Søk hjelp hos den beste hjertespesialist i vår tid
«Du har prøvd mitt hjerte, . . . du har ransaket meg.» — Sl. 17: 3.
1. Hvorfor er det så gledelig når en hjertespesialist fastslår at ens hjerte er i utmerket forfatning?
HVOR glad blir en ikke når en har gjennomgått en hjerteundersøkelse hos en spesialist og får vite at hjertet er i utmerket forfatning! En får en forsikring om at faren for hjertesvikt er minimal, og at en har gode utsikter til å kunne leve lenge. Dette er særlig en trøst å høre i en tid som denne da hjertesykdommer er den hyppigst forekommende dødsårsak blant alle kjente sykdommer.
2. Hvorfor er folk takknemlige overfor hjertespesialistene i vår tid?
2 I våre dager er det mange berømte hjertespesialister som har stor søkning. De gir behandling for mange slags hjertelidelser. De foretar også kirurgiske inngrep i hjertet. De kan til og med sette inn kunstige hjerteklaffer. Alt dette blir gjort for å hjelpe mennesker med defekter i hjertet til å kunne leve en stund til. Vi er takknemlige overfor disse dyktige hjertespesialistene på grunn av de gode tjenester de yter menneskene.
3. Hvilken kapasitet har menneskehjertet, og hva har hjertespesialistene ikke maktet i denne forbindelse?
3 Menneskehjertet har kapasitet eller mulighet til å pumpe det livsviktige blodet i all evighet. Dette er en kjent sak innen legevitenskapen. Hvilken bedrift ville det ikke være hvis hjertespesialistene fant ut hvordan de kunne få hjertet vårt til å utnytte sin kapasitet fullt ut, slik at vi kunne leve evig med fullkommen helse! Den kunnskap og dyktighet de allerede har ervervet seg, er meget stor, men noe slikt har de ikke maktet. Vi forstår derfor at vi ikke kan vente at ufullkomne, menneskelige hjertespesialister vil kunne utrette dette for oss.
4. Hvilket menneskes hjerte har vært lengst i virksomhet og hvilken uttalelse av Moses angående forventet levealder gjelder også i vår tid?
4 Da er det noe helt annet med Ham som har konstruert hjertet. Han har skapt det med evnen til å holde det livsoppholdende blodet i sirkulasjon i kroppen vår i all evighet. Han har æren for en enestående rekord som består i at han har holdt et menneskehjerte i gang med sin livsviktige virksomhet i 960 år. Dette skjedde i tilfellet med Enoks sønn Metusalah, som levde i så lang tid. Han var den åttende etterkommer i rett linje fra det første menneske på jorden, Adam. Metusalahs hjerte innehar rekorden når det gjelder å vise hva menneskehjertet er i stand til. Ifølge den gamle historiker Moses, Amrams sønn, døde Metusalah i år 2370 før vår tidsregnings begynnelse. Etter den tiden har menneskehjertets styrke og utholdenhet avtatt betraktelig. I de mest velstående land i vår tid ligger den gjennomsnittlige forventede levealder for menn på 70 år. Det har altså ikke vært noen framgang i forhold til det utsagn historikeren Moses kom med på sin tid: «Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy avsted.» — Sl. 90: 10.
5. Hvorfor bør vi gi akt på de forskrifter som kommer fra Ham som har skapt hjertet, og hvem kan være med på å bestemme hvor lenge vårt hjerte skal slå?
5 Akkurat som en oppfinner vet alt om sin oppfinnelse og derfor kan gi veiledning i hvordan den skal brukes og vedlikeholdes, så vet også Skaperen av menneskehjertet alt om hvordan det virker og påvirkes — bedre enn noen anatom eller kirurg. Vi gjør derfor klokt i å gi akt på Hans forskrifter om denne livsviktige muskel i kroppen vår. Det kommer i høy grad an på oss selv om vårt eget hjerte skal fortsette å funksjonere i all evighet. Muligheten for at dette skal skje, er nå til stede. På bakgrunn av at hjertet er vårt sentrale organ, bruker Bibelen slike uttrykk som «havets hjerte» og «jordens hjerte». — 2 Mos. 15: 8; Matt. 12: 40, NTM.
6, 7. a) Hvorfor oppstår det et spørsmål om hva som er grunnen til at hjertet slutter å funksjonere? b) Hvem kan best besvare dette spørsmålet for oss? Begrunn svaret.
6 Menneskenes Skaper vet hva som er problemet i vår tid. Han skapte det første menneskes kretsløpssystem slik at det kunne funksjonere i all evighet. Hvorfor har det så ikke gjort det? Hvis vi skal få vite dette, må vi søke hjelp hos Ham som er vår tids beste hjertespesialist.
7 I sitt Ord, Bibelen, redegjør han for grunnen til at vi dør. Fra begynnelse til slutt har Bibelen meget å si om hjertet. Det blir omtalt over 800 ganger. Når vi forstår at han er den største hjertespesialist, kan vi stole på at han er fortrolig med emnet. Han kan bedre enn noen menneskelig hjertespesialist i vår tid veilede oss med hensyn til hva vi trenger for at vårt hjerte skal bli i stand til å tjene oss gjennom et evig liv. Den fremste øvrighetsperson i en nasjon i fortiden, kong David i Jerusalem, ba om å bli undersøkt av ham. Derfor kunne David også si til ham: «Du har prøvd mitt hjerte,. . . du har ransaket meg.» — Sl. 17: 3.
8. Hva kan vi stole på når vi kommer til Gud for å få gransket vårt hjerte?
8 Vi kan komme til denne uovertrufne hjertespesialist i forvissning om at han forstår vårt tilfelle til bunns, selv om vi ikke klarer å beskrive vår egen tilstand helt nøyaktig. Som en bekreftelse på dette kan vi lese følgende i Romerne 8: 27 (LB) i Bibelen: «Han som ransaker hjertene, vet hva åndens higen er.» Ja, han oppfatter hva vi ønsker å gi uttrykk for med våre ord når vi kommer til ham for å bli undersøkt og gransket. Hvis et menneske har levd et rent liv i samsvar med Bibelen, har han ikke noe å frykte. Derfor kunne salmisten i fortiden be inntrengende om å bli gransket: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte!» — Sl. 139: 23.
«MENNESKEHJERTETS TlLBØYELIGHET»
9. Hvilken diagnose ble stilt av hjertet i det 16. århundre etter menneskets skapelse, og hvilke menneskers hjerte fortsatte å slå etter vannflommen?
9 På et meget tidlig tidspunkt i menneskenes historie stilte den beste spesialist på dette område en diagnose av menneskehjertet. I Bibelens første bok, i det sjette kapittel, kan vi lese om de moralske forhold i det 16. århundre etter menneskets skapelse. Beretningen sier: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Da angret [Jehova] at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.» (1 Mos. 6: 5, 6) Her blir både menneskenes hjerte og Guds hjerte nevnt. Fordi Jehova følte så stor sorg i sitt hjerte, lot han det komme en verdensomfattende vannflom i det året Metusalah døde. Han bevarte bare en menneskelig familie i live, nemlig Noah og hans hustru og deres tre sønner og tre svigerdøtre, i alt åtte menneskesjeler. Av den grunn fortsatte menneskehjerter å slå. Like etter at de kom ut igjen av den vanntette arken, tilba de sin himmelske beskytter. Da de sammen frambar offer for Jehova Gud, kom det til syne en regnbue på himmelen, og den varslet noe godt for dem. Hvordan reagerte Jehova på dette?
10, 11. a) Hva sa Jehova da om menneskehjertet? b) Hvor lenge skulle menneskehjerter fortsette å slå, og hvor skulle de gjøre det?
10 «Og [Jehova] kjente den velbehagelige duft. Og [Jehova] sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde [menneskehjertets tilbøyeliget er ond, NW] fra ungdommen av; og jeg vil aldri mer drepe alt levende, som jeg nå har gjort.» — 1 Mos. 8: 21.
11 Jehova antydet den gangen at vår bokstavelige jord skal bestå evig. Her skulle menneskehjerter fortsette å slå i all framtid.
12. Hvorfor var menneskehjertets tilbøyelighet på den tiden ond fra ungdommen av?
12 Hvorfor sa Jehova den gangen etter vannflommen, i år 2369 f. Kr., at «menneskehjertets tilbøyelighet» var ond «fra ungdommen av»? Han gjorde det fordi den menneskelige familie hadde arvet denne onde tilbøyelighet fra den første mann på jorden, Adam, Evas ektemann. Jehova hadde gitt Adam påbud om å gjøre Guds vilje og få leve Hvis han var ulydig mot Guds vilje, måtte han dø. (1 Mos. 2: 15—17) Da Adams kjærlighet og hengivenhet overfor Skaperen senere ble satt på prøve, valgte han å gjøre sin kone til lags ved å bøye sitt hjerte til ondskap, i ulydighet mot sin Livgiver, Jehova Gud.
13. Når stanset Adams hjerte, og hva overførte han til oss?
13 Menneskene er aldri blitt kvitt denne hjertets onde tilbøyelighet. Adam måtte lide straffen for sin overlagte synd mot Skaperen. Da Adam var 930 år gammel, stanset hans hjerte, som var blitt skapt med evnen til å funksjonere i all evighet uten vanskelighet. Det pumpet ikke lenger blod gjennom hans kretsløpssystem. Dermed døde Adam. Men før han døde, fikk han mange sønner og døtre, og disse giftet seg innbyrdes og fikk barn. (1 Mos. 5: 1—5) Adam overførte sitt hjertes onde tilbøyelighet til alle sine etterkommere. Alle vi som lever nå, har den. Derfor er menneskehjertets tilbøyelighet ond fra ungdommen av. — Rom. 5: 12.
14. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med uttrykket «alle dets hjertes tanker og påfunn»?
14 Vi husker sikkert at 1 Mosebok 6: 5, som handler om menneskets falne tilstand, bruker uttrykket «alle dets hjertes tanker og påfunn». Skal vi forstå dette slik at Bibelen lærer at menneskehjertet tenker, eller at menneskehjertet i Bibelen blir brukt som et synonym for sinnet? Framgår ikke det samme av Ordspråkene 16: 9 og 19: 21? Det står der: «Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men [Jehova] styrer hans gang.» «Det er mange tanker i en manns hjerte, men [Jehovas] råd skal få framgang.» Og 1 Korintierne 2: 9 sier: «Hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.» (Se også Esaias 64: 3.) Tilsynelatende virker det som om ordet «hjerte» blir brukt som en betegnelse på «sinnet», vår tenkeevne.
15. Hvilke skriftsteder viser at Bibelen skjelner mellom «hjerte- og «sinn»?
15 Bibelen skiller imidlertid klart mellom «hjerte» og «sinn». Apostelen Paulus siterer for eksempel fra Esaias 40: 13 (den greske oversettelsen Septuaginta) og sier: «For hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulle lære ham? men vi har Kristi sinn.» (1 Kor. 2: 16) Paulus sier videre i Filippenserne 4: 7: «Guds fred, som overgår all forstand [gresk: nous, sinn], skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» Og ifølge Matteus 22: 37 sa Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu [ditt sinn, NW].» Markus 12: 30 tilføyer her: «Og av all din makt.» (Se også Lukas 10: 27.) Det er ikke bare i forbindelse med de kristne greske skrifter at vi bør holde disse begrepene fra hverandre. For å være konsekvente bør vi betrakte dem på samme måte gjennom alle de inspirerte skrifter, helt fra 1 Mosebok av.
16. Hva er hjertet fysisk sett, og hvordan oppfatter vi det i billedlig betydning?
16 Sinnet er naturligvis den evnen hjernen har til å samle opplysninger, sortere dem, kombinere dem med hverandre og trekke konklusjoner. Hjertet er det organ i kroppen som pumper blodet omkring og sørger for at det sirkulerer i hele kroppen, også i hjernen. Det påvirkes ikke bare av legemets fysiske tilstand, men også av følelser og stemninger. Ettersom det har evnen til å drive blodet rundt i kroppen, kan det bringe tanken hen på at hjertet også er setet for et menneskes drivkraft eller motiver, enten de nå har sin grunn i kjærlighet eller hat, frykt eller selviskhet.
17. Hvilke eksempler har vi på hjertets evne til å motivere?
17 Et eksempel på hjertets evne til å motivere finner vi i 2 Mosebok 35: 21, 26: «Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til [Jehova] til arbeidet . . . Og alle de kvinner hvis hjerte med visdom førte dem dertil, spant geitehårene.» (Vers 26 fra eldre norsk oversettelse. Se også 2 Mosebok 36: 2.) Jehova sa til Moses: «Av hver mann hvis hjerte driver ham dertil, skal I ta gaven til meg.» (2 Mos. 25: 2, eldre norsk overs.) Et hjerte som er oppfylt av noe, driver sin eier til å tale: «Hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» — Matt. 12: 34.
18. Hva har hjertet å gjøre med det som kommer til uttrykk gjennom munnen, og hvordan samarbeider hjerte og sinn?
18 Selv om hjertet i seg selv ikke kan tenke, kan det framkalle tanker. Dette framgår av Jesu ord til noen som holdt strengt på seremoniell håndvask: «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse.» (Matt. 15: 18, 19) Falskt vitnesbyrd og bespottelse kommer ut av munnen, og de onde tanker i sinnet som kommer til uttrykk gjennom munnen, stimuleres av hjertets dårlige tilbøyelighet. Ja, hjertet påvirker tankene, for det har en trang til at de skal gå i en bestemt retning. Det er derfor helt på sin plass at 1 Mosebok 6: 5 sier at menneskets «hjertes tanker» var onde. Hjertet samarbeider med sinnet.
19. Hvordan kan det sies at hjertet har verdsettelse?
19 Hjertet utvikler kjærlighet til eller hengivenhet for et eller annet. Det kan sette pris på en person eller en ting. I den forstand har hjertet verdsettelse, også verdsettelse av detaljer som inngår i en situasjon.
Å ’MANGLE HJERTE’
20, 21. Hva vil det si å ’mangle hjerte’, og hva unngår ikke de som dette uttrykket passer på?
20 Bibelen framstiller det derfor slik at et menneske kan vinne seg hjerte eller røpe at han «mangler hjerte». Det å ’mangle hjerte’ er noe som kjennetegner en uerfaren person eller et menneske som ikke bryr seg om følgene av det han gjør. I begge tilfelle kan vedkommende legge et dårlig motiv for dagen, men han legger også manglende vurderingsevne for dagen. Det at han ikke bryr seg om straff eller andre følger hans handlemåte kan få, betyr ikke at han unnslipper dette. Vi kan for eksempel lese:
21 «Den [kanskje en gift mann] som driver hor med en kvinne, er uten forstand [mangler hjerte, NW]; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.» (Ordspr. 6: 32) Og: «Jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennom mitt gitter, og da så jeg blant de uerfarne, jeg ble var blant de unge en uforstandig gutt [en ung mann som manglet hjerte, NW], som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk fram på veien til hennes hus, . . . Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.» (Ordspr. 7: 6—10) «Stokken er for ryggen til en som mangler hjerte.» (Ordspr. 10: 13, NW) «Dårer dør, fordi de er uten forstand [hjerte, NW].» (Ordspr. 10: 21) «Den som jager etter tomme ting, er uten forstand [hjerte, NW].» (Ordspr. 12: 11) «Dårskap er en glede for den som er uten forstand [hjerte, NW]; men en forstandig mann går rett fram.» — Ordspr. 15: 21; se også 12: 8 og legg merke til 28: 16.
22. Hvordan blir sann visdom billedlig framstilt, og hva vil det føre til hvis vi tar imot innbydelsen?
22 Sann visdom blir billedlig framstilt som en ren og moralsk kvinne, mens dårskapen derimot blir framstilt som en uforstandig og uvitende kvinne. Visdommen innbyr den som er «uten forstand [hjerte, NW]», til å komme inn til henne i hennes bolig og nyte godt av hennes goder. (Ordspr. 9: 1—9) Det vi nå ønsker å gjøre, er å høre på denne sanne «visdommen» og ta imot hennes innbydelse. Dette vil føre til at vi får Guds gunst og oppnår evig liv. På denne måten vinner vi forstand eller «hjerte», og Ordspråkene 19: 8 gir oss denne forsikring: «Den som vinner forstand [hjerte, NW], elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.» — Se til sammenligning Ordspråkene 9: 13—18.
HJERTET MÅ BØYES
23. Hvilken tilbøyelighet i hjertet har vi arvet, og hvilke bønner i Salmenes bok bør vi derfor be til Gud?
23 Har vi i betraktning av alle disse opplysninger noe behov for å søke hjelp hos vår tids beste hjertespesialist? Ja, absolutt! Av hans skrevne Ord, som inneholder verdifulle forskrifter, lærer vi at vi har arvet en ond tilbøyelighet i hjertet, også etter vannflommen på Noahs tid. (1 Mos. 8: 21) Det vil derfor være forstandig av oss å lære de sunne og livgivende forskrifter i Guds Ord og be til ham i oppriktighet på samme måte som salmisten: «Bøy mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til [materiell] vinning!» (Sl. 119: 36) «[Jehova], jeg kaller på deg, skynd deg til meg! . . . Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la meg ikke ete av deres fine retter!» — Sl. 141: 1, 4; se Daniel 11: 27, NW.
24. a) Hva må vi gjøre for å kunne ha vår lyst i Guds veier? b) Hva ønsker vi at Gud skal finne når han prøver vårt hjerte?
24 Vår kjærlige Skaper ønsker at vi som er hans jordiske skapninger, skal følge en forstandig handlemåte. Han sier: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» (Ordspr. 23: 26) Han ønsker at vi skal verdsette ham på rette måte, slik at vi kan ha vår lyst i ham og i hans fullkomne egenskaper og veier. Da vil vi bli ansporet til å etterligne hans veier og til å vandre på de veier hans Ord anbefaler oss. Dette vil få oss til å gi akt på det som står i Ordspråkene 2: 1, 2: «[Ta] imot mine ord . . . så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen.» Det er tilrådelig å gjøre dette, for Jehova Gud «prøver våre hjerter». (1 Tess. 2: 4) Når han prøver våre hjerter, ønsker vi at han skal finne at vår kjærlighet og hengivenhet er rettet mot ham, og at det er ham vi tilber i oppriktighet, ikke falske guder. (Jos. 24: 23; 1 Kong. 8: 57, 58; 11: 3, 4, 9) Hvis dette skal være tilfelle med oss, må vi til slutt kunne si som salmisten sa til Jehova Gud: «Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter dine forskrifter evinnelig, inntil enden.» — Sl. 119: 112.
25. Hvorfor bør vi ønske å oppnå åndelig sunnhet midt i en syk verden, og hvilken guddommelig forskrift bør vi da følge?
25 Nå i vår tid når det er så mye sykdom til tross for all framgang på legevitenskapens og psykoterapiens område, er det de åndelige lidelser som er den alvorligste plagen. De har ikke bare betydning for vårt nåværende liv, men også for våre utsikter til å få evig liv i en fullkommen, rettferdig ordning. Ønsker vi å oppnå åndelig velvære nå mens vi befinner oss i en syk verden? Det er et forstandig ønske, for en slik tilstand gir løfte om endeløst liv i et lykkelig samfunn med Gud og hans universelle organisasjon. Hvis vi lar dette bli vårt hjertes ønske, vil vi samvittighetsfullt følge den trygge forskrift som blir gitt av vår tids beste hjertespesialist: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» — Ordspr. 4: 23.
[Bilde på side 17]
Av hjertet takker vi Gud for hans kjærlighet og blir tilskyndt til å tjene ham