?
11 I artikkelen «Hvilken innvirkning har et nytt hjerte på sinnet?» som sto i Medical World News for 23. mai 1969, ble det sagt følgende: «Ved Stanford University Medical Center fikk en 45 år gammel mann i fjor overført et hjerte fra en 20 år gammel donator, og det gikk ikke lang tid før han fortalte alle sine venner at han feiret sin 20. fødselsdag. En annen transplantasjonspasient bestemte seg for å leve opp til det gode omdømme som den fremtredende, lokale borger som var hans donator, hadde hatt. Og en tredje mann ga uttrykk for at han var redd for å bli feminin etter at han hadde fått overført en kvinnes hjerte, men ble litt beroliget da han fikk vite at kvinner lever lenger enn menn. Ifølge psykiateren Donald T. Lunde, som er rådgiver for kirurgen Norman Shumways transplantasjonsteam ved Stanford, representerer disse pasientene noen av de mindre alvorlige tilfelle av mentale forstyrrelser [uthevet av oss] som er blitt konstatert i forbindelse med de 13 transplantasjoner som Shumways team har utført i løpet av de siste 16 måneder.» Artikkelen fortsetter: «Fem av pasientene i denne gruppen var fortsatt i live i begynnelsen av denne måned, og fire av dem var hjemme og levde et forholdsvis normalt liv, men tre av dem som ikke overlevde, ble psykotiske før de døde i fjor. Og to andre er blitt psykotiske i år.»
12 Det er interessant å merke seg at mens dr. Lunde framholdt at hovedårsakene til denne merkelige forstyrrelse av personligheten var den påkjenning som en alvorlig operasjon er for pasientens sinn, den langvarige isolasjon under stadig tilsyn og det at pasientene hadde fått medikamentet prednison, gjorde dr. Schneider, som er «psykiater og nevrolog i New York og studerer vekselvirkningen mellom hjertet og hjernen, oppmerksom på andre faktorer som endrer dr. Lundes forklaringer av grunnen til den psykose som rammet Shumways hjertetransplantasjonspasienter. Dr. Schneider . . . hevder at ’hjertet er mer enn en pumpe — det er et nevroendokrint batteri. Det har sin egen lille hjerne foruten sinusknuten og atrioventrikulærknuten og ledningssystemet, og de små impulsene fra dette systemet som ledsages av elektriske svingninger, kan avleses på et elektrokardiogram. Hjertets omfattende produksjon og lagring av catecholaminer kan dessuten ha innvirkning på disse nervehormonenes nivå i hypothalamus’.» (Ibid., side 18) Dr. Schneider sa dessuten at det var mange pasienter som ikke hadde fått overført et hjerte, men som hadde fått prednison eller hadde vært isolert i lengre perioder, uten å bli rammet av psykose.
13. a) I hvilken forstand kan et menneske være i live og likevel være dødt i Guds øyne? b) I hvilken viktig betydning kan det sies om hjertet at «livet utgår fra det»?
13 Uansett hva legevitenskapen kommer til å finne ut om menneskehjertet, er det i hvert fall et faktum at Bibelen tydelig skiller mellom sinn og hjerte. Ettersom hjertet spiller en slik livsviktig rolle, hvor viktig er det ikke da å bevare det, ikke bare ved å vise selvkontroll med hensyn til det en spiser, og ved hjelp av andre ting som kan bevare det rent fysisk, men også ved å passe på hva en lar synke ned i sitt hjerte i form av inntrykk som kommer til det gjennom sansene, og som følge av vekselvirkningen mellom hjerte og sinn! Hvis hjertet stopper, og kroppen ikke lenger får det livgivende blod, går vi, vårt hjerte og vårt sinn innbefattet, til grunne. Hvis det ikke går en stadig strøm av rette motiver og ønsker og en rett hengivenhet fra vårt hjerte, kan vi ikke vente at vi skal behage livets giver, Jehova. Selv om vi fysisk sett lever, vil vi være døde i Jehovas øyne. «Den som lever etter sine lyster, er levende død.» (1 Tim. 5: 6) I betraktning av dette forstår en bedre betydningen av ordene «for livet utgår fra det». Det er hjertet som tilskynder oss til å tilbe. «Med hjertet tror en til rettferdighet.» (Rom. 10: 10) Vi må elske Jehova av hele vårt hjerte og tilbe ham «i ånd og sannhet». (Joh. 4: 24) Da Jehova skapte mennesket, reserverte han en spesiell plass for seg selv i menneskets hjerte, en plass som naturligvis hvert enkelt menneske må passe på at han får ha. Det er dåren eller den uforstandige som «sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud». Hvis en ønsker det, kan en la andre mennesker, ting eller oppfatninger få den plass i ens hjerte som Gud skal ha, men menneskene ble skapt med et naturlig ønske i sitt hjerte om å tilbe sin Skaper. — Sl. 14: 1; Ordspr. 3: 1—7.
14. Hvordan blir hjertet påvirket av våre følelser?
14 Det er også interessant å legge merke til at hjertet er et av de første organer i kroppen som blir påvirket av følelsesmessige forandringer. Hjertet hopper av glede. Plutselig fare kan få hjertet til å slå voldsomt. Frykt får hjertet til å skjelve. Sorg får det til å føle smerte. Når hjertet blir påvirket av slike følelser, like fra den største glede til den dypeste sorg, føles det gjennom hele kroppen. Vi har derfor mange ord og uttrykk som omfatter ordet «hjerte», for eksempel: ømhjertet, hårdhjertet, hjerteskjærende, av hele sitt hjerte, ha noe på hjertet, komme fra hjertet, bli bløt om hjertet.
Forskjellen mellom hjerte og sinn
15. Gi en beskrivelse av hva sinnet gjør.
15 Sinnet er intellektet, det senter hvor kunnskaper lagres. Det samler opplysninger, tenker over dem og trekker så slutninger ved å anvende fornuft og logikk. Ettersom det er i stand til å lære og oppfatte, kan det sammenholde de opplysninger det mottar, og danne begreper og mønstre. (2 Tim. 1: 13, NW) Når de forskjellige opplysninger bringer klarhet i en sak, kan det sies at en har kunnskap om den. Visdom og forstand er noe en får når en er i stand til å gjøre praktisk bruk av denne kunnskapen og tydelig kan se hvordan de ting som har tilknytning til hverandre, på en meningsfylt og praktisk måte passer sammen og danner et hele.
16. Hva viser Bibelen i forbindelse med israelittene i ørkenen angående hjertets evne til å drive en person til handling?
16 Vårt kjødelige hjerte settes derimot i forbindelse med vår hengivenhet og våre motiver. Salmisten skrev: «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde imot deg.» (Sl. 119: 11) At hjertet øver innflytelse på sinnet og driver en til handling, framgår av det som skjedde da israelittene gjorde forberedelser til å oppføre sammenkomstens telt i ørkenen, og under selve oppføringen. Beretningen sier at «enhver hvis hjerte drev ham», bidro med gaver og var med på arbeidet. (2 Mos. 35: 21, 26, 29) Det er fordi hjertet har en slik evne til å drive en til handling, at det retter oppmerksomheten mot hva en er innerst inne, mot det apostelen Peter kalte «hjertets skjulte menneske». — 1 Pet. 3: 3, 4.
17. Vis ved hjelp av en illustrasjon forskjellen mellom sinnet og hjertet.
17 En enkel illustrasjon vil hjelpe oss til å forstå forskjellen mellom sinnet og hjertet. Nesten hvem som helst kan lære mekanikk gjennom studium og praktisk anvendelse av sine kunnskaper. Men en person som ikke i sitt hjerte har utviklet en kjærlighet til mekaniske ting, føler liten eller ingen trang til å lære om motorer. Hvis hans bil ikke vil gå, vet han sannsynligvis ikke hvordan han skal reparere den. Vedkommende kan imidlertid være en flink musiker, en dyktig jurist eller en god husmor, og han eller hun elsker sitt arbeid og liker å utføre det. Når en undersøker en dyktig mekanikers bakgrunn nærmere, vil en sannsynligvis oppdage at han elsker å arbeide med motorer, og at han som gutt alltid ønsket å få vite hva det var som fikk ting til å «tikke». Å høre en kraftig motor starte og gå jevnt og fint er som musikk i hans ører. Hva er det egentlig vi snakker om her? Jo, om hjertet. Vi snakker om hans hengivenhet, hans motiver og ønsker, ikke bare hans mentale evne til å lære mekanikk.
18, 19. a) Hvordan samarbeider sinnet og hjertet? b) Hvordan virker det som sinnet blir tilført, på hjertet?
18 Selv om Bibelen viser at hjertet og sinnet er to forskjellige ting, er det likevel et nært forhold og samspill mellom dem. Hjertet og sinnet er avhengig av hverandre. Hjertet får næring fra sinnet, for det er med vår bevisste hjerne vi ser, hører, føler og mottar inntrykk fra våre fysiske sanser. Sinnet, som er knyttet til hjernen, kan også bli tilskyndt av hjertet.
19 Helt fra ungdommen av utøver sinnet en sterk innflytelse på hjertet. Hvis sinnet blir tilført de rette slags opplysninger, får vi de rette inntrykk og trekker rette slutninger, og etter hvert som disse synker ned i hjertet, kommer det under en god innflytelse som bidrar til å bestemme, forme og kontrollere våre motiver, ønsker og hengivenhet. Hvis sinnet blir tilført urette opplysninger, dannes det urette forestillinger, og som følge av dette slår fordommer, hat, frykt, stolthet, griskhet, gjenstridighet og andre utiltalende egenskaper rot i hjertet og gjenspeiler seg i personligheten, særlig hvis disse urette forestillinger blir dannet på et tidlig tidspunkt i livet. En som blir en kristen, må derfor ’bli forvandlet ved fornyelsen av sitt sinn’. Paulus formante: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn.» Denne nye kraft virker på sinnet etter hvert som vi får Guds Ord fast innplantet i vårt sinn og reagerer positivt på Guds ånd, idet vi omhyggelig passer på at vårt sinn ikke «forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus». — Rom. 12: 2; Ef. 4: 22—24, NW; 2 Kor. 11: 3.
20. Gi en beskrivelse av de forhold som i dag former de fleste menneskers hjerte og sinn.
20 De fleste mennesker vokser i dag opp i hjem og på steder hvor forholdene for å lære er dårlige. En utbredt ettergivenhet i hjemmene og på skolene har frambrakt en opprørsk generasjon som jager etter spenning. Når mennesker helt fra ungdommen av lærer det som er dårlig, og gir seg av med det, setter det dype spor i deres sinn og forderver deres hjerte, slik at det faller dem naturlig å gjøre det som er dårlig, når de blir eldre. Det unormale blir normalt. Kjønnslig omgang blir noe de søker for spenningens skyld, noe de forteller slibrige vitser om, idet de ignorerer det som var Guds hensikt med den, nemlig at den skulle være en ren, gledebringende handling mellom ektefolk i den hensikt å frambringe barn. Ha det morsomt, tjen penger, kom deg fram, bli til noe, la ikke noen herse med deg, nyt livet, stjel hvis du kan slippe heldig fra det — dette er bare noen få av de ting som denne verden innprenter i menneskenes sinn og hjerte helt fra barndommen av.
21, 22. a) Hvordan blir hjertet til de mennesker som vender seg bort fra Gud, beskrevet? b) Hva skjer derimot i hjertet til de mennesker som tar imot Guds Ord?
21 Hver generasjon og da særlig den nåværende generasjon har frambrakt en mengde mennesker som har vendt seg bort fra Gud. De er blitt «dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket», slik at Gud «i samsvar med deres hjerters begjær overga . . . dem til urenhet». De har vist at de er lik de fleste av dem som tilhørte Juda folk, og som Jehova sa hadde sine synder ’inngravd på sitt hjertes tavle’. Fordi Gud ikke straks har fullbyrdet dommen over de onde, «derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er». (Rom. 1: 18—32, vers 24 fra NW; Jer. 17: 1; Pred. 8: 11) Opp gjennom tidene har det imidlertid vært noen få mennesker som i sitt hjerte har framelsket kjærlighet til Gud og til rettferdighet. Også i dag, da vi har kommet langt inn i «endens tid», finner Jehovas vitner tusenvis av mennesker med et hjerte som er mottagelig for Guds Ord, og som gir akt på formaningen: «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!» «Men det [sæden] i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.» — Jak. 1: 21; Luk. 8: 15.
22 Selv om det ofte kan innebære at de må foreta store forandringer i sin livsførsel, at de for eksempel må slutte å følge en umoralsk handlemåte, beherske seg hvis de har et hissig temperament, forandre sine ærgjerrige planer for framtiden og være fullstendig ærlige og flittige tjenere for Gud, har de modig foretatt slike forandringer. Hvis vi «påkaller Herren av et rent hjerte» og bestreber oss på å oppnå et godt hjerte, har Jehova lovt at han vil hjelpe oss til å få det. — 2 Tim. 2: 22.
23. Hvordan bør en ransake sitt hjerte?
23 Hvordan er så ditt hjerte? Du har kanskje et sunt hjerte fra et medisinsk synspunkt. Men spørsmålet er: Hvordan er ditt hjerte hva dets motiver, hengivenhet og ønsker angår? Når du ransaker ditt hjerte i lys av Guds Ord, finner du da at det driver deg i den rette retning, og at det har de, rette ønsker og den rette hengivenhet? Hvis du finner noen mangler ved det, er du da i stand til å fornye og styrke ditt hjerte og ditt sinn, slik at du kan tenke riktig og motstå det ufullkomne kjøds tilbøyeligheter og de fristelser som du blir utsatt for? Hvis dette lykkes deg til en viss grad nå, er det viktig at du fortsetter å styrke og bevare ditt hjerte.
[Bilde på side 316]
Hengivenhet
Motiver
Følelser
Ønsker