La oss vise at vi er «mennesker god vilje»
1. a) Hva sang en himmelsk hærskare av engler da «Kristus, Herren» var blitt født som menneske? b) Hva er det som viser at det er få «mennesker av god vilje» i vår tid, og hvilket spørsmål kan vi stille?
DA «KRISTUS, HERREN», han som senere skulle bli den salvede og utrope «året med god vilje» fra vår Gud, var blitt født som menneske, var det en himmelsk hærskare av engler som sa: «Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.» (Luk. 2: 13, 14, NW) I løpet av de 1900 årene som har gått siden da, har det uten tvil vært få «mennesker av god vilje», mennesker som har hatt Jehova Guds gode vilje eller gunst. Ja, de må i sannhet ha vært få, for særlig siden 1914 har det vært lite fred på jorden, og flere og flere mennesker viser at de ikke har «Guds fred, som overgår all forstand». (Fil. 4: 7) Men hvordan er det mulig for oss å bli Guds «mennesker av god vilje» på dette sene tidspunkt? Vi ønsker å være det, ikke sant?
2. Hva kan vi lære av det som skjedde med jødene i det første århundre, og hvorfor?
2 Vi bør lære av det advarende eksempel vi har i jødene i Palestina i det første århundre av vår tidsregning. Den ulykke som rammet dem, var ikke bare en historisk begivenhet, men danner også et forbilde. Apostelen Paulus sier under inspirasjon: «Men disse ting skjedde som forbilder for oss, . . . Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning [advarsel, NW] for oss, til hvem de siste tider er kommet.» (1 Kor. 10: 6—11) Det er tydelig at tingenes ordninger som hadde bestått i lang tid, fikk sin ende i og med Jesu Kristi komme, offerdød, oppstandelse og himmelfart. I Hebreerne 9: 26 (NW) står det: «Men nå har han tilkjennegitt seg én gang for alle ved avslutningen på tingenes ordninger for å ta bort synden ved å ofre seg selv.» Vi lever i en tilsvarende avslutning på en tingenes ordning. Det har vi gjort siden 1914, noe Bibelens profetier og verdensbegivenhetene tydelig viser. De forbilledlige eksempler som er nedtegnet i Bibelen, utgjør derfor en advarsel for oss.
3. a) Hva slags tidsperiode har vi levd i, i likhet med jødene på apostlenes tid? b) Hvilken del av «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning» har vi sett oppfyllelsen av, siden når, og hvordan?
3 1 likhet med jødene på apostlenes tid har vi levd i en tid med Guds gunst, i «året med god vilje fra Jehovas side». (Es. 61: 1, 2, NW) I likhet med dem har vi levd i avslutningen på en tingenes ordning. Da Jesus Kristus kom med sin profeti om «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning», sa han til sine apostler: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 3, 14, NW) Blir ikke «dette gode budskap om riket» forkynt over hele verden i vår tid? Jo, det er noe som alle tall og kjensgjerninger viser. Dette har særlig vært tilfelle siden 1914. Det året utløp «hedningenes tid», og Guds tid var inne til at han skulle opprette sitt messianske, himmelske rike, som skal utfri menneskeheten. Den Internasjonale Bibelstudieforening hadde på forhånd regnet ut at dette ville skje det året. Fra da av kunne Guds opprettede rike, ikke Guds kommende rike, forkynnes som et godt budskap verden over. Og det er blitt gjort! Av hvem? Av Jehovas vitner.
4. a) Hva er forkynnelsen av det gode budskap et bevis for? b) Hvorfor bør vi dra nytte av dette?
4 1 det første århundre var forkynnelsen av Guds budskap: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» et bevis for Guds gode vilje overfor det jødiske folk. (Matt. 3: 1, 2; 4: 12—17; Es. 9: 1, 2) Forkynnelsen av Guds opprettede rike siden 1914 har likeledes vært et bevis for Guds gode vilje. Dette framgår også av at når forkynnelsen av Riket er fullført, «så skal enden komme», og enden for denne tingenes ordning er det samme som «hevnens dag fra vår Gud». All den tid forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» fremdeles pågår, og det med stadig større intensitet fra Jehovas vitners side, er det tydelig at vi i denne generasjon fremdeles lever i «året med god vilje fra Jehovas side». Men i betraktning av at Riket er blitt forkynt i lang tid, må dette «året» være i ferd med å utløpe, og vi bør dra nytte av den ’gode vilje’ før «hevnens dag» kommer over hele denne tingenes ordning. Har vi gjort det, eller har vi tenkt å gjøre det?
5. Hva skrev Paulus i 2 Korintierne 5: 21 til 6: 2 til noen som var i samme stilling som vi er i, og hvor lenge før Jerusalems ødeleggelse var dette?
5 Vi lever i en gunstig, tid, men vårt liv står på spill. Skal vi ignorere den anledning vi har, og derved la Guds gode vilje bli holdt fram for oss forgjeves? Skal vi overse hensikten med den og derved gå glipp av frelsen? Det fantes mennesker på apostelen Paulus’ tid som var i en lignende stilling. Paulus oppfordret dem inntrengende til ikke å la den enestående anledning de hadde, gå fra seg. Han siterte Esaias 49: 8, hvor vi leser: «Så sier [Jehova]: På den tid som behager meg [eller: På en tid med god vilje (godkjennelse), NW, 1958-utgaven, fotnote], bønnhører jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg.» Apostelen Paulus skriver: «Ham [Jesus Kristus] som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. Idet vi arbeider sammen med ham, bønnfaller vi også dere om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den. Han sier jo: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er en velbehagelig tid, se, nå er frelsens dag!» (2 Kor. 5: 21 til 6: 2; 6: 1 fra NW) Paulus skrev dette omkring år 55 e. Kr., cirka 15 år før Jerusalems ødeleggelse.
6. a) Hvorfor står vi overfor noe langt verre enn det som skjedde med i jødene i år 70 e. Kr.? b) Hva ønsker vi ikke med hensyn til Guds gode vilje?
6 Apostelen Paulus’ oppfordring har like stor vekt i vår tid, da vi har kommet så langt inn i dette ’år med god vilje’. Vi står overfor noe som er langt verre og mer omfattende enn ødeleggelsen av Jerusalem og dets tempel i år 70. Det er ikke bare en nasjonal tingenes ordning som vil få en katastrofal ende på den kommende «hevnens dag fra vår Gud», men den verdensomfattende, internasjonale tingenes ordning, som omfatter alle folk, stammer, raser og ubibelske religioner. Hvis vi ønsker at våre bønner til den eneste levende og sanne Gud skal bli hørt og besvart, bør vi dra nytte av det som er igjen av denne «tid med god vilje». Hvis vi ønsker Guds hjelp til å bli spart på «hevnens dag», må vi dra nytte av den nåværende «frelsens dag». Det er et utslag av Guds ufortjente godhet at «året med god vilje fra Jehovas side» fremdeles varer. Hvis vi verdsetter den mulighet vi har fått til å oppnå evig liv i lykke, vil vi ikke overse hensikten med Guds ufortjente godhet eller gjøre noe som fører til at hans gode vilje blir holdt fram for oss forgjeves.
Hvordan vi kan vise hva vi er
7. a) Hvilket spørsmål bør derfor alle som ønsker å oppnå evig liv, stille seg selv, og hvor kan vi finne svaret? b) Hvilken handlemåte oppfordret døperen Johannes, Jesus Kristus og disiplene jødene til å følge?
7 Alle som ønsker å oppnå evig liv i en rettferdig, ny tingenes ordning, bør stille seg selv følgende spørsmål i denne kritiske tiden: Hvordan kan jeg bli et av Guds «mennesker av god vilje»? Eller: Hvordan kan jeg vise at jeg er et av dem? Begge spørsmålene blir besvart i det skrevne Ord som er blitt tilveiebrakt av den store Livgiver, den gode viljes Gud. I det første århundre kom døperen Johannes og deretter Jesus Kristus og hans apostler med følgende oppfordring: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» Etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, og kort tid før han fór opp til himmelen, sa han til sine disipler: «Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag.» (Luk. 24: 45—47) På pinsedagen, da mange jøder spurte: «Hva skal vi gjøre?», svarte apostelen Peter: «Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse.» — Ap. gj. 2: 37, 38.
8. Hva sa de jødekristne da de fikk vite at uomskårne ikke-jøder var blitt innlemmet i menigheten?
8 Da de jødekristne i Jerusalem over tre år senere fikk vite at uomskårne ikke-jøder fra folkeslagene var blitt innlemmet i den kristne menighet, sa de: «Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.» — Ap. gj. 10: 1 til 11: 18.
9. Hva må en gjøre etter at en har angret, og hvordan understreket Peter dette da han talte til en skare jøder i templet i Jerusalem?
9 Det er ikke nok å angre og føle dyp sorg over at en er en synder. En må vise at en angrer, ved sine handlinger. En må vende om fra syndens vei og begynne å vandre på rettferdighetens vei ved å frambringe frukter som er omvendelsen verdige. Apostelen Peter understreket betydningen av dette da han sa til en skare jøder i templet i Jerusalem: «Gud oppfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. Så fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Ap. gj. 3: 18—21) Når de angret sine synder og vendte om, kunne de få tilgivelse for sine synder av Jehova Gud.
10. Hvordan kan en, etter at en har angret og vendt om, bli et av Guds «mennesker av god vilje»?
10 Når en har vendt om fra synden, må en bli døpt i vann, enten en er en kjødelig jøde eller en uomskåren ikke-jøde. Da den oppstandne Jesus sa til sine disipler at de skulle gå ut og gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag, tilføyde han: Idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.» (Matt. 28: 19) Vanndåpen er et symbol på at dåpskandidaten allerede har angret og omvendt seg og nå har framstilt seg for Faderen, Gud, og innvigd seg uforbeholdent til ham gjennom Sønnen, Jesus Kristus. På denne måten blir en troende en Kristi disippel, og derfor blir han også samtidig et av Guds «mennesker av god vilje», «mennesker som han begunstiger», eller «mennesker som hans gunst hviler over», og som han gir sin fred. — Luk. 2: 14, NW; Moffatt; New English Bible.
11. Hvis eksempel følger vi når vi på denne måten framstiller oss for Gud?
11 Når de på denne måten gjør det som behager Gud, adlyder de ikke bare Kristi befaling, men etterligner også det gode eksempel han satte. Da Jesus framstilte seg for Gud for å bli døpt av døperen Johannes i Jordan, fikk de profetiske ordene i Salme 40: 8, 9 sin oppfyllelse. Disse ordene uttrykker Jesu hjertetilstand: «Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er meg foreskrevet; å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.»
12. a) Hvor blir salmistens profetiske ord anvendt på Jesus ved en spesiell anledning? b) Hva kommer vi for å gjøre når vi blir døpt, og hva oppnår vi da?
12 1 Hebreerne 10: 5—9 blir disse ordene av salmisten anvendt på tidspunktet for Jesu dåp: «Derfor sier han idet han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje. Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke lyst til — og de bæres dog fram etter loven — så har han deretter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» Guds vilje var god. Det var det som behaget Gud. Da Jesus ved sin dåp kom for å gjøre Guds vilje, hadde Gud følgelig behag i ham. Når vi går inn for å gjøre Guds vilje, kan vi likeledes oppnå hans gode vilje, hans gunst.
13. a) Hvem tilhører han som er konge over Guds «mennesker av god vilje»? b) Hvordan kommer disse menneskene med fryderop?
13 Som Guds «mennesker av god vilje» kommer vi sammen med hans folk, som hans Sønn, Jesus Kristus, nå hersker over som konge i himmelen. I Salme 89: 16—19 er det skrevet profetisk om dette folket: «Salig er det folk som kjenner til jubel; [Jehova], i ditt åsyns lys skal de vandre. I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyd. For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet [gode vilje, NW] opphøyer du vårt horn. [Hvorfor?] For vårt skjold tilhører Jehova, og vår konge tilhører Israels Hellige.» (Vers 19 fra NW) Fordi deres konge ikke tilhører noen av de krigerske nasjoner på jorden, men Jehova Gud, kan de fryde og glede seg. De støtter begeistret opp om forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Disse folkeslagene blir derved gjort kjent med hva som er den eneste rettmessige regjering, før deres ende kommer på «hevnens dag fra vår Gud».
14. Hva foretrekker disse «mennesker av god vilje» framfor at Kongen skal være vred på dem, og ved hvilken side ønsker de å stå når han nå skiller menneskene fra hverandre?
14 Guds folk ønsker at den konge som tilhører Jehova, må fortsette å vise dem sin gunst. De ønsker ikke å høre ham brøle på «hevnens dag» fra hans Gud. De ønsker ikke å kjenne hans brennende vrede, men foretrekker den kjølige forfriskning som hans gunst innebærer. De husker det som står i Ordspråkene 19: 12: «En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest [gode vilje, NW] som dugg på urter.» Får-lignende disipler ønsker å stå ved hans høyre side nå i «endens tid», da han skiller menneskene i de verdslige nasjoner fra hverandre liksom en hyrde skiller fårene fra geitene. — Matt. 25: 31—46.
Hvordan vi kan fortsette å ha Jehovas gode vilje
15. Hva må vi fortsette å gjøre etter at vi har oppnådd Guds gunst, og hvordan framgår dette av Ordspråkene 11: 20, 27
15 Når vi først har oppnådd Guds gunst, må vi fortsette å vise at vi er hans «mennesker av god vilje». Det krever at vi fortsetter å søke hans gode vilje og har en rett hjertetilstand. Ordspråkene viser betydningen av dette: «En vederstyggelighet for [Jehova] er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig. Den som søker hva godt er, søker det som er til behag; men den som higer etter ondt, over ham kommer det onde.» (Ordspr. 11: 20, 27) Med et oppriktig hjerte fortsetter vi å ransake Guds Ord for å lære hvordan vi nå og i all framtid kan ha Guds gode vilje. Vi frykter for å bli en vederstyggelighet for Jehova, noe som ville føre til at det onde kom over oss på «hevnens dag», som raskt nærmer seg.
16. Hva må vi gjøre for å være forvisset om at vi har Jehovas gode vilje, slik det blir vist i Ordspråkene 8: 34, 35 og Salme 143: 10?
16 Hvis vi fortsetter å søke himmelsk visdom og handler i samsvar med den, hvis vi alltid holder oss der hvor en slik visdom er, kan vi være forvisset om at vi har Jehovas gode vilje. Dette vil føre til uendelig stor lykke for oss. I Ordspråkene 8: 34, 35 sier den personifiserte visdom til oss: «Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og vokter mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde [god vilje, NW] hos [Jehova].» Vi vil oppnå liv og lykke og Guds gode vilje hvis vi går til de steder hvor Jehovas «mennesker av god vilje» kommer sammen. Det vil derfor være forstandig regelmessig å ’våke ved dørene’ der for å komme inn og høre hvordan Guds skrevne Ord blir drøftet, et Ord som er høyt hevet over denne verdens visdom. Disse menneskene ber med salmisten: «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede meg på jevnt land!» (Sl. 143: 10) De vet at de vil få nyte godt av Guds gode vilje hvis de gjør hans gode vilje.
17. Hvem må vi komme sammen med, hva vil vi da bli tilskyndt til å gjøre, og hva vil vi som følge av det oppnå hos Jehova, slik Ordspråkene 12: 2, 22 viser?
17 Etter hvert som «hevnens dag» nærmer seg, blir det stadig viktigere at Jehovas «mennesker av god vilje» kommer sammen for å gjøre godt mot hverandre. Det er dette som blir anbefalt i Hebreerne 10: 24, 25: «La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og . . . formaner hverandre, og det så meget mer som I ser dagen nærme seg.» På denne måten vil vi få styrke til å fortsette å gjøre det som er godt i Jehovas øyne, og til trofast å forkynne hans Ords sannhet. La oss aldri glemme disse visdomsordene: «Den gode får nåde [godkjennelse, NW; gunst, Young] hos [Jehova], men den svikefulle mann fordømmer han. Falske lepper er en vederstyggelighet for [Jehova], men de som går fram med ærlighet [trofasthet, NW], er ham til velbehag.» — Ordspr. 12: 2, 22.
18. Hva slags offer må vi frambære sammen med våre bønner for å bli hørt av Jehova?
18 Hvis vi sørger for å beholde Jehovas gode vilje, kan vi være forvisset om at han vil høre våre bønner. Dette er særlig tilfelle hvis vi frambærer våre bønner sammen med «lovoffer» og de offer som består i å «gjøre godt og å dele med andre». Det er slike offer som blir beskrevet i Hebreerne 13: 15, 16. Da vil Jehova ha behag i våre bønner, noe Ordspråkene 15: 8 forsikrer oss om: «De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for [Jehova], men de oppriktiges bønn er ham til velbehag.» — Jer. 6: 20.
19. Hvordan og særlig siden når har Jehovas åndelige tempel vist seg å være «et bedehus for alle folk», og med hvilke ord ble dette forutsagt?
19 1 løpet av dette «året med god vilje fra Jehovas side» er Jehovas åndelige tempel blitt gjort til «et bedehus for alle folk». Dette har særlig vært tilfelle siden 1935, da han begynte å føre en «stor skare» av tilbedere «av alle ætter og stammer og folk og tunger» til sitt åndelige tempel for at de skulle tjene ham sammen med levningen av Lammets, Jesu Kristi, salvede disipler. (Åpb. 7: 9—15) Fordi de holder seg åndelig rene og er lojale mot hans messianske rike, har de den glede å vite at han godtar deres lovoffer og de offer de frambærer ved at de gjør godt og uselvisk deler med andre. For lang tid siden ble det skrevet profetisk til oppmuntring for dem: «Dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk.» — Es. 56: 7.
20. Hva ber vi stadig om, og hva slags mennesker søker vi derfor sammen med?
20 Det er i vår tid en stor glede å være forent med Jehovas «mennesker av god vilje». Vi ønsker å være så rene og trofaste at vi kan bli regnet verdige til å være blant dem. Vi ber derfor stadig: «Kom meg i hu, [Jehova], etter din nåde [gode vilje, NW] mot ditt folk, se til meg med din frelse.» (Sl. 106: 4) Når vi er sammen med disse menneskene, hører vi tale som behager Jehova. «Den rettferdiges lepper forstår hva der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.» — Ordspr. 10: 32.
21, 22. a) Sammenlign den tiden vi har hatt Jehovas gode vilje, med den tiden da vi var gjenstand for hans vrede. b) Hvor lenge ønsker vi å ha hans gode vilje, og hva vil vi alltid kunne gjøre hvis vi oppnår det?
21 En gang var vi gjenstand for Guds vrede, fordi vi ikke gjorde Jehova Guds gode vilje. Men nå da vi har dratt nytte av hans ’år med god vilje’, virker vårt tidligere forhold til Gud som noe kortvarig og dystert som hører fortiden til. Dette får oss til å tenke på hva salmisten David sa da han hadde gjenvunnet Guds gunst: «For et øyeblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde [gode vilje, NW]; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.» (Sl. 30: 6) Fordi vi har dratt nytte av Jehovas ’år med god vilje’, er vi blitt utfridd av den forbigående aften, da en må gråte fordi en har pådratt seg Guds vrede. Vi har kommet til morgenen, da vi kan glede oss med frydesang på grunn av hans gode vilje.
22 Måtte vi sørge for å ha Jehovas gode vilje, ikke bare en morgen, men «en levetid». Vi har mulighet til å få Guds gode vilje i en «levetid» som varer evig. Da vil vi alltid kunne komme med «frydesang» på grunn av Jehovas gode vilje, og vi vil takke og prise ham gjennom Jesus Kristus.