Familiekretsen nå i de siste dager

«Ved hjelp av din ætt skal alle jordens familier visselig velsigne seg selv.» — 1 Mos. 28: 14, NW.

 1. a) I hvor stor utstrekning har den gamle verdens vanskeligheter grepet om seg, og hvorfor? b) Har Bibelen noe håp å gi familiene nå i de siste dager?

DE TRE milliarder mennesker som nå lever på jorden, lever under en mangfoldighet av samfunnsformer, og alle disse forskjellige samfunnsformer bygger på familien som grunnlaget for deres vekst og styrke. Ettersom menneskene i denne gamle verden har forvillet seg inn i en labyrint av vanskeligheter uten noe håp om å finne veien ut, og ettersom disse vanskelighetene også gjør seg gjeldende i selve grunnlaget for samfunnet, familien, blir de forskjellige samfunnsformer utsatt for en stor påkjenning. Slike vanskeligheter har ført til at jordens nasjoner befinner seg i et tykt mørke. Den hebraiske profeten Esaias forutsa at menneskene nå i de siste dager skulle befinne seg i mulm og mørke, for han sa: «Se, mørke dekker jorden og mulm folkene.» (Es. 60: 2) Ja, det ser ut til at menneskene høster dårlige frukter på grunn av at de har vist ringeakt for den store sosiolog, Jehova Gud, som står bak ordningen med familien, dens navn og dens forfatning og hensikt. (Ef. 3: 14, 15, NW) Men i den samme profetien gir denne profeten oss også et håp. Hvilket håp? Jo, at det i de siste dager vil framkomme en kjerne til et rettferdig, nytt samfunn som er så iøynefallende på grunn av at det har sannhetens lys, et åndelig syn og Guds gunst, at familier fra alle folkeslag vil ønske å velsigne seg selv ved å følge dets handlemåte og oppnå de samme gode resultater. — Es. 60: 3—5; 1 Mos. 28: 14, NW; Mika 4: 1—4.

Bibelens syn på familien

 2. Beskriv familieordningens hensikt og opprinnelse slik det kommer fram i Bibelen.

² Hva var så ifølge Bibelen selve hensikten med familieordningen? Familieordningens opphavsmann er ingen ringere enn menneskets Skaper. (Matt. 19: 4—6) Ved hjelp av familier hadde denne skapende sosiolog til hensikt å befolke hele jorden med et rettferdig menneskesamfunn som besto av fullkomne, modne individer. (1 Mos. 1: 28; Ap. gj. 17: 26) Den kjærlige hensikt med en slik familiekrets var at den skulle bestå av en far, en mor og barn. Ved ekteskapet ble denne ordningen gjort til virkelighet og skulle bli opprettholdt. Familiens medlemmer skulle derfor utgjøre en husstand, et lite samfunn med faren som hode og lovgiver og den ansvarlige overfor Gud, og med moren som underordnet leder for barna. (1 Kor. 11: 3; Rom. 7: 2; 1 Tim. 2: 11—15; Ordspr. 6: 20) Fra den tid da Jehova Gud førte den første mann og kvinne sammen, har ekteskapet vært en vanlig ordning for menneskene. Dette har gjort det mulig at hovedhensikten med ekteskapet blir oppfylt, nemlig at det skal bli dannet familier ved at det blir frambrakt barn, som så skal bli oppdratt i rettferdighet som medlemmer av et stadig større menneskesamfunn.

 3, 4. a) Hva ble skaffet til veie for barna, og hvilket mål ble satt fram for dem? b) Hvilke spørsmål ønsker vi nå å få svar på?

³ Familieordningen dannet grunnlaget for opplæring og oppdragelse av barna mens de var umodne, det vil si i nærmere 20 år, og dette innbefattet omsorg, tukt, beskyttelse og undervisning under ledelse av kjærlige foreldre. (Ordspr. 4: 1—9; 2 Kor. 12: 14) Dette gjorde det også mulig at den kunnskap og visdom som menneskene hadde tilegnet seg, kunne bli ført videre fra generasjon til generasjon, til et stadig voksende menneskesamfunn. Inntil de var blitt voksne, skulle barna være nøye knyttet til familien og ha del i dens tjeneste for Gud og i dens arbeid, gleder og atspredelser. (Luk. 2: 51, 52) Foreldrene skulle ikke overlate barna til andre menneskers omsorg eller propagandistiske påvirkning i forskjellige organisasjoner eller foreninger. Når barna ble voksne, ville de så være mennesker som var skikket til å danne nye familier. På denne måten ville de som engang var barn, og som sammenlignes med ’treller’ under sine foreldres forstandige ledelse, bli gjort frie til selv å bli ’herrer’ over nye familier. — Gal. 4: 1, 2.

⁴ Sett på bakgrunn av at det for lang tid siden fant sted et opprør mot Skaperen i Eden, kan man stille følgende spørsmål: I hvor stor grad har menneskene avveket fra det opprinnelige ideelle mønster for familien? Finnes det som følge av all den kunnskap som nå er tilgjengelig i Bibelen, en gruppe mennesker som ærlig bestreber seg på å vende tilbake til den opprinnelige bibelske norm for familielivet og fullføre hensikten med det? Hva er denne kjernen til en ny verdens samfunn? La oss for å få svar på disse spørsmålene se litt nærmere på hvilken plass familien inntar i de forskjellige samfunns former som nå finnes på jorden.

Familien i det sovjetiske samfunn

 5. Beskriv familien i det sovjetiske samfunn og hvilken oppfatning man der har av det å ære sine foreldre.

⁵ I det sovjetiske samfunn blir familien betraktet som en «kollektiv enhet», en kommunistisk celle. Myndigheten over barna blir overdratt til foreldrene av staten. Foreldres forpliktelse overfor sine barn er i virkeligheten en forpliktelse overfor samfunnet. Barna blir til og med beundret når de mistror sine egne mødre og ønsker å følge sin egen vei ved å slutte seg til et eller annet kollektivt foretagende. Den kjente sovjetiske pedagogen A. S. Makarenko bekrefter alt dette i sin bok A Book for Parents (En bok for foreldre): «Vår [sovjetiske] familie er . . . en naturlig kollektiv enhet. Familien blir samfunnets naturlige hovedcelle. Våre foreldre er heller ikke uten myndighet, men denne myndighet er bare en gjenspeiling av samfunnets myndighet. I vårt land er farens plikt overfor sine barn bare en spesiell form for hans plikt overfor samfunnet.» Senere forteller denne forfatteren en historie om en gutt som rømte hjemmefra på grunn av at han røk uklar med sin mor. Forfatteren sier i denne forbindelse: «Jeg er en stor beundrer av optimisme, og jeg synes svært godt om gutter som har så stor tiltro til sovjetstaten at de lar seg rive med og ikke engang stoler på sine egne mødre.a Alt dette er i strid med den myndighet som Gud har gitt foreldrene over deres barn. — 2 Mos. 20: 12; Ef. 6: 1—4.

 6. a) Hvordan fører den opplæringen som gis i Sovjetsamveldet til utviklingen av kollektivmennesket? b) Hvordan er deres metoder i strid med Bibelen?

⁶ Den bibelske ordning med en forent familiekrets blir helt fra barnas første leveår svekket under den sovjetiske samfunnsform. Det blir truffet tiltak for at sovjetbarna helt fra de er ganske små skal bli lokket til og vant med et kollektivt levesett. I mange tilfelle blir tre måneder gamle spebarn satt bort, og barn som er noe eldre, blir plassert i barnehager om dagen mens mødrene deres er på arbeid, for at det på den måten kan bli gjennomført en helt igjennom statskontrollert oppdragelse. Unge mennesker blir holdt atskilt i kollektivsamfunn for å få spesialopplæring i regjeringens regi. Allerede fra første skoledag av blir barna opplært til å passe på sine skolekameraters oppførsel. På den måten blir de innpodet med menneskefrykt, som Bibelen advarer så sterkt imot. Når de er på skolen, blir de opplært til å konkurrere i kollektivgrupper eller lag. Det blir hengt opp plansjer i klasseværelsene med påskriften: «Hvem er best?» Den seirende kollektivgruppen blir belønnet med spesielle privilegier. Dette er stikk i strid med Bibelen, som fordømmer konkurranser. (Gal. 5: 26) Det blir alltid understrekt at det er nødvendig å hjelpe de andre i kollektivgruppen. På denne måten blir det i menns og kvinners bevissthet innprentet en følelse av ansvar og lojalitet overfor de andre i kollektivgruppen. Ved dette blir det rikt utstyrte individ med sin gudgitte verdighet hemmet, for å kunne smelte sammen med gruppen. Æren må alltid tilfalle gruppen, og ved kollektivguppen blir sovjetstaten æret.b Det bibelske syn på menneskets stilling er derimot at det voksne, modne, individuelle menneske, ikke kollektivmennesket, skal stå som et monument til Guds ære. — Sl. 8: 5—10; 1 Kor. 11: 7.

 7. Sammenlign Kommunist-Chinas kommunesystem med Bibelens ordning for familielivet.

⁷ Kommunist-China har gått enda et skritt lenger i sitt uhyggelige forsøk på å bryte opp familieordningen. Kineserne har prøvd å gjøre dette ved å opprette sine «kommuner». Ved innføringen av en slik ordning blir det praktisk talt gjort slutt på alt normalt familieliv. Derved blir samfunnet ansvarlig for livet, oppdragelsen og virksomheten til dem det omfatter. Menn og kvinner blir ført sammen i store grupper for å gå inn for spesielle arbeidsoppgaver. Mannen har ikke lenger noen myndighet over kvinnen. Kvinnene får leve fritt og uavhengig, for de er ikke lenger underlagt mannen slik det var bestemmelsen i begynnelsen. (1 Mos. 2: 24) Foreldrene er fratatt myndigheten over barna. Når barna blir født, blir de tatt hånd om og oppfostret i statskontrollerte barnehager, en framgangsmåte som har mye til felles med at man tar eggene fra høns og anbringer dem i en rugemaskin. På denne måten blir det staten eller samfunnet som forestår oppdragelsen av de unge. Dette berøver faren og moren den stilling som er gitt dem av Gud. Dette er også i strid med naturen, for det er bare de naturlige foreldre som kan vise barnet den ekte kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet som er så nødvendig for dets sunne utvikling. En slik overtredelse av fundamentale, gudgitte naturlover kan bare få de sørgeligste følger.c — Gal. 6: 7, 8.

Familien i vestens demokratier

 8. Hva har skjedd med familiekretsen i vestens demokratier?

⁸ I årenes løp har det også i vestens demokratier funnet sted utglidninger som har ført til at familier er blitt oppløst. Under en slik samfunnsform kommer faren hjem fra arbeidet, spiser i all hast og går så ut for å benytte kvelden til underholdning sammen med sine kamerater. Mannen har også sine klubbaftener; bowlingaftener, fisketurer og andre foretagender, og alt dette opptar tiden hans så mye at han ikke har tid til å være sammen med familien. Moren er opptatt i sin bridgeklubb og syforening eller med selskapelighet flere kvelder i uken, og dette medfører at hun får lite tid til å være sammen med familien. Tenåringene er også travelt opptatt hele uken med sine klubber, speidermøter, og med å gå ut sammen med sine kamerater. Alt dette tjener til å splitte familiekretsen, noe som er i strid med de prinsipper som kommer til uttrykk i Bibelen. Det blir ikke opprettholdt noen bestemt lov og orden for familiens anliggender. Det kommer ikke i stand noe fellesskap i familien, for det er ikke noe samarbeid mellom dens enkelte medlemmer. Familien holder heller ikke sammen hva fritidsbeskjeftigelser og fornøyelser angår, for hvert enkelt medlem går sin egen vei og holder seg til sin aldersgruppe og tilpasser seg dens spesielle oppfatninger og dens syn på seksuelle spørsmål. — Kol. 3: 18—21.

 9. Hvordan har maskinmennesket kommet mer og mer i forgrunnen?

⁹ Både mens barna går på skolen og senere i livet, er de grepet av konkurranseånden. Både skoleungdommens og de voksnes tenkemåte blir formet av massepsykologi. Materialistiske ønsker blir stadig vakt til live hos alle familiens medlemmer gjennom presse, radio, fjernsyn og film. Det som det blir lagt vekt på, er det som er til fordel for en selv, noe som er i strid med Bibelens prinsipper angående kjærlighet til og uselvisk omsorg for andre mennesker. Både menn og kvinner er ute på arbeid og blir etter hvert lik tannhjul i et stort maskineri. Framgang blir målt i penger og ikke i livets fine verdier. Også under vestens samfunnsformer blir det individuelle menneske med sin gudgitte verdighet trengt i bakgrunnen, mens maskinmennesket kommer mer og mer i forgrunnen. — 1 Kor. 13: 5; Fil. 2: 4, 21.

En ny verdens samfunn er en virkelighet

10, 11. a) Hva skjer ved hjelp av den nye verdens samfunn? b) Gi en kort beskrivelse av kjernen til dette nye samfunnet.

¹⁰ Som en oppfyllelse av Bibelens profetier finnes det nå et bemerkelsesverdig samfunn under utvikling på jorden, nemlig den nye verdens samfunn. Under Abrahams ætts rike som er opprettet i himmelen, og gjennom dette samfunns kjerne, de salvede, søker familier fra 185 land allerede å velsigne seg selv. (1 Mos. 22: 17, 18) Dette innebærer en tilbakevending til de opprinnelige, bibelske normer som angår familielivet og hensikten med det. Hvordan har så den nye verdens samfunn utviklet seg?

¹¹ Fra våren 1919 av og framover ble de gjenværende tusener av Jehovas salvede vitner på jorden ført inn i en tilstand som innebar at de utøvde en ren tilbedelse av den Høyeste Gud og gjenopptok tjenesten for ham. De hadde overlevd årelang forfølgelse, motstand og harde prøvelser. Disse trådte nå fram som en prøvd, renset, hengiven, lojal og rettskaffen gruppe tjenere for Jehova. Før dette fant sted, i 1914, var det en overflod av beviser for at Jehovas rike var blitt opprettet i himlene. Nå hadde altså tiden kommet da grunnvollen til en ’ny jords’ samfunn skulle bli lagt. (Es. 51: 16; 65: 17) Det var dette som hendte i 1919. Ved dette ble levningen av de salvede kjernen til eller midtpunktet for et forvandlet samfunn som besto av mennesker som var innvigd til å leve et kristent liv i samsvar med bibelske prinsipper. — Rom. 12: 2.

12, 13. a) Hva slags mennesker har etter hvert sluttet seg til dette rene samfunnet? b) Hva kalles dette nye samfunnet, og når ble dette navnet antatt? c) Hva lar dette samfunnet seg lede av? d) Hva erkjenner de ifølge den resolusjonen de vedtok i 1953?

¹² Etter hvert som dette samfunnet utvidet seg, ble det ventet at alle som sluttet seg til det, skulle forandre sin tenkemåte og bygge opp en ny personlighet i samsvar med bibelske prinsipper og søke fred ved å smi «sine sverd om til hakker». (Kol. 3: 9, 10; Es. 2: 4) Lik en fast kjerne i en snøball tiltrakk denne rene kjernen andre rettferdselskende mennesker slik at de sluttet seg til denne voksende organisasjonen. (Sak. 8: 23) Siden 1931 har en «stor skare» oppriktige menn og kvinner aktivt sluttet seg til dette utvidede samfunn. Denne rettferdige og av Gud anerkjente kjerne har i likhet med surdeig gjennomsyret alle deler av dette nye bemerkelsesverdige samfunn i 185 land. (Matt. 13: 33) Ved deres kongress med mottoet «Teokratiets økning», som ble holdt på Yankee stadion i New York i dagene fra 30. juli til 6. august i 1950, vedtok de å kalle Guds synlige organisasjon for Den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. Ved deres annen verdenskongress på Yankee stadion tre år senere vedtok de følgende resolusjon (som vi her gjengir et utdrag av) som ble enstemmig vedtatt av forsamlingen, og som gjorde det klart at de ville la seg lede av Bibelen:

¹³ «Derfor vil vi, som vitner for Jehova og som medlemmer av hans nye verdens samfunn, samlet i mangfoldige tusener fra mangfoldige land til en internasjonal sammenkomst her på Yankee stadion i New York den 20. juli 1953, gripe dette som en meget passende anledning til å vedta følgende resolusjon: . . . At vi offentlig erkjenner at vi står i gjeld til Jehova for den åpenbaring og det håp han har gitt oss om den lovte nye rettferdighetens verden. . . . Han har gjort oss til den nye verdens samfunn ved sine handlinger overfor oss i samsvar med sine dyrebare løfter. Dette den nye verdens samfunn har således ikke sitt utspring fra noen menneskelig kilde og er ikke avhengig av noen jordiske, politiske stater, og søker ikke noen av dem om å bli inkorporert som et samfunn og få opprettelsesbrev på sin eksistens og sin virksomhet. . . . At vi som den nye verdens samfunn holder fast på de uoppløselige bånd som binder oss sammen. Vi er ett folk, uten skille i henhold til rase, farge, språk, stamme eller nasjon. Vi har den eneste levende og sanne Gud, Jehova. Vi har én felles Konge under Gud, nemlig hans Sønn og vår Gjenløser, Jesus Kristus. Vi har en felles lov for oss alle, uten hensyn til hvor vi bor, nemlig Jehovas teokratiske lov som er framsatt i Bibelen. Vi er blitt tatt ut fra nasjonene og utskilt fra den dømte verden. Vi har ett land som vi i forening går fram mot, den nye verden som Gud skaper.» — Vakttårnet for 1953, sidene 380, 381.

14, 15. a) Hva kan man sammenligne familiekretsen med? Forklar. b) Hvilke fordeler har familien av å være et uatskillelig hele?

¹⁴ Innen den nye verdens samfunn blir en forent familie betraktet som et hjul med alle deler på sin rette plass. Et hjul blir laget med tanke på transport eller for å bære byrder eller bevege seg framover. Når hvert enkelt familiemedlem holder seg på sin rette plass, det vil si når foreldrene spiller rollen som nav og barna som eiker, vil vekten bli riktig fordelt og familieorganisasjonen vil bli i stand til å fungere knirkefritt. Under forutsetning av at alle delene holder seg på sin rette plass i forhold til navet, vil familiekretsen kunne bevege seg fram både over ulent og over flatt terreng uten vanskelighet og kunne rulle oppover bakke og nedover bakke. Men hvis en av eikene er for lang eller for kort, eller hvis navet sprekker eller kommer ut av stilling, da vil det knirke og knake på grunn av humpingen. Familiens enhet vil bli svekket. Framgangen blir hemmet, og det blir ikke noen tilfredsstillelse for noen av partene.

¹⁵ I den nye verdens samfunn arbeider familien sammen som et uatskillelig hele. Ingen «eiker» blir fjernet, og heller ikke er bare halvparten av «navet» på plass. Nei, alle delene i den hjul-lignende familien arbeider, tilber Gud, studerer, kobler av og gjør, andre ting sammen. Dette bevirker at hele familien får sunn tilfredsstillelse og fred og gjør framskritt mot sine mål i livet. Ingen i familien blir overlesset med daglige gjøremål. I den kristne familie som lar seg lede av teokratiske prinsipper, holder ikke dette ubibelske, engelske ordtaket stikk: «En mann kan arbeide fra soloppgang til solnedgang, men en kvinnes arbeid tar aldri slutt.» Når alle i familien hjelper til, vil de forskjellige gjøremål bli unnagjort i en fart, og man får tid til annen gagnlig virksomhet. — Kol. 4: 5.

16. Beskriv den gudsdyrkelse familien utfører innen den nye verdens samfunn.

¹⁶ Akkurat som det i det gamle, teokratisk styrte Israel var nødvendig at familien utførte sin gudsdyrkelse i fellesskap, er det også nødvendig at en familie som er tilsluttet den nye verdens samfunn i vår tid, gjør dette i fellesskap. I egenskap av familiens overhode er faren klar over familiens åndelige behov. Det blir regelmessig holdt ett eller flere bibelstudier hver uke. Alle medlemmene i familien, både unge og gamle, har anledning til å delta i studiene. I mange hjem begynner dagen med at alle familiemedlemmene samles ved frokostbordet for å drøfte dagsteksten, et skriftsted som blir kommentert i Selskapets Yearbook (engelsk) og i bladet Vakttårnet. Ved alle måltider blir det bedt en bønn til Jehova som en takk for at han tilveiebringer det familien trenger til livets opphold. Om aftenen samles alle familiens medlemmer i mange hjem til bønn, og faren ber høyt. Mange finner det passende å knele ved slike anledninger. I løpet av uken blir alle oppfordret til å studere privat alt etter som det passer for den enkelte. Hele familien benytter fem timer i uken til å være til stede ved de tre møtene som blir holdt i, deres lokale menighet av den nye verdens samfunn. Ettersom en slik familie består av gudfryktige, innvigde Ordets tjenere, blir det satt av tid hver uke til å utføre tjeneste fra hus til hus og til å holde bibelstudier med andre interesserte mennesker. På denne måten blir det ofret lovprisningsoffer på Guds alterlignende ordning for de kristne i vår tid. Selv små barn går sammen med sine foreldre for å høre lovprisningen bli utført i tjenesten fra hus til hus. Med tiden vil også slike små David’er og Dina’er ønske å gi sitt bidrag til det vitnesbyrd som blir gitt de menneskene de besøker. — Matt. 5: 3, NW; 2 Mos. 12: 26, 27; Ef. 6: 18; Heb. 10: 25; 13: 10, 15; Matt. 21: 15, 16.

17. Nevn noen av de ting som gjør at familien kan fungere knirkefritt.

¹⁷ For at en familie skal kunne fungere knirkefritt, er det nødvendig med kjærlighet, samarbeid og tukt. I egenskap av overhode tar faren ledelsen og bestemmer hvordan de forskjellige ting vedrørende familien skal være. Hustruen underordner seg sin mann. Som hans hjelp eller medarbeider tar moren ledelsen og styrer huset og holder orden mens han er borte. Helt fra barna er små, blir de opplært til å respektere og adlyde sine foreldre, til å underordne seg deres ledelse. Foreldrene viser kjærlighet både mot hverandre og mot barna. Når det er nødvendig blir tuktens ris brukt for å tøyle barnas uforstand. De kristne foreldre forstår fullt ut at de er ansvarlige for sine barns åndelige ve og vel. Ved sitt trofaste, kristne eksempel både i dagliglivet og når de er ute i tjenesten, bevirker de kristne foreldre på en indirekte måte at deres mindreårige barn blir helliget, noe som betyr Jehovas velsignelse og gunst. — 1 Tim. 3: 4, 5; Ef. 5: 22; Ordspr. 22: 6; 1 Kor. 7: 14.

18. Nevn noen av de fordeler som en forent teokratisk familie høster.

¹⁸ En forent, teokratisk familie høster mange velsignelser. Den blir velsignet med forståelse og likevekt. Alle gjøremål som har med huset og familien å gjøre, blir utført i forening. Egenskapene kjærlighet, glede, fred, selvkontroll og langmodighet blir framelsket på grunn av det berikende samvær med forskjellige personligheter og på grunn av det gode forhold som rår mellom familiens medlemmer. Økonomiske spørsmål forårsaker ikke friksjon. Ettersom det blir lagt vekt på å være åndeligsinnet, blir det ikke grobunn for materialisme. Familien søker de samme atspredelser og hygger og morer seg sammen, og dette skaper mye glede, godt humør og en sterk samhørighet. Barnas lengsler står til åndelige ting. Tenåringene oppnår en bemerkelsesverdig modenhet, likevekt og selvtillit. Bibelske prinsipper blir drøftet, forstått og deretter anvendt i dagliglivet. Alt dette tjener til å hegne om de enkelte familiemedlemmers åndelige helse og til å drive vekk uriktige ønsker. Det er alltid lønnsomt å leve et forent familieliv. — Gal. 5: 22, 23, NW.

19, 20. a) Hvordan kan de unges interesser bli ledet i riktig retning, og av hvem? b) Hvordan skiller den nye verdens samfunns ungdom seg ut fra den gamle verdens samfunns ungdom? c) Hvilke forhold trenger fremdeles å bli behandlet, og hvor vil det bli gjort?

¹⁹ Barn og ungdom blir ikke skilt fra foreldrene ved å måtte gå på søndagsskoler, og de blir heller ikke overlatt til seg selv, slik at de blir en del av «gjengen» i nabolaget eller slutter seg til de forskjellige ungdomsbevegelser. Når skoledagen er slutt, tilbringer tenåringene sin tid sammen med annen ungdom innen den nye verdens samfunn. De er opptatt med gagnlige ting. De betrakter de mange vakre og betagende ting i naturen, i den fengslende «naturens bok», som er skapt av Gud. De kan også benytte sin fritid til å anvende ekstra tid i tjenesten, noe som har en opplivende virkning. Teokratiske foreldre som er klar over sin oppgave, leder barnas interesser i en riktig retning. De slår følge med barna når de foretar studier av naturen og tar turer ut på landet for å lære av ting i naturen. Noen planlegger å se seg om i nye trakter når de er på vei til eller fra sine teokratiske stevner. Andre tar med seg sine tenåringer til sitt arbeidssted når det lar seg gjøre. Tenåringene oppnår større tilfredsstillelse ved å stå i et nært vennskapsforhold til sine foreldre og ta del med dem i gagnlig virksomhet enn ved å ha selskapelig omgang med andre.

²⁰ Den nye verdens samfunns ungdom ligger langt foran sine jevnaldrende i den gamle verdens samfunn, hvor de unge føler seg forsømt, er skuffet, blir sex-gale, er grepet av konkurranseånd, tar sjanser, føler seg klosset og ulikevektige, ja, i virkeligheten uforberedt til å påta seg det ansvar som følger med livet som voksne mennesker. De teokratiske ungdommer derimot er modige og livsfriske, de vet at de er ønsket og elsket, har begeistring og tilbørlig respekt og en misunnelsesverdig dyd og selvkontroll på det seksuelle område. Alt dette er bare de første frukter av et forent familieliv. Skilsmisser blir unngått, og ekteskapene blir vellykte. Alle familiens medlemmer blir således ledet med verdighet og høster stor glede, alt til ære for deres Gud, Jehova. Men nå vil kanskje noen si: Dette er vel og bra hvis hele familien er Jehovas vitner, men hvordan skal en kristen oppføre seg i en splittet familie og likevel kunne holde fast ved sitt medlemskap i den nye verdens samfunn? Dette vil bli behandlet i neste artikkel.

[Fotnoter]